Larsdx

Valdresflya er riktig.

Hvor er jeg nå?

Blåtjern i Østmarka er et av de fineste stedene jeg vet om og en fin sti hele veien til vannet.

Hvorfor er det et krav med tre bilder? Blir turrapporten dårligere av at det bare er to?

Burriejaevrie er riktig.

Kan du eksemplifisere hva slags sluker du tenker på?

Nops. Du skal litt høyere opp.

Kanskje det ja... Hvor? Vannet er et av de mer kjente.

OK - prøver igjen. Hvor er jeg nå?

@ost Jepp. OK, for lett den også.

Ok, hvor er jeg nå?

Hårteigen er riktig, ja.

Ok, hvor er jeg nå?

Ja, snøforholdene kan være litt usikre i desember. Østmarka er sannsynligvis farbar til fots. Ække det en fordel da? Så blir det litt mindre idiotisk

Siden jeg synes dette høres helt idiotisk ut skulle jeg gjerne blitt med å testet. Liker idioti. Men februar passer dårlig. Om noen har lyst til å prøve tidlig i desember er jeg med.

Snøhetta?

Riktig. Ok, den var lett.

Ja, men mer nøyaktig?

Rydder. Kom over en spesialutgave av Villmarksliv som blant annet anbefaler Filefjell og Vestheiene.

Prøver meg her jeg og. Hvor er jeg?

Mitt tunge 3,5 kg telt er i samme prisklasse og produsent. Det er helt supert i regn og har masse plass. Det var noe kluss med tidligere modeller, men har bare sett positive erfaringer fra de som har kjøpt i senere år.

Litt tungt telt ja. Men om du i starten skal gå turer med maks en-to overnattinger på samme sted fungerer det kanskje greit nok likevel. Jeg har telt som veier 1 kg, men om jeg skal gå 5 km og slå opp teltet velger jeg likevel gjerne det som veier 3,5.

Forutsett at du er i skogen vil det alltid bli lettere uten hengekøya. Granbar under liggeunderlaget og å grave seg litt ned i snøen vil dessuten gi bedre isolasjonsevne. Har du da i tillegg et trekk over soveposen/quilten vil et bål kunne bli en direkte varmekilde, på en annen måte enn når du dingler mellom to trær. Jeg ville ikke sovet med quilt i -20/-30, men det sikkert smak og behag og hva man er vant til. Liker å kunne krype helt inn i soveposen når det er skikkelig kaldt.

Riktignok gikk jeg opp til Storronden da jeg var 11, Besseggen i forfjor og Hårteigen tidligere i år. Men som tinderangler føler jeg meg fortsatt som nybegynner. Målet var Leirungsdalen. Her er det tusen meter rett opp til toppene. Det hjalp heller ikke at formen var slakk etter mye jobb og lie trening de siste ukene. Jeg pleier jo å gå i dalene. Hva var det nå jeg skulle begi meg i kast med? Men turkompisen er psykolog. "Det er akkurat dette du trenger", insisterte han. Så da ble det tur. Fra teltleiren bar det raskt opp i mer luftige strøk. Opp til Høgdebrotet (2226 moh) gikk det videre over en rygg mot Tjønnsholtind (2324). Vi feiget ut over eggen dit og gikk ned og rundt etter å ha fått forklart ruten av en gammel fjellgeit. Deretter opp til tinden, ned og opp til Tjønnsholsoksle og ned i dalen. 10 timer senere var jeg tilbake ved teltplassen. Jeg pustende bak, Psykologen foran. Sånn var det hele turen. Greit nok det. Greit er det også å fyre bål, koke mat og ta seg en liten dram etter ti timer på tur. Jeg tror ikke jeg vil sette mindre pris på å vandre i dalene eller på viddene etter dette. Eller bålkveldene ved et tjern i marka. For jeg vet at toppene ligger der. Klare til å bestiges, når Psykologen mener det er nødvendig.

Jo, sånne åpne, som du kan plassere randonneski o.l. i. Får plass til lett regntøy, men ikke tyngte goretex o.l. Du må ha noen stropper da.