Anonym Astmatiker

Kluben med en "b" gir ut sitt årlige Tidsskrift for Norsk Alpinklatring denne uken. Årets blad er et monster på 220 sider med turberetninger fra 2013 og relevante historiske tilbakeblikk. Verdt å nevne på dette forum er Signar Nilsens artikkel om Norges 10 vanskeligste fjell, oppklarende informasjon om Slingsbys Rute, lange ryggtraverser rundt NTK sine hytter, den nye vinen innen fjellfoto og en massiv toposamling for alpine Lofoten. TFNAK kan kjøpes fra VPG sin nettsjappe: Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 14 Og fra NTK sin nettside: Tidsskrift for Norsk Alpinklatring Under oppslageksemplene kan dere lese innholdsfortegnelsen for Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 14. Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 14 Olslund og Sæther fribestiger Tsunami – en kort notis om Sindre Sæther og Martin Olslunds store bragd på Kjerag. Ikaros – Thomas Meling fribestiger Ikaros på Blåmann. Norges lengste anmarsj – bli med John Amund Lund og Jostein Jerkø til topps på Hornsundting og nesten til bunns i bresprekken. Lofoten alpin – Mårten Blixt har samlet utvalgte topos for alpinruter på Vågåkallen, Rulten, Nordfjellet, Stauren, Abrahamstind, Reka, Hoven, Haveren, Blekktinden og Stortinden. Samt historier fra Kalle, Rulten, Reka og Stjerntind. Senja, new routes 2013 –Rich Cross har nok en gang vært Senja og sendt nye ruter. Majestetiske Snøvasskjerdingan – Joakim Eide introduseres oss til Sunndalens Chamonix. Trine Bakke og Emil Bråten forteller fra to førstebestigninger opp massivet i Sunndalen. Droga Polska – Polakker opp Tågveggen i Litldalen. Dalanebbekken – Aslak Aastorp gjenoppdager en klassisk isrute nitten år etter førstebestigningen. Przemek Cholewa – Han kom til Norge for å finner arbeid, men fant mye mer. En vinterskatt i Rondane – Lars Wegge forteller om point of no return i et elvegjel i Rondane. Haakon Nygård – fototallentet som leverer comboen av det klisjévakre og personlige i bilder fra sin egen bakgård i Sunndalsfjella. Feuerhörndl – Andreas Klarström redder kompisen sin ned fra rapellulykke på en av alpenes hardeste mutli pitcher. Lotus Flower Tower 2013 – Øystein Stangeland og Sigurd Felde på klassisk granitt i Cirque of the unclimbable før de krasjer et bryllup I Anchorage. Turer i Svartdalen 1963 og -64 – Hans Koren blar femti år tilbake i turloggen og beretter fra Østjotunheimen. En sommerdrøm i Jotunheimen – Lars Wegge og Einar Morland finner drømmen på Austre Trollsteinhøe. Aldri langt unna neste motbakke – Maria Philippa Rossi har pratet med en av verdens beste ultratrailløpere. Shutdown californiayeah – Hilde Bjørgaas var i USA da de stengte Yosemite. The Nose solo – Rusbrusen modder grigrien og klatrer verdens mest klassiske storvegg solo. Fribestigning av Nordvestveggen på Half Dome – Rusbrusen dumper poop tuben i feil søppelkasse og rømmer opp Half Dome med Romsdalens silent killer Sindre Sæther. Golden Gate fotorapport – Fotorapport fra Marting Olslund og Sindre Sæthers fribestigning av Golden Gate på El Cap. Sommer i Kirgisistan – Syv uker med alpinklatring, bobilepics og bailing fra bailen beskrevet av Sigurd Løvfall. Minner fra mektige Vengetindene – Kjetil Svanemyr forteller om fjellmassivet som formet oppveksten hans. Kjerrskredkvelven fotorapport – Fotorapport av Marting Olsund fra en av verdens lengste isruter. Frekk innstegsvariant på Vettisfossen – Respektløs ungdom tilfører hunder meter med overhengde mixklatring til den klassiske Vettisfossen. Vinterdag på Himmelstigen – Jon Bruskeland forteller fra første vinterbestigning av klassikeren på Selnes. Frost på Fosen – Et isklatreprospekt for Fosen av Kjetil Grimsæth Tre traverser XXL – Langt lengre langt på Norges tak med Steinar Grynning, Ralph Høibakk og Jo Gjerdrem. Klatret ikke Slingsby Slingsbys Rute? Per Gran tar gir oss fortsettelsen av Slingsbys Rute. Og nå får du vite akkurat hvor Slingsbys klatret under førstebestigningen, og det er ikke opp eggen. Norges 10 vanskeligste fjell – Signar André Nilsen gir oss lista. Klokktinden – Helge Fonnum forlenger sommerferien på klassiske Klokktinden. Trollenes gave – Andrew Kirkpatrick finner håp i Trollveggen. Patagonia fotorapport – Ole Lied, Robert Caspersen og Trym Sælands går direkte opp Standhardt via Desarmada. Tre nye førere – en slags hyllest av tre nye førerpraktverk for det beste Norge har å by på av klatring. Kort & gått – nye ruter fra 2013. Drama fra først til sist - Skarfjell "Elinas Rute" blir til – vi har scannet og trykker hele artikkelheftet til Harald Tangen. Skatten fra 1967 er dermed bevart, selv om originalen kanskje forvitrer av kokekaffe og klatrefingre på klubhytten. Dagens Hornet – Stein P. Aasheim viser oss noen av Romsdalshornets mange ansikter.

