Trine RS

Så sesong 1, fikk vite igår at sesong 2 hadde kommet. Pleier å samle opp episodene jeg, til lørdager alene hjemme hvor jeg ikke må se the voice, paradise hotel, ex on the beach eller annet

Sikkert for sent svar, men du har Storhornet på Godøya , og kommunetoppen til Ålesund; punkt sørvest for Vasstrandegga. Begge to kjempefine turer.

Er litt treg i avtrekkeren og får aldri lagt inn samme dag som jeg er på tur. Nå har det da vært lite turer å skrive om på noen måneder, men bestemte meg endelig for tur til Dåapma, kommunetopp i Roan lørdag. Tidlig avgang med ferga fra Flakk kl 0700. Greit å beregne god tid når man skal på tur alene! Parkerte på Momyran parkering. Hadde på forhånd ringt og hørt om det var kjørt scooterspor opp til Dåapma, som jeg hadde lest pleide å bli gjort. Fredag kveld sa den hyggelige mannen jeg var i kontakt med at det dessverre var for lite snø til at han hadde fått det til. Veldig lite snø i starten, så jeg hadde forståelse for at det ikke hadde gått. Vel over den første myra var overraskelsen stor da jeg likevel fant et scooterspor, riktignok tint opp endel- men et spor jeg kunne følge ihvertfall, så jeg slapp å ha nesa i kartet hele tiden. Veldig vekslende snøforhold, bra jeg startet tidlig så det ihvertfall var hardt det lille som var noen steder. Første kjappe stopp tok jeg ved hytta som ligger i kanten ved nyvatnet. Strålende sol, så her måtte det solkrem på. Brukte vel en time ca inn dit. Her var scootersporet fint og tydelig. Jeg gikk etter spor til en bruker på en annen nettside, og hadde sett at han gikk over de neste to vannene. Jeg er redd for mye rart, og en av tingene er å gå på is. Svigersønn hadde fortalt meg at det var 40 cm tjukk i på omtrent samme høyde i Selbu, men svigermor var fortsatt skepp. Så da jeg kom til Litlnyvatnet, og scootersporet gikk over vannet- ble jeg skeptisk. Ikke visste jeg hvor gammel sporet var, og ikke hvor tjukk isen var. Våget meg utpå, ikke noen knaking, ikke noe overvann, bare snø. Så da skyndta jeg meg over Å gå på tur alene er ikke like motiverende som sammen med noen. Turen blir både lengere og kjedeligere. Og da jeg kom til Skurvvatnet savnet jeg virkelig noen å ta avgjørelse med. Sporet på gps sa en annen vei over vannet enn scootersporet. Jeg følte scootersporet var det tryggeste, hadde vannet holdt en scooter måtte det vel holde meg også. Så skrekken ble stor da sporet svingte rundt og tilbake midt utpå vannet! Målet var i sikte,skiløperen var skrekkslagen.....men f.....heller. Redselen var nok mest at jeg var alene om noe skulle gå galt. Og isen knaka jo ikke,det var ingen tegn til at den ikke skulle bære. Så da fortsatt jeg, og gikk i kanten av vannet etter at jeg kom i land nedenfor høyde 555, før jeg kom meg inn i sporet til gps igjen. Var på toppen 1301, dønn sliten. Først skitur iår, og utrent som fy. Vurderte derfor at Finnvollheia utgikk, jeg skulle tross alt komme meg tilbake også. På retur hadde partiene med lite snø blitt enda verre, og det ble endel av med skiene innimellom. Det er bra det er meldt kald fram til påske, ellers tror jeg skiføret er over i nedre del av løypa ihvertfall til da. Tidsbruk: 6 t 57 min og 28,3 km. Konklusjon: kjedelig å gå alene men mestringsfølelse over å fullføre. Masse ny læredom i å finne fram, og det var gøy!

