TropicalPunch

Bruker et MSR Hubba til sommerturer, veldig lett og fint enmanstelt. Lett og sette opp men einer seg meget dårlig til vinter og kan bli en del trekk i vindfulle forhold. Så bruker jeg et Fjellreven Akka R/S 2 til vinterturer. Det er veldig fint telt, litt tungt da.

Tusen takk for svar. Ja er meldt en del snø, men ikke uforsvalige mengder. så tror ikke det blir noe særlig problem. I følge Ut.no så er det helårsmarkert hele veien untatt fra Gråhøgdbu til Dørfallet som ikek markers før februar. Tenker å ringe Lillehammer turistforening å høre med dem hvor nøyaktig dette er.

Hei hadde tenkt meg på tur med en kompis neste uke på fjellet og har hørt at Ringebufjellet er veldig bra på denne tiden av året. Tenkte å gå Gråhøgdbu-Jammerdalsbu-Vetåbu-Djupslia over fem dager. Men hvordan er det med løyper og markering. i dette området Har gått en del etter kart og kompass men ikke om vinteren, spesielt når dagene er så korte. Er det vansklig å navigere i området? Andre tips og forslag taes også i mot med stor glede William

REI er noe av det beste jeg har vært borti, herlig kundeservice med 100% fornøyd garanti. Hadde en sove pose jeg brukte i 19 netter men syntes den var for tung, tok den med tilbake og fikk tilbake alle pengene. Veldig bra,

Nei det er ikke så meget høytsvevende. Det går ut på at det finnes mer på denne jord en det menneske har å tilby og at det finnes en slags ideal sinn som overgår og utgår alt det fysiske og empiriske. Transcendentalisme kjerne baser seg i at mennesket skal gjøre godt mot andre og naturen. Men for å innse dette burde mennesket være selvstendig og selv forsynt. Blandt annet mente de at institusjonert relgion og politiske partier svekker og ødelegger menneskets ideer. Kun vis alle er tro til seg selv og selvstendig kan et ekte samfunn skapes. Det er jo et historisk askpekt av det hele som gjør det ganske søkt i dag. Men det er en spennende ide og det har veldig mye godt for seg. Vet ikke om dette forklarte noe som helst eller bare forviret deg mer.

Ja en av mine favorit filmer! Han er en av de mange amerikanske Transcendentalister som har vært til stor inspirasjon for meg! Vis du liker ideen om dette burde dere sjekke ut filosofien til Ralph Waldo Emerson og Henry David Thoreau!

Her leker vi ikke fiske! Konge rapport!

Kjøpte meg en Black Diamond telt lykt som er ganske artig og grei. Er lite og nett å gjør det meget hyggelig å lese i teltet eller å lage mat. Kostet bare 29 dollar http://www.blackdiamondequipment.com/en-us/shop/mountain/lighting/orbit-lantern

Ble nummer 3; hjelper jo med vandreferie om sommern. Og så en del huk og telt tidligere i vår og nå i høst. Så blir det vel noen førjuls turer så får vel over 40 innen året:)

Vis en ønsker å starte med eventyr som dette, hvor burde en starte da? For dette så helt himmelsk ut! Nydelig bilder!

Takk for at du likte rapporten Nei det er faktisk ikke lov å bære våpen i Amerikanske nasjonal parker, tro det eller ei. Bjørnen i dette området er som regel veldig snille sort bjørner, de angriper nesten aldri folk og er for det meste bare ute etter din mat. De er ekstremt frekke på sine metoder for å få din mat, men vet at det ikke er noe poeng å gå til kamp for maten. Så all mat må i en Bjørneboks som må legges rundt 50 meter unna teltet. Boksen er laget slik at bjørnene ikke klarer å åpne dem. Bjørnene i dette området forbinder mennesker med mat som kan være noget problematisk, men etter innføring av på påbud med bjørneboks for backpackere har bjørnene begynt å gå etter camping turistene som har med pølser og bacon ikke Coscus og frysetøret beef stew. Jeg så ikke en eneste bjørn noe jeg syntes var litt leit.

«Det er tre typer løgner; løgn, forbannet løgn, og statistikk.»

Herlig rapport, skal opp i Januar til GSV. Ser ganske bra ut

Det er en rute som heter The Sierra High Route som er 315km. http://en.wikipedia....erra_High_Route. Møtte to folk som gikk den, virket fett. Den dropper veldig sjeldent under 10 000 fot. Man kan telte hvor som helst, men det er noen steder hvor det er mer etablert med bålring og slikt.

