Ikigai

Hei. Jeg har hatt en Klättermusen Tor 60L og har nå byttet til Klättermusen Raido 55L. Generelt så har jeg sansen for Klättermusen og synes de har en interessant vinkling på mye av klær og utstyr, som er hvorfor jeg valgte å gå for en ny Klättermusen-sekk. De har fokus på at ting skal ha høy kvalitet og vare i mange år. Jeg liker f.eks. at enkelte utsatte spenner og deler er i metall slik at de ikke knekker hvis man skulle være uheldig å tråkke på dem. Klättermusen har også et fokus på vandring i fjell og har dermed bevisst valgt å designe sekkene slik at de sitter høyt på ryggen. De er også relativt smal i bunnen og har mer volum i toppen. Det er heller ikke lagt til rette for at man kan feste ting under sekken. Alt dette er positivt når man går nedover et bratt fjell for da unngår man at sekken tar nedi og skubber deg ut fra fjellet. Men det jeg ikke liker med denne løsningen er at sekken ofte sitter for høyt på ryggen hvis man fortsatt ønsker å bære vekten på hoftene. For meg har dette passet ekstra dårlig fordi jeg ofte har med meg tyngt fotoutstyr som jeg typisk legger i toppen av sekken når jeg kun skal marsjere uten å ta bilder/filme. Det er også de letteste tingene jeg trenger minst mens jeg vandrer som typisk havner i bunnen av sekken, som ekstra klær, sovepose, telt, liggeunderlag, mens det jeg trenger mer tilgjengelig som kamerautstyr, mat, vann, hodelykt, batterier osv. er tyngst og samtidig ender opp med å ligge på toppen av sekken, noe som forverrer situasjonen. Men igjen så har jeg skikkelig sansen for Klättermusen, og mitt inntrykk er at Raido 55L løser mye av denne problematikken med store sidelommer og ikke noe topplokk. Liker også at Klättermusen har klart å lage en relativt lett sekk som virker like solid som de andre sekkene. Hadde ikke Klättermusen hatt denne sekken så hadde jeg valgt et annet merke. For din del, hvis du tenker å bære med deg packraft osv, så ville jeg undersøkt dette med hvor topptung sekken blir slik du pleier å pakke den. I utgangspunktet så vil jeg tro den gjør det bedre enn Tor til dette formålet ettersom den ser videre ut i bunn og har vannflaskeholder lavt på sekken. At hoftebeltet kan svinge vil jeg også tro motvirker følelsen av en topptung sekk da den vil svaie mindre. Mtp. på bærekomfort så likte jeg carry on bones-systemet, men jeg hadde nok for lite vekt i sekken til å ordentlig få testet det. Tor-sekken hadde også en slags innsnevring i hoftebeltet for å skape en "hylle" som kunne hvile oppå hoften. Kanskje godt tenkt, men i praksis for min del så endte dette opp med å gnage på hoften og var ubehagelig over tid. Ser ut som Klättermusen nå har gått bort fra dette og det er ikke slik på Raido og heller ikke på Ymer.

Vær oppmerksom på at DEET er et løsemiddel, og i kontakt med plast så smelter plasten. Det skal en del til for at plasten smelter fullstendig, men det skal mindre til for at plasten blir matt og flekkete. DEET ble utviklet på 40-tallet før plast ble vanlig i alle slags produkter, så virkningen på plast var ikke en prioritet. Det er kanskje ikke så farlig for emballasje og lignende som stadig byttes ut, men mye av utstyret i dag er gjerne dyre ting med plastdeler som fort kan miste både funksjon og verdi om det kommer i kontakt med DEET som f.eks. bilinteriør, klokker, briller, kamerautstyr, GPS, skalljakker, telefoner (pakninger, skjermbeskyttere, deksler og andre plastdeler), hodelykter, kniver, ørepropper, samt syntetiske materialer. Jeg håndterer mye kamerautstyr når jeg er på tur og har gått helt bort fra DEET og bruker i stedet myggmiddel med picaridin/icaridin/piperidine som er i samme "familie". Autan er det jeg foretrekker og jeg har ikke merket noe forskjell i virkning mellom Autan og DEET-baserte produkter. Største forskjellen jeg merker er at Autan lukter mindre og er mindre grisete i tillegg til at jeg ikke behøver å være bekymret for å ødelegge mer utstyr. Tidligere har alt utstyr jeg har eid av plast blitt mer matt og gummiaktig over tid, og jeg trodde det kanskje var på grunn av sol, varme og generell slitasje, men etter at jeg innså at det var DEET som var synderen og jeg i stedet har benyttet alternativer så har alt jeg eier av plast fått en lengre levetid.

