Gabs88

Artig sett, første gangen jeg ser det. Men når jeg ser på det så må jeg innrømme at jeg hadde gått for Anfibio Nano igjen. Ferdig montert, tilsvarende vekt som den som er oppgitt, men Nano har da 6 stykk festepunkter for feks ryggsekk.

Er litt usikker på om de faktisk behøver snøsikkerheten, tror egentlig tanken er å finne et fint sted under en sten eller liknende. Men ja, det var slike aluminiumskasser jeg kom frem til også. Er vel nesten det eneste alternativet?

Kort fortalt så har jeg en kompis som er mye på jakt, de har en hytte i området men den er nesten 3 kilometer unna områder hvor de jakter mest. Så han og jaktlaget hans ønsker å ha en utstyrskasse liggende i områder hvor de faktisk jakter, året rundt. Litt usikker på hva de har tenkt å ha i den, men tror det var snakk om feks kaffe, rødsprit, noe førstehjelpsutstyr i tillegg til sag og øks. Han spurte meg om jeg kunne tenke på noe, men for å si det rett ut så kommer jeg ikke på hva det skal være. Hvis det skal ligge der jeg tror så blir det sikkert -20 og 2-3 meter med snø der om vinteren, samt fare for mus og gnagere. Kan noen tenke på et godt alternativ i en slik situasjon? Finnes det noen bokser eller liknende som er laget til et slikt formål? Og hvordan skal man eventuelt hindre at det samler seg fuktighet i boksen med tanke på feks rust?

Jeg er litt usikker på det området, var mye limt sist gang jeg sjekket. Men er fullstendig mulig at det meste sveises nå. Har du en link til DIY raften?

Det er litt mer enn kvalitetskontrollen, det er også hvilken type sømmer som blir brukt. Om det feks blir brukt sveisede eller sydde+limte sømmer. Det vanligste er at sømmene blir sydd og limt med noe som tilsvarer Aquasure. Men sveisede sømmer, altså at materialene rett og slett blir smeltet i sammen, er mer holdbare og tillater tynnere packrafter, det sparer også vekt gjennom hele raften. Og ja, omtrent alt blir produsert i Kina, eneste jeg kan komme på som ikke blir det er Alpackaraft som produseres i USA. Og Alpackaraft er god kvalitet men når man får en omtrent identisk packraft fra Kina med en 70-80% prisreduksjon betyr ikke det så mye. Men bare sånn for å si det rett ut, i all hovedsak så er det ikke verdt å bruke mye penger på en packraft. De dyre padler stort sett likt med de billige. Det finnes enkelte som kan være verdt å bruke ekstra på, feks hvis du skal padle veldig langt, i elver eller hvis du er som meg og ønsker noe som virkelig er ultralett. Den packraften jeg faktisk er mest glad i er Anfibio Nano, som veier 830 gram, har sveisede sømmer og er svært enkel i utformingen. Det er den jeg faktisk gidder å slenge i sekken, bare sånn i tilfelle jeg trenger den.

Tror du skal være glad for at det ikke ble tilbydt noe kortere, jo kortere packraften er jo mer krefter går med til side-til-side bevegelser, og kortere packrafter glir også mye dårligere i vannet. Bildet ditt er forøvrig et perfekt eksempel på hvordan man skal legge opp til at unger skal padle packraft. 220 raft med spruttrekk og ryggsekk festet helt fremme for optimal retningsstabilitet.

