Larsdx

Rondane med Mysuseter eller Høvringen er fine utgangspunkt hvis man har lyst til å prøve seg litt både i og utenfor langrennsløypene. Ikke så altfor langt å kjøre fra Trondheim heller.

OK, fint, takk. Noen som vet hva slags avtaler som gjelder for gamle, betjente turisthytter?

Hehe, det kan du være helt sikker på at jeg ikke skal. Men det jeg lurer på, eller prøver å finne ut av, er hvordan dette systemet fungerer.

Takk for svar. Ser du har rett om Krækkja. Hva med for eksempel Besso, Litlos og Sandhaug?

Tipper det fungerer helt fint! Du må nok ha litt åpning i teltet for å unngå kondens. Og bruke seam seal e.l.

Fjellforum kan brukes til så mangt, så jeg prøver med et spørsmål: Er det noen som vet hvem som gir tillatelser til å bygge og drive turisthytter i nasjonalparkene? Jeg ser litt på reglene for nasjonalparkene, men det ser ut som det er direktoratet som må fatte endelige vedtak? Hva med hytter som alltid har vært der, for eksempel Krækkja som DNT Oslo driver, har de en tillatelse ut fra sedvane som er gjort generell, eller er den tidsbestemt?

@tusjmann Monsen har vel skrevet i tidligere bøker at han foretrekker å spise lønsj på farta og gjerne kun spiser raske karbohydrater mens han er i bevegelse.

Alle markene @Tiur3 nevner er vesentlig mindre folksomme enn nærområdene i Østmarka, sett i forhold til areal, befolkningstetthet og antall km grusvei. Å måtte stoppe en eller to ganger er ikke noe problem, å måtte bremse ned helt ved foten avp absolutt alle bratte oppoverbakker fordi folk går fire mann i bredden, er frustrerende. Særlig når folk ser at du kommer, men likevel ikke gjør tegn til å flytte seg eller i det hele tatt å anerkjenne at du er der. Men som sagt: Eneste fornuftige konklusjon er å holde seg unna disse områdene når det er som verst.

Noen ganger vet man ikke om alt som har betydning. Da jeg kjøpte min første fiskestang i voksen alder, tenkte jeg for eksempel lite på forskjellene mellom markafiske i tett skog og høyfjellfiske med åpent terreng. At jeg måtte ha sterkere stang til forskjellige sluker, visste jeg, men heller ikke så mye mer. Her er mitt forslag til et kompromiss, som vel ikke blir så mye mer enn et kompromiss som funker greit nok til alt: 9" todelt eller tre-firedelt stang med kastevekt ca. 3-12 (kan gjerne bruke tyngre sluker også). 12 sluker i slukboksen, seks skjesluker og to sildesluker i kastevekt 8-12 g, resten spinnere på 3-5 gram), en spole med multilamenat på snella og en ekstra spole, evt. snelle, med mono. En dupp, en boks mark, et par våtfluer, noe søkke. En kniv. Noe å steke/koke fisken med. En leatherman til å nappe ut kroker med.

Hvis jeg jogger, gjør jeg det gjerne med musikk på øret. Ikke alltid, men ofte. Men da holder jeg meg til en side av veien og er sjelden til sjenanse for en syklist som kommer bakfra, håper jeg. På sti kan selvsagt en syklist bli hindret av meg, men på stiene er jo tempoet sjelden så høyt uansett. Ellers har jeg ikke bjelle på sykkelen og ikke noen umiddelbare planer om å skaffe meg det heller. Det fungerer vel omtrent like godt (eller dårlig) å si "unnskyld" når du ligger rett bak noen. Ellers har jeg studert kartet ganske nøye. Såvidt jeg kan skjønne er det vanskelig eller umulig å få til en runde på to-tre mil i Østmarka med utgangspunkt vest for Elvågå, uten at man kommer i områder med mye turgåere. Jeg kommer til å legge grusturene til andre tidspunkt og heller satse på sti eller asfalt i helgene.