Kan skrive under på Rab Neutrino 400. Vinterposen min er så stor at jeg heller velger Neutrino 400 på høst og vårturer, og bruker ullklær og dunjakke i posen (+ alle andre triks) når det er kalde netter. Funker fint og er fornøyd med posen.

Velkommen til forumet! Jeg har ikke så mye erfaring med Helsport-telt, men ser på nettsiden at bunnduken er en silikonbelagt 40D ripstop nylon. Det er en del kraftigere enn de letteste variantene som er ned mot 20D og 15D. Forskjellige coatings påvirker rivestyrke, så det er vanskelig å sammenligne materialer direkte. Selv har jeg nylig kjøpt et telt med 20D PU Nylon, og har tenkt å prøve meg frem uten bunnduk. Det hele avhenger selvsagt av hvor man camper og hvordan det brukes. Noen camper på flatt gress på campingplasser, mens andre fricamper på grove steiner og lyng med hund i teltet. Jeg ville i utgangspunktet tenkt at det går helt fint uten, men hvis det ikke er noe problem å bære med seg den ekstra vekten så kan en bunnduk i det minste ta vekk bekymringer i forhold til hvor dere setter opp camp. Er mange her på forumet som har erfaring med Superlight-teltene så jeg tipper du får noen gode råd etterhvert. God tur!

Jeg har ingen erfaring med dem, men du kan også undersøke solseil som er vanlig å ha i hager.

Jo mer jeg tenker på det jo mer tenker jeg at du har et poeng. Det burde i grunn vært en bedre beskrivelse av fjellturer, med et system for å gradere f.eks. mengde og type klyving, men også andre ting som om det er anbefalt med spesielt utstyr som f.eks. stegjern osv. Det hadde vært bra for folk som deg som er på utkikk etter akkurat det, men ikke minst for å hjelpe folk som kanskje ikke er så turvant til å ta bedre beslutninger om hvorvidt turen er egnet for deres ferdighetsnivå. Per i dag så er vel det nærmeste man kommer klassifiseringene til UT.no, med Enkel, Middels, Krevende og Ekstra krevende. Men i de kategoriene så puttes alt inn i én og samme kategori, som f.eks. stigning, lengde, krav til kunnskaper og krav til utstyr. Det gjør at to vidt forskjellige type turer kan klassifiseres likt. Fritekst-beskrivelser av turer er jo også et vanskelig utgangspunkt, for en klassifisering av en rute vil i stor grad avhenge av forfatterens egne ferdigheter. En topptur på ski som noen erfarne skikjørere ser på som enkel vil jeg se på som krevende, mens en en topptur på sommerstid som jeg ser på som enkel vil av en turist uten så mye erfaring se på som krevende. Bare dette med tidsestimering føler jeg ofte er helt på styr. Selv om det finnes flere systemer så har man jo fått det til innenfor klatring. Graderingene som brukes i Sveits for eksempel synes jeg også er bedre da de fokuserer på hvordan stien er og ikke hvor lang den er. Jeg skulle gjerne sett at det ble tatt initiativ til noe sånt, f.eks. av DNT, Visit Norway osv.