Det er jo bare ren markedsføring for en litt kortere packraft. Dette er det de skriver, men det er ren humbug. For "ytelsen" til en packraft er direkte relatert til tre ting, hvor lang den er (lengre gir bedre glid), hvor godt sentrert vekten er og hvor godt designet den er mtp hvordan den glir i vannet. Packraftene som har dårligst ytelse er de som er korte hvor føreren sitter langt bak. Så i en slik "barneraft" så vil den ha mye lavere fart og mye mer side til side bevegelser rett og slett fordi den er kort. Noe som vil gjøre det mye vanskeligere å padle hvis det er litt motvind, noe man uansett sliter med når man padler packraft. De beste er de som er lange hvor vekten er godt fordelt. Så hvis du skal ha en god barneraft vil det beste være en packraft i normal størrelse men så legger man til litt vekt langt fremme, feks en 220-230cm packraft og en ryggsekk festet i front. For den ekstra vekten i front vil føre til at det blir mindre side-til-side bevegelse og at mer av padlekraften går med på å padle fremover. Forøvrig så er jeg slettes ikke sikker på om jeg ville ha anbefalt packraft til unger i det hele tatt. Jeg ville nok mye heller ha sett på en tomanns packraft eller en kano hvis jeg skulle hatt med meg noen under 16 på tur. For jeg kan garantere at Glomma packraften med en unge fremme og en voksen bak vil kunne oppnå omtrent dobbel fart av den unge vil kunne oppnå selv i den "barneraften".

Og hvorfor i huleste skulle noen bry seg om hvem som var først? Det blir som om man må nevne Ford pga Model T i en diskusjon angående elbiler. Kokopelli skiller seg ut pga Kevlar og seteløsningen de har, som gjør padleren litt mer sentrert og gir bedre retningsstabilitet. Kokopelli nevnes fordi de har enkelte fordeler svært få andre packrafter har. Spesielt med tanke på elvepadling eller ekspedisjonsturer. Og på samme måte nevnes Anfibio fordi det er det eneste av de andre høypris-merkene som faktisk gjør noe som Kina-raftene ikke kan matche. Jeg kan forøvrig nevne at jeg har en Kokopelli Rogue og for min del så var det et totalt bomkjøp, for til mitt bruk var den et helt feil valg. Det tar ekstra lang tid å komme i gang med den pga setet, og jeg padler nesten aldri i elv. Men det forandrer ikke at Kokopelli har en nisje hvor de reelt sett har fordeler ingen andre har. Men Alpacka? Alpacka er i all hovedsak akkurat samme som Kina-raftene med litt bedre kvalitetskontroll. Men de er ikke spesielt innovative på noe som helst, verken vekt, elvepadling, spruttrekk eller noe som helst annet. Det eneste de har av "Claim to fame" er at de var først ute.

Stort sett noen få produsenter i Kina som lager det meste, og med få unntak så er det mye samme skiten overalt. Lars Monsen brand var feks rebranded Kipara men Kipara er jo bare kinagreier i utgangspunktet så mye samme som alt annet. Ingenting som er spesielt innovativt. Det gjelder i grunn alt av "norske" merker som jeg har sett på. Kokopelli skiller seg litt ut pga samarbeid med Kevlar, noe som gjør at de kan lage litt mer solide packrafter. Samt at de har egendesignede seter osv. De er helt greie, men selv de letteste er litt for tunge. De har også feks 2 manns packrafter eller 100% kevlar packrafter, så til elvebruk og langtur så er Kokopelli kanskje det beste du finner. De var jo også et av de første merkene som begynte å produsere packraft i det hele tatt. Så har du Anfibio, Anfibio lager noen skikkelige lettvektere i packraft verdenen. De har feks Anfibio Rebel 2K, som gir kanskje den beste kombinasjonen av vekt og fullskala du finner. Og så lager de Anfibio Nano SL som veier kun 800 gram. Jeg har denne selv og på fjellturer så er det denne som blir mest brukt, den er ekstremt lett og kompakt. Enormt digg å kunne ha både packraft og åre med totalvekt på 1300 gram.

Isfiske, ikke lov... Fiskekort her i området gjelder kun mellom Mai og November. Sjøfiske, null fangst her i området. Sjøfisket er rett og slett latterlig dårlig innerst i Sognefjorden. For all del, det går an å komme seg ut en tur uten fiskestang men det blir ikke samme gleden.

