Fuglehundmann

Kunne vært morsomt å veid de ulike modellene etter en natt eller to. Jo mer duk (kvm), jo mer fuktighet pakker du ned etter første natt, særlig i regn. Jeg tror helsport sine innertelt trekker mer fuktighet enn "nettingmodellene". På den annen side blir de jo mer lune. Kjøpte selv et helsport fjellheimen superlight 2 etter at jeg hadde blitt VELDIG godt kjent med alle muskler som gir krampe i et ringstind. For min bruk, typisk asoial hundemann, er dette helt supert. Plass til bikkjer, primus mm. Men vekta drar seg opp med fukt og i regn. Tipper det passerer 2 kg med god margin. Så skrivefeilen nå og sletter vinterfjellet;)

Nei ærlig talt Trådstarter, her tror jeg du er på feil kurs:) De som mener irettesettelse som metodikk er en farbar vei, kjefter på og haler fremdeles i bikkja når den er 7 år gammel. Sånn er det bare, se deg rundt! Det blir ofte, kanskje alltid, et konfliktfylt forhold der relasjonen til hunden blir utrygg. Det eskalerer også, fordi hunden "tåler mer". Det er ikke nødvendigvis å være tydelig, det du skisserer av eksempler. Jeg driver med fuglehund, et miljø som er blitt og fremdeles kritiseres for å være hardhendt og bakstreversk, Mye av kritikken treffer nok godt; det er mye nakketak, voldsomme kommandoer som høres ut som om hunden er på 100 meters hold (2 meter..), osv. Ofte fungerer hunden dårlig, reagerer "tregt" på kommando og låses gjerne i et bestemt jaktatferdsmønster det er vanskelig å løse opp i. Du får mao ikke ut potensialet. Et par av eksemplene som du skisserer er rett og slett på ville veier. Presser du ned en hund, er dens naturreaksjon å kjempe mot: her lærer du den opp til å treghet (som du i neste omgang tolker som ulydighet. Straffer du en hund som pisser inne, kan jeg garantere at du legger grunnlag for mer golvvask. Jeg er ikke i mot å korrigere en hund, det gjør jeg selv også, og helt systematisk i opplæring av fuglehund. Korrigeringen gjør ofte prestasjonen mer presis og hurtigere, f.esk blir innkallingen sikker og rask, apporten fungerer selv det ligger en levende fugl å rett oppi lia:). Jeg vil poengtere at disse korrigeringene er svært "milde", selv om hunden kan hyle til-som om du nesten tråkker den på poten (i motsetning til en hund som jules opp: den er ofte taus, eller knurrer tilbake, og må å da "tas" enda hardere). Ofte blir dette eksempeler som mange "beviser" bruk av straff og negative konsekvenser. Men poenget med slike systematiske korrigeringer er at der planlagte, milde, og at belønningen kommer rett etter- med et langt større fokus og intensitet enn korrigeringen. Videre er det svært uklokt å straffe en hund for noe den ikke gjør (eks: sitter ikke), mot noe den gjør (eks* løper feil vei på innkalling): Jeg korrigerer altså ikke at hunden ikke lystrer min innkalling- men at den løper feil vei. Innkallingen er alltid positiv som følge, jeg har bare stimulert lystent til å komme. Jeg er helt sikker på at dette prinsippet glipper hvis man tror det tradisjonelle "lederskapet" er en farbar vei. Jeg tror og man vil komme til å kreve alt for mye av sin hund- som så mange kommenterer er ulik av natur og iboende instinkter. Det blir ofte urettferdig. (Tomas Stokke lykkes forresten godt med fuglehund uten denne korrigeringen, og imponerer).

Jeg støtter siste innlegg, og mener de aller fleste jaktdresser er særdeles overdimensjonert. Det er mye mer behagelig å benytte en bomulls/ polyesterbukse, f.eks liker jeg heavy duty fra Norrøna godt. Med noen lette lårings og et par korte gamasjer er du rustet mer enn godt nok til dårlig vær. Du kan jo evt kjøpe en reconjakke, men ofte ligger jakken i sekken på mange jaktdager til langt ut på høsten, så jeg ville valgt en lett og plassvennlig type.

