Veidemannsblod

Også i Troms er det tillatt med føring av motoriserte kjøretøyer inn over anleggsveier mot dispensasjonssøking fra kommunen. Det er regulert garnfiske med små og middels maskevidder i noen store vann i Nord-Troms. Vann som har veldig godt av det, faktisk. Laksefjordvidda og Ifjordfjellet er vel kjent for at det står mange titalls biler med campingvogner og ATV'er i kø når frislippet iverksettes en viss dato? I tillegg har vel finnene invadert områdene i det siste. Fantastisk bra turrapport forresten, Bjarne H.S.

Never gonna happen. Slikt gjøres når man kommer hjem. Fjellet er 100% telefon og nettfri sone, i allefall for undertegnede.

SPOT? Daglige "jeg har det bra"-oppdateringer.. Så unødvendig. Hva skjedde med "si fra hvor du drar og hvor lenge du blir borte" ? Det snakkes om hysteriske bekymrede kjerringer hjemme.. Kanskje det er på tide å ta en prat sammen? Si til kjerringa: "Nå drar jeg på fisketur til område X-vannet i X-dalen frem til søndags ettermiddag/ikveld. Parkerer bilen ved broa over X-elva.. Snakkes!" Det er lumskt å skulle belage seg på tech som man aldri kan være sikker på fungerer uansett. Og den dagen det da ikke fungerer som den skal, eller at du bruker den feil, så iverksetter den hysteriske di kjerringa hjemme i ytterste konsekvens en unødvendig leteaksjon som koster samfunnet dyrt fra felleskassa. Samme tankene har jeg forsåvidt også om GPS. Solgte en dyrt innkjøpt SATMAP etter to turer. Navigerer fint uten i norsk fastlandstopografi. Det går på ferdigheter og det å beherske og respektere elementene, spille på lag med naturen, og evne å lese den. Stole på egne sanser og evner Jeg kan forstå at en ekspedisjonsfarer over Grønland, Nordpolen eller Svalbard har med seg en GPS.. Men det er vel noe med det, at det moderne, urbaniserte mennesket kan vel heller ikke på det norske, stort sett lettnavigerte fastlandet, være på tur uten GPS, SPOT, MP3-spillere, smartphonez osv. Man skal jo helst også oppdatere vennelista si "live" også.. Min påstand er: Klarer du deg ikke i naturen uten lomma full av tech, så holder du deg til merkede stier eller din lokale bypark. Satt på spissen? Kanskje. Likevel står jeg inne for at jeg er en smule bekymret over tech-ifiseringen av friluftslivet. Stod en artikkel i bladet Villmarksliv om tendensen i fjor tror jeg det var.

Det finnes jo allerede masse undertøy der ute.. Men for all del, så lenge det står MONSEN på det, er det nok mange som kjøper uansett. Mange gamle helter som går over til å tjene penger på egne klær. Traa, Ulvang, Dæhlie, Tufte, og nå Monsen. Sikkert flere jeg har glemt.

Terskelen for å bikke 1kg er høy for mange. Passerer du 2kg så er det en stor terskel oggså for de fleste dedikerte fjellfiskere. Det å bikke 3kg fjellfisk er veldig sjelden kost. Det ligger mange, mange, mange mils marsj og timers banking med stanga mot vannflata bak den der. Enorm opplevelse!

Yep, da slenger jeg inn den lovede oppfølgeren. Vi forlot som sagt Finnmarksvidda etter 6 døgn, mot de planlagte 10. Vi tok oss en hviledag/ompakkingsdag i Alta. Sov lenge og spiste MYE mat for å bygge oss opp fra mange tøffe mil med tung sekk der inne i heten. Kjøpte kart, og tok noen vurderinger om hvilket område vi skulle velge. Vi falt ned på et fjellområde med tre vann innenfor fiskerekkevidde. Marsjen var beskjedne 35-40 minutter fra der vi parkerte bilen og dit teltet ble satt opp. Dag 1 gikk til å fiske i vannet ved teltet. Vannet BUGNET av marflo som svømte overalt langs kanten. I tillegg var det store, sorte biller langs bunnen, samt et yrende insektsliv oppå vannet. Likevel: NULL bevegelse. Ingenting som tydet på fisk. Dødt. Totalt dødt. Været var fint. Over 20 grader, sol og beskjeden eller ingen vind. Dette vannet er forholdsvis grunt. Vi fisket noen timer her uten hell. Dag 2 forflyttet vi oss til nabovannet, en liten halvtimes marsj fra teltet. Like bra vær. Varmt og stille. Alt var likt som i det forrige vannet, men med ÈN viktig forskjell: Små yngel som svømte i stimer langsmed land. Dermed kunne vel ikke dette vannet være fisketomt......? ***** 3,1 kilo. Ny personlig rekord på fjellørret. Vi avsluttet fisket umiddelbart etter denne. Klokken 02:30 i den nordnorske sommernatta, stekte vi de beste ørretbiffstykker som tenkes kan, av den ene filetsida. Fantastisk kvalitet! Dagen etter kokte vi resten med smør, salt, krydder og potetmos. Ikke mange grammene kjøtt var igjen på den ørreten! En får det rett og slett ikke bedre.. Ørreten var for øvrig smekkfull av sneglehus i magen. **** Fornøyde veidemenn i Finnmarksnatta.. Utmerket kjøttkvalitet. Hit skal jeg igjen...