Denne var heller ikke dårlig, tatt på 1100 meters høyde i tidlig Juni i fjor. Det er en 10 cm wobbler den har i kjeften. På det tidspunktet jeg tok den var 99% av dette vannet fremdeles dekket i is, isløsing kom et par ukers tid senere. Skal tilbake til samme sted tidlig neste år, helt rått å kunne fiske en måned før noen som helst andre gidder å prøve seg.

Det er dette jeg lengter etter 😁 Uheldigvis kan man ikke forvente godt fiske i dette vannet før Juni neste år.

Det har jeg, og selv da finnes det mulighet for at fiskekort ikke tillater fiske fra båt. Men de vannene hvor jeg har tenkt å bruke båten ligger langt over.

Utenom fiskeutstyr ble det også bestilt inn en båt og motor. Da går det an å komme seg i gang med sesongen mye tidligere. Det blir også en god del videoer som jeg ser på YouTube. Samt å se på kartet for å planlegge neste års turer. Det svir ekstra mye når alle de gode lokale vannene livet på 1000 meters høyde og oppover, sesongen her starter ikke før Juni.

Det har nok fått lov, uten produsentens velsignelse kunne de ikke ha brukt navnet så lenge som de har gjort.

Og hvor forskjellig ville da Rapala's wobblere ha blitt? Når det er snakk om heltre så er det stort sett snakk om Rapala Original, en miljøvennelig versjon ville ha byttet ut plastleppen med et annet materiale og hatt miljøvennelig maling men det er egentlig alt man kan forandre.

Hele konseptet fremstår som idiotisk når det kommer fra noen som ikke en gang skjønner forskjellen på en sluk og krok. Kanskje greit å holde seg til noe man kan noe som helst om. Grunnen til at fiskesluker lages i metall og plast er at man trenger tyngden og materialtettheten man får fra metaller for å kunne kaste slukene langt ut. Hvis man bytter ut metallet i en skjesluk med tre så klarer man ikke å kaste dem. Tenk deg hvor langt du kan kaste en 10 grams metallbit sammenlignet med en tilsvarende trebit som kanskje bare vil veie 2 gram. Og det er også slik at metallsluker velges fordi at de synker, når fisken står langt nede i vannet trenger man noe som er tungt nok til å komme ned til dem. Tre vil bli flytende i overflaten eller knapt synke ned i vannet. Derfor er den eneste typen "sluker" man kan lage i tre wobblere, som stort sett fiskes i elver eller dorges fra båt. Noe som bryter med reglene i de fleste fiskevann. Det er også slik at miljøvennelighet har veldig lite å si når det kommer til tresluker, fordi at når slukene flyter så betyr det vanligvis også at man ikke setter seg fast i bunnen. Og da mister man også skjelden sluker. Og du må ikke missforstå meg, jeg kunne veldig godt ha tenkt meg miljøvennelige sluker. Og jeg kjøper ofte wobblere som koster over 200 kr per stykk. Men realiteten er at den eneste typen sluk man reelt sett kan lage i tre er wobblere, som har et svært begrenset bruksområde og er den typen sluker hvor det vil utgjøre minst forskjell om de er miljøvennelige eller ikke ettersom man svært skjelden mister dem. Det er kanskje greit å plukke et tema du kan noe om. Bare prøv å kaste en stålkule kontra en trekule i tilsvarende størrelse og se hva som skjer.

Kjøpte en EPropulsion Spirit 1.0 plus Har sett på den lenge, fristet pga at du kan gå tusenvis av timer uten vedlikehold samt at den er nesten helt stillegående. Kombinert med en gummibåt som man kan slenge på taket. Ser veldig frem til å prøve den neste sommer. Veldig deilig å kunne komme seg over større fjellvann for å komme seg til steder hvor det er vanskelig for andre å komme til.