Holy manoly wæcketi woooo det så fett ut.

lvngthdrm

hehe utrolig bra skrevet. rspct til innerdalens vaktmester.

Best å ta et kurs eller leie en guide til å vise. Så blir ikke eventuelle uvaner til vaner...

imponert. det der var kult.

TV Norge påberoper seg retten til å bolte dersom de fjerner dem etterpå: http://www.norsk-klatring.no/Ute/Fjell/Kan-bolte-paa-etablerte-naturlig-sikrede-ruter Oppfordrer alle til å skrike til dem på Facebook eller annet vis. Ellers mye ansvarsfraskrivelse, pynting på egen fremferd og hvit-gråe løgner fra TV Norge. De har boltet andre steder.

NTNUI Tindegruppa engasjerer seg: http://olsendriver.blogspot.no/2013/08/ntnui-tindegruppas-statement-mot.html NRK dekker saken. De lar boltene bli på Senja og argumentere med at boltene er satt på en "lite etablert rute": http://www.nrk.no/mr/reagerer-pa-71_-nord-bolter-1.11204212 Oppfordrer folk til å si ifra direkte til TV Norge. 71 Grader Nord har enda ikke svart på hvor de har boltet opp gjennom historen. Utsagnet om at de nå har ryddet opp i alle 71 Grader Nord-boltene unntatt på Senja er ikke korrekt.

Sjekk her: http://olsendriver.blogspot.com/2013/08/71-grader-bolt-sa-det-holder-15082013.html “Hilti TE 4 ble brukt under forrige sesong av 71° nord som ble avsluttet i desember, men den er også brukt i betydelig grad under kjendisversjonen som kommer på TV Norge denne våren.” "Under 71° nord jobber teamet på avstedsliggende steder, som gjør at batterikapasiteten har stor betydning for fremgangen.” Bla blu bla og så videre

En kompis hadde faktisk med seg verktøy til det i sommer. Men på toppen av Hettpiggen slo været om til ekstrem vind og drittvær. Og med svigerfar på slep ble det å komme seg videre fremfor å reinstallere dyden til Hettpiggen.

Dem lovte fjerne boltene i 2011, men fortsatt står boltene der: http://olsendriver.blogspot.no/2013/08/boltefkkppen-fortsetter-hettpiggen-2013.html

kult å lese. så dere om steintavlen av zapfe fortsatt ligger under vesttoppen?

