-
Innlegg
65 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Spinoza
-
Jeg leverte inn min med en flenge i rævva. Etter 1 måned fikk jeg beskjed om at de skulle ha over 600 kr for å sy dette. Da sa jeg det fikk bare være, og kjøpte heller en rull med sølvtape til 50kr.
-
Jeg har en gore-tex bukse med en mye større rift enn det som dekkes av lappene i reperasjonssettene. Finnes det sett med større lapper. Det var den rue steinen på Hellstuguryggen som sørget for at jeg fikk en 20 cm lang og stygg rift i baken. Vet ikke om jeg klarer å fikse den, men det er kjekt dersom noen har tips. HVis ikke blir det bare mange lag med sølvtape .
-
Overnattet på toppen av Høgdebrotet en dag i juli for noen år tilbake. Lå da i ullundertøy i en Thermo Extreme. Våknet grytidlig neste morgen iskald og dørgende våt av kondens. Kameraten min hadde samme problemene. Fristet ikke til gjentakelse. Tror nok at disse dukene først og fremst er livreddere, ikke tenkt som primærovernattingsutstyr. Har imidlertid også hatt positive opplevelser med duken. Var på vintertur med flere andre i Olavsbu-området. Vi gravde oss snøhule, men det ble ganske trangt. Jeg la meg da utenfor hula med Thermo Extreme-duken utenpå Tyin Arctic-soveposen. Våknet midt på natta av at jeg ikke kunne bevege meg. Siden jeg lå i le hadde snøen lagt seg over meg i et tykt lag, og jeg hadde ikke mulighet til å bevege meg. Måtte fint ligge i ro og vente til de andre grov meg frem. Glad jeg ikke var klaustrofobisk. Men med både pose og duk ble jeg imidlertid ikke noe i nærheten av kald, selv om kondensen fortsatt gjorde utsiden av posen dyvåt.
-
Kan ikke denne tråden snart begynne å debatterer sak igjen. De siste par hundre innleggene er jo bare på formen: "Du sa at innvandrere er dumme!" "Nei det gjorde jeg ikke det." Dersom selve saken er utdebattert (og det er den jo) kan vi jo heller finne på noe annet å samtale om. Jeg kom forøvrig akkurat inn fra skitur. Traff et par tyskere på truger, ellers gikk det trygt for seg. Forøvrig veldig koselige folk. Oppfordrer ellers alle her til å parkere tastaturet, finne frem fjellskia og komme seg ut i fjellheimen. Ta gjerne med en fremmedkulturell.
-
For en eiendommelig utvikling av en debatt. Fra å diskutere om det er innvandrere på forum, til om de skal være i fjellet , til om vi i det hele tatt vil ha dem i landet. Det siste der kan sikkert være grunnlag for en saklig debatt, men jeg ser ikke at vi trenger å ta den på Fjellforum. Jeg sitter forøvrig med en litt flau smak i munnen etter den artikkelen i Dagbladet. Journalister skriver som de vil, men nå representerer den artikkelen holdningen til "fjellfolk" i Norge. Nå fikk jeg føle litt hvordan det er å bli dømt som en gruppe, og jeg likte det ikke. Veldig mange innvandrere kjenner det nok på samme måte.
-
Ingen stor sesong i Jotunheimperspektiv, men de turene jeg fikk var indrefileter i området. Heillstuguryggen og Skagastølsryggen var nok toppunktene. Begge gjennomført med blå himmel, bare legger og solsvidd panne.
-
Er ikke med på at det ytnytting av systemet å sende inn mange klær til reperasjon. Det er vel det systemet er til for. Synes heller at Norrøna burde legge merke til kunder som kjøper mye av deres varer, og premiere dem. De mistet i alle fall meg.
-
Enig i at det helt klart er overpriset. Mine erfaringer (fjelljakken) er imidlertid at produktet går Norrøna en høy gang, og da spesielt på passform og lav vekt. Ble så positivt overrasket over dette at jeg nok vil prøve ut dette merket mer i fremtiden.