Velkommen til forumet! For meg er scrambling/klyving en del av det å være på fjelltur. Jeg har ikke tidligere hørt at det defineres som noe man bevisst oppsøker fremfor en enklere rute. Snarere motsatt, at dersom fjellturen involverer klyving så kan det for enkelte være grunn til å unngå turen. Selv synes jeg klyving som del av fjelltur er spennende, så selv om selve klyvingen ikke er målet med turen så inngår det i en helhet av opplevelsen. Her i Lofoten må man være komfortabel med en del klyving for å kunne besøke de fleste fjelltopper, og min erfaring er at riktig fottøy kan gjøre at det å klyve enda mer fornøyelig, så jeg bruker anmarsjsko som La Sportiva TX4 hvor tuppen av skoen kan ligne litt på klatresko og gir bedre feste på små flater, samtidig som gummikalasjoneringen beskytter skoen når man kiler den i sprekker. Men personlig ville jeg ikke oppsøkt alternative og mer eksponerte ruter for å klyve mer enn det som er nødvendig. Jeg tenker det er en viss risiko med noe sånt når man ikke kjenner ruten og ikke har utstyr for å sikre seg. Klyving er gøy helt til man føler seg utrygg, og nervøsitet gjør det ikke akkurat mer trygt når man har havnet i en kinkig situasjon. Det går ikke mange dagene mellom hver gang vi hører Sea King / Sar Queen i nærområdet som plukker ned folk som har strukket strikken for langt.

Kreativt. 😄 Får begynne å holde utkikk etter drivved.

Kan skrive under på det @Kjell Iver sier. Her i Lofoten må man planlegge godt for å finne trær til hengekøyen, så jeg har allerede begynt å bruke @Heriks sin anbefaling til å finne flekker med skog. 😄 Gresset er alltid grønnere..

Ricoh GR III er et interessant kamera som skiller seg ut på mange måter. Jeg har ikke eid et selv, men har vurdert det flere ganger. Det som kanskje holder meg igjen er at jeg liker å ha gode fysiske knapper og hjul som er logisk å bruke og gjør at jeg slipper å fikle med små knapper eller menyer for å gjøre endringer, noe som kanskje er ekstra viktig på vinterstid med bruk av hansker eller votter. Men når det er sagt så er Ricoh GR-kameraene kjent for å være det ultimate "snapshot"-kameraet og er veldig populært blant f.eks. gatefotografer som tar raske bilder uten å fikle med innstillinger. Så det kan tenkes at med de riktige auto-settingene så vil det fungere svært bra til turbruk. En annen ting jeg ville tenkt på med GR III-kameraet er at objektivet som fysisk beveger seg ut og inn når kameraet slås på og under fokusering kanskje er noe sårbart, spesielt hvis det er kaldt, og enda verre en kombinasjon og kulde og fuktighet som det fort kan bli f.eks. med telting og matlaging vinterstid. Det finnes en adapter man kan montere frempå objektivet for å montere filtre på kameraet (Ricoh GA-1), som da vil holde f.eks. snø og det meste av fuktighet ute, men da mister plutselig kameraet fordelen det har med å være kompakt. Fujifilm X100-kameraene har samme problemet, bare i mye mindre grad da det kun er snakk om bevegelig element for fokusering. Der finnes det også en adapterring og mulighet for å feste et filter foran, noe jeg vil anbefale da det ikke utgjør noe stor forskjell størrelsesmessig. Selv så har jeg et Fujifilm X100F, som er versjonen som kom ut før X100V. De største forskjellene med X100V er full værtetting (hvis man bruker adapter og filter foran objektivet), flip-skjerm, ny sensor og nytt objektiv. Skulle jeg kjøpt et nytt kamera i dag ville jeg nok forsøkt å fått tak i en brukt X100V, men X100F er virkelig ikke et dårlig kamera det heller, og jeg har sett at du kan gjøre enkelte kupp ved å kjøpe X100F brukt. Jeg mener jeg har sett dem ned til 6.000 kroner, og da får du mye kamera for pengene. Akkurat nå er bruktprisene på X100V omtrent det samme som nytt, men det er nok fordi det er tomt i de fleste butikker. Med mindre du har det travelt med innkjøpet så ville jeg fulgt med på bruktmarkedet og forsøkt å prute (helst når det er mulig å få tak i butikk). Jeg husker jeg kjøpte mitt kamera med SuperSikring hos JapanPhoto, noe jeg forøvrig ikke anbefaler andre å gjøre da det sjeldent er verdt det. Men etter å jobbet mange år som fotograf der jeg hele tiden passer godt på kamerautstyret ville jeg ha et lett og enkelt kamera jeg ikke trengte å være redd for. Så jeg har hatt kameraet med meg overalt og ikke vært redd for å bruke det uansett vær, og det har holdt seg helt fint. Fujifilm har etter min mening de beste fargene, og for meg er det viktigere enn ting som oppløsning eller sensitivitet. Gode knapper og hjul gjør at jeg kan bruke kameraet på vinterstid med både hansker og skallvotter. Vurderer du GR III så ville jeg prøvd det i butikk med hanskene/vottene du bruker. De gøyeste bildene er jo når været står på som verst. Men jeg tror ikke du går feil med noen av disse kameraene. Du har sikkert sett denne allerede, men den oppsummerer fint forskjellene på X100V og GR III: https://www.youtube.com/watch?v=cdAvHCmcNbY Kan også anbefale Peak Design Capture Clip V3. Da har du kameraet lett tilgjengelig på skulderstroppen eller hoftebeltet til enhver tid, og med så lette kameraer som dette her så vil du nesten ikke føle at du har det med deg. Å ha kameraet rundt halsen synes jeg er slitsomt for nakken og kameraet er hele tiden i veien, og å ha det i jakkelommen kan by på problemer med kondens på vinterstid. Må jeg legge kameraet i sekken så kunne jeg like godt latt det ligge hjemme. 😄