Tenkte kanskje det var noe interesse for en rapport om The John Muir Trail. Bildene: http://imgur.com/a/wftig#0 The John Muir Trail(JMT) er en langdistanse sti som går Fra Nasjonalparken Yosemite gjennom 338 km gjennom Sierra Nevada fjellene til fastlands USAs høyeste fjell; Mount Whitney (4421) . Stien går over over 2400 meter nesten hele veien og man må krysse seks høye fjellpass på veien, og den totale stigningen i løpet av JMT er litt over 14000 meter. Og totalt 24000 meter høyde forandring. Etter som at man må gå ned fra Mount Whitney til Whitney portal blir stien total 356 kilometer fra start til slutt. Sierra Nevada fjellene sies å ha noe av det beste været for en fjellkjede av dens kaliber. Temperaturen ligger mellom 20-30 grader hele dagen, men kan lett synke til null om natten. Det er mulig å gå stien fra Nord til Sør eller motsatt, jeg valgte å gå denne veien siden du blir akklimatisert i løpet av starten og blir der for ikke noe problem å gå opp de høyeste passene eller Mount Whitney. Det er blitt i de senere år ganske populært og gå The John Muir Trail, og det kreves derfor at man anskaffer en Wilderness-Permit fra et Ranger Kontor. 40 prosent av alle permits kan reserveres 24 uker i forveien, mens 60 prosent er så kalte Walk-Inn permits som du får utdelt ved et ranger kontor. Det er dog ganske stor konkurranse om disse. Vis du reiser alene er det ikke noe problem å få et Walk-Inn permit. Siden de fleste bruker rundt tre uker på hele distansen er det en del muligheter for å få forsyninger. Jeg plukket opp en etter 4 dager så en etter 11 dager og hadde en ekstra i en liten by som heter Independence , men plukket den ikke opp. Siden det er veldig mye bjørner i området man går er sikker oppbevaring av mat påkrevd, så du kan leien en Bjørneboks, en sylinderformet plast boks som skal være umulig for bjørner og åpne. Det er ganske rass å få plass til all maten, så alt unødvendig må bort. Jeg startet på den 8. Juli fra Happy Isles i Yosemite dalen og gikk de første 1300 til den første av de mange enger som ligger i The Sierra Nevadas. Sunrise Meadow med en helt nydelig utsikt til Cathedral Peaks rett nord. Dag to ble en veldig lang dag, jeg gikk ned langs Cathedral lakes til et sted som heter Toulomne Meadows som er det første stedet du kan plukke opp forsyninger. Der var det en liten butikk og et post kontor og flere titalls fotturister som satt utenfor. Jeg begynte fort å snakke med dem og de gikk The Pacific Crest Trail som går fra Mexico til Canada, de gikk motsatt retting av meg som gikk nord til sør. Det å gå fottur i USA er en meget sosial opplevelse, etter hver så blir du kjent med folk på stien som går ca. samme hastighet som deg og du møter dem flere ganger i løpet av turen. Jeg fortsatte opp langs Lyell Canyon helt til jeg kunne se Donahue Pass som var det første av de seks passene jeg skulle over. Jeg slo opp teltet mitt, men tok ikke på ytterteltet siden været var så bra. Jeg brukte faktisk ytterteltet veldig lite i løpet av turen. Etter å ha krysset over Donahue passet gikk jeg til Thousand Island Lake som har sitt navn siden den er strødd utover med bitte små øyer, og Banner Peak står veldig fint opp bak din lille sjøen. Plutselig flyr det 5 F-22 fly i formasjon rett over hodet på meg, noe som jeg så flere ganger i senere i løpet av turen. Jeg gikk så i to dager over fjell landskapet av The Ansel Adams Wilderness inn i The John Muir Wilderness og kom til Reds Meadow Resort som var en liten butikk og en diner. Her plukket jeg opp min første forsynings pakke. Så fråtset jeg og ble kjent med masse folk og etter hvert ble det ganske fest. Så gikk jeg opp til Devils Postpile som er en veldig fascinere geologisk formasjon av søylebasalt. Derifra gikk turen opp til Lake Virginia og Duck Lake hvor jeg neste tråkket på en klapperslange som befant seg veldig mye høyere opp en de pleier. Det neste passet nå var Silver Pass hvor jeg ble kjent med Alex som var en 21 år gammel sneker som har tatt de få bildene jeg har siden jeg ikke hadde med meg kamera. På Silver pass møtte jeg en gjeng med 8 stykker som satt