Blackbrrd

Jeg har prøvd å se etter objektive tester av goretex-klær, men har ikke funnet noen slike tester fordi jeg lurte på om det var noe særlig forskjell på de typene "goretex". Har ikke funnet noe tester som sammenligner klær jeg kan kjøpe i butikken. Fant litt info her: http://www.rei.com/learn/expert-advice/rainwear-how-it-works.html

Jeg hadde gått for bomull eller mikrofiber. Gikk i en jakke i paclite ifjor og det ble for veldig klamt og fort kaldt når man stoppet. Når det kommer til bomull på vinteren, så fungerer det jo svært bra når det er kaldt, men hvis du får væromslag og sludd, så blir det nok bra vått og så svært kaldt. Hadde jeg skulle dra på en lengre tur med flere overnattinger, så hadde jeg tatt med regntøy i tillegg for å være på den sikre siden. Btw, paclite-jakken min er en anorakk, og du skal lete lenge etter mer upraktisk plagg å ta av/på og lufte med. Kommer aldri til å kjøpe anorakk i noen som helst form igjen. Prøvde Klättermusen Einride som er en litt lettere bomullsjakke enn Rimfaxe og må si jeg mislikte forsterkningen rundt håndleddet i polyester. Stivt og ubehagelig. Prøvde også Norrøna Svalbard og den satt godt og var ganske behagelig, men litt tung. Samtidig, så er den veldig solid og holder seg nok veldig lenge. Ser at Bergans Antartic bare veier 630g mot Norrøna Svalbards 1050g, det gjør nok den jakka enda mer behagelig. Norrøna Svalbard Arktis er nok heller ikke en jakke som tørker spesielt fort, også her tror jeg Bergans sin kan ha noen fordeler. ... Endte med å kjøpe meg en Bergans Microlight jakke som jeg har tenkt å bruke hele året, men trenger fortsatt en som er litt lengre og med bedre hette for å kunne gå på skitur i fjellet. Er veldig fornøyd med den. Den er så lett at du nesten ikke kjenner du har den på, den er skikkelig lun og så langt fra klam som du kan få det. Var på et par skiturer ifjor med for dårlig jakke og det var ikke spesielt behagelig. Det jeg merket meg mest var hvor viktig det er med en skikkelig hette og at jakken er lang nok til å gå over rumpa. Har tenkt å prøve Bergans Antarctic Exp og hvis den sitter bra, så kommer jeg til å gå for den. Kort sagt, så er dette min oppfatning for vindjakke: Mikrofiber > Bomull/Epic/G1000 > Goretex

Trådstarter sier jo nettopp dette, at serien ikke blir fulgt. Ser ikke helt poenget med kommentaren din? Samtidig kunne vi tenke oss å se naturprogrammer, men med bittelitt bytte av fokus fra tung sekk til tøff natur.

Er helt enig med deg angående tunge sekker elementet. Jeg klarer ikke helt å se poenget med at de alltid skal bære med så sinnsykt mye. Husker en episode jeg så hvor de skulle gå på ski i noe som så ut som nye skistøver. Resultatet? En av deltagerne måtte avbryte og til legen pga svært kraftige gnagsår. En annen episode skulle de kjøre ned ett bratt fjell med tunge sekker hvor en faller og brekker nakken. Ikke underholdende. La heller deltagerne få andre mer naturbaserte utfordringer med f.eks kronglete terreng e.l.

Knekkebrød på tur! Hadde en hytte-til-hytte tur hvor jeg spiste knekkebrød. Det er triste greier og du blir utrolig lei av å tygge nok for å få i deg nok mat. Smart å kjenne vennene sine og ta med ekstra mat. Ikke mye morsomt å være sulten på fjelltur.