Gratulerer !! Jeg ble for sen til å komme med innspill før avgjørelsen ble tatt Jo eldre vi blir, dess mer ser vi at livet engang tar slutt. Og hvor viktig det er å LEVE, uansett hvor flosklete det høres ut. Jobb får du deg når du er ferdig med å være på tur, og jeg kan umulig tenke meg at et år eller to gjør at du ikke har til smør på brødskiva når du blir pensjonist. Jeg har kommet dithen at jeg tenker innimellom " hvis jeg er så heldig at jeg får bli pensjonist ". Så derfor velger jeg å gjøre det jeg har lyst til stort sett, og bruke de pengene jeg har. Barna mine har fått beskjed om at jeg forhåpenligvis er blakk når jeg dør, men at de får arve en gjeldfri leilighet. Tøft og kult valg du har tatt, lykke til

Lurer på om noen har vært i området i det siste og vet hvordan snøforholdene er? Og stemmer det at det kjøres scooterspor opp til Dåapma på vinteren? Stygt redd for at mildværet i det siste har gjort skiføret dårlig til lørdag....

Noen som vet om veien fra Kvål og til parkeringa der du går opp til Vassfjellet er åpen og kjørbar helt opp? Og om det har vært beltebil kjørt opp til Vassfjellet eller må jeg tråkke spor i djupsnøen selv?

Bare et lite spm vedr tung sekk og joggesko Funka det med 15 kg sekk og joggesko? Liker å gå i joggesko jeg, men med tung sekk har jeg alltid valgt fjellsko.

Bare en enighet om søppel. Jeg gikk guida turen over breen til Galdhøpiggen med venninner i helga. På retur, hva finner vi der, stukket under to steiner ved kanten av breen? Joda, to stk god morgen youghurt av den mørke rosa typen. Halvtom og tom boks, og lokkene du river av. Åsså et ødelagt champagneglass i plast. Hva i himmelens navn tror folk? At det forsvinner av seg selv under den steinen? At det ikke gjør noe siden de er ferdige med turen og ikke kommer til å se den søpla igjen? Jeg blir så irritert! Heldigvis hadde vi med søppelpose, så dette og ei tomflaske tok vi BYJENTENE med oss ned og kasta

Vil si at ved bløtt føre er normalruta mest gjørmete da den etter hengebrua går over endel myr. Men jeg var der lørdag for halvannen uke siden, og da var det knusktørt. Tror du skal streve med å gå deg bort andre veien, synes jeg så vardene først del veldig godt, og stien er markert nok til at du ikke tuller deg bort Er ganske mange som går der. Hadde en sporlogg jeg kunne sendt deg, men ser nå at jeg hadde strømsparing på, ergo har den bare rette linjer og det hjelper deg ikke så mye. Men tror dette går veldig fint Ser på kartet nå at du ikke skal bort til Rutsvaen. Rutsvaen er mye lengere til venstre på vei ned.

Jeg har en dvergschnauzer. Hun er super på tur. Klarer lange turer, men er ikke glad i store steiner ( ala Snøhetta ), da blir bena litt korte og hun blir sliten. Utover det kan hun gå i mange timer. I tillegg er hun så liten og lett at jeg kan putte henne øverst i sekken min om turen blir for strabasiøs. Fin på tur, veldig fin familiehund, og lett å få veldressert. Nå er det jo mange ting å tenke på når man skal ha hund, og skal man velge en schnauzer må man huske at her er det litt ekstra med pelsstell. Men spørsmålet var turvenn og familiehund, og for oss er det ingen over og ingen ved siden av dvergschnazuer.

Jeg har ikke kjøpt, men fått! Hengekøye og jeg elsker den!! Nå må jeg bare få tak i myggnetting til den

Vært der et par ganger. Lettgått og fin tur. Må da være veldig fint å telte på venstre siden etter hengebrua, bortenfor myra? Uansett, godt merka opp, og så kan du gå andre veien ned, så du kommer rett ned på hengebrua, er varder der, og markert tråkk ned. Veldig fint der, god tur

