Erling

Jeg synes dere kunne legge ned den delen av fjellforumet som går på fiske og i stedet henvise til http://www.fiskenett.com/ Det er et forum bygd på akkurat samme måte som fjellforumet, men har selvfølgelig langt flere fiskere. Her i fjellforumet er det selvfølgelig fjellfolket som dominerer ! http://www.fiskenett.com/ er altså stedet for fiskerne Forøvrig er jeg både fjellvandrer og hobbyfisker, men ikke begge deler samtidig

Jeg har tenkt meg til sør-Spania på en 10-dagerstur i månedsskiftet desember/januar og kommer til å ta med skiutstyr for ihvertfall å prøve alpintanlegget i Sierra Nevada. Dersom det er mulig vil jeg gjerne også skibestige Mulhacen på 3482 moh som er fastlands-Spanias høyeste fjell. Helst fra toppen av skianlegget, men mulig også fra landsbyen Trevelez på sør-siden av Sierra Nevada. Karter finnes på: http://www.therucksack.net/maps/nevada.jpg og http://www.therucksack.net/maps/NPFlyer.jpg Jeg har tenkt å ta med ganske vanlige norske fjellski med 75 mm binding, og kanskje en isøks dersom det synes nødvendig. Er det utsatt eller krever klatring er det ikke aktuelt å gjennomføre bestigningen. Er det noen her i forumet som har besøkt området og kan si om planene høres realistiske ut En sommertur til toppen hadde vært uproblematisk, men jeg har altså tenkt å prøve meg om vinteren

http://ngis2.statkart.no/ng2/ng2.html er en kjempefin side fra Statens kartverk hvor man kan for eksempel kan sjekke hvorvidt punktet som skal sikres ligger utenfor eller innenfor nasjonalparken. Jeg er fremdeles usikker, men Statens kartverk plasserer ihvertfall hele svingen på stien og den røde pila INNENFOR Jotunheimen Nasjonalpark. Hadde jeg visst hvordan man skulle satt inn bilder her kunne jeg vist det, men dere kan jo sjekke linken ovenfor selv !

Jeg tror at rogers kan ha et poeng her. Jeg har gått Besseggen tre ganger og aldri hatt noen problemer før. Men siste gang jeg gikk her var det faktisk et punkt omtrent i nasjonalparkgrensen ned mot Gjendesheim jeg syntes var litt ekkelt etter at det hadde regnet. Jeg tok meg ganske god tid på dette stedet og lette etter gode tak - litt pinlig i forhold til andre som forserte stedet uten problemer Men å skli utover det lille svaet her kan forårsake et fall på noen meter som kan være ganske alvorlig. Jeg kan ikke si jeg ville hatt noen innvendinger mot en enkel innretning for å sikre dette stedet. Men jeg forstår at det kan stilles spørsmål ved dette Forøvrig kan det ikke være snakk om tau som settes opp. Det blir altfor fort slitt og ville antagelig skapt falsk trygghet, og igjen ført til ulykker ved at folk utelukkende stolte på tauet. Jeg tror ikke DNT kan mene at det skal settes opp innretninger på selve Besseggen. De vil i såfall garantert høste storm fra svært mange av sine omlag 200.000 medlemmer.

Nå er jeg ikke landmåler eller kartograf, men jeg innbiller meg at det må by på visse problemer å registrere alle topper med primærfaktor over 10 meter i Jotunheimen. Jeg lurer på hvordan "løsgods" som store steiner i terrenget behandles Hvordan behandles sprekker eller skar i fjellet ? Er det bestemte krav til hvor brede sprekkene eller skarene i fjellet må være før det blir snakk om en ny topp Kanskje er ikke problematikken rundt dette like stor i Jotunheimen som den antagelig ville vært i for eksempel Mont Blanc massivet hvor fjellene er adskillig villere Forøvrig er jeg litt negativ til nødvendigheten av å registrere topper med primærfaktor helt ned til 10 meter og prøver med dette å bidra til litt forvirring om emnet

Jeg lurer på å ta noen toppturer nå i helgen 13-14. september. Er det snø eller is på toppene nå Aktuelt turmål er Surtningssui på 2368 m, men hvis det er for mye snø der oppe vil jeg kanskje heller prøve på noen lavere 2000-meterstopper, eventuelt noen 1900-meters topper i Hemsedal. Her jeg sitter har det vært mildt den siste tiden, så jeg er interessert i ferske rapporter. Det snødde jo mye i august, men det har vel smeltet nå

Smørskredtind sett både fra Norangsdalen og fra Slogen kommer høyt på listen over estetiske fjell i Norge etter mitt syn. Gaustatoppen er også et estetisk flott fjell, men kanskje ikke en tind ? Mitt favorittfjell i Norge er likevel Jønshorn i Sunnmørsalpene, sikkert påvirket av at jeg i noen år har hatt utsikt til nordsiden av dette fjellet med breer, tinder og pinakler, blant annet Bladet, og på sørsiden av fjellet finnes klatreområdet Molladalen. Det blir et slags Chamonix i miniatyr. Men om Jønshorn passer inn under betegnelsen "estetisk tind" betviles, da er kanskje Slogen med sin mer renskårne profil en bedre kandidat. Ellers er det en mengde estetisk flotte tinder i Nord-Norge som jeg synes er mer staselige enn Stetind.