Har MSR i ulike varianter, og har holdt meg til det merket i mange år. Bruker mest whisperlite pga lyd, men XGK EX av den typen som fungerer alltid(!) så lengde det finnes noe som helst å putte på tanken;)

Hva med MSR sitt sett i stål? Litt tyngre (men ikke veldig mye), og kan benyttes på bål, vaskes med sand etc. Ofte holder jo med en kjele, og da blir ikke vekta så avgjørende. En liten kaffekjele fra eagle passer fint oppi en kjele. Jeg har brukt mitt veldig mye, og er strålende fornøyd. Litt dyrt, men sparer seg garantert over tid vs teflonvariantene.

Jeg har også hatt KV, en liten utgave;). Korthårete hunder er ofte veldig lett på vinterfjellet mht pauser og overnatting. Fordi de ikke iser/ kladder er det enkelt å putte dem ned i en barnesovepose. Her tåler de all kulde, og det er og mindre bry med kondens og smeltevann i pose og dekken enn "pelsdyr". Jeg benyttet, og benytter med noen kv jeg av og til har med, dette også under pauser da dette gir god restitusjon. Med dekken vil de lett skjelve og ha trøbbel med å finne ro, dvs de blir lett stående å "vente". Men ingen fuglehund er noen god vinterhund. Ører, lepper, innside bein, testikler, hale er alt for utsatt. Det er helt ok å ligge en uke i lavo og trene fuglehund, men det å gå fra A til B med begrenset mulighet for retrett er alt for risikabelt. Forfrysninger er heller ikke alltid enkelt å se, og kan oppstå gradvis over dager: du kan oppdage dette først når hunden er redusert, dvs betennelsen har satt seg. Dette kan være alvorlig. Jeg har selv erfart dette. Så moralen er: sett den igjen på slike turer på den kaldeste tiden. Husk også at snøfokk er verre enn kulda. Trøsten er at dette tross alt kun er noen få uker i året. Ellers støtter jeg det andre sier om kv: de er ikke de enkleste. Veldig treningsvillige mht dressur, som jo gir et godt utgangspunkt for lydighet, men vær litt bevisst ro i huset (unngå "vandring"), piping/ masing og stress. Spes kv hannhund har lett for å være litt for stresset har jeg inntrykk av. Skaff deg filmen til Anders Landin, og se etter det avsnittet der han poengterer og viser avslapping: dette er særs nyttig, og kan ikke poengteres godt nok når det gjelder denne rasen. Et annet lite tips er å etterstrebe jaktlyst, og kanskje ikke alt for store individer (..) når du velger linjer. Som en rendyrket fuglhund finnes andre raser som både er lettere å få frem og kanskje er mer "egnet" rent statistisk, men vorsteh er kanskje den hunden som er best allround. En mester i å bære kløv, så dette noe å se fram til. Jeg gikk med min både på kryss og tvers av finnmarksvidda og andre steder i ulike jaktsesonger, den type tur der man jakter og vandrer litt hver eneste dag. Etter min mening er dette den type tur/ jakt som er aller mest spennende og givende, og her er rasen i sitt absolutte ess:)

Ok, skjønner. Lykta omplasseres herved til verktøykassa! Må jo legge til at en annen lykt jeg har, en Magicshine med batteripakke montert på hodebåndet, helt mangler denne "lavt batterinivå"- funksjonen. Lykta er forøvrig bra, ifht prisen, godt lys, lett og altså enkel i bruk uten behov for battervest. På joggetur i skogen for noen dager siden (nå sier man vist "løping", i stedet for "jogging"), brukte jeg denne hodelykta. Tenke jeg skulle se etter beveren, og var et godt stykke innover på stien da lykta, helt uten forvarsel, klippet lyset. Det er helt umulig å finne en sti en mørk høstkveld uten lys. Jeg kunne kanskje latt en hund gått foran (hvit ES), men hundebånd lå i bilen, og hundene mine forstår ingenting av å "gå rett foran slik at jeg kan se hvor bakken er". Gå bak er greit, men ikke foran. En liten mellomting mellom de to lyktene hadde vært fint:) Lystrøbbel ja.

