Gabs88

Må ikke ta dette som et råd, for vintertelting kan jeg veldig lite om. Men Hilleberg har jo også frittstående telt som Staika, Tarra og Allak. Litt mer stødig hvis det skulle bli drittvær?

Han nevner jo nøyaktig det samme som jeg har sagt, to ganger til nå i denne tråden, som første punkt. Kjøp ryggsekk sist, kjøp alt annet først, så ryggsekken når du vet akkurat hva som skal være med i den. Og forøvrig er jeg helt enig med det han sier, men det er et viktig punkt han ikke nevner. Og det er at UL sekker fungerer godt sammen med UL utstyr. Hvis jeg tar med meg lettvekts-utstyr kan jeg fint ha telt, sovepose, luftmadrass, pute, toalettsaker, hodelykt, brennersett, gass, vann, 6 pakker real turmat, en halv liter vann, og fremdeles komme under 4 kg. Da trenger man ikke en sekk beregnet på å bære tungt og en UL sekk som veier under en kilo passer utmerket. Og gir en veldig god vandreopplevelse pga lett utrustning. Samtidig så har jeg så absolutt den samme filosofien som han snakker om, at det er bedre med en komfortabel og stabil sekk enn en lett en. Jeg valgte selv den mest komfortable sekken som jeg noensinne har vert borti og normalutrustningen ligger da på 14-16 kg inklusive fiskeutstyr, sekk og mye annet. Og med en sekk som veier såpass så syntes jeg komfort og stabilitet gir mye mer mening enn å spare litt vekt på sekken i seg selv. Det viktigste er å ha en helhetlig tankegang med utrustningen, at man har en lett sekk hvis man har lett utrustning, og en stabil sekk hvis man pakker tyngre.

Litt usikker, ville egentlig ha bekymret seg mer for skarp snø og slitasje.

Har baffin til -40, holder 3 timer i -10 med tykke ullsokker inni. Hvis du faktisk skal være ute i -40 har du andre som lover -100.

Forsøker å finne historiske data for vær og temperatur for noen forskjellige steder hvor jeg vurderer turer enten tidlig eller sent på året. Men har ikke klart å finne noe fornuftig. Det hadde vert spesielt nyttig hvis både minimum og maksimum temperaturer var inkludert.

Hvis du skal ha noe som er både lett og varmt så er det bare fotposer som gjelder, De koster 2300 hos en forhandler men Fjellsport så er det 2799, men Fjellsport har "30% på alt***" kode som betyr at den egentlige prisen er 2000 kroner. Og jeg tror faktisk ikke du har kjangs til å finne noe som er lettere enn de støvlene der og samtidig såpass varmt.

Det er selvfølgelig bedre med for stor enn for liten men du må fremdeles velge etter behov. Men typisk sett beskrives 35L sekk som dagstursekk, 45-55 går greit til en enkelt overnatting, 65 holder til 3, 80L til en uke. Men så er det slik som jeg nevnte tidligere at man må velge etter eget behov. Noen tar 3 dager i fjellet med bare havregryn og real turmat og for dem er feks Jetboil Stash and super løsning. (Kokesett hvor man egentlig kun kan koke vann og gassboksen passer inn i pannen) Andre vil ha med seg 2 kokekar og stekepanne for å lage skikkelig middag eller steke fisk på tur. Eller som jeg nevnte tidligere så kan det være massive forskjeller på hvor stort telt, eller hva slags helst annet utstyr er. Så rådet er samme som tidligere, kjøp sekken sist. Når du har fått oversikt over alt annet du skal ha med deg.

Vurder brøyting eller liknende, det er ofte entrepenørselskaper som tar slikt arbeid men arbeidsmengden om vinteren kan være helt enorm og behovet for mannskap stort. Men det krever sine sertifikater.

Hva er metoden for å rense/vaske det? Ikke så lett å komme til med kost.

