Erling

Gjest skrev Javisst er det skryt, men det må vel være lov å skryte av dette ! Og når Kim har en så fabelaktig god web-side hvor jeg spesielt har hatt god nytte av rutekartene med graderinger (grønn, gul og rød) synes jeg det må være på plass med litt skryt. I dette forumet har det faktisk allmenn interesse å vite at Kim er ferdig med oppdraget. Forhåpentlig opprettholdes kvaliteten på web-siden med nye spennende turer - gjerne flere under 2000 m også. Gratulerer så mye !

Med et vanvittig tidlig morgenfly fra Gardermoen var vi i Geneve allerede klokken 10 om morgenen lørdag 10.juli. Med et ekstensivt søk på forskjellige værmeldinger hadde vi på forhånd funnet ut at vi burde dra sørover. Nord for alpene og i Gran Paradiso, hvor vi opprinnelig hadde tenkt å gå fottur, var værutsiktene for dårlige. Kart over Parco Alpi Maritime og Parc National du Mercantour ble kjøpt inn i Chamonix, og med en ny Renault Laguna leiebil og italienske motorveier gikk det rimelig kjapt ned Aostadalen, forbi Torino og Cuneo og ned til Terme di Valdieri hvor vi parkerte bilen. På et informasjonskontor for nasjonalparken fikk vi reservert plass i Refugio Remondino, og etter drøyt to timers gange i kraftig stigning var vi oppe ved hytten på 2430 moh ca kl. 21 hvor de ventet oss med middag. Ikke akkurat imponerende tempo på Lene og meg oppover – Rolf var nok i litt bedre form. Om det var høyden, reisingen eller dårlig form som gjorde utslaget vet jeg ikke, men beina ble stive, og tungpustet ble vi. Hytta var populær for klatrere og de som skulle bestige Cima Argentera (3297 moh); det høyeste fjellet i Alpi Maritime/Alpes Maritimes. Videre gikk turen over til den franske siden og Refuge de la Cougourde (2090 moh). Vi passerte Col du Mercantour på 2611 moh som ble turens høyeste punkt – og dagsetappen var med knapt 8 timer turens tyngste. Ypperlig mat i Refuge de la Cougourde også, og flott turterreng rundt hytta som lå akkurat under skoggrensen. Skoggrensen går forøvrig her i 2100 – 2300 meters høyde. På mandag bar det over Pas des Ladres og Col de Fenestre til Refugio Soria Ellena (1840 moh) i Italia. Vertskapet var virkelig glade for å ha oss som gjester siden det ikke var så mange på hytta. På turen fikk vi se steinbukker som ikke enset oss på 30-40 meters avstand, og rundt hytta var det en stor flokk med gemser om kvelden. Neste dag var det en lengre etappe igjen som tok oss over passene Col di Fenestrelle (2402 moh) og Colle del Chiapous frem til Refugio Morelli Buzzi (2400 moh). Også en populær hytte blant klatrere med fjellvegger for storveggsklatring like ved hytta. På onsdag gikk vi ned igjen til bilen i Terme di Valdieri. Vi kjørte tilbake på de samme motorveiene, opp Aosta-dalen og videre oppover Val di Cogne. Greit å ligge på et 3-stjerners hotell, spise en bedre middag og få av seg fjellklærne for en stund. Nå var det Gran Paradiso som vi ønsket en topptur til. Turistkontoret i Cogne var imidlertid lite til hjelp for det. Men ellers var Cogne en fantastisk flott dal som hadde fortjent mer enn et så kort besøk. På torsdag morgen kjørte vi til turistkontoret i Villeneuve nede i Aostadalen, hvor en svært hjelpsom dame til slutt klarte å booke oss inn på hyttene i Gran Paradiso. Mange