Gå til innhold
  • Bli medlem

Veidemannsblod

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 010
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    46

Alt skrevet av Veidemannsblod

  1. Monsen pleier ofte å kjøre fiskesuppe når han er ute i villmarka. Har selv ikke prøvd det, men det virker jo jækli godt da. Og fiskesuppe hjemme er jo alltid en slager.
  2. Har nylig avslutta boka om Femundsmarka av Lars Monsen og Trond Strømdahl. Jeg kan godt forstå deres kjærlighet til dette området, da det virker veldig flott. Nydelig barnålskog, masse vassdrag, vann og fristende fiskeplasser. Selvsagt er det et minus at deler av marka er ganske heftig trafikkert rundt sommerstider, med alt det innebærer, noe også Monsen og Strømdahl påpeker i boka. Derfor søker de mye ut i randområdene rundt selve nasjonalparken også, områder hvor det så og si aldri ferdes folk. Selv bor jeg nordpå og kan velge og vrake i fantastiske naturområder for å veive med fiskestanga eller pilkestikka, så Femundsmarka blir nok ikke besøkt av undertegnede med det første.
  3. Satan! Et imponerende stykke arbeid utført. Flott regntrekk i den gode fjellkamoen fra Jerven (har King Size Thermo Hunter-duken sjøl) Hadde det ikke vært for at det er et meget godt integrert regntrekk i min Bergans Alpinist 110, skulle du og bestemora di fått mekka ett til meg også. Godt jobba!
  4. Tanken på at Lars Monsen ikke kommer til å lage flere villmarksdokumentarer (àla Nordkalotten og Canada) er trist, dersom det er tilfelle at ryggen hans er overbelasta. Villmarksdokumentarene hans (og bøkene fra disse) er det beste og mest inspirerende av villmarksrelatert TV og litteratur som er laget.
  5. Helt åpenbart! Skal man få fram poenget for folk som fortsatt ikke har forstått hva tråden dreier seg om, må man jo sette det på spissen.
  6. Poenget er vel at ut av nordmannens gjennomsnittlige sterke kjøpekraft dannes kunstige behov for utstyr, og at det hamstres inn ville mengder dyrt friluftstutstyr og klær av mennesker som knapt nok bruker materiellet de svir av titusener på. For mange er dyrt utstyr og materiell status. Viktig med fasade vettu. Legge ut noen feiende flotte bilder på fjasboka av seg selv iført fancy kit. Må bare huske å fjerne prislappene først. Det imponerer fjasbokvennene og opprettholder fasaden om at man til stadighet er aktiv og oppsøker den friske luft og det frie liv.
  7. Nei Ikke har jeg smartofon og jeg bringer heller ikke med meg min gode, gamle Nokia ett-eller-annet på tur. Den legges igjen. Naturen = Isolasjon fra samfunnet, mas og jag for min egen del. Fiskekort og tillatelser innhentes på forhånd, skrives ut og medbringes i kartmappa.
  8. Jeg ga det bildet der min stemme. Er fra Tromsø, og er litt "metta" av disse nordlysbildene egentlig, men i denne konkurransen synes jeg dette var det fineste bildet. En ting som er litt labert, er at veldig mange nordlysbilder er veldig misvisende ift hvordan nordlysets styrke egentlig er. Man bruker kamerainnstillinger og skrur på det i photoshop så det ser ut som om nordlyset lyser opp noe helt vanvittig. Bildene blir jo selvsagt "fine", men de stemmer ofte ikke overens med virkeligheta.
  9. Gaffatape foran og bak! Har brukt de samme fellene i 10 år. Funker som bare det.
  10. Kjør på! Gå på alenetur så mye du vil. Og gjerne ta en tur ekstra for å gjøre folk ekstra "urolige". Jeg er sterk tilhenger av det enkle liv i ensomhet ute i naturen. Mer enn gjerne i selskap av en hund. Hva er vel bedre? I dagens moderne teknosamfunn er det nærmest et ufravikelig krav om at man "må være tilgjengelig", nesten uan-faen-sett. Folk sitter i kinosalene, på restauranten, på møterommet og i skolesituasjon og oppdaterer fjasbokstatusene sine. I mine øyne er det sykt. Jeg opplever det som respektløst når noen jeg evt sitter over en kaffekopp med, tar fram mobilen sin. Om så bare i et flyktig øyeblikk. Det er helt vanlig i dag. Sikkert bare jeg og noen få andre fossiler som gidder å bry seg om det. Jeg vet jeg "henger etter" i mine meninger her, men jeg står på at jeg synes det er idiotisk. Og trist. Få ting er deiligere enn å slå av mobilen, melde seg ut av det moderne samfunnet, og komme seg ut på tur. Nyt alenelivet på tur. Nyt lydene, inntrykkene og lukten av naturen. Det er hva livet dreier seg om. Kanskje vi sees på fjellet! Det blir i såfall på god avstand
  11. Mindre fisk slås noen ganger i skallen. Enten med knyttneven eller med samekniven. Større fisk bløgger jeg umiddelbart etter veiing.