Det er veldig individuelt, noen prioriterer vekt over hele rekka men personlig veier min 65L sekk 2.5 kg som er relativt tung, men sekken min har fantastisk ventilasjon og stabilitet. Det er også et spørsmål om tilgjengelighet, hvor mange lommer har sekken utenpå, kan den åpnes kun i fra toppen, eller også i fra bunn? Åpning fra bunn gjør at man trenger en ekstra glidlås som gir ekstra vekt, men kan være greit for å få tilgang til utstyret man har med seg. Ellers må man være mye mer strategisk med hvordan man pakker sekken. Det samme gjelder alle sidelommer osv. Det blir også et spørsmål om hva slags utstyr du har ellers, la med et bilde av mine 3 telt som et eksempel. Det øverste teltet er et 2 personers telt, det er også det i midten, og det nederst er et solotelt som brukes med vandrestaver. Det er veldig forskjell på hvor mye plass de forskjellige teltene tar og derfor også hvor stor sekk du har og hvor mange kilo du har å bære på. For jo tyngre sekken blir, jo viktigere vil det være at den er stabil. Et annet spørsmål er hva slags utstyr du har med ellers, du sier hytte til hytte eller telttur, da er det greit å huske på at med hytte til hytte turer slipper du å bære telt. Da sparer man plass. Men det er også et spørsmål om hva du liker å gjøre på tur? Går du langt hver dag? Eller liker du å stoppe for å fiske? Fiskeutstyr tar plass. Er du fornøyd med bare havregrøt og proteinbar? Eller skal du ha med ferdigmat som Real Turmat? Eller kanskje du liker å lage mat selv? Og hva slags kokesystem har du? Igjen stor forskjell på hvor mye plass forskjellige systemer tar. Går du alene? Eller går du sammen med andre? Hvis du går sammen med andre kan du spare plass på å dele utstyr som feks kokesystem eller telt. Det er vanskelig for noen andre å vite hva slags plassbehov du har og hvor tung sekk du faktisk kommer til å bære. Men et godt råd som mange får er at man bør skaffe seg alt utstyr først, og kjøpe sekken helt til slutt. For da kan du sikre deg at alt utstyret faktisk passer inn i sekken. Jeg får det sikkert til å høres veldig komplisert ut nå, men det trenger det egentlig ikke å være. Men det jeg vil frem til er at vi andre har veldig lite mulighet til å vite hva som passer deg uten at vi vet hva som skal være med på turen.

Og hva legger du i større sekk? 55L? 65L? 80L? 100L? Eventuelt hva er formålet med sekken og hvilke turer vil du gå? Hva prioriterer du? Bærekomfort? Vekt? At den egner seg til tung bæring?

Du må også huske på at selv om fisket er stabilt, så betyr ikke det at det er spesielt trygt å fiske midt på vinteren. Du må gjerne ut i båt kalde omstendigheter hvor det fort kan bli bølger og storm. Samtidig så ville jeg ha sett videre enn bare fiske, sanking generelt og feks skjell, tang og tare kan utgjøre god mat. Men det skader ikke å prøve seg i Nord, det finnes mange muligheter der, spesielt hvis du for eksempel kunne ha tenkt å prøve deg på fiskebåt eller i fiskerinæringen generelt. Da har du relativt gode jobber som i stor grad krever at du står på.

Hvis du skal leve av det er du i hovedsak anhengig av havfiske, det gir den mest stabile fangsten året rundt. Og slik sett vil det egentlig gå fint overalt mellom Kristiansand og Alta så lenge du har tilgang til havet. Men det finnes unntak, for eksempel er det dårlig innerst i Sognefjorden men bra ytterst. Men målet er jo gjerne å kombinere havfiske med ferskvannsfiske, sanking og jakt. Da er det beste langt oppe i Nord. Hvor det forøvrig også finnes gode jobbmuligheter for de som klarer å håndtere vintermørket uten å utvikle selvmordstanker, og det er ikke en spøk, mørketid kan ha enorm påvirkning på psyken. Men alt i alt kryr det av muligheter. Utfordringen er å finne en god kombinasjon av forskjellige typer natur men også å kunne leve der ellers. De fleste av oss ønsker jo gjerne å ha en jobb i området hvor vi bor

Den har komfort på -9 og minste temperatur på -18. Kan fort bli kaldere enn det i februar

Selv liker jeg en sovepose som er både lang og bred, sover bedre og den ekstra luften folk snakker om eksisterer ikke. Soveposen komprimerer seg selv som følge av tyngdekraften så jeg opplever aldri en stor sovepose som kaldere enn en liten en. Snarere tvert imot, ettersom en større sovepose har mer materiale. Jeg liker også at det ikke blir for kort i fotenden, hvis føttene ligger med litt avstand til bunnen syntes jeg det hjelper på. Men jeg er ikke en person som pleier å benytte meg av sovepose vinterstid. Og de få gangene jeg har sovet i temperaturer under nullpunktet så har det ikke vert med vilje. Som en side note så har jeg personlig gått bort fra sovepose i fjor og bruker nå Quilt som jeg trives veldig godt med.