av hyttene var fulle. Etter å ha kjørt opp Val di Rhêmes og en kort ettermiddagstur i varmen var vi oppe på Refugio Benevolo (2285 moh). Etter en enda senere ettermiddagstur ble det første fjellet besteget, en topp på 3020 moh øst for hytta. Fredag gikk vi ned til bilen igjen, og kjørte ned Val di Rhêmes og opp Val Savaranche til Pont. Dagens ettermiddagstur gikk til Refugio Vittorio Emanuele (2732 moh) hvor vi fikk tre madrasser ved siden av hverandre innerst på loftet. Hytta var full, og ordet ”koselig” var ikke beskrivende for hverken hytta, vertskapet, gjestene eller den stemningen folk var i. Her var det Gran Paradiso sin høyeste topp på lørdagsmorgen som var målet, og adrenalinet fløt fritt. Vel. Vi stod opp slik at vi fikk frokost 04 vi også. Og etter at Lene uten stegjern hadde returnert ved brekanten på 3100 moh gikk Rolf og jeg i høyt tempo opp til toppområdet på litt over 4000 moh hvor vi stilte oss i kø for å prøve å komme frem til den hvite madonnastatuen som står ved toppvarden. Men etter at vi hadde irritert oss over frekke franskmenn og illsinte italienske damer en stund og fryktet overhenget mot sør fra toppeggen, fant vi at vi aksepterte Gran Paradiso som besteget selv om vi kun fikk gitt et slengkyss til den hvite madonnaen på 20 meters hold. Oppe på toppeggen gikk folk i kø med stegjern mens de var innbundet i tau, og jeg syntes i det hele det var risikofylt å oppholde seg der. Turen opp til toppeggen var imidlertid flott med utsikt mot Monte Bianco og Grand Combin sammen med topper og brefall i Gran Paradiso. Vi gikk med stegjern og isøks og var innbundet i tau, men det var ingen klatremessige passasjer før vi snudde på toppeggen. Formutviklingen på alpeturen hadde også vært formidabel. Opp til Gran Paradiso hadde vi et tempo på 340 høydemeter i timen fra 3400 moh til 4000 moh, og passerte andre taulag i godt driv. Ganske bra etter kun en ukes akklimatisering. Selv er jeg treg til å høydeakklimatisere meg, men turen i Alpi Maritime må ha hatt en viss akklimatiseringseffekt, selv om jeg vanligvis er skeptisk til at sovehøyder under 2500 moh hjelper noe særlig. Turen ned til Refugio Vittorio Emanuele og videre ned til Pont gikk i bra tempo, og siste natten ble tilbragt på hotell i Courmayeur med en utsøkt 5-retters middag. På søndagen var vi turister før et kveldsfly tok oss sent tilbake til Gardermoen igjen. Kort oppsummert var den delen vi så av Alpi Maritime et område med daler, fjellpass, rikt dyreliv og knapt med et eneste flatt område. Enten gikk man oppover eller nedover. Fint område å besøke med lite folk. Dessuten er det kjekt å kunne gå i kortbukse, selv om det i år på toppen av passene var større snøfelter vi måtte passere, sikkert pga en snørik vinter og kjølig vår og forsommer. Gran Paradiso bærer navnet med rette. Et flott naturområde med ville dyr, brede grønne daler, spisse topper og mange isbreer. Toppen på 4061 moh kan man gå på for å ha gjort det, men ellers byr Gran Paradiso på mye mer. Håper jeg kommer tilbake en gang. En drøy ukes tur inklusive flybilletter, leiebil og ellers alt nødvendig kom på knapt 8000 kr, men da levde vi ikke akkurat på sparebudsjett heller. Takk for info her på fjellforumet om Gran Paradiso og hytter i Italia.

