Ikigai

Den @foroll har på bildet er en Hilleberg Tarp 10 UL (3,5x2,9m). Har samme typen og er superfornøyd. Den i videoen er en DD Hammocks Superlight 3 x 2.9 m.

Virkelig ingen dum idé. Jeg har til gjengjeld å se gamasjer som skal brukes til fotturer som har en stropp som kan vare lenge. Jo større og mer kraftig de er (i plast osv) jo kortere varer de. Da er det bedre å se på det som forbruksvare. Kanskje enda bedre er å finne ut at det ikke er nødvendig med stropp i det hele tatt. Jeg kjøpte et par lave Mountain Equipment-gamasjer i Sveits en gang som jeg ikke har klart å finne igjen andre steder. De kom med skolisser til feste under skoen. Når de røk så fant jeg ut at jeg egentlig ikke trengte dem. Så lenge det er en relativt stram stretch i nederste delen av gamasjene og en krok til å feste den foran så holder de overraskende godt på skoen. Jeg bruker dem på alle turer i både snø, myr og gjørme og har aldri hatt problemer med at de glir opp. Slipper da også at gjørme, snø og is fester seg i en klump på stroppen under skoen. Enkelte gamasjer har også en slags gummi på innsiden helt nederst. Da er det virkelig ikke noe å frykte for at de glir opp.

Skulle akkurat til å si det samme som @Omnilite over meg her. Ser ikke ut som store skrammen, så jeg ville brukt epoxy. Hadde skrammen vært lengre så kunne man diskutert om epoxy er rett å bruke pga. fleksibilitet, og da finnes det marine-epoxy som er mer fleksibel, men på et så lite område så er det lite fleks fra ende til til ende. Tenker det viktigste er å hindre trekjernen fra å trekke inn vann, og kanskje også forhindre at skaden fører til en større strukturell svakhet i skien. Så jeg ville pusset bort all P-tex, lagt på epoxy til hele skaden er fylt ut og pusset ned slik at reparasjonen går flush med skien. Pass på å ikke få epoxy på sålen.

Jeg klarte til slutt å søke meg frem til intervjuet. Var Mountain Equipment og ikke Rab. Mye interessant informasjon fra en som har forsket på det:

Jeg så et intervju en gang med en som hadde tatt en PhD i dun av alle ting, som snakket med en produsent (mener det var Rab) om komprimering og oppbevaring av dunposer. Han sa at komprimering av dunposer over lengre tid ikke påvirket dun så negativt som folk har oppfatning av, men at det som var mest negativt for dun er om den lagres fuktig. Jeg antar at det er hvorfor de fleste produsenter legger ved en luftig oppbevaringspose til dunposene, slik at hvis det er noe fuktighet igjen etter tørk så har det fortsatt en sjans til å tørke ut fullstendig. Jeg prøvde lenge å finne frem til dette intervjuet nå, men måtte gi meg på tap. Så jeg ville vært skeptisk til å lagre en dunsovepose i en tett plastikkpose (selv med bunnen klippet opp), da fuktighet under lagring er mer negativt for dun enn kompresjon, og definitivt mer negativt enn støv som enkelt kan børstes av. Det mest optimale er nok å henge den opp, men jeg anser en stor og luftig oppbevaringspose som et godt alternativ. Jeg ville vært mest bekymret for fuktighetsnivå. F.eks. ville jeg heller lagret soveposen i en oppbevaringspose innendørs enn hengende i en mer fuktig bod. Jeg ville også gått så langt som å heller flytte noe annet ut i boden som tåler fukt og holdt soveposen innendørs. Men hvis boden er tørr så er det selvsagt ikke noe problem. Har selv lagret soveposer i kjellerbod, men da med en industriell luftavfukter. Er du usikker kan du måle luftfuktigheten i boden (men den vil mest sannsynlig variere mye gjennom året).

Impregneringsspray (DWR) skader ikke buksen, men det gir nok ingen stor effekt over tid. Mitt inntrykk er at DWR-behandlinger virker best på rene syntetiske materialer. G-1000 er 65% polyester og 35% bomull. Man har f.eks. Nikwax Cottonproof som kanskje fungerer bedre akkurat på G-1000. Det ser kanskje lovende ut rett etter påføring, men det vil ikke holde over lang tid, og du må veie opp pris og arbeid mot hva du egentlig får igjen for det. Her er en som har impregnert en G-1000-jakke i Nikwax CottonProof. https://www.youtube.com/watch?v=uEq0-K8lqvs&ab_channel=JariPerho Jeg bruker hverken impregnering eller voks på mine Keb-bukser. Er det lett regn i kortvarige perioder så tørker buksen nokså raskt, og regner det mye over lengre tid så hjelper hverken DWR-impregnering eller voks, og jeg gjør som @borgern over her og benytter skallbukse. Her er en som har testet begge deler og kommet frem til at det ikke er noe forskjell på DWR og voks (begge hadde lite/ingen effekt i regnvær over tid): https://www.youtube.com/watch?v=eoPUnvZSwIE&ab_channel=Papahiker