Peileutstyr blir jo selvfølgelig mer aktuelt ved redningsaksjoner i vann, og spesielt i havet hvor havstrømmer kan flytte personen mange kilometer fra stedet senderen egentlig ble aktivert. Men det kan jo også være aktuelt der sikten er dårlig, som for eksempel i skogsområder. Men selv om peileposisjon kanskje ikke er det mest aktuelle så vil det være vanlig på feks et redningshelikopter, ellers så vil det være mulig for redningsselskapene å ta det med seg ved behov. Og jeg kan tenke meg at det fort kan være noen som finner på å ta det med seg hvis de vet du har en sender. Når det kommer til å flytte seg etter en ulykke tror jeg der er mer aktuelt før man eventuelt trykker på en nødknapp. Hvis du vet at du har sendt ut posisjonen din gir det lite mening å flytte seg langt etter det. Og samtidig så er det jo et lite poeng at de fleste voksne vil være bedre egnet både til å navigere, men også bedre utstyrt når de går i fjellet enn den stakkars 7 åringen som gikk seg vill. Selv så ser jeg fremdeles en sterk sak i favør av PLB1, rett og slett fordi det er en enhetet som vil fungere 7 år i strekk og samtidig den enheten som vil koste minst i drift over tid. Med en innkjøpspris på 4500 kroner og 7 års batteritid uten behov for å bytte har du en årlig kostnad på ca 1150 kroner.

Det er kanskje naivt av meg men jeg tenker at hvis leteaksjonen vet hvor du var sist gang så blir ikke søk så viktig. De vil jo tross alt ha en nøyaktig GPS posisjon? I mine scenarier vil jeg skjelden flytte meg så alt for langt hvis det skulle skje en ulykke.

PLB1 er på størrelse med en fyrstikkeske, veier 100 gram og har batteri som varer 7 år. For å anskaffe den må du søke konsesjon hos politiet, noe som er relativt enkelt. Enheten koster 4000 kroner, du betaler 600 ekstra for programmering (registering i ditt navn/radiofrekvens) og du betaler lisens på ca 500 kroner per år. Når du betaler lisens blir enheten registrert opp mot navnet ditt, slik at politiet vet hvem som sender nødsignalet. Konsesjonssøknad er ikke noen stor greie, slik som jeg forstår det så godkjennes mer eller mindre alle søknader. PLB er også ekstremt vanlig i bruk for sjøfolk, kjenner en kar som er kaptein på et større fraktskip, og han må ha med seg to personlige enheter til en hver tid. Han benytter også det samme utstyret når han er i fjellet, uavhengig av om det er fjellet i Norge, USA, Frankrike eller Korea.. Du har forøvrig lov til å låne bort enheten til andre til tross for at den er registert i ditt navn. Noe som er en liten faktor for meg ettersom jeg kjenner folk som gjerne kunne hatt med seg en når de er på jakt på høsten. For min del står PLB1 ganske høyt på listen over potensielle enheter jeg kunne ha kjøpt meg.

Men enheten gir jo en veldig nøyaktig posisjon i fra starten av via GPS. For min del gir det mening at redningsmannskaper reiser direkte til GPS pos? Som de vil ha tilgjengelig.

Tror ikke det utgjør så veldig mye forskjell.

De kontakter politiet / brannvesen eller andre redningstjenester. Og hvis du trykker på knappen på en Garmin Inreach uten at det er et reelt nødstilfelle risikerer du å bli erstatningspliktig på akkurat samme måte som hvis du ringer til brannvesen og melder brann uten at det faktisk er brann eller god grunn til å tro at det er det. Men siden inreach også har mulighet for meldinger så vil de alltid spørre deg hva som er galt, hvor du er osv. Og det er ingen begrensing på antall meldinger i en nødsituasjon. Men hvis de rykker ut med helikopter for å redde en person som bare var sliten kan den personen forvente en regning som gjerne blir på mellom 30 og 70 tusen kroner. Et ambulanse helikopter er ikke billig.