Her er enda en turrapport fra Jiekkevarre: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms/3976239.html Og litt om redningsaksjonen på Jiekkevarre i dag: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms/3989666.html

Da kom du meg i forkjøpet med turrapport Men jeg var der før deg Lene og jeg gikk på Harøyburet (156 moh) lørdag 7.august fra fotballbanen på vestsiden. Brukte 15-20 minutter opp tipper jeg. Og stakk bortom Blåhammaren (eller Litle-Harøyburet) 137 moh på tilbaketuren. Flott liten tur med god ustikt over øyriket på Romsdals- og SUNNMØRE-kysten. I 1658 og 1659 gikk riksgrensen mellom Sverige og Danmark-Norge over denne øya og den danner vel også nå et markert dialektskille mellom Sunnmøre og Romsdal. Er det ikke slik at sørdelen av øya er Sunnmøre, mens norddelen er Romsdal Om Harøyburet ligger på Sunnmøre eller i Romsdal vet jeg ikke - kanskje er det en grensetopp Dagen før var vi i perfekt vær utom Ona også, som er øya ytterst på Romsdalskysten, uten hverken bil eller sykkel - det er like greit å gå rundt på øya. Spennende og flott øy med sjarmerende bebyggelse og velsmakende Bacalao i restauranten. Og hvis noen lurer på hva en dosykkel er, finner man det ved den flotte sandstranda på Ona.

Espen skrev: Espen er ihvertfall en ærlig 2000-metersamler, og innrømmer manien uten å bortforklare det. Det skal han ha honnør for. For egen del lider jeg av generell topp-mani, og i mindre grad 2k-mani siden jeg så fort blir lei av Jotunheimen.

Det forrige innlegget var fra meg som ikke var innlogget. Jeg kan legge til at jeg ikke ville gått på Jiekkevarre alene siden avstandene er store, og det uansett er en del brepassasjer. Øksfjordjøkulen egner seg også best som vårskitur. Enkelte år kan man gå på ski dit så sent som i juni. Jeg var der til fots i juli. Med stegjern og isøks og pent vær mener jeg turen er overkommelig alene etter vår rute, men andre ruter passerer større breområder med sprekker. Jeg fikk ikke all verden respons i fjor, når jeg hadde et innlegg om Øksfjordjøkulen her, men her finner du det: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=173 Og så synes jeg du bør oppfriske geografikunnskapene

Etter en tur i alpene i sommer må jeg si at turen på Surtningssui (2368 moh) forrige helg var en liten nedtur når det gjelder dramatisk natur. Jeg syntes Jotunheimen så ut som småkoller i forhold til alpene. Utsynet mot Heilstugutindane og Memurtindane er likevel flott selv om det ikke er noe å få hakeslipp av det heller. I dag ble det imidlertid en opptur igjen – jeg har vært på Alnestinden, nabotopp til Finnan ved Trollstigveien. Og etterpå kjørt både Trollstigen og beskuet Trollveggen og Romsdalshorn fra den kommersielle rasteplassen ved Trollveggen. Og nok en gang blitt overbevist om hvor man finner de vakreste fjell i Norge Når det gjelder spørsmålet om hvorfor samle på 2000 meterstopper synes jeg likeså godt man kunne spørre ”hvorfor samle på topper ?” eller ”hvorfor gå på topper ?”. Det hele er jo egentlig meningsløst. Naturen er dessuten som oftest mye flottere i dalene. Og fjelltoppene tar seg best ut når man beskuer dem fra et lavere punkt. Det er mulig jeg ikke er rette mann til å besvare spørsmålet. Jeg har vært på over 100 stk 2000 meterstopper i Norge og sikkert 2-3 hundre andre fjelltopper i Norge og andre steder. Og jeg vet om mange andre topper både over og under 2000 meter som jeg har lyst å gå på. Jeg har tidligere forklart dette med at det er en mani. Jeg tror det er svaret, men har ennå til gode å oppleve at en 2000 meter samler kan innrømme et manisk forhold til fjelltoppene.

Her kan du sjekke vannstand rundt omkring i Norge til enhver tid og utvikling siste måneder: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/index.html Det er kanskje ikke så mange fjellbekker som er med, men målingene er eksakte og vises i forhold til det som er normalt (median).