Hmmm. Det er H7.2 (ikke oppladbar). Den virker godt til å begynne med. Har trykket denne lykta halvt i hjel, men blinkingen oppstår under bruk og først etter en stund (når batteriet begynner å bli svakt). Lys i ca 20 sek- 3 blink- lys 20 sek osv. Slik fortsetter den i evigheter (trykk/ hold/ bank/ bann ... ingen tiltak hjelper nå) , batteriet er altså ikke veldig utbrukt.. Den kan da umulig bestemme seg for å skifte modus sånn midt ute i fjellheimen..?

Kjøpte jeg i fjor som en erstatning for 7' ern. Bedre lysstyrke, flere lysfunksjoner (hva nå enn det betyr) var noe av reklamen. Er det noen som vet hvordan jeg kan bli kvitt den hersens blinkingen (som muligens er et varsel om dårlig batteri)?? Jeg liker å gå ut på fjellet på dagen, trene hund eller jakte, og gå/ orientere meg tilbake i mørke. Det er ikke rare lyset man egentlig trenger, men jeg har følt at 7- ern kan være litt spe i noen situasjoner. Dette er n- te gang jeg opplever at den forba.. lykta begynner å blinke (jeg har altså ikke sluttet å prøve). Etter en time+ med denne blinkingen blir man lettere sprø, og risikerer sikkert også både epilepsi og et eller annet fly som rapporterer om mann i nød, iallefall føles det sånn. Ta med ekstra batteri er selvfølgelig en løsning, men dette oppstår når reservebatteriet er i, og jeg har glemt å erstattet reservebatteriet. Nå pælmes driten- om noen ikke kan hinte om en eller annen liten knapp..

Elgen har helt klart et poeng mht brudd på keep it simple-prinsippet, da kanskje spesielt det å lukke veskene. Men som med alt annet må man jo veie fordeler og ulemper. Jeg har vært mest opptatt av å unngå gnagsår- dvs bærekomfort, og at hunden ikke kan vri seg ut av kløven. Nonstop synes muligens være designet for fuglehundformen. På en fuglehund sitter den som støpt, noe jeg ikke vil si om en del andre kløver. Særlig kan bukspenna være problematisk med andre kløvtyper for noen fuglehunder med relativ dyp og spiss kasse. Det er her jeg har vært fornøyd med nonstopkløven. I tillegg har jeg vært tilfreds med at den har to reimer for justering av veskene, slik at jeg kan justere greit og omjustere når jeg ser et gnagsår er "på vei". Kvaliteten: Tja, jeg har sydd nonstopp, det har jeg ikke med en fra seleverkstedet:) Prisen er lavere for nonstop, med vennefest el lign kan man i tillegg få 20 - 25% på XXL, og da er den levelig med litt lavere kvalitet. Kløv er som sekk, og må prøves.

Den enkleste måten med å lykkes med hund er gjerne både å tenke og gjøre ting enklest mulig. Slik jeg forstår denne situasjonen, er det aller enkleste tiltaket og innse at hunden ikke kan stå alene i bånd ute. (Du forventer og krever for mye). Årsaken til bjeffingen er muligens sammensatt; usikkerhet, kjedsomhet og selvbelønning/ selvaktivisering som forsterker hverandre kan være en mulighet. Uansett vil din inngripen trolig surre det mer til, fordi du vil ikke ha kontroll over hva som beveger seg innenfor dens syns- og reaksjonssone. Det er litt som å ha hundens plass foran inngangsdøra; det er å be om en hund som er særs opptatt av hva som passerer gjennom den. Et tips er å legge inn passivitetstrening som en naturlig del av hundeholdet. Altså hvor hunden læres, etter hvert kan det også kreves, passivitet. Metoden er særs enkel og behagelig, om enn noe tidkrevende: Man setter seg ned, leser bok, fisker med dupp etc og venter på at hunden gjør det samme:) Hunden er løs, ro evt masing og klynking. Over tid (måneder) vil hunden kunne finne roen helt og komplett. Mitt inntrykk er at denne treningen ikke bare gjør at hunden blir en behagelig hjemme- og turhund, men også kan finne ro raskt i situasjoner som ellers genererer uro.

