Veidemannsblod

Å, de fisker vel røye i sine trakter på indre østlandet.. Men sørvestlandet (som det står at du holder til i) er det vel heller dårlig med røye i. Fantastisk fisk ja! En glupsk jævel er den. Hvis man treffer riktig så godt med bettforholdene, virker det som den tar i på alt. Den største røya jeg hadde på i pinsehelga, tok i på en 150 grams som jeg tredde på to kroker.. Dessverre slet monsteret av begge senene under skjea. Bekreftet bare at det finnes stor fisk i dette vannet, og at den er glupsk som bare f... ! Røya begynner å spise på sine småbrødre veldig tidlig i forhold til ørreten.

www.oppoverbakke.no

Pinsehelga ble det tur til et vann i de nordlige delene av Troms. Feriedag fredag og helligdag mandag. Drømmen var å få oppleve det siste isfisket, med hissig røyebett i varme temperaturer og med stigende måne. Det fikk vi også. Fra bilen brukte vi med sekk på 35 kilo cirka 6,5 time opp til vannet. Første 3,5 timene gikk til fots, deretter 3 timer på fjellski, som vi hadde hatt fastspent vertikalt på ryggsekkene. Dagene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Nyte naturen og været i fulle åndedrag. Snu døgnet opp ned. Spise, drikke, fiske, slappe av og bare eksistere der ute i ødemarka. Observere skiftningene i naturen. Snøtining. Røyebett. Fugleliv. Hete og solbrenthet. Vi bar ca 10 kilo fisk med oss ned, hvor over halvparten var ferdigskåret filèt. Jeg lar bildene fortelle resten:

Reis til Hammerfest og dra deretter ut på Seiland. Fantastisk øy med alt du måtte ønske av fjell, daler og hav rundt på alle kanter. Bare spør han redaktøren for bladet Friluftsliv.

Hm.. Ja, er skeptisk til å dytte sekken inn i vaskemaskinen. Tror nok jeg må forsøke badekar eller basseng først.

Henter fram denne tråden fra 2011.. Står foran samme utfordringen med min Bergans Alpinist 110. Har det framkommet noen nye, revolusjonerende metoder for vask av ryggsekk de siste årene, eller er det Biotex og vann som gjelder?

Støtter også opp under Ringstind Light 2. Har det selv og er strålende fornøyd. Lite eller ingenting å utsette på det. Sedvanlig Helsport-kvalitet. Romslig, lett, lynraskt å sette opp, solid materiale. Til og med ligget i storm på vårfjellet med det, uten at det skjedde annet enn at stanga ble bøyd ned i de sterkeste vindkastene.

Om jeg hadde møtt en ulv i naturen ville jeg vært overveldet. Det må være magisk. Kom gjerne med noen tall som forteller at ulven utgjør et risikomoment å ta hensyn til når man skal ferdes ute i felt. Bildet av ulven som skrekkinngytende og farlig, er skapt av mennesker uten snøring. Eller et innebygd hat mot ulven.

Legg igjen telefon, kabel og ekstrabatteri. Er man på tur, så er man på tur. Nok skjermstirring når man er hjemme, vel.