Men så merkelig det enn kan høres ut: Jeg tror den fjerneste "toppen" du så var Svarttjernhøgda i Nordmarka. Rendalssølen er ikke så langt unna. Og for ørtende gang: Høgronden-Høgevarde (Norefjell) er lengste siktlinje i Sør-Norge med med 184,9 km. Muligens ser man Høgronden også fra Grindefjell på Norefjell slik at fri siktlinje er enda lengre

Fossefallene i Norge hadde jeg glemt. Selvfølgelig må de med på en liste over unike severdigheter. Det er faktisk unikt med de mengdene fosser vi har i Norge. Litt utenfor temaet Morten, men jeg synes det er arrogant å skrive at Rivieraen er "et oppskrytt badeland". Det er en mengde kulturseverdigheter der, og naturen er flott, selv om strendene ikke er så interessante. Jeg reiser til Italia for å se ! Absolutt ! Italia er verdens mest severdige land. Det finnes ingen land i verden med så mange kulturelle severdigheter. Naturen der er flott nok for meg, og svært variert, selv om jeg synes variasjonene i Norge er større. Spania tror jeg ikke du har peiling på. Spania er adskillig mer enn Costa del Sol og Benidorm. Var det ikke en britisk kåring som plasserte norske fjorder som nr.1 av severdigheter og Costa del Sol på sisteplass ? Er Morten turistsjef i Valdres

Siste innlegg var fra Erling som ikke var pålogget.

Etter å ha lest gjennom innleggene her kunne jeg føyd til min opprinnelige liste at man kan anbefale utlendinger å oppsøke: * Brefallene rundt Jostedalsbreen. * Helgelandskysten (hvorfor ikke Salten også ?). * Stillheten og ensomheten i en tilgjengelig natur. Men dette med å oppsøke stillheten i naturen er muligens et norsk fenomen som andre ikke skjønner (?) Homo Sapiens, muligens unntatt noen norske eksemplarer, er sosiale dyr. Av aktiviteter er jeg enig i at vinterskiturer i mars og april i for eksempel Jotunheimen absolutt kan anbefales for skikyndige utlendinger, men så veldig unikt er det ikke. Jeg har faktisk guidet utlendinger på ski i Jotunheimen ved et par anledninger selv ”Jotunheimen rundt på ski” er en flott skitur. Personlig synes jeg Hjørundfjorden med fjellene omkring representerer det flotteste i den norske fjordverden. Når jeg er i Ålesund hender det jeg tar en dagstur til noen av toppene i Sunnmørsalpene, og starter med en ferjetur om morgenen fra Standal til Leknes eller Sæbø. Jeg synes det overgår et cruise i Geirangerfjorden, men det har nok noe med min tilknytning til Sunnmørsalpene å gjøre. Jeg er Norgespatriot jeg også, og prøver å få med meg mest mulig av den fra alle landsdeler og naturområder. Men den naturen som er verdt å oppsøke for å finne det unike i Norge kan noe forenklet hevdes å være i Nordland, Møre & Romsdal og Sogn & Fjordane. Alt er nært sjøen. Sunnmørsalpene og Jotunheimen er mer for de spesielt interesserte.

Det er jo stadig diskusjoner på dette forumet om hvilket fjellområde i Norge som er det flotteste. Sunnmørsalpene kontra Jotunheimen er jo en gjenganger. Men dersom noen utlendinger skulle besøkt Norge, hvilket fjellområde eller naturområde ville man anbefalt dem å reise til ? De franskmenn, spanjoler, tyskere eller italienere jeg har møtt har verken snakket om Jotunheimen eller Sunnmørsalpene. Derimot har jeg truffet en kar fra Barcelona på skitur i Sierra Nevada som hadde veldig lyst til å reise til Lofoten i april for å kjøre på ski. Jeg har truffet en guide i Chamonix som også ledet skiturer i Lyngsalpene i april/mai. Jeg har truffet en franskmann med hytte i Val d’Isere som snakket varmt og de norske fjordene. Og så har jeg hørt om engelskmenn som etter å ha blitt anbefalt klatring i Jotunheimen (Hurrungane) raskt fant ut at det var ganske uinteressant og neppe satser på klatring i Norge noe mer. Poenget mitt er at unike naturattraksjoner i Norge neppe finnes verken i Sunnmørsalpene eller i Jotunheimen – de europeiske alpene overgår begge disse fjellområdene. Skal man anbefale utlendinger spesielle reisemål i Norge er dette etter mitt skjønn hva bør se: * Lofoten, med kombinasjon natur og kultur. * Fjordene på Vestlandet fra Lysefjorden til Sunndalsfjorden med Sognefjorden, Nordfjord og Geirangerfjorden som de mest interessante. Spesielle severdigheter som Prekestolen, Kjerag, Trollveggen (Trollstigen) kunne kanskje også tas med. Og midnattsola i Nord-Norge. Jeg tilbringer flest fjellturer i Jotunheimen og er entusiastisk overfor Sunnmørsalpene, men innser at områdene antagelig ikke er veldig interessante for de som søker noe unikt.