Det som i alle fall er helt sikkert er at denne konflikten kommer til å fortsette inn i evigheten. Jeg forsøker å tilpasse meg, og greier det på sett å vis. Med fuglehund går jeg del i ulveterreng, og mener risikoen for hunden er akseptabel ut fra fuglehundens reviering og bevegelsesmønster, og min kontroll over dette. Det kan se ut som om det er positivt med noe ulv mht skogsfuglbestanden, muligens tar den en del rev og annet rovvilt, muligens er det mindre fugljakt med hund nettopp grunnet ulven. Jeg vet ikke. Med harehunden er det en helt annen sak, og jeg tvinges i andre terreng. Dette er jo forsåvidt ok for min del, men jeg ser jo at denne fleksibiliteten ikke gjelder alle jegere, og jakthunden trenes mest effektivt i eget terreng (av rent logistikkhensyn). Jeg må si jeg føler en del med mine jaktkollegaer som tvinges til å oppgi en kjær lidenskap, og glem nå for all del ikke at mange bosetter seg i et området nettopp grunnet sin lidenskap for jakt og jakthund. Vi er ute hver eneste dag - hele året. Rent statistisk er dog en misfornøyd hundeeier en langt større trussel for hunden enn ulven, men vi liker jo helst å kunne ha en viss kontroll over dette selv. Jeg frydes jo over synet av ulv, og har observert ulven selv. Men er det nå egentlig verdt det? jeg spør meg selv ofte: Jeg frydes like mye over bever og hjortevilt, og meg bekjent er vel beverbestanden nær rasert i østmarka nær Oslo? Jeg er ikke sikker på om naturen blir så mye rikere med ulven. Så jeg er vel som mange andre: liker ulven, - i andres terreng. Andre trusler er større: den evinnelige byggingen, reguleringene til mindre og mindre teiger, skogsveiene, ATV og scooter, rein i milliontall, regjeringer som enten selger eller gir bort gedigne eiendommer som en gang tilhørte oss alle. Jakthundtreningen som plutselig skal reguleres og kreves betaling for, og et lovverk som krever grunneiers tillatelse- som mange ikke får. Absolutt helt unødvendig. Tilgangen til jakt og fiske reduseres, og dessverre synes det som om kun et fåtall ser dette. I andre land tilhører alt vilt staten- eller statens innbyggere om du vil. Det å slippe, og å trene hund er en rettighet. I Norge løper man motsatt vei.

Hvis du får lånt hunder er det vel ingen ting å tenke på. Her er det jo nesten bare fordeler. Litt styr er det jo, men på den annen side er kjedsomheten en av de større utfordringene (synes jeg), og da hjelper det mye med hundene. Snubleblussen ble i alle fall ikke jeg fortrolig med. Utrolig vanskelig å få festet denne godt nok enkelte steder,- som selvsagt også er den beste teltplassen . Passe sliten, våt, trøtt osv betyr gjerne et heller tvilsomt varsel. Ellers er jeg helt enig i det som sies om signalpistol fremfor penn, og gevær fremfor revolver.Tar du av kikkerten er det ikke så mye tyngre med gevær, hvis du da velger et lett jaktgevær. Ufattelig mye bedre å bruke, og det er lett å henge på sekken uten at sekken blir for skeiv. God tur!