Har jo forsåvidt latt det stå til endel ganger, men når dama plutselig viser dødsforakt og setter utfor isete spor i hockey, så følte jeg ikke for å følge etter. GPS-en viste 38km/t for henne, noe jeg tipper at stemmer bra. Ikke noe jeg føler for på noen tynne ustabile planker. Rundt 30km/t når det er blått-føre går greit. Endel "morsomme" bakker i løypa fra kjennerudvannet til Hallhytta. Spesielt første gangen jeg gikk inn der og ikke visste hvordan løypa gikk og jeg stod på toppen av en ås tenkte jeg: "og hvor ender denne bakken?" På veien tilbake var det en veldig bratt, kort bakke med en liten sving i bunn. Hadde bitt meg godt fast i bakken på veien til Hallhytta, ettersom det var bratt nok til å være klønete å gå fiskebein opp bakken. Halvveis plogende ned bakken ble jeg så krampete i beina at jeg nok kom til å krysse skia foran, så jeg lot det stå til og kjørte rett ned. Måtte vente en stund på dama som nektet å gi slipp på kontrollen og ploget hele bakken ned (og krysset skiene et par ganger). Hadde en spesiell opplevelse der rett etter jul når jeg ble med på tur der oppe på morgenen. Vi dro med en gang det begynte å bli litt lys og gikk inn der helt alene. Utrolig spesielt lys og en helt egen ro når man har skiløypene og skogen for seg selv. Det er sånn jeg virkelig ser fram til i vinter.

Heh, jeg er en skikkelig pyse, så jeg husker på diverse utforkjøringer med skrekkblandet fryd. Litt ubegrunnet egentlig, jeg trynte ikke en eneste gang i løypene ifjor. Fikk meg et fint snøbad i løssnø utenfor løypene på vei til familiehytta på Blefjell, men det var mest moro.

Jupp, dama som gikk på ski for første gang på 13 år ifjor gleder seg allerede til snøen. Vinteren ifjor var også knall, ihvertfall i Kongsberg, hadde bra skiføre (stort sett blått hele tida) fra desember til april.

Ser ut som sommeren virkelig har sluppet taket nå og at høsten - og vinteren er på vei: http://www.oa.no/nyheter/article6864397.ece Skjønner godt at folk kan bli overrasket av sludd på fjellet nå, gikk selv på tur i shorts og bar overkropp senest sist søndag fordi det var så varmt. Denne sommeren har vel vært den beste siden noe sånt som '97. Husker jeg gikk rett fra 25 grader og sol på østlandet til 5-10 grader og regn når jeg dro i militæret på Værnes. Tror hele leiren på rundt 1000 soldater ble forkjølet.

Takk for tipset for joggesko. Vasket noen sko i rent vann i sommer, men da satt det fortsatt endel lukt igjen. Tipper tipset med eddik hadde løst problemet, så det skal prøves neste gang.

Det er vel heller sikkert det er sant hos mennesker heller. Det er endel som ikke mener det finnes tilstrekelig bevis for at fett forårsaker høyt kolestrol. http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/fats-full-story/ http://en.wikipedia.org/wiki/Saturated_fat_and_cardiovascular_disease_controversy#Conflicting_views Husker jeg leste om to polfarere (som gikk over sydpolen?) som brukte så mye fett som mulig i dietten sin, ettersom den pr kcal veier under halvparten så mye som karbohydrater og protein. Når de var ferdige med turen sjekket de kolestrolnivået, og det var lavere for det farlige kolestrolet, og høyere for det gode kolestrolet. Jeg har desverre ikke linken til den saken. Anyway, så er poenget mitt her at det neppe er fettet som er problemet, men fett sammen med for høyt kaloriinntak i et variert kosthold. Mao, at det finnes en sammeheng mellom høyt fettinntak og hjerteproblemer, men det betyr ikke at det er fettet som er årsaken til hjerteproblemene. Jeg har sett forskning som går på at det er sukker, eller mer spesifikt fruktsukker som kanskje er synderen når det kommer til hjerteproblemer. Vanlig hvitt sukker er 50% fruktsukker, og drikker som f.eks appelsinjuice og eplejuice inneholder også mye fruktsukker. Greit å unngå å drikke store mengder juice - og definitivt brus. Samtidig sliter man ganske hardt med å få for store mengder fruktsukker ved å spise frukt, sikkert fordi man sjelden spiser 2-3 appelsiner av gangen, mens det er fort gjort å drikke en halvliter med juice. http://www.princeton.edu/main/news/archive/S26/91/22K07/