å røyka og skravlet. Der i fra gikk jeg ned til Lake Edison og så opp den grufulle Bear Ridge som var et mygg infisert dritt. Alle oppoverbakkene er hårnålsvinger eller switchbacks som det heter på engelsk. Denne biten av leder så opp til Evolution Valley, hvor fjellene har fått sine navn fra kjente vitenskapsmenn, som Mount Mendel og Mount Darwin. Ved Evolution Lake så jeg noe av den mest intense Alpegløden jeg har sett i hele mitt liv, mens det brygget dårlig vær bak. det ga et ganske spektakulært syn. Neste var opp gjennom Evolution Valley og opp over Muir Pass.. På toppen av Muir Pass ligger det en veldig fin liten sten hytte som man kan ta en raste pause inne i. Her i fra gikk turen ned til Palisade Creek og så opp til et sted som heter The Golden Staircase som er en lang serie av veldig bratte og trange hårnålsvinger som tar deg opp til palisade lakes og palisade fjellene. Så går det opp langs siden av fjellene til Mather Pass hvor du på toppen får en fantastisk utsikt utover The Upper Basin som er en liten vidde dekket av små sjøer. Her ifra kan man faktisk se det neste passet man skal gå over, som ligger noen 14 km unna. Pinchot Pass. Fra Pinchot går det rett ned nesten 1300 meter til South Fork Trail. der krysser man en elv på en hengbro. Så går man opp til Rae Lakes og til Glenn Pass. Rae Lakes er veldig populært sted og gå fotturer og det var neste for mye folk. Så gikk jeg opp over Glenn Pass og hadde tenkt til å ta det neste passet også den dagen. Når jeg er på vei opp over Forester Pass som er det høyeste passet på turen, begynner det å lyne og tordne som bare pokker, jeg fortsetter opp til tregrensa hvor jeg setter meg ned for å spise noen nøtter og tenk over om jeg skal fortsett opp over, eller vente til været gir seg, kanskje overnatte her. Så begynner det å letter som bare det og jeg fortsetter opp passet til det begynner å hagle. Jeg fortsetter opp mot to store stener siden hagle er et tegn på lyn. Så blir hagelen større og større og etter hver så må jeg ta sekken min på hodet for det gjør så vondt. Og etter 5 minutter med møllkule hagle stopper det plutselig helt opp og det begynner å lette. Jeg kommer meg over passet hel skinnet, og plutselig på vei ned fra passet begynner det å tordne og lyne som bare det igjen. Men nå er jeg på dag 15 og har akkurat krysset det siste passet før Mount Whitney. Neste dag kommer jeg til Guitar Lake hvor jeg treffer på masse folk jeg hadde møt tidligere på turen, og det er et dritt vær. Mount Whitney kan ikke ses en gang og ser mer ut som basen på Mount Doom en noe annet. Jeg setter opp telte for siste gangen i løpet av turen og tenker å få en veldig tidlig start på dagne for å komme opp til toppen før soloppgangen, og det å rekke den legendariske pannekake frokosten som serveres ved Whitney Portal. Jeg begynner å gå klokken 2.30 om natten med hodelykt og en nydelig stjerne himmel som eneste lyskilde, men opp i fjellsiden ser jeg to andre lys. Når jeg kommer til toppen sitter det to stykker i den lille sten hytten som ble bygget av The Smithsonian for noe astronomi målinger. Han ene har en Jetboil presskanne og gir meg en god kopp med Java. På toppen kan man se hele Owens Valley og man kan se nesten hele sørlige Sierra Nevada. Owens Valley er en ørken dal, hvor du kan se den lille byen Lone Pine. Utsikten var helt fantastisk. Så er det bare å komme seg ned de siste 2100 meterne til pannekake frokost. På veien ned møtte jeg masse folk som går den opp på en dag. Jeg kommer til Whitney portal klokken 11 om morgenen en halvtime etter de sluttet å servere frokost. Så jeg fikk en doble hamburger i stedet som var meget bra. Til Lone Pine som er den nærmeste ”byen” er det veldig lett å hike. Lone Pine er en One Street Town, som ligger midt i Owens Valley. Byen er kjent for å være et sted hvor veldig mange western filmer ble filmet. Det er også kjent for å ha hatt en Amerikanske internerings leir for japanere under den andre verdens krig. Men det var masse restauranter og et billig hostel. Så dro jeg til Las Vegas. Beklager for ganske lusen turrapport, er min første. William