Var der tre ganger i 2011
Første gang var 23. april. Omtrent 300 m fra hovedveien dekket snøen veien og jeg satte fra meg bilen. Etter å ha trasket over det tredje kjempeskredet psyket jeg ut. En ekstremkjører omkom i skred i Stryn samme dag.
Andre tur var 5. mai, da pågikk fremgraving av veien gjennom skredene med gravemaskin, jeg kom halvveis opp i bakkene med bilen, dagen etter på tur ned igjen var veien klar. Overnattet på Bødalsseter, enkel standard. Om morgene likte jeg meg dårlig opp de første bakkene til høyre for fossen (ditto ned igjen om ettermiddagen), her lå snøen tung og truende. Opp brattbakkene holdt jeg til å begynne med helt ut på ryggen til venstre mot bekken fra Kåpevann, snøen ble bedre og bedre, og øvre del av bakkene var hard og fin, fint føre på Blå Exstra inn til Brenibba. På ettermiddagen tyknet det til, og på fortoppen til Lodalskåpa var det var sure minus 10, vind og null sikt, jeg snudde derfor nesen nedover igjen. Øvre del av brattbakkene var i hardestelaget for skikjøring, gikk derfor over på stegjern, videre nedover hadde jeg av meg skien ned en hammer, ellers skikjøring.
Tredje gang 31. juli. Det var et arrangement på Bødalsseter med masse telt og langbord på tunet, jeg var derfor glad jeg hadde valgt å overnatte i bilen på parkeringsplassen like ved setra. Nå var det snøfritt opp bakkene, men breen var vassen og jeg satt og tenkte litt da en turgruppe dukket opp, Jeg fikk hengt meg et av taulagene. Det var en del snøbroer, ikke godt å si hvor farlig det kan være å gå alene over her. Øvre bre var hard og sprekkene var nok så oversiktlige, her hadde jeg ikke vært noe betenkt på å gå alene slik forholdene var da, men best naturligvis å gå i tau også her. Fra den kjente oppstående fjellknausen til toppen var det snøbart og lett klyving, sikring unødvendig.
Det er sikkert bare å ringe til Sande Camping å spørre etter status på veien.