-
I debatter om valg av turutstyr får jeg ofte høre at jeg bør velge Norrøna. Joda, de er gjerne litt dyrere, men det er kvalitet, og dersom klærne får en revne kan du sende dem inn til flittige skreddere, som fikser dem for en slikk og ingenting. Det er en del av servicen som ligger i prisen. Jeg sendte nylig inn en hel ryggsekk med gamle, slitte Norrønaklær, som alle hadde varierende ting som måtte fikses på. Etter å ha ventet i over en måned på svar får jeg beskjed om at mesteparten av det jeg hadde sendt inn ikke kunne reddes. Greit nok, det hadde vært gjennom mye, og fortjente vel etterhvert å hvile ut. Jeg fikk imidlertid høre at fjellbuksa mi, som hadde en revne i baken, kunne de gjerne fikse. De ville sette på en lapp... for 600kr (!!!). Hva slags materialer er det de bruker der inne? Greit nok at de kanskje bruker vanntette tråder og dyre stoffer. Dette trodde jeg imidlertid var en servicehandling, som de utførte til kostpris og helst under det. Å kreve en pris som tilsvarer bortimot en ny bukse hos enkelte fabrikanter synes jeg er utrolig drøyt. De ser heller ikke at dette er en god kunde som har kjøpt mye utstyr hos dem når de får en full sekk innsendt. Dårlig service overfor gode kunder fører til færre gode kunder. Det er mulig jeg har vært noe desillusjonert, men nå er i alle fall øynene mine åpnet. Norrøna er dyrt på grunn av at de vil tjene flesk på varene sine, og er ikke den servicebedriften jeg hadde inntrykk av. Greit nok at flere av produktene er bra, men ikke så gode at de kan holde på en skuffet kunde. Fra nå av er det bare Arc Teryx.
-
Gikk Skagastølsryggen tidligere i uka. Finnes ikke snø på toppen. Imidlertid fine fenner å glissadere ned på til hytta på bandet.
-
Å ja..det var to sider på dette innlegget. Da ble visst mitt litt smør på flesk, men pytt pytt
-
Jeg brukte 13 timer på runden Leirvassbø - rygg inkludert Bukkehø - Leirvassbu. Da jeg hadde kommet til Bukkehø tenkte jeg at nå var det bare å flannere inn til mål. Jeg brukte imidlertid like mye krefter på å komme meg ned fra toppen til elva. Masse løs rullestein som jeg aldri følte meg trygg på. Det er imidlertid ikke sikkert at dette var rette ruta ned. Forøvrig måtte jeg helt opp til breen før jeg kunne krysse elva tørrskodd. Kan forøvrig skrive under på at dette er en veldig fin tur.
-
Neida. jeg leste en del om tenkingen hans for noen år tilbake, og ble ganske fascinert. Dette ble faktisk en inspirasjon til å lese mer og mer filosofi, og motiverte til å drive egen hverdagsfilosofi enda lenger.
-
Vet ikke om du kan få kjøpt Barske glæder enkeltstående, men Zappfes samlede verker koster 680 kr på www.haugenbok.no .
-
Hvilke landsdekkende sportskjeder fører Åsnes-ski? Er på utkikk etter Rago, men overalt er det bare Fischer, Fischer og Fischer...
-
Eggen til V1 er luftig og utsatt, men fullt farbar under gode forhold. Etter å ha gått over eggen må man ned et stykke før man er på trygg grunn. Her er det langt ned om man skulle falle, men det er egentlig ganske ok fester for føtter og fingre. Bør bare gås usikret om man er vant med luftige passasjer. Som sagt tidligere er det fullt mulig å unngå hele eggen ved å gå et stykke ned sør for eggen.
-
Dersom du skal til Urddalsknuten tror jeg det vil være lettere å følge merket turistforeningssti fra Suleskardsveien (Vardsvatnet ca. 4km Ø for Rosskreppdammen) inn til KOT sin turistforeningshytte Svartenut. Herfra går du rundt Gjuvvatnet og deretter rolig opp til Urddalsknuten. Dette mener jeg må være den mest tilgjengelig ruten dersom du kommer fra Rogaland. Hvordan rutetraseene er fra Setesdalen/Valle det tør jeg ikke svare på.
-
Jeg håper vi i alle fall slipper både primærproblemer som ukontrollert befolkningsvekst og sekundærproblemer som forurensingsproblemer i Jotunheimen. , men tror vel egentlig ikke at parallellen Shanghai/Mexico city og Jotunheimen er den mest aktuelle på enda noen år.