Merkelig at ingen topper i Antarktis er med. Det finnes jo noen topper godt over 3000 m i den norske sektoren, men du har jo med Peter 1.s øy, så det er vel sjekket. Ikke den tøffeste samlelisten synes jeg, men den dyreste kanskje. Det finnes nok tøffe utfordringer på listen, men å gå på Skårasalen er ikke det helt store prosjektet - mine pensjonistforeldre gjorde det på 5 timer. Som en kuriositet: Skårasalen skal visstnok være Drillos favorittfjell i Sunnmørsalpene.

Jeg synes ikke dette er noen idiotisk diskusjon, men tvert imot festlig lesing Og morsomt at det er flere som synes det er litt merkelig at det skal være nødvendig å registrere alle 10 meters steinblokkene i Jotunheimen som ligger i høyder over 2000 m. Men så har jeg lyst å korrigere et tidligere innlegg her: I Himalaya er det for 8000 meters toppene vanlig å brukke 500 m som krav til primærfaktor for å være en separat topp. Dermed blir det 14 av dem, og Lhotse kommer såvidt med på den listen. I den sammenheng blir det vel patetisk å regne 10 meters toppene På den andre siden er jeg dypt uenig med de som rakker ned på Munken som har primærfaktor på cirka 10 m. Toppen har en flott nordside som tar seg fint ut fra veien over Valdresflya, og det er god utsikt derfra og ned i Leirungsdalen. Om fjellet har for lav primærfaktor, spiller vel ingen rolle, fjellet er likevel mer staselig enn Rasletind ! Og en ting til: De høyeste toppene i Norge finnes ikke i Jotunheimen, vel OK da, jeg gjør unntak for de rundt Utladalen. De som har vært i Lyngsalpene, stått i Romsdalen eller i Norangsdalen og kikket på Jiekkevarre, Store Lenangstind, Trollveggen, Romsdalshorn, Venjetindane, Slogen, Kvitegga eller Smørskredtind tar muligens poenget. For de som ønsker å bestige de høyeste fjelltoppene i Norge kan jeg vise til Petter E Bjørstad sin side: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/norway_finest.html De fleste fjelltoppene i Norge med primærfaktor over 1000 m ligger nemlig i Troms, Nordland og Møre & Romsdal ! Hvis man bare samler 2000 meter topper går man glipp av disse !

Jeg beklager påstanden om at breførerne tar turen til Galdhøpiggen to ganger om dagen dersom dette ikke medører riktighet. Jeg blander muligens dette sammen med noe annet. Men at de er i god form er jeg sikker på. Dagbladet hadde forøvrig en artikkel i går om tidsforbruk på fjellturer og livsnyterne som går i fjellet synes generelt det blir angitt altfor kort tid på planleggingskartene. Og det var vel poenget mitt også: 2 1/2 time fra Juvasshytta til Galdøpiggen synes jeg vil være litt for kort tid for de fleste

Hei ! Jeg tror det er litt optimistisk å tro at alle kan gå opp til Galdhøpiggen på under 2,5 timer. Eldre mennesker og de i dårlig form vil ha problemer med et slikt tempo. I tillegg er lufta der oppe minst 20 % tynnere enn det man er vant til, noe som også gjør turen litt tyngre. Jeg vet iallefall at en 65-åring klaget på at breførerne som selvfølgelig er i superform, holdt et litt for høyt tempo. De går jo ruten gjerne to ganger om dagen. Men det man skal gjøre hvis tempoet er for høyt er enten å si fra, eller rett og slett la seg dra oppover. Det vil etterhvert sakke de foran deg, og tempoet blir kanskje slik du vil ha det. Når jeg går i taulag pleier jeg ihvertfall å si i fa at folk får gå i sitt eget tempo, så tilpasses tempoet automatisk til de som vil gå saktest. Men for all del: Dere klarer turen helt fint, men sørg også selv for at dere får en fin tur