Den CR'en av Onkel Jo gir spesielt mening for de som har lest Norway: The Northern Playground av William Cecil Slingsby. Turrapporten finnes åsså på bloggen vår: http://olsendriver.blogspot.no/2013/08/storen-walkabout-3-4august-2013.html HTHT* - Et hull av første rang *hytte til hytte tur Skrevet av: Onkel Jo På hytte til hyttetur: Kjetil, Dag the Dog og jeg Andre: Svært få S&D: Turtagrø - Klubhytten – Styggedalen –Vormeli – Midtmaradalen - Turtagrø Da vi nærmet oss Turtagrø etter to dager på tur, håpet jeg at noen skulle stoppe oss og spørre om vi hadde vært på Storen slik at jeg kunne svare: Nei. Vi har gått rundt. Yr meldte helt koko sprutregn alle relevante steder på lørdagen, men søndagen skulle være ok. Dårlig vær for klyving, men fint vær for å dramatisere en fottur. Vi gikk opp til Klubhytten fredag kveld, tente peisen og tok plass i sittegruppen under oljemaleriet og museumsgjenstandene. Utenfor herjet møkkaværet og nede ved vannet lå et nedblåst, gjennomvått telt. Ved midnatt så vi to karer som prøvde å reoppsette teltet i kuling og regn. De hadde hatt en lang dag på Storen, og vi inviterte dem til å overnatte på Klubhytten. De takket ja. Styggegdalsbreen. Stor vannføring gjorde at vi måtte krysse breen. Neste dag kledde vi oss for sterk vind og 40 mm nedbør (per time. Red Anm). Vi gikk et stykke tilbake mot Turtagrø før vi fulgte en umerket sti over brinken mot Styggedalen og kom tett innpå tre reinsdyr med svære gevir. Litt syd for stien ligger et eldgammelt fangstanlegg med traktemurer, fallgraver og bogasteller. Tre store reinbukker. Den ene haltet. Håper det går bra med den. Elven som renner ut av Styggedalsbreen på nordsiden gikk hvitt, og vi lette etter krysningspunkter flere steder, før vi fant ut at det letteste måtte være å svinge over breen. Den ytre tungen er slak og sprekkløs, men var helt utrolig glatt i regnværet. Det ble litt slap stick komedie der vi stotret oss over uten steggjern. Kraftige byger, mørke skyer, dystre fjellvegger, morenelandskap og glinsende blåis. Det kan være veldig fint å gå på tur i drittvær. Gjertvassdalen. Eller Wolverine Walley om du vil. Den egentlige Styggedalen er et trangt, steinete gjel som ligger øst for Styggedalsbreen. Kulingkastene dro godt i klærne da vi rundet kanten til Gjertvassdalen og kunne se ned i Utladalen. Hytten som ligger like under Keiserpasset har blitt blåst flere hundre meter ned i lien. Den så underlig ut der den lå, tilsynelatende intakt, i en 30 graders helning. Skybrudd som i Thailand. Dagens kruks lå foran oss. Krysningen av en særdeles flomstor Gjertvasselv. Den beste muligheten var å ta langt oppe i botnen under breen, før sideelvene gjør den for vill. Akkurat da vi sto midt ute i elven, i underbuksen, med iskaldt, fossende brevann vann til knærne, kom dagens aller kraftigste regnskyll. Stemningsfullt. Vormeli. Det tropiske hølet midt i Jotunheimen. Ser du Vormelihytta på bildet? En time senere gikk det bratt ned i Utladalshølet til Vormeli. Bregnejungel, blomster, fossesprut, regnskog. Det har bodd folk her, nede i dette gigantiske gjelet, i bunnen av Jotunheimen. Vormeli betyr den varme li. Frodig, men utilgjengelig og langt, langt unna folk. Korteste vei til sivilisasjonen om vinteren var Fortun. 10 timer. Ingen klarte å bo fast her særlig lenge, men det var lenge støler under gårder i Fortun. Slingsby brukte Vormeli som utgangspunkt for førstebestigningen av Storen, og kun han og svært få andre har klart å ta seg ned juvet til Årdal. Det er ikke langt, men svært farlig om vinteren og om sommeren går må du gå langt oppe i dalsidene. Noen velsignede ildsjeler i Vormelis Venner har satt den ene bygningen i stand for enkel og overnatting. Det finnes ikke merkede løyper i området, men tre til dels utydelige stier leder ned i Utladalshølet. Alle er ganske bratte og gir deg en følelse av at Vietkong kan angripe når som helst. Rustik gentleman i rustik hytte. Til venstre: Originalen til barnebokfiguren Dag The Dog. Til høyre: Originalen til tegneseriefiguren Onkel Jo. Legenden Sulheim. God stemning på tur. Morgenstund i tropene. Fargene er ikke justert på bildet. Orkidé. Multe som trenger litteranne mere tid. Opp Midtmaradalen med Sydveggen på Storen midt i mot. På søndag fulgte vi elven nedover mot Årdal til vi kom til Kirkestigen. Her går stien bratt opp mot en gigaklippe med flotte spir. I følge Marco finnes universets feteste teltplass på toppen av denne klippen. Været var det aller beste da vi entret Midtmaradalen. Naturkjenneren Dag the Dog pekte ut vandrefalk, kongeørn på himmelen og et vell av blomster på bakken som jeg vanligvis ignorant tråkker på mens jeg har blikket rettet mot toppene. Midtmaradalen er vidunderlig. Lettgått mellom vakre buldresteiner. Glemte storvegger på venstrehånd, kultklassikeren Midtmaradalsryggen på høyre hånd og Storen rett frem. Mannen og Kjerringa er lavere enn totusenmeter og T-stien er lagt ned, så her er det tomt for folk og desto mer natur. Klarer du gi navn til alle überklassiske veggene, toppene, ryggene, breene og chausseene i dette bildet? Men det var ikke tomt for folk på Bandet. Vi satt å så litt på joikahælvetet opp mot Storen. Folk i rappell bare hundre meter over hytten. Folk spredt utover på de merkeligste steder. Kaos. Vi ruslet ned til Turtagrø og snakket om at vi var svært fornøyd med å være fotturister i dalene fremfor «tindebestigere» på Storen akkurat denne helgen. Kjetil og Dag har bilder. <CR slutt> Under Storen og Slingsbybreen. Jubileumsveggen. Veggen med blant annet ruta Ny Tid. Sjekk den gylne klippen til tross for drittværet.

Hei KI, Yes sir da har jeg registert bloggen her. Kan du fikse sånn at de innleggene jeg tagger "Fjellforum" havner her? Very respectfully AA

Fint. Masse Tuloumne/Lake Tahoe vibber der. Når man tar av opp til Gautefall før huset til Sputnik får jeg alltid den derre californyeah-følelsen.