Sommerferie! Første del ble tilbragt i Jotunheimen. Litjtuppa hadde ønsket seg Glittertind. Den fikk vi 8 juli, og i samme turen rasket jeg med meg Glittertindsokslene, da jeg ikke hadde de fra sist tur der oppe. Dag to med datter, hennes kjæreste, min nevø og JohnTiger ble på Kyrkja. John endte opp med å være turguide ikke bare for oss, men for endel andre også Sist jeg var på Kyrkja sto jeg litt og vred på det på klyvepartiet, det skjønte jeg ikke hvorfor nå, er jo så gode tak både for hender og føtter der! Så sendte vi barna hjem, og dagen etter stod Loftet for tur, og for en herlig dag! Bare finvær, og lettgått på snø leeeeeenge Kjørte deretter til Beitostølen, da vi skulle møte Harald der dagen etter. John hadde fohåndsgått turen uka før, for ifjor snudde vi før Leirungskalven, men nå var planen å gå opp fra Torfinnsbu, altså motsatt vei. Med to sterke mannfolk kom jeg meg helt over denne gangen, passe forskrekka da jeg plutselig sto oppi " hullet" jeg snudde ved sist gang. Jeg får mere og mere høydeskrekk med årene, og det irriterer meg! Planen var å overraske en venninne på Knutshø dagen etter, men vi fant ut at det var best å høre på kropp ( og ikke minst knær ), så vi satte nesa mot bartebyen for å ta noen dager hjemme. Nå er vi dag laga sånn at vi kjeder oss litt med for mye ro, så søndag dro vi til Ruten, en topp vi har vært på før, men før opp24 kom igang, så vi måtte få logget den. Tåke og dårlig utsikt, men venninna mi som ble med og vi hadde en super tur allikevel Mandag ettermiddag kjørte vi til Mo i Rana, lå i telt på en campinglass den natta. Tirsdag kom vi oss endelig ut til Lovund! Satte fra oss bagasje ( hadde bare med oss en liten sekk ut dit, bilen fikk stå igjen på andre siden ), stakk innom Joker for drikke og satte snuten mot Lovundfjellet. Og i himmelens navn hvor bratt og varmt det var opp dit! Fantastisk gresslette på toppen, fantastisk irriterende drone som surret rundt, og fantastisk utsikt! Træna lå der ute og ropte på oss, men det får bli en annen gang, med fører. Knær sa fra på vei ned, og da var kjettingen gull. Ikke bare føltes det tryggere, men det var mye bedre for bena og gå baklengst ned der man kunne. Vel nede kunne vi badet på den fine stranda på vei " hjem " men vi ( eller ihvertfall jeg ) var veldig opptatt av å rekke å kjøpe et par kalde pils på Joker før den stengte Svette og fornøyde satt vi med en pils på Emaus pub og var enige om at det hadde vært en fin dag. I rorbua på kvelden fikk vi oppleve noe spesielt, hildring. Øyer som ikke skulle være der, og som forandret seg minutt for minutt. Fascinerende! Anbefaler virkelig alle et besøk på Lovund. Dagen etter satte vi kursen mot Dønna. Vi hadde egentlig tenkt å ligge i telt der, men været meldte regn på kvelden, så etter mye telefonering fikk vi et rom på vandrerhjemmet i Sandnessjøen, herlig! Jeg var litt skepp til Dønnmannen etter ulykken et par dager før, men ble beroliget med at vi skulle gå opp fra andre siden. Fint terreng oppover, og vann å fylle på i varmen fra elva. Faderullan hvor varmt det var! Oppover bratta var det løst. Jeg falt på slik grus da jeg gikk søstrene for noen år siden, og har kjemperespekt for slikt terreng. Så da vi kom til det bratteste med tau, ble jeg mildt sagt skrekkslagen JohnTiger har lært meg å aldri stole på tau etc som henger igjen i fjellet. Bratt var det, ikke visste jeg hvor mye de tauene hadde gnisset mot steinene, eller hvordan det var festet på toppen. Men kom meg opp med god hjelp, selv om hodet fikk kjørt seg slik at jeg egentlig ikke nøt da vi kom oss helt til hovedtoppen. Gikk greit å gå