  12. Bergans Alpinist M 110 liters. Utvilsomt! En oppgradering fra min forrige storsekk, Bergans Trollhetta 95 liter. Store, romslige sidelommer som er avtagbare. Utrolig god bærekomfort som gjør at de ekstra kiloene ikke kjennes på langt nær som de gjorde med Trollhetta-sekken. Todelt hovedrom. Utmerket regntrekk og gode festepunkter for stæsj på yttersida av sekken. Så langt er jeg rett og slett superfornøyd.
  13. Bra story! Sidespor: Isfiske i 28 blå kan være friskt for fingertuppene ja! Dere hadde ikke tilgang på snø for å isolere hullene? Stapp godt med snø nedi selve hullet for å "lukke" luftlomma, og bygg opp en solid pyramide over hullet, som forhindrer kald luft i å snike seg ned til vannet.
  14. Du har ikke vurdert poncho for å beskytte mot slagregnet? Kanskje du slipper å kjøpe ny jakke til 4-5000,- annethvert år.
  15. Det sitter i noe helt for jævlig, Torø. Det kan jeg bekrefte, etter nylig ha mista vår fantastiske familiehund og turhund, som var med meg på utallige turer. Mer trofast turhund har jeg vanskelig for å se for meg akkurat nå. Hun omkom nyttårsaften, kun seks år gammel. Hjertet stanset to minutter etter at de første rakettene begynte å smelle. Vi kan spekulere oss forderva på hvorfor det skjedde, men det vil aldri bringe henne tilbake. Det skjedde rett foran øynene på hele familien, noe som forsterket det tragiske noe voldsomt.. Hun ligger nå begravd på eiendommen, hvilende på sitt faste teppe, med en velfylt matskål, og med et bilde og en gravlykt som lyser opp den siste hvileplassen hennes. Nyttårsaften 2012/2013 vil for alltid stå som en av de svarteste dagene jeg har opplevd. Man blir så knytta til de dyrene.
  16. SNOOZE: Applaus til ditt innlegg! Oppsummerer mine meninger helt fint. Fort at en slik tråd utarter seg til membran vs ikke-membran. Det er soleklart at f.eks en membranjakke/bukse eller sko's levetid IKKE er over selv om membranens egenskaper begynner å gi litt etter. De som hevder dèt, farer med reinspikka "jåss", som vi sier i Nord-Norge. Selv bruker jeg fortsatt en 11 år gammel, meget velbrukt Bergans-jakke (Dermizax). Jakka er ikke så vannavstøtende som den var første året. Noe annet skulle bare mangle tatt i betraktning hvor mange turer i fjell og skau den har vært med på. Men den er så funksjonell, har så fin passform, og er generelt av en så utrolig god kvalitet, at jeg føler sterk grad av komfort når jeg bruker den i felt. Dynker den inn med litt impregnering i ny og ne, så er den heller ikke hjelpesløs mot regnet. Pissregner det, er det uansett bare et regnslag/poncho over som funker.
  17. Grusomt. Nok et eksempel på at det er for enkelt for investorer å bare ta seg til rette, og skape helvete med disse kraftutbyggingsplanene sine. Gudene vite hvor mange lokalsamfunn de har splittet og ødelagt ved å legge fram sine søknader om å legge fjellene i ruiner. Landbasert vindkraft i Norge er en FAILURE som aldri må få bre om seg. Vindkraft i dette landet er fullstendig bortkastet, noe som har vært grundig dokumentert fra forskningshold den senere tid. NRK Brennpunkt belyste dette seinest for noen måneder siden.
  18. En ting som slår meg som latterlig er når jeg ser rekker av toppturfolk iført utstyr og bekledning som må være i flere titusenkronersklassen, og så er det knapt så de er i stand til å gå på ski. Toppturtrenden har jo bredd om seg, og jeg føler meg (ut fra egne observasjoner) rimelig sikker på at det er mange som har "hoppa på vogna" uten å helt ane hva de driver med eller hva de begir seg ut på. For all del, det er fint at folk kommer seg ut og benytter seg av naturen til fysisk aktivitet og opplevelser, men det finnes da grenser for hvor fancy utstyr man trenger! Det er jo helt vilt å se utstyret dagens fjellamatører dresser seg opp i. Det er Oakley-briller til en tusing eller tre, det er fancy luer i skrikende farger, det er svindyre jakker og bukser fra Norrøna, Bergans eller Arcteryx tilsvarende, og det er de feiteste skia og stavene du får tak i på Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Den heftigste rosa trend-topptursekken skal de helst også ha, gjerne med en Camelbak under. Pluss en vill hodelykt til et par tusinger, som lyser opp halve fjellsida selvsagt. Så ser man disse individene da, komme veivende, hylende og plogende ned fjellsida - går på trynet hver 30'e meter.. Men hva gjør vel det? De har jo fått flasha utstyret sitt.
