Veidemannsblod

Skal være forsiktig med å uttale meg siden jeg ikke har ett eneste Barents-telt selv. Men det er vel ikke så unaturlig at det blir noe Helsport-inspirerte produkter mht personellet som står bak, og utvikler Det er vel kanskje ikke en strategi i Barents (slik jeg har oppfattet) om å pumpe på med innovasjon og revolusjonere teltdesign. Heller å ta utgangspunkt i kjente og velprøvde design for skandinaviske forhold, og spisse disse med forbedrede materialer og detaljer. Dessuten.. Det er vel begrenset hvor mye man faktisk KAN revolusjonere teltdesign nå? De fleste design og modeller er vel utprøvd over noen tiår av de utallige produsenter og merker som finnes. Den forrige skikkelige revolusjonen kom vel på tidlig 70-tall når tunnelteltet ble lansert. Skulle nå fortsatt ønske Barents hadde gjort noe med den forferdelige blåfargen sin.. Men det er nå en annen sak.

Neppe så mange som kjenner til merket Unigear. Etter tips fra en (for mange) ganske kjent "youtuber" (Torgeir Dahl) kjøpte jeg min Unigear-tarp via EBay. Har tidligere hatt duker fra Hilleberg og Red Fox. Ingen slår Unigear i bruksverdi. La gå, det er ikke de letteste om vekt er pri 1. Men det du får igjen er en solid tarp med et innsydd alu-belegg på ene siden, som gjør at solavskjermingen er overlegen ift de fleste andre tarper. På lange lyse sommerdager og netter her nord er solstråler mot teltet et null-problem med denne duken. Med et korrekt oppsett ligger du godt og kjølig inni teltet uansett hvor mye solen forsøker å trenge gjennom. Bruker også duken på høstjakten som bivuakk alene, uten telt. Knakende stemning å ligge under den med pipen og myse inn i bålet. Noen bilder av denne kan sees her. Eventuelt her. Eller her.

"Vinterdøgn i Troms" nå ute på veidemannsblod.no Et kort sammendrag av tekst og fotos fra vinterturer med lavtempo rypejakt og isfiske.

Min samboer omskolerte seg fra frisør til naturforvalter (bachelorgrad i naturforvaltning etterfulgt av årsstudium natur&kulturminneoppsyn). Jobber den dag i dag som nasjonalparkforvalter. Kan være noe å vurdere.

"Så vær velkommen, naturens lyder. Av vind og vær, fugler og dyr. Vi oppsøker deg, natur, når vi kan, og lar oss utdanne. Trekker til oss inntrykk og lærdom av ditt tidløse pensum". STILLHET OG STYRKE I NORDLIG NATUR nå ute på www.veidemannsblod.no

Et par glimt av våre staute grønlendere på turer i Finnmark og Troms.

Velger å snu spørsmålet. Hvorfor i all verden skulle ikke den anorakken kunne brukes? Norrøna var i sin tid kjent for å lage ekstremt slitesterke plagg. Fortsatt er mange av Norrønas eldre plagg overlegen hva gjelder holdbarhet og slitestyrke.

"Det bærer vestover. En behagelig kort marsj noen få kilometer fører oss til et smalt og spennende vann. Vi slår leir på oppå et berg med formidabel utsikt mot øst. Vi kan se Ballanjávri, Cáhcenjirranjávrrit, Heisojávri og i det fjerne skimter vi fjellryggene som skiller ad Kvænangsvidda og Alta/Eibydalen." OG KVÆNANGSENS VIDDER LOKKET OSS nå ute på veidemannsblod.no

"Ølbokser og glassflasker dukker opp med jevne mellomrom. Noe er gammelt. Noe er av nyere dato. En rusten gammel tilhenger til motorisert terrengkjøring ser ut til å være stedt til hvile her. Den blir trolig aldri hentet? Tvilsomt er det vel også at de store mengder rusten gammel gjerdestreng og netting blir hentet. Dødsfeller for reinoksens gevir. Det bærer tydelig preg av lang tids oppbevaring der det ligger." PÅ VANDRING LANGS ET REINGJERDE Nå ute på www.veidemannsblod.no

Har gått med "gamle" Ringstind 2 Light (grønn utgave, kjøpt 2010) fram til i fjor da det møtte sitt endelikt etter 13 års hardt bruk året rundt. Etter å ha kommet over en idé om modifisering (tror det var her på forumet), sendte jeg teltet inn og fikk påsydd tre ekstra pluggfester. Ett på kortsiden i hodeenden og ett midt på hver langside. Da fikk jeg strammet teltet langt bedre, og strukket ut duken slik at den nevnte problematikk ble sterkt redusert. I den nye utgaven av Ringstind som jeg tror kom i 2019, har de tatt tak i denne problematikken og levert teltet med de nevnte pluggfester. Samt er det en ekstra liten stang i fotenden som gjør at det er lettere å få et stramt og godt oppsett. Jeg har det nye Ringstind 2 Pro og er sålangt svært godt fornøyd med både konstruksjon og farge.

Alaska husky er en blandingshund som kan ha vel så mye fuglehund eller greyhound i seg, som polarhund. Så der er det nok store variasjoner i pelsing og generell robusthet mot såvel kulde som insekter. Noen "rambo" kan den nok neppe kalles. Grønlandshund, sibirsk husky, malamute, yakutian laika eller samojed er nok hakket vassere i så måte. Kanskje ikke like gode å løpe raskt lenge da, men. Alt til sitt bruk.

"Det er sommerkveld i en øde fjelldal i Finnmark. Mellom vindvridde bjørker strekker jeg ut bena og kveiker pipen. Som et vakkert maleri gjort med nennsom pensel ligger det blikkstille vannet med vakende fisk foran meg. Hildringen fra varmen i det vesle bjørkebålet skaper den eneste vesle rørelse. Noen fluer surrer forbi, og elven bakom leirplassen lager den perfekte lydharmoni i de sene timer." "Støvelspor og fotefar over Laksefjordvidda" nå ute på veidemannsblod.no

Takk for det! Likka ble hentet som omplasseringshund fra en herremann ved navn Kjell Harald Myrseth. Han la ifm Covid-19 ned sin virksomhet "Trappers Farm" der han brukte grønlandshunder ifm småskala reiselivsvirksomhet. Samboeren overtok da Likka. Valpen Skodde kjøpte vi fra den vesle oppdretteren Tesca Arctica Polar på Valdres. Kjempegod erfaring, seriøs drift, gode linjer. Bare godord å si. Han har både FB og Instagram-side.

Et par fotos av våre to grønlandshunder som holder hus med oss i Målselv, indre Troms. Den 7 år gamle tispen Likka og den nå 14 uker gamle Skodde. Vi har valgt grønlandshund pga dens robusthet, evne til å kløve, trekke og at de takler og trives å være ute under absolutt alle slags forhold norsk vær og klima har å by på. I tillegg har de et flott gemytt og er svært glade i folk.

"Røyefeber II" er nå ute, med god barrabb-stemning og røyebett i de nordlige deler av Troms.