Smeller til med ny rapport med det samme. Denne turen stammer tilbake fra tidligere denne måneden. Geografisk sett ikke så veldig langt fra der vi var forrige tur, men med startutgangspunkt fra motsatt del av denne Ringvassøya, som er en ganske svær øy. Denne gangen måtte vi gå et par kilometer til fots før vi kunne spenne på oss fjellskiene, og dermed øke marsjtempoet betraktelig. Skiføret fredagen var veldig veldig bra, perfekt å gå med feller og tung sekk. God bæreevne på snøen. Litt dårligere føre på søndagen, etter fint vær og varme på dagtid gjennom helga. Klargjøring på parkeringsplass: På marsj innover mot området. Her forserer vi en skavl, på det eneste stedet hvor det var mulig å komme seg ned, uten å måtte gå en større omvei. Vi, sønner av norden, kan det å beherske kunsten å komme seg fram i ulendt terreng med tung sekk og fjellski! Vel framme ved basen utpå senkvelden! Her skal vi gå i gang med å fjerne littegranne rester av råtten maisnø for å få satt teltet på den ultimate plassen.. Teltet ferdig satt opp. Bildet er tatt nede fra isen: Lyst hele døgnet i nord: Etter at vi hadde satt opp teltet og bora noen hull, var det på tide med påfyll av energi. Et solid kveldsmåltid i form av marinert biffkjøtt, sopp, løk, fløtesaus, pasta og diverse tilbehør skulle settes til livs! Etter en natt med mange timers god søvn, var det dags for å tørne ut i godværet. Komme seg utpå isen og se om det hadde vært noe liv. Vi fikk noen ørreter, selv om det ikke ble det helt store fangstmessig. Ryktene skal ha det til at dette vannet huser stor fisk, men de så vi ikke noe til denne gangen. Etter å ha holdt det gående utpå isen en stund, måtte vi få fiksa i oss noe frokost. Det ble egg og bacon. I kjent stil! Etter sein frokost og litt mer fisking på isen ved teltet, pakka vi lett og bega oss i vei til et par små nabovann en liten kilometer unna hovedvannet. Mest for å sjekke ut omgivelsene, men også for å se om det var noe liv under isen der også. Tok med oss kaffekjelen, fyra litt bål, røkte cigarillos og løste verdensproblemer. Lite fisk, men pytt pytt. Utpå kveldinga på lørdag bega vi oss rundt i hovedområdet igjen rundt teltet, samla masse ved for å fyre bål, og tilberede lørdagsmiddagen over åpne flammer. Middagstidspunktet ble nærmere midnatt...Akkurat sånn det skal være. Når man er i felt, betyr tidspunktet på døgnet lite. Forsvinnende lite. Middagen ble ihvertfall jegergryte med basis i elgkjøttdeig, bacon, creme fraiche og ris. Undertegnede kokkelerer: Stappmette ble vi så liggende ut i de små timer ved bålet... Dampende på cigarillos, til de siste dråper av edel sægt var drukket opp. ************ Dette er hva livet handler om.

Flest mulig feltdøgn i mitt nord. Følge opp den gode trenden fra vinteren med masse helgeturer og netter i telt. Utforske indre Finnmarks mystikk. Akkhanas. Anarjohka. Personlig rekord i fjellørret. Og røye.

Fungerer helt fint. Det ytterste laget er jo vannavvisende. Her er et bilde fra postering under elgjakt, hvor det regnet ganske mye. Her brukte jeg to stykker av en død bjørk som jeg knakk av og reiste under duken, i tillegg til å stramme den opp med tau fra hjørnene. Tørt og fint under duken! Mange måter å gjøre det på! Bare kreativiteten som setter grenser. g

Hvis avtagbart fôr er et must står du ikke igjen med mange alternativer nei. Jeg har Hunter-duken (versjon 1). Bruker den som ekstra isolering rundt vinterposen når det er nødvendig i vinterhalvåret, som varmeduk under postering eller pauser på jakt, og som overheng (tarp) også under postering på jakt. Når jeg bedriver kikkefiske på isen, ligger jeg inni duken oppå Bamse-underlaget mitt. Har ligget i flere timer sånn i temperaturer mellom 15 og 20 minus uten problemer. Nå har de jo laget en Hunter versjon 2 med ekstra isolering. En kompis av meg har den, og skryter veldig av den også.

