Larsdx

De fleste ultraløpere løper vel helst på flatene og går raskt i de bratte oppover- og nedoverbakkene. Hvert fall på flatene. Ellers er Fjellreven Classic den mest relevante sammenlikningen. Hvis det er lov med vandrestaver der da.

Jeg er usikker på det. Vi må ta med flere faktorer. A) Hvor stor del av turen går i bratt nedoverbakke (sannsynligvis bare der man har noen særlig avlastning av staver). Hva slags sko ville man gått med om man ikke gikk med staver? Hvor godt demper de? Finnes det vitenskaplige sammenlikninger? C) Ville turgåeren vært mer forsiktig om han/hun gikk uten staver? Eller ville han gått på en annen måte? At staver har nyttige funksjoner for eksempel ved elvekryssinger eller til å sette opp telt er utvilsomt. Lettvektteltet mitt er for eksempel avhengig av staver og er betydelig mer stabilt enn jeg tror et tilsvarende telt med vanlig stang ville vært. Så derfor er staver aktuelt når jeg skal pakke lett. Men i sammenhenger hvor det er mindre viktig, for eksempel om jeg skal slå leir og gå toppturer et par dager, er jeg usikker på om det er mest hensiktmessig med staver eller mer solide sko. Ellers: Se på et arrangmenet som Marka24. Hvor mange i eliteklassen går med staver? Jeg tror svaret er 0. Noen som vet noe om hvordan det er på Fjellreven Classic?

Jeg har nå sjekket litt og funnet en referanse til et studie som viser at staver reduserer belastningen på knærne med 25% eller så. Så er spørsmålet hvor relevant dette er for de fleste lettpakkere og ultralettpakkere, som vi må anta har godt under ti kg. på ryggen. Vil anta at staver vil ha noe for seg for sånne som meg, som har en god del kilo ekstra på kroppen fra før, kanskje mer enn vi har i sekken. For normalt slanke folk med lett sekk tviler jeg på at effekten er så stor. Jeg er også litt usikker på hvor stor effekten av staver er for sånne som meg. Sannsynligvis er den størst på toppturer og eventuelt på turer i virkelig bratt terreng. Kanskje er det riktig at sko er vel så viktig som staver. Er det poeng å bruke vandrestaver for å beskytte knærne om man går med joggesko?

Bergans Helium 55 L! Knallsekk! Hvis den passer ryggen din da. Passe lett og funker til alt unntatt fullblods vinterturer.

Jeg har et delt forhold til staver. Jeg tror ikke jeg går noe raskere med de, men jeg kan kanskje gå litt lenger, fordi de hjelper i nedoverbakkene (jeg er stor og tung). Men det ser skikkelig, skikkelig teit ut.

Topp, fjelltopp.

Det den ene kaller en tur kaller kanskje en annen en trening. Men jeg mistenker at du egentlig "trener" mer enn mange av oss.

Tilbake til det opprinnelige spørsmålet i tråden. Hvorfor ikke trene mer? Ja, det spørsmålet har jeg også stilt meg noen ganger. Her finnes det ikke noen fasit, men klart at de aller fleste av oss har godt av å trene mer. Jeg trener en del, men jeg er fortsatt stor og tung og burde trent mer. Og ikke minst gjort mer med kostholdet. Når det er sagt vil det særlig for oss som er litt overvektige være en fordel med lettere sekk. Fordi jeg / vi har mer å dra på fra før. Mens en person som er tynn og atletisk nok ofte kan tåle en litt tyngre bør. Og selv om en toukerstur på Hardangervidda ikke erstatter trening og fokus på kosthold i hverdagen, tror jeg ikke det er mange overvektige som har vondt av en slik tur. For min del ble friluftslivet en myk inngang også til andre treningsformer, som terrengsykkel og løping på sti. Jeg hadde nok aldri drevet med det om jeg ikke først hadde begynt å gå i fjellet.

Hva med ja takk, begge deler? Jeg har ikke elsykkel selv, men skulle gjerne hatt en elsykkel tilrettelagt for transport, både av barn og varer. For eksempel en av disse to: http://transportsykkel.no/longtailtesten-trek-vs-surly/ Også funnet noen som kunne elektrifisere den. Så kjøper du deg en snerten tråsykkel i tillegg. Cyclocross har jeg hatt, det var fint, jeg tror også en terrengsykkel 29 med stiv gaffel kan være et utmerket redskap til bysykling året rundt, bare sykkelen er lett nok. Da har du en sykkel du tar de dagene du bare trenger å komme deg raskt fra A til B og kanskje må svinge innom Clahs Ohlson, Biltema eller Rema 1000 på veien hjem. Også har du en sykkel du tar de dagene du føler for å trene. Som du er inne på sparer du masse penger, så da kan du blåse masse penger på nye sykler. I lengden sparer du masse penger på ikke å ha bil/mc.

Røros var også det første jeg tenkte på. Det fine med Røros er at det er såpass komfortable fasiliteter når man venter på toget hjem. Men det er jo en dryg togtur fra Aust-Agder for en helgetur.

Kan ikke svare, men det kan disse her: http://www.engerdal-fjellstyre.no/ http://www.langen-gjestegaard.com/ Begge pleier svare kjapt og greit på mail.