Jeg fikk ordren levert, selv om jeg hadde kansellert. 😄 Tror nok det var et spesielt tilfelle akkurat de ukene. Men ikke forvent rask respons på kundeservice om det skulle være noe. Jeg kommer nok til å bestille derfra igjen om de er best på pris, men jeg velger et alternativ om det haster.

Hvis det å få nok tilvenning med telttur ikke lar seg gjøre så kan du forsøke et triks fra sportspsykologi: Ta opp lyden av teltet som blafrer, lag et lydspor som looper og lytt til det mens du sover hjemme i sengen.

Skumpropper her også. De tar ikke vekk all lyd, men gjør det mer levelig. Bare for å luke ut: Plasserer du øreproppene langt nok inn i øret? Jeg ser stadig vekk folk som nærmest bare legger øreproppen i øret. Den må komprimeres og plasseres et stykke inn i øret for at den skal ha nok effekt. Da blokkerer den lyd, faller ikke ut og er ikke irriterende å ligge på. Nå vet jeg ikke hvilket telt du har og hvordan det fungerer, men det som definitivt lager mest lyd i mine Hilleberg telt er gliderne til glidelåsene. De klirrer noe enormt. Jeg har flere ganger vurdert å teipe dem for natten, men har etterhvert blitt vant med lyden, nok til at jeg ikke har gjort noe mer med det. Ellers er jeg redd for at det bare er en vanesak, som kan være vanskelig å egentlig gjøre noe med med mindre man er på langtur eller sover i telt ofte. Det er en stor forandring det å sove i telt med blafrende duk når man ellers i livet sover i et behagelig temperert rom uten vind og lyder. Jeg bodde to år i en liten seilbåt, og det er omtrent som å sove i telt for det er som regel mye knirking og lyder, og når vinden blåser så uler det i mast, liner, og båten gynger. Når jeg holdt til i en havn over lengre tid, og ble vant til bevegelsene og lydene sov jeg alltid godt uansett hvilket vær det var, men med én gang jeg var i en ny havn med nye lyder og nye bevegelser og det var storm ute så sov jeg dårlig. Når noe er ukjent er det naturlig å være på vakt, og når man er trygg på noe så slapper man mer av. Noen er kanskje mer heldig enn andre med å være mer avslappet jevnt over.

Fantastisk. Posten kan i det minste kommunisere. 👍🏻

Du tror vel ikke du slipper unna så lett? 😂

Bra med litt spenning i hverdagen. 😄

Jeg er stort sett på tur alene og er nokså konservativ når det kommer til fyring i telt. Jeg ville ikke fyrt med spritbrenner i mitt Staika-telt med ytterteltet lukket igjen, for som du sier er det ikke store plassen der. Fordelen med Staika-teltet er at du alltid har én døråpning i le for vinden, så det jeg pleier å gjøre er å åpne opp på le-siden og fyre i åpningen. Lufte må man uansett. Det er masse fordeler og ulemper med de forskjellige brenner-løsningene, men jeg støtter @DFM62 over meg her med at Trangian har visse fordeler og at gass kan være mer praktisk. For meg har Primus sin vintergass vært en revolusjon på korte vinterturer langs kysten, så bensin er det lenge siden jeg har hatt med på tur. Men sørg for at du leser deg opp på hvordan en spritbrenner brukes trygt før du bruker det og jeg ville testet det en del i det fri før du nærmer deg teltet med det. Spritbrennere har en viss sjarm ettersom det er lydløst, men det er visse ting man må vite om, f.eks. at det å etterfylle sprit på en varm brenner kan bli katastrofalt.