Det blei overnattingstur i april-måneden også! Vi satte av en helg til å dra opp mot et område og et vann vi mente så spennende ut etter forhåndsrekognosering i kart og satelittfotos. Området ligger på Ringvassøya utenfor Tromsø.Vi brukte vel drøye to timer opp til vannet fra bilen. De første par kilometerene var utfordrende i forhold til det å finne mulig trasè å gå med fjellskiene. Men det gikk seg til. Da er det fint å gå på et par værbitte Atomic ARC som virkelig tåler mye juling, og som man ikke trenger være livredd for å bruke røft. Da vi kom opp i høyden var det skikkelig flatt lys på fredagskvelden, og litt vanskelig å bedømme avstand og egen posisjon. Men vi fant nå frem. Vannet så riktig innbydende ut, i lesiden opp under den høyeste tindetoppen i området. Veldig lunt og fint. Vi gravde oss tomt til teltene, fikk de satt opp, og gikk rett utpå isen og boret vannhull og noen fiskehull. Min turkamerat hadde med seg sitt splitter nye Hilleberg Soulo som han ville teste på denne turen. Dermed ble det Ringstind 2 Light på meg. Normalt sett har vi pleid å bruke et Helsport Fjellheimen Pro 3 Camp, men som sagt var lysten til å teste nytt telt veldig stort. Noe jeg kan forstå. Her er basen vår rundt midnatt, med sekkene lagt i grop på utsiden. Har aldri sekken inni teltet. Dagen etterpå startet man dagen med solid frokost i form av kokt egg og kaviar på polarbrød, akkompagnert med mårrakaffe. Dagen etterpå våknet vi opp til kjempevær. Delvis skyet med en vårsol som varmet godt oppi fjellet. Timene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Fiske, flytte på brukene, prøve ut nye bukter, nye dybder, nye agn, nye metoder. Ruslet oss også et par kilometer til et nabovann og testet der. Kort fortalt: Vi fikk ikke en dritt! Noe som naturligvis var skuffende i etterkant. Men men. Sånn er det bare. Naturen gir og tar som den selv vil. Da gjelder det bare å spise, drikke og nyte det å være på tur uansett..!

Det er vel bare å gå ned på dimensjon. Som det nevnes, isbor er laget for å tåle juling, og da må du nødvendigvis bære litt. Men hvis du går for et 95mm bor, så er det naturligvis lettere enn et bor på 135mm eller 150mm for eksempel. Jeg bruker Mora 135mm. Det blir en avveining for deg det der. Er det sjanse for å få større fisk enn kilos dit du skal, er det naturligvis også et risikomoment om du bruker et bor med liten diameter.

Så rett du gjør. Jeg oppgraderte fra Bergans Trollhetta 95 til Alpinist 110. Det å ha ting hengende å slenge på utsida av sekken fordi man ikke får plass inni, er noe dritt. For det første flytter man jo tyngdepunktet ut fra ryggen. For det andre ser det jalla ut, og man får ikke brukt regntrekket hensiktsmessig med masse greier utenpå sekken. Jeg tror jeg nå har funnet den ideelle sekk for meg ihvertfall. Den har allerede vært med på mange turer, sommerstid og vinterstid, og den virker solid fra A til Å. Har egentlig ingenting jeg savner på den.

Jeg er 173 og har Alpinist 110. Hatt den i to år nå. Perfekt sekk for meg. Kunne ikke vært mer tilfreds mtp bærekomfort og detaljer på sekken som jeg liker veldig godt: Eksempelvis todeling av hovedrom og avtagbare, romslige sidelommer, integrert regntrekk og gode muligheter for festing av ekstra reimer/stropper utenpå. Rygglengden på sekken er ihvertfall som støpt for meg. Det er bare å peise på, løp og kjøp.

Jævlig bra jobba. Mektig område dere har forsert, så her må utdeles refs for mangel på bilder. Det er jo obligatorisk å ha med kamera på en sånn tur!

Jeg fryser oftest fisk rund/usløyd i vinterhalvåret. Det har ingenting å si på kvaliteten. Som oftest er det så kaldt ute, at preserveringen skjer raskt idet du trekker fisken opp av hullet. Fisken fryser straks den er tatt opp og kakka. Jeg pakker fisken i blanke poser (ikke bæreposer av resirkulert plast!) og tar med hjem. Slenger den så rett i fryseren. Sløying og rensing skjer like før fisken tilberedes. Det har ingen som helst påvirkning på kvaliteten, er min erfaring. Sommerstid, derimot, både renser og sløyer jeg fisken før jeg tar den hjem. Bruker også da blankposer til pakking! Hvis fisken er stor, vurderer jeg å skjære fileter av den ute i felt. Sparer da inn en del i forhold til vekt og volum. Eventuelt går det også an å skjære sporden og hodet av den før den pakkes ned for hjembæring. Litt salt er også viktig dersom det tar litt tid før du får frosset den ned når du kommer hjem.