Jeg har jo hund som er blitt brukt til å påvise skogsfuglreir for forskere, som så er blitt fulgt av webkamera. Rev, mår og mink har der vært hovedsynderen. Resultatet er blitt replisert flere ganger, og synes og være tilfelle med rype. Dernest er hva som skjer etter klekking, med kyllingene. Slik jeg har forstått, er det primært klima i første periode/ et plutselig fall i insekter grunnet frost og snøfall når kyllingene avhenger av proteinene. Det pekes på predatorer også her/ i denne perioden av året. Jakt er kritisk når bestanden er lav. Samtidig er det positivt ved høy bestand, trolig grunnet redusert sykdom og parasitter. Jakt kan altså både ødelegge og sikre en god bestand neste år. I søkingen etter forklaringsmodeller må man jo også ta med det faktum at det felles langt mindre rype nå enn for noen år siden. Det er jo gjort flere studier der man sammenlikner områder som er stengt for jakt, full åpning uten dagskvoter og kvoteregulerte områder. Resultatet fra de jeg har sett (Finnmark) har ikke vært entydige. Vedr gjerder mener jeg denne kanskje er noe overdreven, kanskje tallene er hentet fra perioder med unormal høy bestand- som jo i tillegg påvirker adferden til rypa. Laushunder nevnes kun av enkeltindivid, og ikke fra forskerhold. Selv ser jeg aldri noen, men har truffet på tjuvtrening av fuglhund i uken før åpning av fjellet. Trening av fuglhund for tidlig kan spre et kull og dermed gjøre kyllingene mer utsatt for predatorer. Det å unngå å arrangere prøver (spes i UK) de første helgene etter åpningen av fjellet er noe jeg kunne ønsket med her. Såkalte "hytteryper" er kjent av de fleste, og kanskje vil disse jages på vingene noe oftere. Hadde det vært et stort problem, ville de nok oppholdt seg andre steder. Heller ikke ryper oppsøker trøbbel.

Jeg var på Svalbard for drøye 15 år siden. Planen var å padle runden Isfjorden og nordover rundt Albert 1 land, videre rundt Velkomstpynten og ned Widjefjoren. Deretter trekke/ bære over mot Pyramiden og så padle til Longyearbyen. Jeg kom ikke rundt, men snudde ved Raudfjorden, vel halvveis. Mye motvind på pynten og en kanskje noe hasardiøs plan, samt at det var tyngre å være alene der enn jeg hadde forespeilet meg gjorde utslaget til at jeg padlet samme vei tilbake heller enn å fortsette. Nok om det: den gangen fikk jeg låne mye av sysselmannen, som nødpeiler, bluss mm, og jeg kunne bo svært billig på vandreheimen. Forsikringen var heller ikke avskrekkende, slik at jeg kunne forsøke en slik tur. I det hele tatt følte jeg meg velkommen, og trivdes veldig godt. Jeg traff da også flere som meg selv, på lavbudsjett og lyst på tur alene i ukjent terreng. Nå har jeg et bestemt inntrykk av at holdningen er endret: det er luksusturisme som er målet, og prisen er hinsides enhver fornuft for å få lov til å gå i følge på en helt banal enkel telttur. Eller kjøre snøscooter . Alt det du leide gratis, må du nå punge ut for. Jeg mener vandreheimen er blitt hotell.. Jeg har og inntrykk av at du møtes mer med skepsis hvis du har egne planer og ikke har kjøpt denne pakkeløsningen som tilbys, kanskje manifesterer det seg i prisleie på forsikring eller bankgaranti, jeg vet ikke. Jeg tror nok uansett trenden forsterkes dersom det nå kun blir turismes som er livsgrunnlaget. Uansett synes jeg det er fint at vi har denne muligheten til å kunne ta fly og gå tur i slike miljø, og det er viktig at man sørger for at dette er mulig også for de av oss ikke har glede i å gå i større følge. Da må prisleie ned i forhold til det du må ha, som forsikring eller bankgaranti.