Høres ut som du har god kontroll. Lykke til! Gjerne post litt bilder og turrapporter her på forumet når du kommer så langt. 👍🏻

Først og fremst så må jeg si at det er virkelig kult at du ønsker å lære deg å stå på ski! Jeg ser for meg at det er mange som er i din posisjon, men som vegrer seg for å prøve. For dem som har vært så heldig å nærmest bli født med ski på beina så virker det å stå på ski som noe enkelt og naturlig, men det er egentlig langt mer krevende enn man skulle tro, så jeg kan forstå at det er en terskel for mange. Jeg har hatt ganske så spreke venner på besøk fra England som aldri har stått på ski før, og det er først når man ser hvor utfordrende det er for dem at man virkelig setter pris på å ha lært å stå på ski når man var yngre. Det vil nok bli utfordrende, men med din innstilling så ser jeg for meg at du takler det veldig fint! Så, over til ski og utstyr. Dette kommer litt an på hva slags type turer du ser for deg, for i dag finnes det et helt enormt utvalg. Gjerne fortell litt mer om hvilket bruk du ser for deg, men siden du nevnte tur og teltturer så antar jeg det er snakk om turgåing, og ikke trening eller downhill. Til turgåing så er det fjellski som er tingen. Der ski til konkurranse og trening er smale og lette, og ski til downhill (slalom, randonee osv) er brede, så er fjellski et sted midt i mellom. Noen fjellski er smale nok til at de akkurat passer i preparerte skispor, mens andre fjellski er for bred og er mer tilpasset forhold som finnes utenfor løypene. Det som kan være viktig å passe på er at de fjellskiene du velger har stålkant. De fleste har det, men enkelte fjellski designet for bruk sammen med hund har ikke stålkant (for å ikke skade potene til hunden). Stålkanten er viktig å ha når underlaget er litt isete. Skal du gå over Vidden f.eks. så kan det ofte være isete og da er stålkanter redningen. Lengde på ski avhenger av kroppslengde, vekt, bruksmål og ferdigheter. Produsentene har tabeller som hjelper deg å velge rett lengde. Jo lavere høyde og mindre vekt man har jo kortere bør skien være. Skal den brukes på åpne vidder eller i løyper så kan den fint være lang, men hvis man skal gå i mer ulendt terreng som f.eks. skog og mellom fjell og steiner så bør skiene være kortere. Og som nybegynner er det som regel lettere med en kortere ski. Men når det er sagt så betyr ikke det at det er best å velge den korteste skien. Det er mer med tanke på å gå ned én størrelse, f.eks. hvis du er midt mellom to størrelser. Med valg å ski så velger man også til en viss grad valg av feste. Man har i hovedsak fire ulike former for feste: smøring, smørefrie, kortfeller og langfeller. På enkelte ski kan man kombinere flere av disse mulighetene, og dermed ha mer fleksibilitet. Ski designet for bruk med smøring har en flat underside, mens smørefrie ski har et belegg med riller på undersiden som gir både feste og glid. På begge typen ski kan man ha feller. En langfell ligger under hele skiens lengde og gir enormt bra feste. Med en langfell så kan du i prinsippet gå rett opp bratte bakker uten å bruke staver. Feller er fin måte for en nybegynner å ha kontroll oppover hvis målet er å komme seg et sted. Ulempen med feller er at de fjerner mye av gliden, så det er mest vanlig å ta dem på når man går bratt opp, og ta den av når man skal ned igjen. Men det er ikke alltid man skal gå kun opp og så kun ned, og da er en kortfell et alternativ. En kortfell er som navnet tyder på, en kortere fell som ligger midt under skien. Da har du (som med skismøring) nok feste når du legger mesteparten av vekten på éne skien, og greit med glid når du står rett opp og ned og renner ned en bakke. Nå er det ikke alle som tilbyr kortfell, men Åsnes sine fjellski har det. Ski med smøring er det som var mest populært for en del år siden, men den siste tiden har feller og smørefrie ski blitt mer populært. Smøring er litt mer komplisert enn de andre alternative, og krever mer utstyr og kunnskap for å få til. Jeg vil anbefale deg å velge smørefrie fjellski, og ha langfell klar til bratte oppoverbakker. Skulle jeg valgt i dag så hadde jeg nok gått for Åsnes Nansen Waxless. Jeg har i dag Fischer-ski designet for bruk med smøring. Ulempen er at hvis jeg tar smøring på så må jeg ta den av før jeg tar på fellen, og tar jeg fellen på og så av igjen så har jeg null feste. Fint om jeg kun skal nedover, men hvis det er litt kupert terreng så må jeg enten ta fellene på igjen når det går oppover, eller legge på smøring. På skien så må du ha en form for binding som fester skoen til skien, og her er det (heldigvis) mindre valgmuligheter. Et trygt og godt valg for deg her er en Rottefella Manual BC-binding. Så trenger du skisko. Der må du velge sko som passer til bindingen du har på skiene. Velger du BC-binding så skal du ha skisko med BC-feste. Viktigste med skoen er at den passer på foten (med tykke ullsokker). Mange har lett for å fryse i skiskoene, så at skoen i seg selv er godt isolert og gir rom for mer enn bare tynne sokker gjør livet på skitur betraktelig bedre. Et trygt og godt valg her er Crispi Stetind BC. Så trenger du staver. Hvis du er 180cm høy så er vel anbefalingen at du har staver som er 150cm lange. Med mindre du kun skal gå i preparerte løyper eller på flatmark så vil jeg anbefale teleskopstaver. For meg har det vært helt revolusjonerende. Jeg bruker mine Black Diamond Expedition 3 til alt, selv til å holde tarpen oppe på sommerturer. Jeg er 178cm høy og de er kun 140cm lange, så de er egentlig for kort, men jeg går i såpass variert og bratt terreng at stavlengden ikke har så mye å si. Det jeg liker med de stavene er at jeg kan variere grepet og enkelt justere ned lengden. Det er ofte lettere å kjøre nedover med kortere staver. Det finnes naturligvis teleskopstaver som er lengre. En ting du ikke nødvendigvis trenger, men som kan være en fordel om du ikke har det fra før er gamasjer. Det er veldig behagelig å ikke være bekymret for å få snø under buksen og oppi skoene. Mulig du allerede kan mye om dette her, men jeg tenkte det kunne være nyttig med en forenklet og generell innføring. Når det kommer til ski så er det en investering som kan vare lenge. Jeg har vel hatt mine fjellski i over 15 år. Det jeg prøver å si er at hvis det er høy sjans for at dette er noe du vil trives med og fortsette med, så ville jeg prioritert å lagt ned litt penger i utstyret slik at du ikke behøver å «oppgradere igjen» om ett år eller to. Det kan koste deg mer enn å kjøpe utstyret du kan ha lenge i første omgang. Hvis du er usikker på om det er noe for deg og vil prøve det ut først, så vil jeg anbefale å få tak i utstyret på en mye rimeligere måte enn å kjøpe «midt på treet-utstyr» nytt. F.eks. låne eller leie, eller kjøpe brukt på Finn. Bare ikke la prisen bestemme utstyret, altså ikke kjøp utstyr brukt hvis skiene er altfor lange eller skoene er feil størrelse. Da får du en dårlig opplevelse. Håper dette hjelper deg på rett spor!