bortover dit, men alle tankene var på at jeg skulle ned igjen det tauet. Men det gikk da fint det og shø. John gikk først og hjalp til, så nå jeg slutte med det der gruegreiene som tar all energi! Deretter ferge og inn til Sandnessjøen hvor vi akkurat rakk oss inn før det begynte og tordne og lyne. Sjeldent har vel noen vært så takknemlige over en kebab på Sandnessjøen grill kl 2130 Neste del av prosjektet var Vega. På vei dit stoppet vi på Igerøy for å stikke opp på Ørntuva, øytopp akkurat over grensa- 102 moh Deretter ble det kaffe med slekt av John, før vi satte fra oss bagasje på campinghytta, handlet og kjørte litt rundt på vakre Vega. Grillings i fjæra på kvelden, men utsikt rett mot Søla- som ser ut som en fantastisk topp! Vi må visst bare bli bitt av kajakkbasillen, så vi kommer oss ut til slike topper! Vega kunne by på gedigne elger, hare, ørn og rådyr. Morgenen etter tok vi sikte på Trollvasstind, kommunetopp på Vega. Fin tur opp, og mere folk enn vi hadde sett på lenge. Egentlig ganske lettgått hele veien. På toppen kom John i snakk med noen som skulle ta runden, vi visste ikke at det faktisk var mulig å gå opp fra den siden vi var på dagen før, stranda. Vi hadde bilen der den normale ruta går, så vi tuslet samme vei tilbake. Nå begynte knærne virkelig å si fra, og vi ( eller rettere sagt jeg ) brukt lengere tid ned enn jeg pleier. Mye klegg og fluer, men hjemmelaget myggolje fungerte tålelig bra. Lite vann å finne på denne turen. På fergeleiet kom venninna fra ruten av med kajakk på taket, mens vi kjørte ombord for å sette nesen mot Brønnøysund. Hvor vi kom fram på ettermiddagen. Sjekka inn på Thon, tok en velfortjent dusj, på med turklær igjen, for nå skulle vi på kveldstur! Stakk opp til Torghatten ( toppen ), hvor vi møtte en forvirret franskmann som skulle inni hullet fra motsatt side.....mener vi så ham på vei ned da vi var nesten nede, heldigvis. Vi måtte selvfølgelig få med oss Torghatthullet vi også, jeg hadde ikke vært der siden 97. Nok en fantastisk irriterende drone, millimeter fra å si fra til vedkommende. Tilbake til hotellet, ny dusj og god mat og drikke på Kred. Dagen etter skulle vi til Lysingen. Jeg begynte å bli litt skeptisk, da knærne nå virkelig begynte å få nok. Igjen en solrik og fin dag. Heldigvis traff vi på rett rute med en gang, John hadde gjort en god jobb som vanlig. Stort sett lettgått hele veien, et lite stykke litt bratt, men opp var det ikke noe problem. Lang pause på toppen, nesten svaberg å ligge på der oppe Stedvis litt forvirrende med gammel og ny merking. På vei ned fikk vi bevis for hvor fort været forandrer seg, det gikk fra full sikt til relativt tett tåke på kort tid. Nok en lang nedstigning for min del. Men det er jo bare å ta tiden til hjelp, så går det bra. To altfor korte stikkinnom besøk til slekt på Krokå på veien tilbake til Brønnøysund. Søndag og siste dag. Romsskåla i Leka var siste tur. For en tur! Lettgått som fy, merkinga har tydeligvis blitt mye bedre, selv om skiltet som starter ruta bør flyttes til kanten av traktorveien så folk ser inngangen. Små partier med skog, ellers bare berg som gjorde turen helt fantastisk. Utsikt til verdens ende og Heilhornet, men at noen sier de kan se Lovund og 7 søstre derfra tror vi ikke noe på Rakk selvfølgelig akkurat ikke ferga, men da ble det is isteden Feriefangst: 10 2000 meter topper, hvorav jeg hadde to fra før. 5 øytopper og 6 kommunetopper ( inkludert Ruten ). Jeg har spist hver sjokoladebit og potetgull med verdens beste samvittighet- og mener selv at jeg ikke kan ha lagt på meg et eneste gram i ferien Norgesferie? Anbefales!!