Hei, mulig jeg kan hjelpe. Når du nevnte bruksområde, tenkte du da på dette med fridykking i tillegg til generell fotografering, eller dette med dybde i bildene og bedre i dårlige lysforhold? Førstnevnte (fridykking) er mulig å løse for de fleste kameraer. Sistnevnte er for det meste et fysikk-problem med mindre det løses kunstig som med Apple sin portrett-modus. Dybde, eller dybdeskarphet som det kan kalles, og hvor godt egnet kameraet er i dårlige lysforhold er i stor grad styrt av størrelsen på sensoren og hvor stor blenderåpning objektivet har, som betyr hvor mye lys glasset slipper inn til sensoren. Hvordan sensoren er laget kan også påvirke hvor hvor godt egnet den er i dårlige lysforhold. F.eks. så vil en sensor med færre, og dermed større piksler, fungere bedre i dårlige lysforhold. Men først og fremst så er det størrelsen på sensoren og størrelsen på blenderåpningen som har mest å si. Brennvidden/fokallengden (enkelt forklart hvor langt objektivet er "zoomet inn") påvirker selvsagt også dybdeskarpheten, så her tar jeg for gitt at det er ønskelig å holde brennvidden lik over forskjellige sensorstørrelser for å få et sammenligningsgrunnlag. Skal du fotografere ting på nært hold, f.eks. blomster og insekter osv. så vil objektivets nærgrense også påvirke dybden i bildet, for jo nærmere du kommer jo mer uskarp vil bakgrunnen bli. Sony RX100 III har en 1.0-sensor på 13,2 x 8,8 mm. Objektivet har en blenderåpning på mellom f/1,8 på vidvinkel og f/2,8 med full zoom. Sensoren i dette kameraet er relativt liten, mens blenderåpningen er helt OK. Hadde du hatt et fullformatskamera (35mm sensor) så ville du oppnådd samme dybdeskarphet med et objektiv på ca f/4,86. Under har du en oversikt over sensor-størrelser. De mest vanlige sensorene, og som du kan vurdere er 1", Four Thirds, APS-C og 35mm. For å oppnå mest mulig dybde og lysfølsomhet så ville jeg vurdert enten APS-C eller 35mm, der 35mm er best. Når det kommer til objektiver så koker det også ned til ren fysikk. Du kan velge mellom zoom-objektiver eller objektiver med fast brennvidde. Zoom-objektiver er mer fleksible, men er mer komplekse og krever mer glass og blir derfor fort større og tyngre. For at zoom-objektivene ikke skal bli for store så er det vanlig å redusere blenderåpningen på dem (altså slipper de inn mindre lys og det blir mindre dybde). Objektiver med fast brennvidde (ingen zoom) trenger ikke like mange glasselementer og kan derfor være mindre og lettere, og det er da også enklere å holde blenderåpningen stor. Jeg synes @Kristian J. Vabø har truffet godt med sitt valg, da han har valgt et Canon M100 som har APS-C sensor, samtidig som han har valgt et objektiv med fast brennvidde, altså ingen zoom. Objektivet hans har blenderåpning f/2.2, noe som er relativt bra. Så med et lite kamera og et lite objektiv har han fått til ganske mye (og mer enn RX100 III selv om han har mindre blenderåpning, rett og slett fordi sensoren er så mye større). Hadde du f.eks. hatt en Sony A7C (35mm fullformat) som jeg så var nevnt over her, med en Sony 35mm f/1,8 objektiv så får du med den kombinasjonen mye "dybde" i bildet og det vil fungere bra i lite lys. En rimeligere løsning er et APS-C kamera med et objektiv med fast brennvidde som har størst mulig blenderåpning (altså lavest mulig tall, f.eks. f/1,4 f/1,8 osv). Eksempler på dette kan være Canon M50 II, Canon M200, Canon R7, Canon R10. For Sony kan det være A6400/A6500/A6600. For Fujifilm så kan det være samtlige kameraer i X-serien da de alle har mer eller mindre samme sensor. Fujifilm X-T3 med et 35mm f/1.4 objektiv er f.eks. en rå kombinasjon. Hvis du kan klare deg med kun et 35mm objektiv så er også Fujifilm X100V et genialt kamera til turbruk. Værtett, kompakt og høy kvalitet. Det hele blir selvsagt en avveining mot fysisk størrelse, vekt, pris og andre funksjoner. Kjøper du brukt så får du mer for pengene og kan f.eks. velge noe som er et hakk bedre enn hva du kunne kjøpt om du hadde kjøpt det nytt.