Jeg merket at jeg hadde vært bortskjemt med to-dagers levering og det meste tilgjengelig lokalt da jeg nylig flyttet fra Bergen til Lofoten. Her er normal leveringstid omtrent en uke med Posten. Går av og til raskere, men på vinterstid tar det fort lengre tid når fjelloverganger og broer er stengt osv. Ekstra lenge å vente når man plutselig ser at det man har bestilt er feil størrelse, så for meg denne gangen blir det ganske nøyaktig én måneds venting fra bestilling til jeg har produktet jeg kan bruke. 😄

Basert på bilder jeg har sett så ser det ut som de brukte en eldre versjon av Petzl Duo. Kanskje noen andre vet nøyaktig modell? Den kan ta AA-batterier. De hadde 120 AA-batterier hver og brukte omtrent halvparten.

Klättermusen Tor. Har samme typen så la merke til den. Tipper han har 80-liter versjonen, men det vet jeg ikke nøyaktig.

Fikk svar fra dem nå:

Jeg valgte å kansellere bestillingen min her i sted av den enkle grunn at jeg trenger det jeg har bestilt og fant det tilgjengelig hos produsenten til samme pris. Har som sagt positiv erfaring med Addnature fra tidligere, så håper at de bare har gått på en liten smell. For dere som fortsatt har en bestilling inne, gjerne oppdater her i tråden hvis det skjer noe mer.

Flott å se så mye høststemning rundt om! Høsten er også kommet hit til Lofoten, og i dag er det storm med hele syv farevarsler i høstlige farger på YR, så jeg har plassert meg selv i redigeringsstolen og gjort ferdig video fra sist tur da været også var grått og regnfullt, bare uten vind. Her parkerte jeg langs hovedveien ved Kanstadbotn i nærheten av Lødingen i Nordland og spaserte nordover. Fint område!

