Larsdx

Så lenge man pakker med en skikkelig sovepose, et liggeunderlag og har lært seg å slå opp teltet er egentlig ikke sjansen så stor for at noe går galt. Skal du bruke primusen inne i teltet må du være trygg på den, så akkurat dette mener jeg det lønner seg å øve litt på. Men jeg mener du absolutt ikke må gå gradene i lavlandet før du våger deg opp på fjellet eller sove første utenatt i hagen før du drar ut på tur. Det kan fort bli en litt kjedelig og uispirerende start på turlivet.

God lesning.

Kikket litt på småbedrifter som driver med dette. Ser ikke ut til at lønnsomheten er så høy hos småbedriftene jeg sjekket. Betyr jo ikke at man ikke kan lykkes, men at markedet er vanskelig. Tror heller ikke man skal ta antallet uteksaminerte fra en friluftslinje på en Høgskole som en indikasjon på at markedet er bra.

Jeg tror et slikt konsept til en viss grad må være spisset. Betalingsviljen for en "tur i skogen" tror jeg er lav. Hoteller og andre som driver med reiseliv kan tilby slikt og ha folk som gjør slikt ved siden av annet arbeid, men om man skal ha dette som eneste næringsinntekt er man avhengig av et konsept der det er tilstrekkelig antall kunder og betalingsvilje. Avhengig av destinasjon er det sikkert mulig å tilby flere forskjellige typer opplevelser, som klatring, rafting, hundekjøring etc. Men man må på en eller annen måte finne ut hva det er betalingsvilje for og hvor marginene er gode nok. Hadde jeg vært deg ville jeg også vurdert å starte med dette ved siden av en vanlig, gjerne ltit fleksibel jobb og se om det ga nok avkastning til å stase på fulltid. Et innføringskurs i bedriftsøkonomi på BI er sikkert ikke dumt. Markedsanalyser er det sikkert mulig å gjøre selv, men man må nok sette seg litt inn i hvordan det gjennomføres. Innovasjon Norge er et naturlig sted å starte å søke om penger.

Tror man må spisse seg inn mot målgruppen. Jeg tror utenlandske turister kan være fornøyd med å bli kjørt opp til et utsiktspunkt, mens nordmenn kanskje vil guides opp et fjell for å kjøre på ski ned igjen. Bedrifter vil ha all inclusive pakker med innslag av ekstremsport, behagelige senger og luksus. Er man knyttet opp til en turistdestinasjon er det kanskje enklere å tilby enkeltaktiviteter, mens om man driver på sin egen plass må man ha "full pakke", som disse småhotellene som driver med bratt skikjøring etc. Det er vel kanskje ikke så vanskleig å få tilskudd og støtte, men jeg ville hvert fall ikke startet noe sånt uten både en ganske grundig markedsanalyse og en tro på at man har et unikt konsept med kommersiell appell.

I stand corrected!

Hvis poenget er å bare bære pulken noen hundre meter i forbindelse med offentlig transport vil jeg si at en mye bedre løsning er å pakke i en liten pulkbag og en sekk, så bruker du sekken for å bære pulken. Har du i tillegg skaffet deg Ackapulka drag har du vært skikkelig smart. Har du derimot skaffet deg noe annet enn pariserpulk funker ikke denne løsningen.

Skal ikke skrive mer i denne tråden, har kommet med et forslag til alternativ rute som jeg tror er mer snøsikker og litt tryggere. Så får trådstarter vurdere. Min første skikkelige vintertur, bortsett fra en overnatting i Oslomarka, var på Finse. Skulle gå til Krækkja og videre til Ustaoset. Kom ikke langt, det blåste opp til stiv kuling og vind midt imot. Teltet fikk jeg opp, men primusen var ikke sjans. Blåste hele natta og ble en lang og ubehagelig affære, men det er ikke en tur jeg aldri ville vært foruten. Dagen etter ble det overnatting på Krækkja som årets første gjest og møte med den (har jeg skjønt i etterkant) alltid like uvennlige bestyreren. Siste dag seilte jeg i bedagelig tempo ned til Ustaoset. Hadde det helt knall.

Alle skal alltid advare mot alt mulig på dette forumet. Ja, fjellet kan være farlig. Men, du lærer ingenting før du kommer deg ut. Du kan sitte og fyre opp primusen hundre ganger hjemme, det hjelper, men redder deg ikke nødvendigvis om du havner i storm og noe går galt. Du kan øve på å bygge snøhule, men det er ikke sikkert du klarer det når du er ille ute. Ingen bedre måte å samle erfaring på enn å komme seg ut. Med tanke på snøforholdene er det imidlertid kanskje andre steder som er å foretrekke. Selv ville jeg vurdert å starte på Hafjell (ta heisen opp) og gå i retning Rondane, så langt du kommer, orker og har lyst. Her er det stort sett merka løyper og en del kjørte spor, stort sett bedre snøforhold enn lenger nord og du har nestenhele tiden greie exitmuligheter med skispor og taxi ned til Gudbrandsdalen. Oppfyller alle krav om kollektivtransport.