-
Utrolig. Jeg tror det er oppnådd enighet i en tråd på fjellforum. Har det skjedd før? Dersom Kalle kan si seg enig i det Panda skriver om at det allerede er nok av naturopplevelsesmuligheter for folk fra de fleste samfunnsgrupper, og at tilretteleggingen ikke nødvendigvis trenger å foregå i vernede områder, så kan i alle fall jeg slutte meg til dette. Det fine er da at vi er noenlune enige om at status quo ikke er så aller verst. Vi tåler noen fornuftig spredte malingsflekker samt en hytte hist og her så lenge vi blir spart for nye grensesprengende inngrep og installasjoner. Er dette pragmatisme?
-
Det er nettopp på grunn av den argumentasjonen du bruker nedenfor jeg mener at vi må være veldig restriktive i hva vi gjør i fjellheimen vår. Dersom du åpner for en enkel installasjon for å tilrettelegge vil denne senere kunne bli brukt som argument for å kunne bygge videre. Du sier at siden det allerede er en installasjon på Gausta så er det ikke så drastisk om vi også bygger en skibakke her. Neste argument blir da at det ikke gjør så mye fra eller til om vi lager en enkel bilvei til topps osv osv. Dersom vi nå åpner for en gondol til Galdhøpiggen. Hvorfor skulle ikke denne på samme vis brukes som et argument for et skitrekk fra toppen og ned? Det er jo tross alt en glimrende nedfart også her. Jeg tror at vi i utgangspunktet skal være ganske puristiske og ekstreme i våre synspunkter når det gjelder tilrettelegging, siden når et lite inngrep er gjort er det så uendelig mye lettere å gjøre et nytt og et nytt. (jmf. å gi lillefingeren osv...) Når besteserviset ditt har fått tilstrekkelig mange riper så blir du mindre nøye på hvordan du behandler det, og om ikke lenge er faren stor for at det er blitt ganske nedslitt.
-
Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet du maler av situasjonen her til lands. Fjellet står sterkt i folks bevissthet, og det er overhodet ikke aktuelt å demme ned hverken Visdalen eller å bygge gondol til Galdhøpiggen (det er i så fall en veldig liten gruppe som ønsker dette). Du sier selv at utgangspunktet for å finne løsninger må være dagens situasjon, og dagens situasjon er slik at store inngrep i nasjonalparken er helt uaktuelt blant våre politiske parti. Mer aktuelt kan det være i et område som ikke er vernet (Gausta). Her er det lokalpolitikere og storkapital som ønsker å bygge ut fjellet, mens "håpløse" idealister og noen grunneiere jobber mot dette. Kunne vært interessant å høre hva du synes burde gjøres i dette tilfellet. Bør idealistene jobbe for å holde fjellet fritt for større inngrep, eller bør de bare pakke sammen og la markedet rå? Hvor langt bør da de som er glade i fjellet strekke seg for at tilgjengeligheten skal bli bra til toppen? Ubegrenset?
-
Jeg mener også at pragmatisme er et bra utgangspunkt dersom man ønsker å oppnå noe i et henseende. (Pragmatismen var forøvrig en filosofisk retning som søkte å vurdere holdbarheten av en sannhet eller en teori ut fra de praktiske konsekvenser den kunne ha.) Ut fra denne filosofien vil det da i alle fall ikke være særlig pragmatisk å bygge veier i Jotunheimen. De praktiske konsekvensene ville være utilfredstillende både samfunnsøkonomisk og i et miljøperspektiv, i tillegg til at det vil være nesten umulig å få gjennomslag for det i de avgjørende fora. For å kunne være enig i hva som ville være pragmatisk i en sak må man imidlertid også være enig i hva som er tilfredstillende/akseptable praktiske konsekvenser. Heller ikke pragmatisme er altså en eksakt vitenskap. Det som en part mener ville være et greit pragmatisk kompromiss kan for en annen part synes svært ytterliggående. Det går altså ikke an å si at JEG er pragmatisk mens alle dere andre er idealister og luftslottbyggere Det går heller ikke an å si at det bare er det som er gjennomførbart som er pragmatisk. Det vil medføre at det alltid er flertallet som står for det pragmatiske synspunktet, og det er vel ikke alltid flertallet som har best oversikt over de praktiske konsekvensene i en sak (jmf. at flertallet av velgerne i Tyskland stemte nazistpartiet på 30-tallet). Jeg er ellers enig med Morten i at ikke alle kan ha pragmatisme som utgangspunkt. Dersom du mister idealistene i en debatt går du også glipp av mange synspunkter som bør telle inn når du skal vurdere de praktiske konsekvensene. En debatt med bare pragmatikere vil ikke bare bli mektig kjedelig, men også veldig snever.