Hyggelig at rapporter etterlyses! Beklager at det har drøyd ut litt, det har rett og slett vært litt sløvskap fra min side. Siden forrige rapport har det blitt to turer. April-måneden har bydd på meget vekslende vær, samt litt obligatoriske forpliktelser som har ført til at jeg ikke har fått vært ute like mye som ønsket. Litt har det dog blitt! Denne turen ble lagt til indre Troms, og er fra nest siste helga i mars (21-23). De fleste forbinder vel indre Troms med fantastiske, nærmest sagnomsuste fiskevann. Bilder og videoer som er lagt ut rundt omkring, viser legendariske fangster med flerkilosfisk holdt opp av stolte veidemenn. Det var med slike inngangsverdier vi satte i vei fra Tromsø grytidig på fredagsmårran, mot et fjellområde hvor Forsvaret blant annet driver et skyte-og øvingsfelt. Vannet vi hadde prikka oss ut, lå oppi et fjellskar på knappe 700 moh. Vi hadde tatt oss fri denne fredagen for å få en dag ekstra i fjellet. Rundt klokka 0830 starta vi marsjen opp fra parkeringsplassen. Forhåpningsfulle, optimistiske! Det har nettopp vært avholdt en to ukers øvelse med norske og utenlandske styrker i fylket, så vi hadde glimrende forhold oppover den første delen av fjellsida, hvor vi fulgte sporene til en BV-206, deretter snøscooterspor. Når vi hadde kommet oss over skogsgrensa og begynte å peile oss de siste kilometerene mot vannet, var det slutt på sporene, og vi måtte jobbe hardt oppover brattene gjennom en god halvmeter med løst pudder. Det kostet krefter. Det kunne også ha vært en moralsk knekk når vi, ca 500-600m før vannet, måtte snu og endre på planen som følge av meget skumle fjellsider, ustabile snøforhold og der tilfølgende skredfare. Men det handlet om sunn fornuft. Noe har man igjen for fjellerfaring. Vi la derfor om kursen til et vann ca to kilometer unna. Herr K, godt nedi kjelleren på sjarmøretappen. Cirka en kilometer foran målet. Undertegnede foran vannet vi endte opp med, etter endring av opprinnelig plan. Vel framme satte vi som vanlig i stand basen først. Fikk opp teltet, og sørget for å fylle opp lagrene med mat og drikke. Etterhvert bega vi oss ut på isen og boret vannhull og fiskehull. Det var ca 60-70cm overvann og slush/sørpe under en god halvmeter med løst pudder, noe som skapte store utfordringer med å det å i det hele tatt klare å komme gjennom isen. Men med to spader og høy arbeidsmoral, fikk vi lagd oss hull..Det tok nesten en halvtime å lage ETT hull der det var mest snø, sørpe og overvann! Og det var med stor spenning vi firte isskjeer med blinklys og kroker fullspekket med maggot nedi det sorte dypet... Det tok ikke lange tiden før det var liv på pilkestikka hos begge. Spenningen var til å ta å føle på. Helt fram til vi fikk opp det som hadde tatt på. Røyer, små og tynne som åler. Den ene etter den andre kom opp av isen. Sultne som juling.. Etter et par timers innsats, som i bunn og grunn kan regnes som rent kultiveringsfiske, ga vi opp, og bega oss lettere oppgitt inn i teltet for å lage middag, fyre cigarillos og døyve nedturen med et par whisky. Dagen etterpå flyttet vi oss i helt motsatt ende av vannet, i håp om at den større fisken kanskje kunne oppholde seg der. Men akkurat samme opplevelse fikk vi der. Bittesmå pygmèrøyer, tynne som slips og med store øyer kom opp på rekke og rad. Til slutt hadde vi landa rundt 50 stykker, og da orka vi ikke mer. Fiskedelen av turen var over. Vi spiste og drakk, spiste og drakk. Filosoferte over skuffelsen i møtet med indre Troms. Det vil si, skuffelsen over det fiskemessige antiklimakset. Naturen er jo overveldende, kulissene rundt teltet fantastisk. Men det blir liksom litt med en bismak når vannet en har slitt seg opp til i timesvis gjennom løssnøen, er totalt ødelagt. Når vi kom ned i formiddagstimene tidligere i dag, møtte vi på noen lokale, som spurte om vi hadde vært på fisketur. "Har dåkker vært med xxx-vannet?". "Stemmer bra" svarte vi.."Åja, ja det e jo overbefolka og helt ødelagt. Og nabovannan rundt e ikkje stort bedre. Røya kan bli lang der, men ho e tynn som faen". Man skal jo alltid ta lokalbefolkningens utsagn med en viss klype salt mtp de kanskje ønsker å verne om "egne vann", men i dette tilfellet følte vi at det de sa om området var veldig troverdig. Og det fikk vi jo selv bekreftet gjennom det vi fikk opp av isen. Neste gang indre Troms står for tur, blir det ihvertfall i et helt annet område. Det er sikkert som banken.