Var ikke meningen å starte noen stor diskusjon her. Bare reflekterte ovet at jeg litt bedre forstår syklisters frustrasjon nå som jeg har pbservert den fra sykkelsetet. I fjor ble jeg nær påkjørt av en downhillsyklist, og ja, det er frustrerende. De verste opplevelsene har jeg likevel hatt i skisporet, supermosjonisteme kan være skumle. Har ellers syklet en del i marka i fjor også, men da gjerne på mer kurante tidspunkt. P.S. Jeg stisykler og jogger mye i det lokale skogholtet. Her er det masse folk som lufter bikkjene, joggere og familier på tur. Pluss noen syklister. Her er det aldri problemer. Tror nok folk skjerper sansene straks de forlater grusveiene.

Jeg kjører pent og rolig, bare så det er sagt. Utfordringen er det litt begrensede veinettet i Østmarka. Beste er nok å unngå 10-16 i helgene. Men jeg forstår meg ikke på folk som insisterer på å okkupere hele veien i bredden. Det er irriterende for joggere også.

Dere blir ikke alene på fjellet. Nesten alle disse områdene er tilgjengeling en dagsmarsj fra bil og gode kollektivmuligheter. Med unntak av Rondane i påsken har jeg aldri møtt så mye folk på fjellet som i denne delen av Hardangervidda. Men fint er det og terrenget er lettgått.

Siste to helgene har jeg syklet rundt Nøklevann i Østmarka i Oslo. Jeg må innrømme at jeg skjønner litt bedre hvorfor det blir konflikt med syklister og fotgåere. Søndagsturfolket går gjerne i full bredde uten å ense syklister hverken foran eller bak. På den andre siden er nok søndag formiddag et dårlig tidspunkt å sykle.

Jeg lurer litt på hvorfor alle pakklistene inneholder brennere/primus. Er dere ekstremt lovlydige eller ikke opptatt av å spare vekt?

Jepp. Mye interessant fra vinterturene hans. Ville ikke kopiert gasskomfyren, men mye av det sndre er bra.

Det fikk meg til å tenke over en ting: Kan hengekøyer festes med kamkiler?

@borgern Like greit å svi av 4000-5000 på zeroski? ;D

Dette ervel butikken i Hegdehaugsveien?

Det letteste alternativet vinterstid er utvilsomt å grave snøhule hver kveld+ta med en vindsekk som sikkerhetsmargin. Men jeg ville neppe gjort det, i hvert fall ikke på fullvinteren. En mld trailstar + vindsekk kunne kanskje vært et akseptabelt valg, selv om man mister mulighet til skikkelig oppvarmet telt og muligens får en kondensutfordring. Men jeg ville heller ikke gjort det uten grundig testing først. Og nettopp her er vi vel ved noe av kjernen. Det er psykologien som stanser oss.

Enig. Utgangspunktet mitt var tråder på Backpacking light. Jeg har særlig trålet forumet etter rapporter fra vinterturer og tittet på omtrent alt for å finne skikkelig empiri fra tøffe vinterturer, men funnet svært lite.

Jeg gjetter på at det delvis dreier seg om psykologi, at man rett og slett ikke tør å stole på utstyret i utsatte områder. Til dels dreier det seg kanskje for noen også om at man blir så besatt av å ha lett utstyr at man nøyer seg med turer i mindre utsatt terreng?

Jeg la ut en rapport fra en fyr som hadde krysset hardangervidda vinterstid i til dels utfordrende vær med en golite shangri-la. Poenget mitt her er ikke at det er umulig å dra på slike turer, men at få velger å gjøre det.

Jeg er enig, det er vanskelig. Men jeg leser gjerne turrapporter fra folk med fullblods lettpakkerutstyr i andre områder også. Jeg har nevnt noen eksempler tidligere som kanskje passer inn, inn fra Finland i retning kautokeino gjennom Anarjohka og kanskje også Pasvik fra Enare-området i Finland. Og som sagt Lomsdal-Visten og Børgefjell, men igjen, da er strikken tøyd ganske langt, ettersom det er få områder i disse nasjonalparkene som egentlig kvalifiserer.

Jeg er ikke enig med deg @ost , men vi lar det ligge her. Har skrevet ganske langt om dette i en annen sammenheng.