Artig sak! Man kan også bruke sekken.

Jeg har forøvrig hatt flere liggeunderlag fra Exped (vinter og sommervarianter) og ikke vært helt fornøyd med dem. Etter to reklamasjoner på et Exped Hyperlite pga. delaminering fikk jeg hevet kjøpet og gikk over til Therm-a-Rest Neoair Xlite og er fornøyd så langt. Xlite kommer også i en lang versjon med ca samme lengde og bredde som Downmat 5 Lite LW, dog med en noe smalere fotende. Xlite isolerer bedre enn Downmat 5 Lite (4,2 mot 3,8, begge målt med den nye standarden for R-verdier), er omtrent halvparten av vekten (460 gram vs 840 gram) og er for meg mer komfortabel med baffles som går på tvers fremfor på langs. Antar du kjøpte Downmaten på tilbudet til halv pris, så det er ulempen med Neoair at prisen er mer enn dobbel akkurat nå.

Hei. I denne tråden har det vært diskutert tidligere:

Her i nord har det vært et ønske om å gjøre Nordlandsruta mer kjent og tilgjengelig, så det har blitt lagt ned mye innsats de siste årene i å beskrive ruten og gi helhetlig informasjon. Jeg har kun vært innom deler av den, men det er jo snakk om ganske så flotte områder. 650km med merket tursti fra Børgefjell til Narvikfjellene. Kart: https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/19c6f5a9ca1fb4930a8cb240fc1421ca2a26fccd.pdf Informasjon og andre lenker: https://nordlandsruta.dnt.no/

Genialt. Ønsker ikke å spore helt av her, men FATMAP et også et bra verktøy for turplanlegging i 3D. Kartene har stier og elver lagt inn og man kan velge ulike overlays som f.eks. sommer, vinter, skredkart osv. Finnes også i app for Apple og Android. Mesteparten er gratis.

Helledussen. Dette er jo magi. Takk! 🙌🏻

Velkommen ombord! Hvis du kun ser for deg å bruke det alene, og for det meste på sommerstid, så ville jeg gått for et solotelt/1-personstelt og fokusert på vekten slik flere anbefaler her. For en del år siden så var det vanlig å si at for to personer burde man ha et 3-personstelt, og for én person burde man ha et 2-personstelt. I dag er folk mer opptatt av vekten på utstyret og det god grunn. Kan også anbefale Hilleberg Enan som et alternativ til Ringstind SL 1, men som @Fiskepadde sier så kommer det an på hvor ivrige dere er om det skulle bli skikkelig dårlig vær. Personlig hadde jeg ikke vært bekymret for å ta Enan på Hardangervidden i slutten av juni.