Jeg har vært mye på tur siden ifjor, men er skikkelig dårlig på turrapporter. Men turen jeg hadde nå i helga fortjener en rapport, for makan til tur blir det sikkert lenge til! Startet fra Trondheim fredag ettermiddag. Målet var Jotunheimen og Store Smørstabbstind, en topp jeg har sikla på lenge. Overnatta på Galdesand og starta tidlig lørdag morgen, vi ønsket å være ute i rett tid før snøen ble for mye bløt og slush. Altså, greit at det var pinse og mye folk, men så mye folk rundt Krossbu har jeg aldri sett! Det var biler og telt omtrent overalt. Vel, fant en parkering i veikanten, sekken på ryggen og skiene på! Måtte av med de et par ganger, det synger nok på siste verset nå med skiføre der oppe. Underveis møtte vi masse folk, og turfølget slo av en prat med de fleste Jeg var ikke i toppform, forkjøla og slappis i kroppen- men pinsa hadde jeg ikke tenkt å gi bort til sykdom! Siden jeg jobber i helsekost, tror jeg at jeg inntok det meste av det som kan inntas for forkjølelse- og en trippel dose mct olje i kaffen i bilen ble drukket Men altså, turfølget snakket med flere, og da vi kom opp mot der man tar av mot Storebjørn, kom forslaget; kanskje vi heller skulle prøve oss på den, virket som det var mere snø den veien også. Jeg var som sagt litt matt, så alle forslag var ok forslag, så vi tråkka opp mot breen. Mct oljen og alle andre urter begynte å gjøre sin virkning- fjellufta var nok også godt for kroppen, og det var nok sola også. Så formen ble bedre og bedre, og så lettgått som det var over bre på ski så gikk jo dette som en lek! Oppe på breen kom jeg i snakk med et følge, som kunne fortelle meg at han hadde gått på fjellski i alle år, men altså- randonee, det var pensjonistski! Ikke at han var pensjonist, men han hadde enda ikke falt på randoneeskiene, så de føltes mye tryggere. Skjønte han godt, jeg er livredd for å falle- neste vinter blir det enten leid ski eller kjøpt brukt om sjangsen byr seg. Tok en pause i Bjørnskaret, og før det hadde vi sett de som var på vei opp Sokse, så gøy men heftig ut Lang og fantastisk historie kort: fantastiske forhold opp til Storebjørn. Og så mye folk! Måtte ha vært flere hundre på toppen denne dagen. Satte fra oss skiene midt oppe ca, og gikk til fots resten. Var hardt, så hadde sikkert vært greit med stegjern, men var tråkket så gode trinn at jeg aldri følte meg redd for å skli. Og den følelsen å stå der oppe i et FANTASTISK vær- det var rett og slett magisk! Enormt mye folk, alle blide som ei sol! Tråkka forsiktig ned, og stakk oppom Bjørnlabben. Der tror jeg ikke det er lenge til før den sprekken gjør det vanskelig. Tråkka gjennom, snøen var helt lyseblå, og jeg ble et lite sekund litt redd før jeg hoppa over. På vei tilbake måtte vi oppom Veslebjørn sørøst og Veslebjørn. Av med skiene og til fots opp, gikk som en lek i det flotte været! Tilbake mot skaret, tok vi lange strekk og svinger, går ikke så fort med fjellski sånn sett, men heller trygt nede enn å brekke noe. Tok en pause igjen i skaret før vi tusla opp på Bjørnungen. Turen ned til Krossbu igjen var helt fantastisk. Det hadde rukket å blitt litt slush så det var mulig å ploge innimellom med skiene, så vi slapp å kjøre så mye på kryss og tvers. Må innrømme at det så herlig ut å ha randoneeski her, var jo rene alpinbakken ned. Vi hadde egentlig tenkt å bli en dag til, men var meldt endel vind til søndag, og vi ble enige om at dagen hadde vært så fin at det ikke gjorde noe om vi dro hjem. Engangsgrillen og hamburgerne i bilen som var tiltenkt middag ved teltet- ja det ble fortært på en rasteplass etter Lom isteden Tusen takk Jotunheimen som innfridde nok igjen. Tusen takk kropp, for at du spiller på lag på slike dager. Tusen takk alle hyggelige mennesker i fjellet, og tusen takk moder jord for sol og finvær For en fantastisk pinse