Er det slik å forstå at du har vert der nå eller i sommer? Så sent på året som dette er ting vanskelig

En smartphone, eller en smartphone? 😛 Snakker du om Android eller IOS? Eller snakker du om Smarttelefon vs Knappemobil? Og helt seriøst, hva har det å si hvilken mobil Monsen bruker? Og snakker du om hverdagsmobil, eller turmobil? For det er jo slik at han ikke nødvendigvis bruker samme mobil i naturen som privat, mange har smarttelefon i hverdags men tar med seg en doro-liknende telefon med batteri som varer i ukesvis hvis de skal på tur.

Kun for skikkelig kalde eller sure dager men Brynje Arctic XC suit er det råeste jeg noensinne har prøvd av ullundertøy. Elsker kombinasjonen av netting på innsiden og kvalitetsull på utsiden. Samt at det er en heldress, men du får kjøpt både heldress og todelt. Latterlig dyrt, men halv pris via Norsk folkehjelp. Har to sett, vurderer innkjøp av et eller to til. Verdensklasse, og heldress med driteluke gir ingen trekk i ryggen så veldig godt til alt av vinterbruk eller feks båt turer. Ellers liker jeg veldig godt nettingundertøy, savner virkelig forsvarets nettingundertøy nå for tiden. Devold bruker jeg på jobb, og jeg har gått i gjennom ufattelig mange sett. Greit til jobb-bruk men ikke nok varme. Jeg er verken fornøyd eller misfornøyd med det, men slår meg ikke som spesielt holdbart eller spesielt god kvalitet. Janus har jeg ikke mye av, men jeg har et par vester fra Janus. Kryper litt men Janus ullvest er god å ha på. Men glidlåsen ryker litt for lett. Vil også slå et slag for Gridarmor, jeg har ikke erfaring med ullundertøyet men jeg har både sokker, bomullsundertøy og boksere i Gridarmor og alt er skikkelig holdbart, behagelig, god passform og god kvalitet til gode priser. Så jeg er ikke i tvil om at Gridarmor er et trygt valg av ullundertøy også, de har en del sett i 100% ull som jeg ikke har rukket å prøve enda. Men erfaringen med merket generelt tilsier valuta for pengene.

Utenom ekstra vekt så skal ikke det være noe problem, tomrommet med føttene lukker seg med vekten av materialet så det gjør absolutt ingen ting som helst. Med mindre du setter opp fotenden som et telt så kommer det ikke til å være noe luftrom der.

Primus Primetech Stove Set: https://www.sportfishtackle.no/no/artiklar/primus-primetech-stove-set-13l.html?g_currency=NOK&gad_source=1 Dette er kokesettet mitt, som faktisk brukes til å lage mat. Fluxring gir effektivt gassforbruk og rask koketid. Veldig trygt at brenneren ikke står oppå gassbeholderen. Men i stedet har slange så den ligger ved siden av. Jetboil Stash: https://www.milrab.no/utstyr/turkjokken/brennere/jetboil-stash-gra-1/ Jetboil Stash er et helt fantastisk mini-sett som brukes til oppvarming av vann. Det som gjør dette settet så fantastisk er drivstoffeffektivitet. En god artikkel om dette her: https://marcushellberg.com/review-the-jetboil-stash-ultralight-stove-is-well-designed-and-efficient/ Igjen er det Fluxring som er trikset, det gir raskt oppkok og effektivitet. Du kan koke 12L vann med denne ved hjelp av en enkelt 100g gassboks som kan lagres i lokket. Så hvis du regner 0.35L vann for en pose real turmat eller 2 DL for en "Rett i koppen" suppe så kan du faktisk fint klare deg over en ukes tid med bare en enkelt 100g gassboks. Esbit brenner: https://esbit.de/en/product/cookset-for-solid-fuel-pot-without-non-stick-coating-cs585ha/ Denne ble kjøpt før Stash, så er egentlig litt unødvendig siden det er litt samme lettvektskategori. Men det som er deilig med denne er at man bruker opp en tablett av gangen og fyller på ved behov. Men samtidig så er det et perfekt innskudd til dagsturer, du kan ha med deg akkurat nok drivstoff med denne til å koke det du ønsker å koke, og ikke noe mer. En enkelt tablett gir nok varme til en kopp rett-i-koppen kakao og en Real Turmat. Og jeg tar vanligvis kun med meg 3 tabletter som ligger inne i den. Det er litt deilig å alltid vite nøyaktig hvor mye drivstoff man har med seg, noe som gjør den til en perfekt partner på dagsturer. Så 3 sett, ett til gruppetur og matlaging, et til turer med ferdigmat, og ett til dagsturer.

