Det er ikke så vanlig å heise sekk når man friklatrer lengre turer, men det er vanlig under teknisk klatring (for det går treit uansett). Hvis ikke sekken er for tung er det standard å bruke en selvlåsende talje (Petzl har flere modeller). Førstemann har med et ekstra heisetau. Man fester taljen i det sentrale innbindingspunktet på standplassen og drar i den frie enden med en jumar (tauklemme) festet til selen, og eller en stige å tråkke i. For å ikke miste for mye tid er det vanlig at andremann følger taulengden på jumar og renser, mens førstemann heiser. Hvis det er snakk om veldig tunge sekker kan man bruke et heisesystem med utlingninger som vist i i innlegget forran.
Problemet med heising er at det tar tid og veldig masete hvis det ikke er bratt og rent fjell.
Det vanlige, og det jeg vil anbefale i Norge, er å pakke lett i en sekk som fraktes av andremann slik at førstemann ikke har sekk. Eventuelt kan han klatre med en lett sekk. Blir det for tungt for andremann kan han få hjelp av tauet.
Det er i det hele tatt ikke vanlig å planlegge overnattinger, selv i store vegger, i Norge. Lyse netter gjør at man klatrer til man kommer opp. Hvis det blir noen timer på en hylle holder det med en varm jakke og vindpose. Ikke behagelig, men verd det for å få lett sekk.
Det gamle alpinistslagordet gjelder fremdeles:"go light, go fast, go safe"