  19. Har bare lyst til gi deg, Kjell Iver, creds for dette! Du legger ned masse arbeid i fotokonkurransen, og det skaper en fin spiss på et ellers veldig bra forum for friluftsfolk. Jeg har sålangt ingen konkrete tilbakemeldinger å gi angående utformingen av konkurransen og avstemningene. Synes det fungerer fint i mine enkle øyne. Og så synes jeg det fungerer bra ift at "vanlige folks" bilder også hevder seg, ikke bare "proffenes" eller de med utstyr til 30.000,- og Photoshop-kompetanse . Det er bildets sjel og atmosfære som avgjør hvem jeg gir min stemme til. Ikke bare at det er teknisk fantastisk bra utført eller ihjelskrudd i Photoshop.
  20. Her er mine tre minst behagelige netter i sovepose. I rangert rekkefølge: Nr.3: Forsvaret. 2001. Hæren. Øvelse i vinterfjellet i Troms. Dårlige primuser utlevert. LIten deletilgang. Primushavari. Begredelig sovepose. 28 minusgrader, måneskinn og masse nordlys. Men en helv**** kald natt hvor jeg sov svært lite. Nr.2: Mai 2012. Isfiske i fjellet utenfor Tromsø. Mild og fin temperatur, men utpå seinkvelden blåste det opp til storm med orkan i kastene. Vindmålere i Tromsø by målte 28 sekundmeter. Mitt Ringstind II-telt "stod han av", men jeg måtte foreta litt småreparasjoner da jeg kom hjem. Jeg sov ikke et sekund den natta. Oppe mange ganger for å etterse/stramme barduner og sikre utstyr. Hadde man ikke hatt fjellerfaring den natta der, ville det kunne blitt et langt kjedeligere utfall. Nr.1: Forsvaret. 2000. Hæren. Sambandsøvelse i skogene i Østfold. Det regnet, regnet og regnet. Vi parkerte feltvogna og etablerte knappeteltet i en liten glenne i skogen. Teltet holdt forsåvidt greit tett, men hele laget våkna etter en liten stund med søvn pga at en flombekk hadde funnet veien gjennom teltet. ALT var vått. Og ingen av oss sov mer den natta. Rev teltet og satt oss i feltvogna til dagen grydde.
  21. Vil nok også anta at oksygenmangel hadde sitt å si for hunden. Jeg har hatt hund med meg på kalde vinterturer, og det er ikke noe problem. Ta med et ekstra liggeunderlag til hunden, og legg en fòret fjellduk over hunden som dyne. Fungerer utmerket. I tillegg får du kjøpt egne hundefjellduker. Dette fordrer jo selvsagt at du ikke har nakenhund eller hund med generelt liten evne til å holde på varme vha egen pels.
  22. Flott bilde! Ser ut som en kjernefysisk eksplosjon i horisonten. Noe dommedagsk over det bildet.
  23. Hehe, ser at Drytech AS (produsentene av Real Turmat og forsvarets feltrasjoner) har kommet med en kebabgryte, glutenfri attpåtil: http://www.drytech.no/ Noen som har smakt denne?
  24. Hehe! Ta det med ro. Gutten er 14 år. Det er naturlig at man ønsker erfaringer og tilbakemeldinger fra folk som har drevet med dette noen år. Det viktigste er at han får gode innspill, og selv ut fra det finner ut og erfarer hva som funker bra for ham eller ikke. Selv begynte jeg å gå på jakt som 18-åring. I gave fikk jeg en kaliber 12 Remington 1100 halvautomatisk hagle, som jeg går med den dag i dag. Aldri opplevd et klikkskudd, og blitt svært glad i den hagla. Lært meg å bruke den som en forlenget del av armen. Et kjempevåpen som ikke har sviktet meg til dags dato. Andre jeg kjenner elsker sin gamle enkeltløper fra 60-tallet, sideligger eller slarkete Star Baikal over/under med hakk i kolben. Hver sin smak! Husker selv da jeg begynte å nærme meg min første jaktsesong, hvor jeg sjekket og snakket med mer garvede jegere om deres opplevelser og erfaringer. Ønsker gutten lykke til, og håper han får en lang og positiv karriere som jeger, preget av store naturopplevelser og god jaktetikk, med respekt for naturen og viltet han jakter på.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.