For medlemmer NJFF selges Sportsmanns pride til i underkant av kr 350,-/ 15 kg for bla høyenergifor, Malm blir vel nærmeste utsalg for ditt tilfelle. Flere selger også til ikkemedlemmer, så du får ta en tlf om du ikke er medlem, eller evt melde deg inn. Bedre for vs pris tror jeg det er vanskelig å finne. Jeg har iallefall brukt det på mange (fugle)hunder, og har bare positive erfaringer.

En klassisk måte å forsøke å latterliggjøre ens synspunkt, er å gjengi dem på en feil måte. Ingen i denne tråden har nevnt løse hunder i ynglingstiden. Modellen for båndtvang som er ønsket er den svenske. Jeg ser mange "liker" denne (feil)fortolkningen der hundene løper fritt og uten kontroll hele året, slik kattene til de som "liker" gjør. Vel, det gjør ikke jeg, hverken for katter eller hunder, og heller ikke argumentert for det. Men det er mulig jeg av den grunn mangler "selvinnsikt", men jeg gjør da iallefall daglige forsøk på avsløre både eget selvbedrag og intoleranse. Jeg argumenterer for hundens ve og vel, og ønsker et mykere regelverk. Dette betyr ikke at vilt belastes eller skades, det lar seg utmerket kombinere. Så har jeg i tillegg ønsket at turgåere som kan leve med at ikke alle hunder fødes ferdig dressert, men dette berører sakens andre poeng som omhandler holdninger til hund generelt. Jeg ser jo at trådens motdebattanter sauser dette sammen og dermed bygger en form for argumentasjonsbase der man ønsker et strengest mulig regelverk. En vanlig dissonansstrategi er å tilpasse virkeligheten til egne forestillinger, og slik få verden og ens egen for-forestilling til å matche. Så henter man utelukkende erfaring som bekrefter dette syn. Dette er selve oppskriften på intoleranse og trangsynhet, godt hjulpet av en redsel eller usikkerhet i bunn, og er særs vanskelig å trenge igjennom. En av trådens skribenter referer til egen kommune som fikk avslag på å innføre helårs båndtvang. Jeg forstår ikke annet enn at dette er å argumentere mot seg selv: tror man virkelig at hundefolket, og da spes de som liker å drive hundesport, har gode vilkår i denne kommunen? Tror man hunden i noen som helst sammenheng prioriteres i denne kommunen, eller er det båndtvang ved første og beste snøfall, igjen begrunnet i hensyn til "viltet"?? Nå skal jeg avslutte mine innlegg i denne tråden, så får dere slenge opp noen kommentarer som til slutt sikkert kan vise at jeg er på viddene. Denne tråden har aldri handlet om meg selv, mitt hundehold eller meg som jeger. Jeg har godt dresserte hunder, har drevet lenge med fuglehundprøver, en hund har sogar blitt brukt midt på sommeren for i forskningens navn å påvise reir, en annen har gått i utleie og fungerer utmerket som jakthund for alle og enhver for å ta noen eksempler. I tillegg har jeg en seter nær Røros, og hundene går fri på en inngjerdet eng hele sommeren. Rene luksusen altså, og jeg skulle ønske flere hunder kunne fått litt mer av det. Og det er det rom for, for den som kan romme.