Jostedalsbreen er vel bratt opp, flatt på toppen, bratt ned. For tre dager trenger du ikke mye oppakning. Ville valgt en løsning med parispulk, helst kappet for riktig lengde, og sekk samt taudrag. Så kan du ha sekken på opp og ned, pulk på toppen. Sjekk disse lenkene: http://www.backpackinglight.com/cgi-bin/backpackinglight/myog_rulk.html#.VMaeZfl5N1E http://www.fjaderlatt.se/2010/04/across-sarek-in-winter-rebooted-rulk.html

Det bør vel egentlig i teorien være lettere å bremse med sekk på ryggen enn uten. Uansett - jeg ser ikke noen argumentet for stålkanter til den bruken trådstarter skisserer. Man bremser raskere i preparerte løyper med stålkant - ja , det er riktig, men ikke i upreparerte. I de scooterløypene som går på kryss og tvers er ofte mulighetene for å bremse svært begrensede, man må rett og slett la det stå til.

Brede ski vil være en fordel og gi økt skiglede i nedkjøringene utenfor oppkjørte løyper. Brede ski vil også være en fordel når løypene ikke er kjørt. Slik trådstarter beskriver bruken vil han ha masse fordeler av bredden til vanlige fjellski og bare en ulempe: De er tyngre enn vanlige ski og derfor mindre egnet i preparerte løyper. Jeg forstår ikke helt hvilke fordeler smale fjellski med stålkant gir. Heller ikke på isete og dårlig føre. Da ville jeg heller kjøpt et par brukte markaski for en billig penge. Fordelen med stålkant er jo at man lettere får svingt i nedkjøringene på skarpt føre. Men i traseene i marka er det jo sjelden mulig å svinge noe særlig.

Flere her som anbefaler Åsnes Holmenkollen. Jeg har ikke testet disse skiene, men sett litt på de. De har stålkant og vanlig langrennspenn. Kanskje bittelitt bredere enn vanlige langrennski, men ikke mye. Hva er det som gjør de bedre egnet i skogsløyper enn vanlige langrennski, bortsett fra de svært få dagene en odd vinter det måtte være skareføre? Til bruk for eksempel på hytta på påskefjellet med lett oppakning ser jeg absolutt nytten av slike ski, lette, med stålkant, tåler litt røffere bruk enn vanlige langrennski. Men i skogterreng mener jeg man enten bør gå for noe litt bredere eller kjøpe vanlig langrennski..

Eller tenk helt omvendt. For eksempel Sognsvann i rushtiden. Her er det uansett så mye folk, barn, unger, pulker, gående, hunder, fatbikes og joggere. Farten blir lav og noen har garantert slept en fjellpulk eller to langs sporet fra før.

Hvis du prioriterer skogsløypene utenom allfarvei og ikke bryr deg om at det blir tyngre transporttrekk på preppa løyper tror jeg vanlige fjellski kan være et vel så greit alternativ. Altså av typen Amundsen, Fischer E99 e.l. Disse går helt fint i spor og er helt greie å stake med når du ikke har masse vekt på ryggen. Men det kommer jo litt an på skiferdighetene dine også. Det er mange som bruker helt vanlige langrennski til den typen løyper du beskriver. Stålkanter vil du ikke ha bruk for til den typen langrenn du beskriver, bortsett fra de få gangene det er skare i skogen.

Dårlig mobilbilde.

Det meste går om man vil. Jeg klarte faktisk å feste ski til sekken kun ved bruk av hjelmfestet. Med stavene i hendene funket det bra.

Siden jeg skal løpe må jeg ha med sko og er avhengig av å ha sekk på ryggen. Skal prøve med noen lastestropper først, så får vi se.

Tja, det går vel an, men skulle også tro det er mulig å få til en løsning med sekken? Slenger gjerne oppi en lett dunjakke slik at den pakker skikkelig.

Noen som har funnet en idiotsikker måte å feste staver og ski til en liten løpesekk? Har en Osprey Talon 11. Skal bare brukes for å løpe 3 km til nærmeste skiløype inn til marka, så trenger ikke en superkomfortabel, men må selvsagt sitte skikkelig.

Jeg har tenkt å prøve dette selv, men i Østmarka. Mange av blåstiene fungerer nok bra, ellers vil nok ofte de stiene som brukes til stisykling på sommeren være de beste. Disse er gjerne litt mindre kuperte med bratt opp og ned og følger oftere høydedragene enn blåstiene nødvendigvis gjør. Selv om mange av disse stiene selvsagt er blåmerket. Kjenner ikke løypenettet i Kjekstadmarka, men sikkert mulig å søke litt på nettet.

Det er mange situasjoner her hvor jeg helt ærlig tenker at jeg nok hadde gitt opp. For eksempel når du må gå på fjellski langs motorveien. Du skal ha for å ha gjennomført. P.S. @Johan2000 Det er veldig enkelt og greit å ta sykkel på Gjøvikbanen. Vær ute på Oslo S i god tid, du må kjøpe sykkelbillett der hvor de selger billetter (ikke automat) og sett deg på toget.

Hvis du skal gå mye på topptur og mye på ski i oppkjørte løyper ville jeg vurdert å bite i det sure eplet og kjøpe to par ski. Alt annet enn støvlene til toppturskiene kan du vel kjøpe brukt. Du kan finne ski som går til begge deler, men du vil ikke ha det gøy hverken i langrenssporet eller på topptur.