Hvis vi snakker dagstur kan man egentlig bare traske ut på en sti og gå til man går lei. Det går stier overalt. I Østmarka er terrenget lettgått langs åsryggene i sydgående og nordgående retnkng og litt kronglete øst-vest.

Ønsker trådstarter god tur, med eller uten fleecepose og spot. Dere overlever nok.

Jeg trodde det var dyrt med friluftsliv helt til jeg begynte med stisykling. Men det trenger ikke være sånn. Foreldrene mine dro på fjellturer i gummistøvler og vadmel. Gikk fint det og.

Min første fjelltur i voksen alder var over Besseggen. Jeg var da nokså overvektig og utrent. I bakkene mot Gjrndesheim meldte smertene seg og siste delen ble tøff. Betyr ikke at Besseggen er en vanskelig tur.

Trolløypa kjøres ikke opp før rundt 1. februar. Noe kan være kjørt opp her og der. Litt nærmere Hafjell og Sjusjøen kjøres vel løypene i jula. Hvis det er vær til det vil det nok vanligvis være lurt å følge de stakede løypene over tregrensen, men man må innom litt skogsterreng og forberede seg mentalt på litt labbing i dyp løssnø.

Ringebu og Venabygd er hvert fall et bra tips. Det er jo vanligvis mindre værhardt enn Hardangervidda.

Talon er hvert fall en veldig bra sekk. Har i 11.

Hvis man går fra sør til nord kan man følge DNTs ruter og hyttenett der det er mat og andre ting man trenger. Det er egentlig veldig lite som kan gå helt feil, så lenge man er forsiktig og lærer seg å bruke kart / kompass. Når man kommer til Nord-Norge har man forhåpentlig høstet en del erfaringer. Tror dette handler nesten bare om viljestyrke.

For meg er joikakaker hyttemat. Mora mi lagde det til oss på hytta da vi var små. Så jeg spiser det når jeg er innom DNT-hytter. Og da smaker det godt. Hadde jeg lagd det hjemme ville det nok blitt en skuffelse.

Joikajoikajoikakaker. Egentlig ikke så godt, men godt etter en lang dag på tur!

Fin turrapport. Det var vel en annen på Terrengsykkelforumet som tok samme tur, eller var det kanskje deg? Jeg må innrømme at jeg ikke blir så lysten på stisykkeltur om det ikke går raskere enn å gå. Gjorde du deg noen tanker om hvorvidt helvfet eller halvfet sykkel ville vært et mer egnet redskap? Er ellers fristet til å kommentere sykkelen, men nøyer meg med å si at den ser utrolig fet ut.

Kjøp mitt nanok arxcis duo

Hvis man blir søkkvåt med GTX og liknende jakker må man bare redusere tempoet.

Det er ingenting i veien for å bruke et hvilket som helst sykkelverksted. Å reklamere på en sykkel til 1.000 kroner hadde jeg ikke giddet. Sannsynligvis er det billigste man kan gjøre å kjøpe slike sykler, bruke dem et år, gi de bort og kjøpe en ny. Eneste ulempe er at de er sykt tunge.

Du trenger ikke bytte kransen (kasetten) for å bytte dekket. Du bytter bare dekket, ikke hjulet. Jeg tror at om du ikke skal sykle så veldig langt så kan en sånn sykkel fra Jula sikkert være "grei nok" så lenge du bare skal sykle asfalt til og fra jobb. Men sykler fra Jula og Biltema er kjent for å være dårlig skrudd sammen. Anbefaler piggdekk med ISP-pigger. Vær klar over at de koster like mye som sykkelen din... Jeg ville byttet kjede, girwire og bremseklosser før vintersesongen. Alt dette finner du videoer på Youtube som forkalrer hvordan du gjør. Og byttet kjede minst en gang i løpet av sesongen. Biltema er billigst på slitedeler. Du kan selvsagt få et verksted til å gjøre det, men igjen, det vil koste det samme som sykkelen din...

Jeg har spist Real på DNT-hytte. Kom inn ganske seint, planen var å ligge i telt, men det blåste og regnet og passet bra å ta inn på hytte. Det var fullt av folk på hytta, jeg ville bare få i meg mat og sove. Å koke lapskaus e.l. og vaske opp etterpå fristet lite.