Det var millioner av de døgnfluene.. Helt enormt. De hang i klaser på bardunene til teltet og tarpen, hvert gresstrå og hver gren var dekket av de der. Men det ga null og niks utslag på vannet i form av bevegelse/vak. Kommer med en oppfølger fra når vi flytta oss til vest-Finnmark..Så bare følg med!

Ligg unna lavvo på vinteren pga manglende vindstabilitet samt at høyde og mye "luft" innvendig gjør at veldig mye av varmen stiger opp og forsvinner.

En kompis av meg med x-antall feltdøgn i året gikk vekk fra Norrøna når han opplevde med to jakker (husker ikke modell) at membranen løsna. Den ene jakka fikk han også problemer med glidelåsen på, samt at snøringen/strammingen røk. Kanskje gode, gamle Norrøna er i ferd med å bli mer et merke for bybruk enn feltbruk?

Fantastisk turrapport.. Du/dere klarer å gjengi stemninga fra villmarka i mitt nord på en suveren måte. Ser virkelig fram til å lese mer om deres eventyr i landets mektigste landsdel. Man får bare lyst å gi faen i alt som heter jobb og sivilisasjon, pakke sekken og komme seg i felt. Så, hva er problemet? "Mørketida" eller "blåtida" som jeg kaller perioden fra sent november til tidlig februar, er magisk. Antageligvis kanskje noe av det mest spektakulære og unike man kan oppleve, både å leve generelt under innflytelse av, samt å bevege seg ute i ødemarka på. De enorme kontrastene i klima og lysforhold er det som særtegner nordkalotten, og som gjør det så uendelig mye mer spennende og karakteristisk enn de sørlige deler av Norge. Men hva betyr vel det for en klimaflyktning. ***** Heder og ære til rapportforfatteren/ne! Dere har skjønt det.

Vi så en hel del rypekull med små kyllinger. Gjerne 4-6 kyllinger pr par. Så det var faktisk rimelig brukbart i forhold til hva jeg hadde forventet.

Ja da har sommerferien gått, og det er dags for en liten oppdatering med bilder. Jeg startet ferien med å kjøre oppover til Finnmarksvidda, hvor det skulle jaktes storørret. Så mye storørret ble det ikke. De planlagte 10 dager ble redusert til 6 pga ekstrem varme. Blikk stille og 35-40 grader i skyggen var ikke noe særlig, for å si det sånn. Det gikk utover både fiske og søvnkvalitet. Vi marsja i mange mil innover vidda, i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Mulighetene er enorme, og avstandene er ikke til å undervurdere. Jeg måtte skjære hull i Alfa-støvlen min for å berge turen når vi var lengst inne, pga en betennelse i ankelkula. Insektene var igrunn ikke noe problem. Noe mygg, knott og klegg var det naturligvis. Men det håndterer man. Andre utfordringer var en rekke vassdragskryssinger. Blant annet måtte vi krysse Akkhanasjohka to ganger. Det endte nesten gæli den ene gangen, men man kom fra det. Ellers er det generelle tipset om Finnmarksvidda, å navigere i de HVITE områdene på kartet. UNNGÅ det grønne så langt det er mulig, pga myr, myrbekker og tidvis nesten ufremkommelig kratt. De hvite områdene er knallfine å gå etter. Tørre moer med spredt lav bjørkeskog. Da sluker man mil. Fiskemessig var det som sagt elendig. Gjedder, abbor og hektosørreter var beholdningen. Noen bilder fra Finnmarksvidda: Antall mil vi marsja har jeg ikke peiling på, men de var mange. Siste bildet er etter at vi gjorde unna en siste 8-timers marsj fra siste teltbase og innover mot der vi hadde parkert bilen. Følger på med egen oppdatering etter at vi forflytta oss til vest-Finnmark for å oppnå et litt mer levelig klima og kanskje også bedre fiske.

Jeg misliker sterkt på at noen plutselig dukker opp over horisonten og skal kline teltet sitt innpå mitt. Såfremst det ikke tilfeldigvis skulle være tvillingene Thybo som dukker opp, så pakker jeg ned og stikker asap. Når jeg er i fjellet, så er jeg der for å være alene og kun ha naturen og elementene rundt meg. Så enkelt er det med den saken.