Hei Ove ! Og takk for tipset Jeg leste sidene i Breføreren og valgte ruta som gikk opp fra Tverrfjorden og videre opp på Øksfjordjøkelen på en østlig arm hvor vi kom oss inn på breen ca 850 moh. Området hvor vi entret breen var ganske bratt og her brukte vi stegjern i tillegg til isøks når vi skulle ned igjen. Ellers så vi ingen sprekker her og når vi først var kommet opp på breen valgte vi å følge høyden frem til breplatået på cirka 1206 moh slik at vi unngikk sprekker. Tauet ble derfor værende i sekken på hele turen. Vi brukte 11,5 timer på hele turen fra teltplassen ved østenden av Tverrfjordvannet, 22moh. Vi holdt et bedagelig tempo på vei oppover, men brukte knapt fire timer på returen for å rekke siste ferje. Området rundt Øksjordjøkulen var spennende med flotte alpine fjell som man kanskje ikke forbinder med Finnmark ? Dårlig med stier og selvfølgelig var vi alene på fjellet hele denne dagen selv om været var pent. Spennende område som kan anbefales, men det er muligens enda finere for vårskiturer.

Jeg har også gått normalveien, men la inn første overnatting på Tete Rousse i ca 3100 moh. Opp dit er det en grei spasertur. Deretter må du ganske fort krysse et notorisk steinsprangsted, hvor det visstnok omkommer folk hvert år, enten pga direkte treff av stein eller at de også ramler nedover. Jeg tror det er best å passere stedet tidlig på dagen, og det bør skje raskt. Litt klyving opp til siste overnatting på Gouterhytta på 3800 moh. Der oppe er det en helt annen verden. Hytta er oftest smekkfull i juli/august. Folk ligger oppå og under bordene. Prisene på en del produkter som blir transportert opp med helikopter er også høye. Siste biten mot toppen tar anslagsvis fire timer og er en grei bretur i pent vær, kanskje med unntak av et område ved cirka 4400 moh hvor eggen er svært smal, og du helst ikke skal ramle. Når det gjelder været anbefaler jeg deg å sjekke dette utenfor Guide-kontoret i Chamonix eller på http://meteo.chamonix.com/MetPreE.php3 rett før du starter turen. Det kan være uvær på Mont Blanc, mens folk soler seg i Chamonix. Når det gjelder akklimatisering kan jeg anbefale en tur på Breithorn, ca 4100 moh mellom Zermatt og Cervinia før du gir deg i kast med Mont Blanc. Sommerskisenteret i Zermatt er forøvrig et fint sted å ta akklimatiseringen på hvis du legger overnattingene litt opp i fjellet. Ellers er Cosmique-hytta på 3600 moh en kort bretur fra Aguille du Midi i Chamonix også en mulighet, men hvis du ikke er en avansert klatrer/brevandrer kan det fort bli litt kjedelig der. Jeg ville prøvd et par netter på 2500 - 3000 moh før du gradvis øker sovehøyden med 300 meter pr. døgn, men gjerne tar dagsturer opp til maksimalt 1000 meter høyere enn sovehøyden etterhvert. Således mener jeg at du minimum må sette av en uke dersom du skal ha noen glede av å stå på toppen av Mont Blanc. Det er ikke noe morsomt å komme opp dit med dundrende hodepine og oppkastsyke. Jeg har selv prøvd det under akklimatiseringstur til Mont Blanc bestigningen Lykke til med Mont Blanc prosjektet. Soloppgangen og utsikten fra toppen er definitivt verdt anstrengelsene

På fjellsportkurset jeg var på i fjor lærte jeg at prusiken skulle være under rapellåtteren. Det var i grunnen ganske greit. Jeg rapellerte ved å bruke høyrehånden på prusikknuten. Rask rapellering ble det ikke på den måten, men en sikker metode etter hva jeg kan forstå.

Vi er to som kommer til å ta en rundtur i Nord-Norge i sommer i perioden 13. - 27 juli og har i den forbindelse tenkt å gå på Øksfjordjøkulen som er den høyeste toppen i Finnmark bare for å komme oss opp på toppen. Er det noen som har opplysninger om hvordan man skal komme seg opp til toppen av Øksfjordjøkulen ad letteste og raskeste rute med minst mulig klatring og minst mulig forsering av bresprekker hadde det vært fint Bør man gå i tau Hvis andre interesserte er i området i slutten eller begynnelsen av de to ukene er det kanskje mulig å få flere personer i taulaget Ta i såfall kontakt.

Innlegget kan godt fjernes, da turen er gjennomført med telt på Tverråbreen og bestigning av Bukkeholstindane, Bukkehøe, Lindbergtinden, Store Tverråtind og Svellnosbrahesten. Jeg syntes Tverråbreen var mer oppsprukket enn jeg husker for noen år siden, og Bukkehøe hadde ingen enkel rute opp fra eggen mot Tverråbreen. Vi gikk mye i tau på breene. Imidlertid så vi også en del snøras som gikk, og Skarstind, Ymelstind og Storjuvtinden ble av den grunn ikke forsøkt, da vi vurderte dem som for utsatt for snøras.