Det er mulig å argumentere for en mildere og mer tilpasset regelverk for hund og båndtvang uten å nødvendigvis å bryte noen regler selv. Det er to hovedbegrunnelser for båndtvang. Den ene omhandler sjenanse, og regulerer hundens ferdsel som på en kirkegård, badestranda mv. Den andre omhandler hensynet til vilt og bufe. Det er for eksempel absolutt båndtvang i fuglereservoar, og altså denne allmenne bestemmelsen om båndtvang i perioden 1.4 -20.8. Det som gjerne er tilfelle, er at mange ønsker mer av den første (for eksempel båndtvang i skiløypene) men rettferdiggjør sine synspunkt ut fra det siste. Mitt poeng er at for de aller fleste hunderaser er denne bestemmelsen unødvendig. De vil ikke jage hverken bufe eller vilt. Noen raser kan, men av disse kan mange igjen dresseres (jeg er selv «godkjent» til aversjonsdressur mot bufe). I sum er problemet marginalt, og ikke verd den omkostning den faktisk har mot hundene. Denne omkostningen kan vi gjerne belyse, men det faller noe utenfor denne tråden. Fra biologisk hold er ikke hund en trussel i norsk fauna. Derimot nevnes katt som trussel, gjerne også som alvorlig trussel i likhet med mink oa mot spes fugl på rødlista. Det er mange voktere av båndtvangbestemmelsen, som selv er katteeier. Den svenske modellen mener jeg er bedre, og dekker behovet i faktisk alle tilfelle. Nå var min svenske debattant uenig i min fortolkning, eller mitt eksempel, og jeg kan påstå hva som er korrekt her, men støtter meg til mine svenske kollegaer som bruker sykkel på nevnte måte. Vedr hund som sjenanse har jeg selvfølgelig forståelse for ubehagelige opplevelser. Men jeg synes folk ikke alltid er særlig rause. Vår toleranse må alltid måles mot det vi har litt «trøbbel med», og ikke det vi liker og befinner seg godt innenfor komfortsonen. Jeg har tidligere hold en del kurs innen fuglehund, og har møtt mange som har hatt ubehag med (pga) sin hund i møte med andre både med og uten hund. Mange blir ganske lei seg, men hverken valpen, eller hundeeieren fødes utlært, og vi må godta en tabbekvote. Verden blir bedre slik. Ha en god skitur, med eller uten hund

Det blir en smule spesielt av en katteeier å fremelske båndtvangen. Uansett: Det finnes ingen grunn i verden til at en vanlig Golden Retriver skal påtvinges dette frihetsberøvende båndet. Den kommer neppe til å gjøre noe som helst galt, og i alle fall ikke av særlig graverende karakter. Svært mange andre raser er som den. I vårt naboland er ikke båndtvangen absolutt, men man må ha stor grad av kontroll i perioden 1 mai - 20 august (hunden kan ikke løpe fritt omkring, men kan for eksempel løpe løs langs en skogsvei dersom man sykler). Det er neppe et problem, og meg bekjent er det mindre krav om hund i bånd her enn det er i den gjengse norske kommune eller dnt- hytte Båndtvangen bør forstås og praktiseres som bålforbudet. Jeg antar mange av absolutt- tilhengerne har et helt annet, og tilpasset, syn på dette regelverket enn båndtvangen.

Jeg har stor sympati med dem som har en hund de ikke kan kontrollere hunden dithen mange omtaler som 100%. De møter fordømmelse fra alle hold: fra turgåere som krever bånd, fra andre som vil hunden skal ha frihet (spes hundeieren selv vil nok føle på dette), fra andre hundeeiere som evner bedre kontroll, osv osv. Ingen hundeeiere synes vel selv det er greit at hunden deres skremmer et «barn», og jobber nok iherdig for å unngå nettopp slike situasjoner. Terskelen for å avlive en hund som tenderer til uakseptabel (dvs aggressiv) atferd er og blitt særdeles høy i dag. Mitt budskap er: Verden er ikke perfekt. Man kan ikke kreve å gå rundt i alle miljø uten å skvette litt. Slik det er nå er den gjengse nordmann blitt ei stor pingle, krever et farefritt miljø å ferdes i, og et kriseteam stående klart dersom bussen skrenser litt. Vi synes kun å ha toleranse til det som politisk er riktig å ha raushet mot. Hunder (og syklister) er åpenbart ikke en del av disse. (hilsen en som sykler med løse hunder) Som mangeårig hundeeier er jeg opptatt av hundens ve og vel. Ikke alle hunder lar seg kontrollere så mye som vi kunne ønsket. Allikevel mener jeg de skal frihet uten bånd, så får man jo leve med da, at langt inne i skogen kan det finnes en løs hund som kanskje kan hoppe litt. Jeg ønsker mindre båndtvang. Båndtvangen er i svært stor grad fullstendig unødvendig i store deler av året, og for de aller fleste hunder. Det bør løses opp mer i håpløse lokale båndtvangbestemmelser (type «i denne kommunen gjelder helårs båndtvang», og andre til dels meningsløse regler (type hund i buss), enn strammes inn. Dessverre gjøres mer av det siste. Jeg tror «folk flest» blir mindre tolerante (og forstår mindre av hunden) med mer og strengere regler. Det er aldri en som ødelegger for alle andre. Det er alltid de «alle» som ødelegger for «oss ene», de benytter bare den ene som argument. Snu ryggen til å la den hoppe, så slipper du selv å klø