Ja, ikke sant.. Forresten, et tips i forhold til å finne nye teltplasser som du fint kan ha for deg selv er å bruke kartet på Finn.no med flyfoto. Det har høyere oppløsning enn satellitt-bildene på f.eks. Google Maps. Jeg pleier å tråle nye områder for å finne åpninger i skogen, små vann, odder, strender, gresskledde flater osv. Prøver å forestille meg hvordan det ser ut, og så blir det som en liten ekspedisjon å finne frem til stedet og se hvordan det faktisk ser ut. Med litt trening så klarer du å tyde flyfoto-kartet ganske så godt. F.eks. så er gult og brunt gress mest sannsynlig myr. Mørkere gress pleier å være mer hardt og flatt. Svarte flekker på gresset er skygger som vil si mer høyvokste busker hvis det er grønt, og stein hvis det er lysere. Med fare for å se ut som en gal forsker så kan jeg prøve å illustrere det. 😄

Ingen spørsmål er dumme. Siden vi er inne på et tema uten eksakte regler så finnes det sikkert like mange oppfatninger av hva som er rett og gale som det finnes turgåere. Jeg for min del har ikke noe i mot å slå opp teltet på hverken lyng, lav eller mose. Kraftig lyng kan ha skarpe kanter og det er vanskelig å få teltet tett på bakken, så det prøver jeg å unngå. Mose kan vært mykt og og behagelig hvis det er tørt ute, men kan være ekstra vått hvis det er regn. Hvis du spurte om det er OK i forhold til om det er lov, eller om det kan gjøre skade så er det ikke noe du skal bekymre deg over. Det er så mye flott natur som raseres av utbygging, veier, industri osv. at jeg tenker vi ikke bør være pedantisk overfor mennesker som oppsøker naturen med formål om friluftsliv. Ja, vi bør ferdes så sporløst som vi kan, og ja det er greit med regler og tiltak i områder hvor trykket er stort eller der hvor naturen er unik eller sårbar, men i det store og det hele så er turgåeres påvirkning på naturen minimal.

Er ikke alle solotelt som kan skryte av såpass brukelig lengde. Sikkert flere som vil sette pris på det. Fikk du tatt noen bilder av oppsettet? Ser forøvrig at Fjellsport har 40% på det nå, til 1799. På Hilleberg Enan så er bardunene på hver ende festet i en løkke mellom topp og bunn slik at én plugg drar ut både toppen og bunnen. Ser at på Urberg 1-Person UL så er det fire barduner/plugger på hver ende, men med litt modifisering så skal det være mulig å få til det samme slik at det kun blir nødvendig med to plugger/steiner på hver ende.

Hvor og hvor lenge skal du være på tur? Hvilket Katadyn-filter har du? Er enig i mye av det @Skogens Stønn svarte, blant annet det med å ikke ta med seg for mye av just in case-artikler. Jeg skriver en journal fra turene mine hvor jeg blant annet noterer ned hva jeg trengte, hva jeg ikke trengte og hva jeg kunne ha trengt. Det gjør det lettere å finne en god balanse for nye turer. Man klarer seg fint uten vannfiltrering i Norge, så det er ikke noe man må ha. Selv om jeg ikke har blitt syk av vannet i Norge har jeg nå begynt å bruke en Katadyn Befree 0,6l, men kanskje vel så mye fordi jeg ønsket en fleksibel flaske som ikke lagde klukkelyder og som jeg kan ha i jakkelommen på vinteren (obs, filteret tåler ikke frost, så pass på). Når jeg er på tur så har jeg vann i den og fyller underveis til drikking mellom vannkilder. Utover det bærer jeg sjeldent vann i sekken. Ved siste vannkilde før camp fyller jeg en to-liters sammenrullbar Platypus-flaske. Bærer kun vann over lengre distanser hvis jeg vet det ikke er vann å oppdrive. Mtp. Befree filteret så har jeg det enten i sidelomme på sekken, i topplokket eller i en jakkelomme. Føler ikke at filteret er noe skjørt, men har hørt at enkelte har opplevd lekkasje i skjøten mellom den øvre plastikkdelen av flasken og silikondelen, så jeg prøver å unngå å klemme flasken unødvendig hardt sammen.