Jeg har stor planer for himmelfartshelgen og sjekker jevnlig 10-dagersvarselet på http://www.weather.unisys.com/mrf/9panel/mrf_500p_9panel_eur.html Kanskje ikke så mye å stole på så langt frem i tid, men på værkartene er det da tydelig at det skal være høytrykk over Skandinavia og høyere temperaturer torsdag - søndag i neste uke. Om ikke annet så får det frem humøret mellom regnbygene

Vi har planlagt en tur i Galdhøpiggmassivet i Himmelfartshelgen 28.mai – 1.juni med teltleir på toppen av Storgjuvbreen eller Tverråbreen. Formålet er skigåing og bestigning av 2000meter-topper i området. Sikringsutstyr, tau og isøks tas med. Pga av de spesielle breforholdene med mye avsmelting i fjor sommer og de spesielle snøforholdene i vinter med lite snø lurer jeg på hvorvidt denne turen er gjennomførbar Jeg forestiller meg at det kan være en del åpne bresprekker høyt oppe på breene som kanskje har fått et tynt og svakt lag med snø etter påske som gjør det spesielt skummelt å passere disse Oftest er jo breene ved 2000 meters høyde fullt farbare uten at det er nødvendig å gå i tau på denne tiden av året. Det er i grunnen ganske trasig å gå på ski i taulag. Når i tillegg Skarstind via den relativt enkle sørvestruta er ett av turmålene er jeg også bekymret for snøskredfaren pga all snøen som har kommet etter påske Jeg er takknemlig for innspill, særlig fra folk som har vært i området i det siste Vi lurer på å bytte turmål til et område med færre breer. Kanskje Surtningssui/Nautgardstind. Eller er det andre gode forslag i Jotunheimen

Tusen takk for opplysninger om Kvitingskjølen. Lene og jeg startet fra Brimi Fjellstugu kl. 10 den 17. mai og la turen oppover Koppflyi med en anbefalelseverdig lunsjpause ned i elvegjelet til Ilva ved cirka 1470 moh. Selv om det var noe vind ble det bakerovn nede i gjelet. Bakken oppover til Store Kvitingskjølen virket uendelig lang, men vi kom da oss til toppen seks timer etter starten ved Brimi Fjellstugu. De to andre 2000-meters knausene på massivet var vi også innom. Flotte utsiktspunkter det også. Og utsikten omfattet ikke minst også Dovrefjell, alpine fjell (Torsnosi ?) i Tafjordfjellene og antagelig enda lengre vest, og også Romsdalsfjell i det fjerne. Ingen andre hadde tatt turen opp til Kvitingskjølen fra øst den dagen, men vi antar at det også hadde vært to skiløpere og en hund på Kvitingskjølen 17.mai pga ferske skispor. Antagelig hadde de gått opp fra vest. Vi brukte om lag 10 timer på turen, og skylder litt på gjennomslagsføre, lite snø, og mange bare flekker og steiner som førte til mange striper i skiene. Først over 1600 m fant vi godt skiføre. Kvitingskjølen er en ypperlig skitopp, men med snøforholdene i år kanskje bedre i april enn i mai ?

Værvarselet for 17.mai ser ikke så aller værst ut, så da blir det skitur i år også. Kvitingskjølen ser jeg for meg som et godt alternativ med dagstursekk. Er beste utgangspunkt Brimi fjellstove hvis vi kommer med bil fra Valdresflya Hvor lang tur blir det hvis vi satser på å få med oss alle knausene over 2000 m på dette fjellet Et annet alternativ kunne være å gå på Nautgardstind, men der ser jeg for meg at det er litt for lite snø, og turen er vel også betydelig lengre

Jeg var på Knutsholdstind i slutten av juli 2001 og tok disse GPS-punktene etter WGS84 (det blå rutenettet på kartet) fra Gjendebu til toppen. GJENBU 32 Ø: 472720 N:6813192 høyde: 991 KNUSTI 32 Ø: 475418 N:6809766 høyde: 1505 KNUTH1 32 Ø: 476196 N:6810247 høyde: 1996 KNUTHO 32 Ø: 476634 N:6810124 høyde: 2342 Jeg vet ikke om det er den optimale ruta, da vardene var svært vanskelige å se, men vi traff på noen av dem. Det er bratt oppover, og faremomentene ligger i steinsprang, kanskje også utglidning dersom snøen er hard. Jeg vil anbefale å ta med med isøks. Jeg så svært engstelige mennesker oppover denne ruta, men for de som er vant til å gå i bratt ur er det en enkel sak.