Her er to av mine favoritter: * Skårasalen. Enkel og rask tur som gir veldig god utsikt over både fjellene og fjorden. * Slogen. Ikke minst pga utsikten mot Smørskredtind og brekketind. Personlig var nok min største opplevelse da jeg etter at noen hadde hengt opp topptau på Bladet klarte å karre meg opp på denne pinakkelen. Riktignok satt jeg overskrevs på Bladet - høydeskrekken tillot ikke noen balansering på hverken ett eller to ben. Å nyte utsikten og selvtilfredsheten etterpå fra Randers topp gjorde turen perfekt.

Utsikten fra Linnekleppen i Østfold på en klarværsdag er formidabel. I den retningen jeg fant mest interessant kunne jeg se fra venstre mot høyre: Skrimfjella, Jonsknuten, Gaustatoppen, Blefjell, Norefjell og ovarennet i Holmenkollen. Brannvakta i toppen av tårnet på Linnekleppen sa han kunne se tårnet på Gaustatoppen (som er 174,28 km unna), men jeg er ganske sikker på at han i stedet så tårnet på Jonsknuten. Gaustatoppen mener jeg så vidt kunne skimtes over Sirikirke (635 moh i Drammensmarka sør). Jonsknuten så mye større ut siden den lå mellom Skibergfjell og Sirikirke. Litt disig vær på søndag for å kunne se Gaustatoppen helt klart, så jeg får ta en høsttur dit en gang. Fotturen tar ikke mer enn en knapp time en vei.

Nei, Torgeir. Det var nok ikke oss du så på 2077. Vi var på vei oppover mot 2077 når du var på vei nedover fra Kniven. Vi startet ikke fra Krossbu før ved 12-tiden den dagen.

Jeg og en kamerat hadde også tenkt oss på Kniven via sørryggen samme dag som deg Torgeir. Men med all nysnøen som hadde kommet psyket jeg ut ved synet av ryggen oppover til Kniven, og vi besteg heller 2077-knausen (Geita ?). Mye av turen var i tåke og sterk vind, men på denne toppen hadde vi faktisk 5 minutter med nesten vindstille og utsikt helt til Storebjørn. Forøvrig observerte vi en "halvsprø" type som rundet Store Smørstabbtind uten tanke for at noe av snøen lengre oppe kunne komme deisende i hodet på ham. I etterkant skjønner jeg at den "halvsprø" typen var Torgeir Morten skrev: I hele Kristi Himmelfartshelgen var det med unntak av søndag kaldt, snøvær og vind som nærmet seg storm. Det er da ikke fint vær For å si det sånn var flere halvsprø typer som gikk på toppene i området disse dagene - meg inkludert. Skulle ønske jeg kunne reist til Smørstabbtindene i pinsehelgen i stedet. De som drar får grantert en bra opplevelse med pent vær og mye nysnø på breene.

På bildet på http://impact.ii.uib.no/arnt/pics/kolaas.jpg ser du ingen kebabsjapper Det er heller ingen kebabsjapper mellom gårdene på Kolås som du ser over Randers topp

Boken var bra Så du filmen på TV, kino, video eller hva

Det er en god del sunnmøringer på forumet. Og ellers folk med god kjennskap til fjell i området, meg inkludert. Det som mangler er folk fra Nordland og Troms. Det nytter ikke å ta opp temaer om Lyngsalpene her på forumet. Merkelig at det eneste fjellområdet i Norge som kan konkurrere i villskap med Sunnmørsalpene ikke har noen entusiaster som har funnet frem til Fjellforum

I det området var jeg på ski i fjor rundt 1.juni. Det var jo helt greit oppe på breene over ca 1400 moh. Men Smørstabbreen da, er det bra der ?