Egentlig en helt meningsløs diskusjon dette har utartet seg til. Dette Shangri-La og Ringstind er to helt forskjellige telt. Tråden handlet i utgangspunktet om Ringstinds egenskaper i dårlig vær, og burde egentlig ryddes deretter.

Hva med Seiland nasjonalpark? Hvis det er et sted i Norge hvor det er gode muligheter for både tindetufser og fiskefjols, må det jo være her. Dette er favorittområdet til Randulf Valle, tidligere redaktør i bladet Friluftsliv.

GPS? Nordmenn har i hundrevis av år funnet fram i fjellheimen uten. Jeg skal innrømme at jeg kjøpte en gang en dyr SATMAP GPS og kartpakkene som dekket opp Troms og Finnmark. Prøvde den ut to turer før den ble lagt i hylla. Der ble den liggende i mange måneder. Mange turer ble i mellomtiden gjennomført uten at GPS'en var med i sekken, og jeg endte opp med å selge den. Jeg har ikke peiling på hvor mange feltdøgn jeg har i året, eller hvor mange mil jeg tilbakelegger i fjellheimen. Det er mange i løpet av et år. Og GPS klarer jeg meg godt uten. Kart, kompass, kunnskap og fjellerfaring holder for meg. Putter heller en ekstra ølboks eller en pakke elgkjøttdeig i sekken.

Jeg bruker 3x3m Red Fox tarp. Stor nok til mitt bruk. 4m lengde blir for voldsomt.

Null problem å være på solotur med Ringstind 2 Light. Romslig nok i massevis for meg og det lille utstyret jeg har inni teltet. Oppbevarer alltid sekken utendørs (med regntrekk montert), uansett hvilket telt jeg bruker. En annen ting er det vesle smarte forteltet på Ringstind, som var en sterkt medvirkende årsak til at jeg valgte nettopp det teltet. Jeg må ha fortelt. Nå ser jeg at du sammenlignet med en Superlight-versjon.. Disse er jo krympa inn en hel del (ihvertfall høyde og bredde) kontra Light og tidligere standardversjon. Alt for å vinne gram.

Opplevde storm med orkan i kastene i fjor vår med Ringstind 2 Light. Fikk vinden inn fra feilsida, noe som presset teltstanga ned slik at teltet i praksis lå flatt i de verste vindkastene. Teltet fikk utrrrrolig masse juling den natta.. Eneste tegn til slitasje/skade var en bitteliten spot hvor teltstanga hadde presset mot duken. Ikke hull, bare begynnende hull. Lappet det likevel med lappesettet. Av nedbør var det ikke store mengder. Litt kom det da, uten at det skapte noe problemer. Det var vind. STERK vind over tid. Jeg sov knapt et sekund.. Helt infernalsk ute. Ble overrasket (og samtidig ikke..) over hvor godt teltet "stod han av".

Kan bare anbefale Alpinist 110.. Har den selv. Er 173. Beste sekken jeg kunne hatt. Hvis du ikke blir fornøyd med denne sekken, tror jeg du skal slite med å finne noe bedre. Utmerkede justeringsmuligheter, godt hoftebelte, mange webbings med muligheter for feste av ekstrareimer, avtagbare sidelommer du kan koble sammen til minisekk, integrert regntrekk, solid stoff, ski og fiskestanglommer på sidene, liten klype i topplokket for nøkler osv.. Og rett og slett bare en følelse av KVALITET når du lemper 30 kg på ryggen.

Flott kniv. Det er nok ikke min i allefall. Tipper eier savner den. Kniver, fiskestenger og kaffekopper i tre er veldig personlige ting, som ihvertfall JEG knytter et nært forhold til. Du får hive inn et lite notat i disse kjøpes/selges/byttes-gruppene på ansiktsboka.. Finnes nok garantert en gruppe for Målselv og Bardu-området.

Det har vel framkommet i ettertid at ungene ikke bevitnet hendelsen direkte, men var i nærheten.

Trodde nesten det kunne ha vært min lille samekniv jeg mista for noen år siden. Sannsynligvis forsvant den under jakt en høstdag. Har vært en hel del og fiska i området du fant den. Satser på at du finner riktig eier..! Ingen kjennetegn på den?

Jepp. Nok et eksempel (av mange) på turister som tøyer grensene i norsk natur, og må bøte med livet. Ekstremt dårlig vurdering med fatale konsekvenser. Og ungene, som bevitnet hendelsen, sitter igjen uten foreldre.

Jeg har ligget i Ringstind 2 Light i middelvind full storm på fjellet utenfor Tromsø. Så lenge man har bardunert skikkelig, går det som regel helt fint. Materialene i moderne telt tåler ekstremt store påkjenninger såfremst man vet å sette opp teltene stramt og skikkelig.