3000 i innkjøp.

Kan se ut som om det er tilfelle, jeg så på et annet kart som ble lagt ut like etter at funksjonen ble lansert og da var enkelte deler av norge dekket, men det er tydeligvis ikke tilfelle nå.

Nikke har egentlig sagt det meste, og det er egentlig bare et spørsmål om hva du liker best selv. Rundt 190 til 200 for elvepadling, 210 til 220 for allround, og 230-240 for langdistanse på vann. Det finnes også enkelte årer som har variabel lengde, slik at du kan variere. Tenk også over hvilke type blad du vil ha, rent karbonblad veier minst, men plast er mye bedre hvis du skal bruke åren til å dytte i fra mot steiner.

Jeg har en tendens til å gå steder hvor få mennesker ferdes. Og ser gjerne ikke en eneste person når jeg er ute på tur. Frykten er å havne i en ulykke, knekke et bein eller sette fast foten. Derfor har jeg tenkt litt på nødsendere, deriblant Garmin InReach, Motorola Defy, Jaktradio, Sikringsradio eller å oppgradere iPhone til nyeste versjon slik at jeg har nøddekning der. Garmin InReach er jo selvfølgelig noe som fungerer veldig bra, men det koster. Enheten koster 4500, aktivering koster $30, årsavgift $35, og i tilegg til det $15 for 10 meldinger per måned, $35 for 40 stk, og $65 for ubegrenset antall. Da kommer kostnaden fort opp i 1600 kroner i året på et absolutt minimum, i tillegg til at enheten er dyr. Så har du Motorola Defy, som nylig ble lansert. Veldig intressant enhet som koster 1600 kroner inkludert et års abonnement. Med abonnement som koster $5, $10 or $15 per måned. Denne virker veldig intressant for min del, den er liten, lett og ha med seg og gir dekning i nødstilfeller. Men den har fått litt kritikk for dårlig dekning kontra andre enheter. Og mangler sikring mot feiltrykk, noe gjør at du kan sende nødanrop ved en feil. Dette er noe jeg regner med vil bli utbedret i en fremtidig versjon. Det finnes også en del andre GPS baserte nødenheter, men jeg valgte ytterpunktene. Garmin er dyrest, og kanskje best, Defy er en nykommer som tilbyr et mye billigere alternativ. GPS baserte nødenheter med SMS tilbyr også mulighet for å motta værvarsel. Ocean Signal Resqme PLB1, dette er en av de mest intressante enhetene for min del. Den er på størrelse med en fyrstikk-eske og veier 116 gram, , batteriet varer i 7 år. Men denne krever programmering, konsesjon og lisens i tillegg. Dette er en ren nødpeiler som ikke kan brukes til noe som helst annet, altså ingen værvarsel eller SMS. Men er knyttet opp mot et svært kompetent hjelpeapparat, ettersom Ocean Signal normalt brukes av mannskap på store skip for å redde sjøfolk som for eksempel faller overbord. Jaktradio og Sikringsradio kan jeg lite om, slik jeg forstår det gir Jaktradio tilgang til spesifikke frekvenser for eksempel via medlemskap i NJFF mens Sikringsradio har utvidet nettverk av basestasjoner som gir mye større rekkevidde. Det er sikkert mange her som benytter seg av dette i fjellet, kan dere utdype mer? Og så til slutt, Apple iPhone, som fikk nødsatelitt når iPhone 14 kom ut. Denne er veldig intressant, men benytter et satelitt-nettverk som gjør at den (sist gang jeg sjekket) kun fungerte sør for Dovre. Har vert gratis et par år og et av problemene jeg har hørt om er at det er alt for mange falske varsler fra iPhone, og at nødetatene derfor ikke kan ta varslene seriøst med mindre de backes opp av annen informasjon. For i motsetning til dedikerte enheter så er dette noe veldig mange nordmenn har med seg hele tiden som føler til langt flere feil. Noen som har noen erfaringer eller meninger å dele rundt dette temaet? For min del har jeg ikke gått til anskaffelse av noe enda, men det ligger i bakhodet. På toppen av min personlige liste ligger kanskje Ocean Resque PLB1, men hvis Motorola Defy kommer i en ny versjon med sikring mot feiltrykk, så kan den fort ta førsteplassen. Ettersom den er billig i innkjøp og har et ganske så rimelig abonnement.