Samme her. Bestilte et produkt 14. september, fikk sporingslenke samme dag, men står at Posten enda ikke har mottatt pakken. I helgen var også sporingslenken død og viste ingen pakke. Nå er den tilbake der den var og viser at Posten ikke har mottatt noe. Sendte melding til dem via skjema i helgen, men ikke fått noe svar enda. I det automatiske svaret på meldingen stod det følgende: "På grunn av den aktuelle situasjonen med coronavirus (Covid-19), jobber vår kundeservice på nåværende tidspunkt fra hjemme. Denne beslutningen har vi tatt for å gjøre vårt absolutt beste for samfunnet og forhindre videre spredning av viruset. Dessverre betyr dette at vi ikke kan behandle din forespørsel via telefon. Vennligst kontakt oss via e-post, hvis du har andre spørsmål og vi vil svare så fort vi kan. Skulle omstendighetene føre til lengre behandlingstid enn du er vant til fra oss, beklager vi dette på forhånd." Bestilte noe fra dem for et par uker siden, og da gikk det relativt raskt og greit, så håper at dette bare er noe midlertidig.

Jeg har Alfa Orre, som er en lett og vedlikeholdsfri fjellsko. Er ikke helt plattfot, men har en noe bredere fot enn normalt, og for meg er Alfa Orre skoene de mest behagelige skoene jeg har. Så behagelig faktisk at jeg kjører bil med dem og bruker dem i hverdagen når det er full vinter her i nord. Jeg vil ikke si de er ekstremt bred, men jeg føler heller ikke at det presser noen steder. Dette kan være individuelt og vanskelig å "oversette" på nett, så anbefaler uansett å prøve dem på. Men Alfa Orre kan anbefales som en lett fjellsko med god nok ankelstøtte. Vekt er 450 g pr støvel (EU 38) der Walk Queen er 650 g pr støvel (EU 38). De er også nøytral i fargen med blå detaljer for kvinner. Du finner dem ikke på Alfa sine sider akkurat nå ettersom det er en utgående modell, men det vil også si at du kan få et godt tilbud på dem i visse nettbutikker hvis de har din størrelse igjen. Til våren kommer det en ny modell som skal erstatte Orre. Hvis du velger å gå for noen lavere tursko så kan jeg anbefale å bruke noen korte gamasjer hvis du er bekymret for at skoen ikke skal gi nok beskyttelse for vann og søle.

Støtter @Prebb over meg her. Ulriken er det fineste området, men virkelig ikke mange steder å overnatte. Hauggjelsvarden og området rundt er kanskje den fineste plassen. Hvis man vil ha byutsikt så har jeg funnet en liten krok rett nord-vest for tårnet. Nå som de har bygget ziplinen like i nærheten så er vel plassen mer åpenbar enn den var før, men om man kommer opp sent og drar tidlig igjen så tror jeg ikke man vil møte særlig på folk. Plassen ligger på vestsiden av "ryggen", så det er teknisk sett utenfor nedslagsfeltet. Link til kart: https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=17&lat=6732435.76&lon=-29232.34&markerLat=6732435.757851518&markerLon=-29232.340695798397&panel=searchOptionsPanel&sok=Ulriksskaret 60°22'46.0"N 5°22'42.0"E

Siden det er en membranjakke så blir den nok klassifisert som en skalljakke. En regnjakke er oljejakke som hverken puster eller slipper inn vann. Så den jakken puster nok sikkert vel så bra som andre Dermizax-jakker. Min erfaring er at DWR-coatingen (det som får dråper til å prelle av jakken) på rimeligere jakker ofte forsvinner raskere enn på dyrere jakker, og kanskje ikke er like miljøvennlig. Ser at Bergans har som mål å innføre PFAS-fri DWR-behandling innen år 2020. Så snart DWR-coatingen mister effekten så slutter jakken å puste når den blir våt. En av fordelene med din løsning med å ha to jakker er at du vil bruke skalljakken mindre, og jeg ser for meg at den da vil holde bedre på DWR-coatingen og vare lengre enn om du hadde brukt den hele tiden. Jeg ser ikke at det skulle være så mye mer dristig, men nå vet jeg ikke hvor du tenker å ferdes eller når på året. En dyrere skalljakke har kanskje litt flere og bedre løsninger og kanskje noe bedre kvalitet på detaljer, men jeg blir stadig vekk skuffet over kvaliteten til jakker til to og tregangen prisen av den jakken der, så mitt inntrykk er at det man får igjen for pengene avtar raskt etter man har passert 2.500 kroner. Jeg vurderer også å gå for to jakker, men i stedet for en skalljakke bruke en oljeregnjakke. Er lei skalljakker som ikke holder vannet ute når været er hardt over lang tid her på kysten.