Er det noen som har ferske rapporter om snøforholdene rundt omkring nå ? Jeg planlegger skitur til helgen og er redd det er dårlig mange steder. Er noen av disse stedene brukbare ? Skitur fra veien over Hemsedalsfjellet til Høgeloft. Skitur fra Krossbu/Sognefjellshytta til Smørstabbtindane. Haukelifjell. Finse.

Jeg var med på et fjellsportkurs på Turtagrø hvor vi besteg både Store Skagastølstind og Store Austabottind. Pga av det fryktinngytende synet av Store Austabottind fra Vestre Austabottind var det flere som trakk seg her, enn det var på turen til Store Skagastølstind. Hvis man har litt høydeskrekk, slik jeg har, føles Store Austabottind som en større utfordring enn Store Skagastølstind (via Andrews renne). Kurslederen kunne forøvrig fortelle at mange har det på samme måten. Jeg synes man bør ha med tau og sikringstur på Store Austabottind. Stegjern og isøks kan også være nyttig. At man ikke bruker sikringsutstyr under tørre forhold kan jeg forstå. Men forandrer været seg, kan det komme til nytte.

Jeg kjøpte en gang et postkort på Gaustatoppen som på et kart illustrerer utsikten derfra. Heimdalshø er faktisk lengst unna med 178 km, mens Uranostind er 177 km unna. Færder fyr er bare 145 km derfra, mens Linnekleppen i Østfold er 175 km borte. Jeg tror en del høye fjell i Hemsedal sperrer mye av utsikten til større deler av Jotunheimen. Panda skrev: Jeg tror du kan ha rett i dette. Jeg har nå lest et sted at Høgronden - Høgevarde er sør-Norges lengste utsikt. Hva som er lengre i Nord-Norge vet jeg ikke, men det kan jo være fra noen fjell i Lofoten eller Vesterålen og over Vestfjorden Norefjell er forøvrig et bedre utsiktspunkt mot Jotunheimen enn Gaustatoppen siden det ligger noe nærmere. Jeg hadde ihverfall inntrykk av at man kunne se rett inn Svartdalen allerede på Augunshaug

I siktlinjen mellom Svarttjernhøgda og Nautgardstind ligger Styggehøe 1825 moh som igjen ligger knapt 2 km nordøst for Heimdalshøe 1843 moh. For å være mer eksakt stryker denne siktlinjen over Styggehøe cirka 1780 moh (eller litt mer) cirka 1 km øst for Styggehøe i posisjon N6815113 Ø496569 med WGS84 koordinatsystem. Avstanden fra Svarttjernhøgda til Styggehøe er 163,049 km Avstanden fra Svarttjernhøgda til Nautgardstind er 180,635 km Avstanden fra Styggehøe til Nautgardstind er 17,586 km Jeg lurer på om jeg skal repetere gymnaspensumet i matematikk for å finne ut om det er mulig å se Nautgardstind fra Svarttjernhøgda. Eller er det andre som har dette mer ferskt ? Hvis jorda hadde vært flat hadde dette vært enklere: Da hadde siktlinjen truffet 1893moh på Nautgardstind, altså 113 meter høyere enn Styggehøe. Litt cosinus og sinusregning må nok til... Det er også mulig at deler av Gråhøi 1779 moh eller Skaget 1686 moh sperrer utsikten. Jeg var på Nautgardstind 1.mai, og kunne ikke si hvilke lavlandsåser på østlandet jeg kunne se. Jeg så nemlig skogledde åser både til venstre og høyre for Heimdalshøe. Men jeg mener bestemt at bak Heimdalshøe var det bare himmel, noe som skulle tilsi at det ikke er fri sikt fra Svarttjernhøgda til Nautgardstind. Er det andre synspunkter til dette