Imponerende, her er det bare å bøye seg i støvet! Skal bli meget spennende å lese rapporter i etterkant - dette blir fantastisk! Undertegnede skal også en svipp innom øvre Anarjohka i juli, men hovedområdet vårt skal være vestafor selve nasjonalparken. Husk mygghatt, neoprenhansker og effektivt myggmiddel.

3x3 meter er perfekt for mitt bruk. Jeg har en Red Fox 3x3m tarp jeg kjøpte for noen år siden. Vet ikke om Red Fox eksisterer enda faktisk. Denne tarpen det henvises til i denne tråden kjenner jeg ikke til, men Helsport leverer stort sett alltid varene. Tror du trygt kan kjøpe.

For en villmark vi har. Hyperinteressant at han toucher innom et område jeg har sikta meg ut som del av årets sommerferie! Frista ikke mindre når han dro opp et par lubne purker av noen ørreter.. Fy f... Blir å drømme om fantastiske Finnmarksvidda i natt.

Hvem får seg til å kjøpe vakuumpakket oppdrettsfisk i butikken, når man kan lage de herligste måltider av egenfangede råvarer? Ikke denne karen ihvertfall, la det være understreket. Denne aktuelle kilosørreten ble fanget på mormyshka m/en solid maggotklyse på et lite fjellvann en knapp times tid med bil (og ca 1,5 time på ski) utenfor Tromsø under isfiske en gang i mars i år. Meget sprek ørret i strålende forfatning, tilhørende i et vann med svært god produksjon, lysforhold og mattilgang. Etter hjemkomst fra tur ble ørreten direkte nedfrosset rund, pakket inn i blank pose av nyprodusert plast. I går, 21 april, ble den så tatt opp til gradvis, kontrollert tining. Først et par timer i romtemperatur for å sette litt fart på prosessen, før resten av tiningen foregikk i kjøleskap. Så var det bare å gå i gang med sløying. Brukte først kjøkkenpapir av god kvalitet for å fjerne alt slimet. Tok ut all innmat og fjernet blodranden. Ytterligere fjerning av slim og blodrester med kjøkkenpapir. Skar så vekk hode og spord. Deretter var det egentlig bare å tilsette smak med det man hadde for hånden. Jeg skar skråsnitt på begge sider og stappet inn godt med smør i snittene, samt i buken. Smurte så på pesto i buk og på begge sider, før jeg krydret med chilieksplosjon, salt og pepper. Kunne sikkert kjørt på med sitronskiver og hvitløk i tillegg, men det hadde jeg ikke. Når det gjelder smør, er min erfaring at det bare er å peise på. Gir masse snadder smeltet smør med ørret og kryddersmak som man heller over fiskebitene og grønnsakene etterpå. Husk å ha litt olje/smør mellom fisken og folien i bunn for å hindre fastbrenning. OBS: Bruk dobbel folie! Etter en drøy halvtimes tid på 225 grader i ovnen, var det bare å ta ut ørreten, og la den hvile noen minutter før den pent ble lagt på serveringsfat. (Når fisken løsner fra ryggraden er den klar!) Ørreten ble til slutt andektig fortært, sammen med noe grønnsaker, under lesing av passende lektyre. Smakte FANTASTISK! (Og ja, hele ørreten ble fortært).

Et par dager på hytta etterfulgt av et par dager i telt oppi Dividalen nasjonalpark. Bore hull i isen og lete etter noen av de stuttjukke ørretene jeg fant i et lite bortgjemt vann sist sommer.