-
Alenetur i Vest-Jotunheimen. Startet med å gå opp en vårgrønn Utladal. Fikk med meg Vettisfossen før jeg gikk opp på Vettismorki hvor asken etter den nylig nedbrente Ingjerdbu enda ikke hadde rukket å bli kald. Fortsatte turen opp Morka-Koldedalen. Urskog og kjempestore stammer ble avløst av myrlandskap og etter hvert høyfjell. Under en pause kommer en fjellvåk eller en ung ørn brasende ut fra krattet rett bak meg og seiler bort. Møter ellers både hjort og ryper før jeg legger fra meg storsekken oppe ved Andrevannet. Fin kveldstur opp til Falketind med utsikt til nesten hva du vil. Overnatting i fjellduk ved foten av Falketind. Sovner mens sola maler landskapet i vest rødt...på St.Hansaften. Dagen etterpå ventet Urdanostind.
-
Enig i at det jeg har skrevet ovenfor stort sett er filosofiske luftslott. Man bør imidlertid alltid ha en teori for hva man vil oppnå før man setter i gang rent praktisk. Man bør sette seg uoppnåelige mål som kan være en ledestjerne samtidig som man setter seg delmål, skritt på veien, som det er mer sannsynlig at man klarer å gjennomføre. Da vil man med tiden oppdage at det tidligere uoppnåelige ikke lenger er fullt så uoppnåelig. Men jeg tror heller ikke at jeg klarer å snu verdens utvikling gjennom denne tråden her. Jeg tror imidlertid heller ikke at naturens rettigheter er gitt fra noens gud. Disse rettigheten kan bare gis, eller avgis, fra mennesket til naturen
-
Tom skrev: Det er jeg for så vidt helt enig med deg i. Det er bare mennesker som har mulighet og evne til å gi og definere rettigheter. Er man da som menneske "religiøs", og kanskje dermed litt lite rasjonell, om man vil definere naturens rett fremfor menneskets i enkeltsaker? For bare noen hundre år siden trodde man at alle himmellegemer kretset rundt jorden. Det var helt naturlig for oss å gi oss selv den sentrale posisjonen i universet. Da det ble klart at så ikke var tilfelle, og mennesket og jorden ble redusert til bare en komponent i den store sammenhengen måtte vi også revurdere menneskets betydning i den samme store sammenhengen. Jeg tror at vi godt kan bruke samme tankegangen når vi forvalter ressursene her på jorda. Til nå har alle ressurser, goder og rettigheter blitt forvaltet ut fra et veldig menneskesentrert verdensbilde. Jorden har vært til for oss, og for å utvikle vår velferd. Vi må kanskje klare å vri dette bildet litt, og innse at mennesket i utgangspunktet bare er en komponent på denne kloden, og må venne seg til å dele plass med alle andre organismer, biotoper og økosystemer. Vi ville da redusere oss selv noe, men også innta en rolle hvor resten av verden klarer å leve ut sin natur. Mennesket er den eneste skapningen i naturen som ut fra sin "fornuftige" natur og sine evner kan styre utviklingen på denne kloden. Vi er dermed også det eneste vesenet som kan gis et moralsk ansvar for utviklingen på denne kloden. Dersom du kjører en buss med passasjerer ombord er det du som styrer både fart og retning. Du velger også alle stasjonene du vil innom. Du har mulighet til å ignorere signalene fra passasjerene når de trekker i snoren og ønsker visse rettigheter. Du har også mulighet til å kjøre bussen rett i grøfta. Selv om man har muligheten til veldig mye, betyr ikke nødvendigvis at man har moralsk rett til å gjøre det. Dette var muligens en avsporing fra debatten, men den har i så fall sporet av i en veldig enteressant retning.