Jeg har latt meg inspirere av planen din, og har studert kart noen kvelder nå Bra plan! I dalsøkket fra Pietsjaure gjennom Alggavagge gikk jeg vinterstid for noen år siden. Absolutt verdt et besøk og gir et fint bilde over Sarek, litt usikker på utgangspunktet fra Saltolukta. Kanskje bedre fra Vietas og båt (hvis det går) over til Sjøfallstugan? Vi er jo så forskjellige i hva som motiverer oss, så jeg kan bare si noe om hva som gjelder for meg. Jeg går stort sett alene på slike lengre turer, og opplever ofte at motivasjonen underveis er annerledes enn den jeg har når jeg planlegger. Hjemme studerer jeg kart, det kribler litt over de områdene jeg har lyst til å se, og ruta blir lett lagt opp litt deretter. Underveis synes jeg ofte det er litt tungt (litt sliten, lengter litt hjem osv), selv om gleden og motivasjonen absolutt også er der. Fokus endres i retning av å gjennomføre dagsetapper, og tilbakelegge et bestemt antall km. Det å prestere vektlegges mer, opplevelsen noe mindre (men glemmes dog ikke). Jeg opplever av den grunn at jeg er mye mer motivert til å gå i rette linjer, heller krysse områder og gå "strake vegen", og motivasjonen til å gå "omveier" synker. Videre synes jeg etter endt tur at jeg da har opplevd "mer" på samme antall dager. Lykke til videre med planleggingen:) Skal en tur selv i samme område om ikke alt for lenge, men denne gangen Kebnekaise og toppene der. Ble dog litt fristet nå til å besøke sarek og elgenes dal igjen.

Jeg er litt enige i dem som poengterer vekt og størrelse her. På kompaktkikkert synes jeg 8 x forstørrelse er ok, mens 10x blir litt for vinglete og med litt lite synsfelt. Men smak og behag. Kikkertspesialisten har gode tester: http://www.kikkertspesialisten.no/pub_docs/files/tester/test_report_8x20_10x25_etc_binoculars_review_kikkert.pdf

De er helt ubegripelige for meg disse svenske reglene. Jeg tror uansett jeg ville satt igjen hunden og fått med meg litt av sarek og padjelante, nå eller en annen gang. Et fantastisk område som må oppleves. Kanskje gått fra kungsleden og opp rapadalen og tatt av der og over mot padjelanta. Av og til må vi som hundeeiere bevilge oss noen turer uten hund:)

Jeg er iallfall overbevist. Utrolig fint å slippe denne parafindunsten under forvarmingen, og prompen i etterkant. Det skal og veldig lite bensin til for å forvarme. Det blir et lite "boff" når brenneren har romtemperatur, men absuolutt ikke problematisk. Full guffe i telt for min del.

Mange våpenentusiaster der ute:) Jeg er ikke en av dem, og tror du kan gjøre det veldig enkelt: Kjøp den du liker best, en standard o/u (ikke er "spesiell") og på en butikk som har en eller annen kampanje slik at prisen blir lav. Det er av den grunn greit å ha våpenbeviset klart (varer vel 3 mnd?) Halvauto kan være trøblete vinterstid (og på lengre teltturer), og på støkkjakt er de uhensiktsmessige pga sikringen mener jeg. Jeg tror du er for ung til å unngå jegerprøven (født før 1969 og jaktet/ løste avgiftskortet før fylte 18?).