OleJ

tja, det meste av skredsøkere funker, og det enkle er ofte det beste. En forskjell på søkere er hvordan en søker etter flere nedgravde på en gang. Bruker selv BCA tracker 2. Denne har en slags "lommelyktfunksjon" til søk etter flere. Har også prøvd søkere som har andre måter å gjøre dette på. Dette krever trening uansett hvilken modell du har. Ta med søkerne ut, og gjem en /og/eller flere, og la en person finne de. Som du sier er det bare falsk sikkerhet med greia hvis du ikke kan å bruke den skikkelig. Det er gjennomført mange gode tester av søkere. Sjekk f. eks ut denne fra skiinfo: http://www.skiinfo.no/ski-utstyr/g/7/2012---skreds%C3%B8ker-test

I terreng uten sikre oppfang må en i praksis klare å styre både retning og avstand for å være sikker på hvor en er. Så skritt-telling er en god ide å lære seg å bruke. eg går ca 70 dobbeltskritt/100m i lett terreng, fler i motbakke og vanskelig terreng.

en busk veier ikke stort?

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article1450901.ece

I forhold til å forsterke sovepose med fjellduk vil jeg fraråde dette. Kondensen slipper du ikke unna med mindre du sover så kald at du ikke svetter... (og da er du ganske kald)

den er bra den. Når det kommer til vinterfiberposer opplever eg det litt sånn at "du får hva du bærer", posene er ganske like når det kommer til varme/gram. Så du kan jo se på kroner/gram, men regner med Tyinposene er av de billigere. Fiber vs dun: Dun er lettere, og setter større krav til at du klarer å holde den tørr. Fiber varmer fortsatt selv om posen blir fuktig. Brukt Tyin Winter i noen år, den har prestert bra innenfor komforttemperaturen på varmere enn rundt -15. Også testet den i ned under -30, og sov greit da også.

Mer stabil temperatur på natta. det er bl.a temperaturforskjeller som lager vind. Vind lager bølger. noen plasser.

bedre å ikke produsere noe strøm sjæl og importere alt fra mindre miljøvennlige energikilder i fattigere land?

de fleste seriøse produsentene lager mellomlag både med og uten hetter. Personlig liker eg hette på ytterste mellomplagg da jeg ofte går uten skall når det ikke blåser mye. Når nedbøren kommer som regn kommer den fort litt i veien, men ikkje noe eg ikkje takler.

4: Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever

da omskrives vel UD 2-1 til å legge mer vekt på oppsikt under gjørmeløype

For å kunne si at de har fjernet kondensproblemet må det være ganske stor fukttransport gjennom isolasjonen og membranen på duken. Tviler på at det er gjort nevneverdige forskjeller på den fronten. I praksis skal det ganske mye til å lage noe som både slipper ut mye kondens, og som samtidig er vanntett. Utpust er den klart største fuktighetskilden i teltet, god lufting i teltet og åpning rundt hodet vil til en viss grad kunne løse dette problemet. Men kroppen slipper også ut fuktighet mens en sover (såkalt svette) og denne blir i større grad stengt inne av duken. Problemet kan til en viss grad løses hvis du klarer å lage en patent som også lufter inni duken. Brukt jerven en del på denne måten, som et slags enmannstelt hvor jeg har hengt opp duken på en måte som tillater litt sirkulasjon inni, og har da ingen problemer med kondens. I teltet har eg som regel brukt jerven til å ligge oppå, mer som et supplement til liggeunderlag. Ellers er det ypperlig som nødplagg eller helkroppsponcho for jegere eller i andre situasjoner hvor en ikke beveger seg så mye. For å holde soveposen tørr ville eg heller satset på bedre teltrutiner

mulig jeg misforstår hva du skriver, men hvis jeg leser riktig; du vil bruke jerven i stedet for sovepose? det er ikke snakk om mye isolasjon. tallene du snakker om er antall gram fiberisolasjon per m^2 av duken. Til sammenligning kan en standard vinterfiberpose veie rundt 2.5 kg (Tyin 5-season). Hvis du tenker å bruke jerven som trekk utenpå en vintersovepose så får du sannsynligvis problemer med kondens på innsiden av duken og blir enda våtere enn du ville blitt ellers. På sommeren kan en jerven være nok, så lenge det ikke er alt for lave temperaturer. Men det blir klamt da også.

funksjonstøy til flere tusen kjøpes vel ikkje fordi det skal se bra ut? Goretex'n min ser helt jævlig ut, og det er sånn det skal være. Never trust a guy with shiny gear. Når det er sagt, går det ann å vaske goretex. Det finnes egne vaskemidler. Les vaskeanvisning (kaldt vann). Husk å impregnere etterpå.

feil svar fra Dag G. Vi må lengre sør i Norge

kvar

stor vannføring og ustabil vinter, men for all del

fant det: https://www.facebook.com/71gradernord?fref=ts

facebooksiden hvems?

grigri er en utrolig flott dings, men den og ATC-en har vidt forskjellige bruksområder, så mye at å sammenligne de to blir litt meningsløst. Grigrien kan være fin til å rigge tauklatring med, da mange av disse setupene er relativt lette å rigge om til rappell. Å gi å ta inn tau i bevegelse ville jeg vel heller i de fleste situasjoner enkelt og greit bruke en klemknuteslynge. som PTG sier, til lettvekts alpinrangling med rappell og sikring er en reversopatent å anbefale.

Uskedalen differs from Hegefjell in that there is more routes following big structures. You will find cracks and dihedrals (not sure if its spelled right) that go all the way to the top. Generally there is few bolts, whereas in Hegefjell you will find several (easier) routes almost bolted as sport routes. (as well as others, Mot Sola and Hegar could be examples of such). Also some of the walls are higher, and many of the routes is about 14 lengths. In Uskedalen you have everything from 4 to 7+ (or even harder). The neighbouring valley also has some shorter easier routes. It is all in the new guidebook, that I will really recommend looking into. The guidebook is sold in some particiular places (Bergen, and other), contact Bergen-Klatreklubb (http://bergen-klatreklubb.no/) for more information on this. The site also has a list of routes in Uskedalen.

Both which has own guidebooks by NTK (Norsk Tindeklub - http://www.ntk.no/ ) These are alpine areas. Innerdalen is further north by the way.

Jotunheimen, Innerdalen