Kan godt tenkes at grunnen til at det har blitt slik er at den gjennomsnittlige turgåers ønsker og preferanser har endret seg over tid. På fjellturer i Sveits ser jeg samme tendensen. Når nye hytter bygges eller gamle hytter moderniseres så blir det mer private rom og mindre sovesaler. Folks behov for privatliv og komfort øker og DNT følger trenden. Så kan man spørre seg om det er komfort man bør søke når man skal "inn i naturen", for å bruke et begrep av Nils Faarlund. Personlig skulle jeg ønske det var mindre fokus på de store fjellhotellene og mer fokus på et nettverk av ekstremt enkle hytter. Jeg tror også det kunne vært gjort uten at det nødvendigvis er et tapsprosjekt som er avhengig av dugnad og støtte. Hyttene jeg ser for meg er som en enkel versjon av "The Skuta Shelter" i Slovenia. En stilren prefabrikert hytte/nødbu som kan flys inn med helikopter. Det er egentlig bare fire vegger, gulv og tak med vinduer. Ingen vedovn, ikke noe kjøkken, ingen madrasser osv. Man tar med seg det man trenger og tar med seg hjem alt av søppel osv. I hyttens levetid kreves det ingen vedlikehold, og det kreves heller ingen forsyninger. Syklisthuset på Grunnfør her i Lofoten er et eksempel på hvordan noe sånt kunne fungert. Det er oppført i 2005 og står like støtt og fint i dag til tross for alt av vær og vind. Man skulle tro at noe sånt ville blitt tagget ned og forsøplet ganske fort ettersom det ligger rett ved veien og er åpent og gratis, men det er like rent og ryddig hver gang jeg har vært der. At noe sånt kunne fungert enda bedre i fjellheimen har jeg stor tro på. Si det koster én million for hver slik hytte inklusiv lufttransport, og si det koster 200 kroner å overnatte per person per døgn, så trengs det kun 250 overnattinger hvert år de første 20 årene før hytten er nedbetalt (veldig forenklet selvsagt, men for å illustrere et poeng). Snittet i DNT er ca 900 overnattinger per hytte per år. De store hyttene trekker selvsagt opp snittet, slik at man ikke kan forvente å ha like mye belegg i de enkle hyttene, men tilgjengelighet og pris kan likevel gjøre det attraktivt nok til at det kan betales ned. Hvis de har like høyt belegg som snittet av DNT-hytter ellers vil det være nedbetalt på 5-6 år. Men, jeg innser at jeg ikke er gjennomsnittet av den norske turgåer, så det blir nok telttur også neste gang.. The Skuta Shelter:

Høres herlig ut med en måned uten dekning! 🙌🏻 Jeg tenker det kan være lurt at du ikke undervurderer hvor mye strøm ting bruker, så det er positivt at du har begynt å sondere rundt dette allerede nå, for du trenger en god plan for å få det til gå opp. Det tenker at det også kan være lurt at du tenker på dette som et budsjett fra to kanter; hvor mye strøm du kan bære med deg og produsere underveis, og hvor mye strøm du bruker. Jo mer fokus du har på å minimere strømbruken jo enklere er det å få regnestykket til å gå opp, for som du sier så kan det ende opp med å være tett skydekke i en måneds tid i august/september. Tips for å minimere strømbruk: - Test og bli kjent med lavstrømsmoduser på inReachen (må du bruke den til navigering og sporing, eller kan du navigere med papirkart og kun bruke den til nødsbruk?) - Hvis det er lite/ingen dekning bør telefonen enten være avslått eller i flymodus når den brukes til musikk (bruker mye strøm på å søke etter basestasjoner) - En liten iPod eller lignende bruker betydelig mindre strøm enn en mobiltelefon hvis behovet kun er musikk - Ved siden av mobiltelefon så er kameraet det som vil bruke mest strøm, spesielt hvis du filmer. Gjerne skru ned lysstyrken på skjermen og minimer tiden du bruker på å se på bildene/klippene mens du bruker kameraet og i teltet på kvelden. Et annet tips i forhold til batterier og strøm: Litiumbatterier holder på strømmen lengst når de er avslått og kalde, men fungerer best når de varme (både til lading og utlading). Når du først kjenner til dette så kan du ta noen grep jevnt over som sørger for at enhetene har strøm lengre. F.eks. hvis inReachen skal være avslått så kan den fint ligge et kaldt sted i sekken. Det samme med telefonen hvis du skal ha den avslått en stund. Men skal du for eksempel bruke telefonen til musikk så kan det være lurt å varme den opp før du slår den på og holde den varm mens du bruker den, f.eks. ved å ha den på innerlommen. Når det gjelder kameraet så kan du oppbevare batteriet eller batteriene du snart skal bruke tett på kroppen. Som fotograf gjør jeg dette hele tiden. Og når du skal lade batteriet så skal det lade raskere hvis det er varmere. Hvis det er kaldt i teltet kan du lade i soveposen, men helst mens du er våken. Med tanke på kamera så er det viktigste at du finner et kamera som kan lades opp via USB. Du kan alternativt finne tredjeparts dockingstasjoner som kan lade enkelte batterier med USB, men det beste og enkleste er når kameraet kan lades direkte med USB. Da kan du i prinsippet klare deg med ett eller to batterier. Jeg bruker Canon R5 til jobb, men har også sansen for Fujifilm sine kameraer, som f.eks. X-T3 og X-T4. Fujifilm-kameraet lades opp av de fleste powerbanker, men Canon R5 for eksempel trenger batteribank med Power Delivery (PD). Så sjekk at alt fungerer før du drar ut. Hvor mye effekt du får av solcellepanelet avhenger av været, hvor du er i Norge og hvordan du bruker det. Hvis du er på den typen tur hvor du vandrer stort sett hele dagen og kun slår leir når det blir mørkt så blir det vanskeligere å lade underveis. Hvis du derimot har camp et sted over noen dager så øker sjansen drastisk for at du faktisk får noe nytte ut av solcellepanelet, gitt av du har været med deg. Hvis jeg var deg så ville jeg: - gjort alt jeg kunne for å minimere strømbruken jevnt over - latt alle enhetene være oppladbare med USB - hatt et solcellepanel - hatt to batteribanker, hvor den éne (gjerne mindre) kun er til bruk i nødsituasjon - hatt en plan for hva jeg gjør dersom jeg ikke får ladet nok underveis Jeg antar også at målet med turen er å unngå sivilisasjonen. Men dersom turen på visse tidspunkt går innom sivilisasjonen så er batteribank det enkleste og sikreste alternativet. Du har også en siste mulighet til å gjøre justeringer før du drar ved å sjekke langtidsvarselet. Er det meldt pøsregn og lavtrykk på lavtrykk de neste 10-14 dagene så ville jeg vurdert å bært med meg mer batteribanker som backup eller vurdert å bytte ut solcellepanelet med flere batteribanker og heller kuttet enda mer ned på strømforbruket for å være på den sikre siden. Lykke til! Vi misunner deg. 😄

Ai, dette gir ikke akkurat stor tiltro til Fischer. Kanskje vanskelig å estimere, men hvor hard bruk snakker vi om her? Fjellski er jo noe annet enn langrennski, og bør vel kunne brukes utenfor oppkjørte løyper. I følge forbrukerkjøpsloven skal tingen blant annet: a.passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til b.svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper Har du for eksempel misbrukt skiene ved å bli slept bak en bil på bar asfalt så er det klart det er et formål skiene ikke vanligvis brukes til. Å være på fjelltur utenfor preparert løype bør alltids være innafor med de bruksmerker som da vil oppstå, synes jeg i hvert fall. Hvem har vel ikke skraper og merker i fjellskiene sine? Igjen så tror jeg at det vil være vanskelig for Fischer å vinne en reklamasjon hvis man velger å gå videre med den, men hvem ønsker å måtte styre med sånt. Minner meg litt om holdningene til Apple.