Vet. Har i tillegg sånn sykkel med kurv foran, ikke sikker på om den er egnet på stier i fjellet

Jeg gikk Besseggen ifjor, men motsatt vei. Synes å huske at det var rimelig bratt ned mot Memurubu, men det var kanskje ikke så langt stykke? Uansett, er fin utsikt før du kommer til eggen også. Fra Gjendesheim synes jeg det gikk mere jevnt opp, og når du kommer opp der er utsikten fantastisk.

Fikk endelig lasta ned appen, da ble det litt mere morro å samle. Nå har jeg bare igjen sånne som er et stykke unna....Har ikke hengerfeste på bilen, så sliter litt med sykkel men ser de fleste sier det hadde vært greit med sykkel inn. Blir kanskje en skitopp til vinteren isteden den der

Siden jeg jobber på bor i Trondheim, men jobber på Orkanger, var det helt innafor med en ettermiddagstur til Hestgrovheia idag, høyeste i Agdenes kommune. Flott sti opp, sjeldent lettgått. Selvfølgelig tåke på toppen, sol lengere ned

Greit med sykkel inn et stykke ser jeg?

Så vakkert! Hvor?

Innerdalstårnet er fantastisk! Sikkert endel folk der også nå, men der er du avhengig av tørt føre. Var på Besseggen midt i ferietid ifjor, det er køgåing og helt annerledes enn fredelige fjellturer! God ferie, ønsker deg mange fine opplevelser!

Vært ok fornøyd med to par Alfa sko jeg har hatt, men nå passa det lommeboka med salg. Får se om det blir de allikevel

Er goretexen altså da dårlig på La Sportiva sko?

Hohoi, jeg har vært masse på tur, men vært dårlig her på forumet! 1: Skiturer: Måtte jo bruke de der fjellskiene mens det var snø, siden jeg hadde brukt så mye penger på de! Fikk tatt noen kommunetopper og hadde en tipp topp tur til Hurrbreatinden, Storbreatinden, Veslfjelltinden og Veslbreatinden på SKI! Søstra mi dauer , nesten så hun krever bildebevis når jeg har vært på ski! Vel, den turen var fin, foruten at jeg for første gang opplevde total white out, og i tillegg misunte de med randoski der de suste ned,mens jeg lå på trynet et par ganger etter knall og fall. Dere skjønner, jeg kan ikke å snu i nedoverbakke. Så når det er litt bratt, og vi må renne sikksakk, må jeg snu i oppoverbakke, og det er litt knotete og ender ofte med et fall! Fjellskosesongen startet ordentlig i Hellas faktisk. Hvorfor ikke kombinere syden med fjell? Vi oppholdt oss i Samos, men leide bil og kjørte så vi fikk gått på øyas høyeste fjell, Mount Kerkis på 1434 moh. Fantastisk tur, om enn meget varmt. Hjalp ikke på vei ned at vi starta i mørket midt på natta, dagen og varmen tok oss igjen- og det holdt såvidt med 6 liter vann. Da vi kom hjem var det planlagt at turen skulle gå til Jotunheimen. Planen var å plukke 12 2k topper på en og samme tur. Det gikk fint, men ruta ble en annen enn den vi tenkte.Vi gikk Munken,og de 7 neste på rekke og rad, til vi kom til Leirungskalven. Der var det stopp for Trinesen, så da var det bare å snu da! Turfølget manglet to av toppene fra Mugna mot Rasletind, jeg hadde ingen, så da ble avslutningen disse 4 og det ble 12 tilsammen allikevel. Jeg kan skrive under at den burgeren på den grillen kl 23 på teltplassen ( teltet ved tyskerplassen i Leirungsdalen ) etter nesten 15 timer på tur var fantastisk god! Neste tur var til Dovre. JohnB og Harald skulle på Bruri, og jeg skulle komme etter fredag da vi skulle prøve oss på Larstind. Jeg er ingen klatrer, men hadde prøvd bittelitt å rapellere en ettermiddag i forkant- med litt variabelt hell. Gutta hadde satt opp telt ved elva v Bruri, jeg hadde med grillmat inn. Koselig kveld i fint vær. Fint vær også lørdag. Og for å gjøre historien kort, så knota jeg meg bort til Nørdre Larstind, og bort til der man setter rapellen for å komme seg til Larstind. Hadde nok bestemt meg allerede lenge før at dit skulle jeg ikke, så var forberedt på å sitte og vente mens gutta gikk. Det endte med at ingen gikk, og det var kanskje like greit, for det kom et helsikes regnvær da vi kom ned på flata. Teltet ble raskt pakka ned, og vi rakk siste buss ut fra Snøheim. For min del er det nok minst to topper som skal få stå ifred på Dovre, og det er Hettpiggen og Larstind. Siste uke med ferie denne uka, og vi skulle til Jotunheimen. Først bare JohnB og meg, deretter opp for å hente min yngste datter. Hun hadde lyst på Glittertind. Nå ble ikke været som ønsket og håpet, så vi ble i nærområdet og plukke kommunetopper i Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya. Fin sommer! Legger ved noen bilder av noen av turene. Kos dere videre på tur alle!

Sikkert en god sko, men egner seg nok ikke til mitt bruk