Artig lykt det der, enda mer ekstrem enn hva jeg har selv.. Men ja, som jeg nevnte i det orginale innlegget mitt. Det som er fint er å kunne kjøre opp styrken og intensiteten ved behov. Trenger ikke å kjøre på maks hele tiden. Har gått veldig mye med oter nattestid nå i sommer og det er ingen steder det blir tydeligere enn når man otrer. Har selv Led Lenser H7R Core, og når jeg er ute med oteren i mørket så blir det til at jeg kjører lykten på en veldig lav instilling mesteparten av tiden fordi da trenger man bare lyset for å vite hvor man skal gå. Men av og til vil man ha maks styrke og fullt fokus for å kunne se akkurat hvordan oterfjøla ligger i vannet, eller hvis man har fått på en fisk, så vil man gjerne se hvor langt ute fisken er og om den er stor nok til at det er verdt å dra inn med en gang. Og du trenger et skikkelig bra lys for å kunne se et oterplanke som ligger i vannflaten, 100 meter unna. Savner forøvrig info i videoen din angående hvor jevn belysningen fra lykten er, det er i min erfaring et av de viktigste punktene med en god hodelykt. En av de massive fordelene med Led Lenser H7R Core er at belysningen svært jevn over hele linjen, du har ikke noen prikk hvor det er lysere eller mørkere. Selv når man har på lite lys. Det gir et bedre inntrykk av omgivelsene. Og så ser jeg heller ikke noen mulighet for å konsentrere lysstrålen, men det er kanskje mindre nødvendig når man har 2-3000 lumen tilgjengelig. Selv har jeg "bare" 1000.

Nja, når jeg var i tenårene gikk det helt fint å gå i shorts og flipflops midt på vinteren. Så hardfør er jeg rett og slett ikke nå for tiden. Og det menes ikke kun som en spøk, i 20 årene brukte man det man hadde, man hadde sterk rygg og var i sitt livs beste form samtidig som man rett og slett ikke hadde råd til noe annet. Og det ble noen skikkelig røffe turer på den tiden. Men nå vil jeg ha et kokesett som passer turen, skal man lage mat, eller bare varme, skal man ut en dag, eller 7, alene, eller sammen med andre? Teltet skal gjerne ha lavere vekt, man vil ikke belaste knærne mer enn strengt talt nødvendig. Soveposen til 999 kr har blitt til en Quilt til 5000. Liggeunderlag i skumgummi har blitt til en svindyr luftmadrass med høy R-verdi, selvfølgelig med elektrisk pumpe. Packraften skal også med, sånn i tilfelle. Fiskeutstyret har gått 5 gangeren i prisklasse, men gud så deilig følelse man får av en skikkelig todelt stang med kvalitetssnelle. Sekken har også blitt dyrere, må jo tenke på stabilitet og bærekomfort. Og mens utstyret man hadde da man var ung fungerte, så er jeg slettes ikke sikker på om jeg hadde vert like mye ute hvis jeg fremdeles kun hadde det gamle utstyret. Og jeg er langt mindre sikker på om jeg hadde klart de turene jeg gjerne tar, den dag i dag, men det utstyret jeg hadde i mine yngre dager. For verken føttene, ryggen, musklene eller knærne holder den samme kvaliteten som de en gang gjorde. Men med godt utstyr skal jeg klare å holde turgleden gående i mange år til.