Ja, som 7-åring fra Rondvassbu. Er en enkel tur. Det er ett eneste punkt hvor stien går i nærheten av stupet, resten er plankekjøring på alle mulige måter. Gikk til Storesmeden 8-10 år senere og det var ganske mye sterkere utslag på høydeskrekken min. Veldig morsomt etter å ha sett over fra Veslesmeden så mange år tidligere.

En ting jeg lurer på er hvorfor det blir foreslått grønnsaker til hund? Hunder er jo definert som "Carnivore" eller kjøtteter på godt norsk. Mao er det vel ganske logisk at de burde kunne leve på kun mat fra andre dyr. Sjekket litt her: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog#Diet og jaggu, ser det ikke ut som hunder har opparbeidet seg evnen til å spise litt mer allsidig. Litt interessant å lese her også: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_food der blir det bl.a. nevnt at hvete ikke er bevist allergifremkallende. Har ikke hund og har ikke peiling på hund, så hvis kildene mine er feil, så tar jeg feil. Det hadde kanskje vært greit hvis folk grunnla påstander om hva hunden må ha i seg osv med noen referanser før man kommer med bastante påstander. Jeg kan ikke skjønne annet enn at f.eks påstanden om at hunden må få i seg grønnsakspure for å få i seg vitaminer bare er tull med tanke på at hunder har utviklet seg fra kjøttetere (og fortsatt er klassifisert som det, ikke alt-etere)

Morsom turrapport, og gjør ikke noe å gjenta seg angående finværet. Det er sånne ting som gjør turer minneverdige. F.eks min første fjelltur i Rondane som 7-åring var 5-6 dager med knallfint vær. Det har brent seg fast i hukommelsen kan du si.

Er bare så enig i denne kommentaren. Driver med så å si all turgåing, sommer og vinter på østlandet, med 8 mil til havet. I vinter kunne jeg ha brukt klær uten membran hele vinteren, fra begynnelsen av desember til og med midten av april. Å gå med goretex når det gnistrende påskesol, -10 grader var selvpining, men vindjakken min var 20 år gammel og hetten fungerer rett og slett ikke når det blåser litt, en enslig sky dekker for solen eller man skal stå nedover i 5-6 km. Da er det tross alt bedre med en jakke med hette som fungerer... Jeg har jo også vært en god del i Bergen, både sommer, vinter, høst og vår og kan skrive under på at det er rimelig håpløst uten membran-klær. Da ender man opp med å sitte inne og se ut på "drittværet". Ser jo også hvorfor det er rimelig poengløst å kjøpe membranløse klær, de vil jo ligge i sekken e.l. veldig mye av tiden.

Noen utrolig drøye topper, noe bildene dine får fram svært bra.

Var en tur på Bletoppen på lørdag 24.08. Optimalt vær for fjelltur i joggesko. Masse gode blåbær var det også. http://kart.finn.no/?lng=9.15702&lat=59.80150&zoom=13&mapType=normap&markers=9.15277,59.80767,r,Store+Ble

Finne veien ved hjelp av kart og kompass

Jeg bruker noen Salomon joggesko med membran. De har ikke noe for å snakke om utenom litt på toppen rundt ankelen og det eneste bruddet på goretex membranen etter 1 års bruk er foran på innsiden hvor jeg sparker borti med den andre foten (jepp, jeg går litt inn til beins). De er helt ok å gå med selv om jeg går i shorts og t-skjorte og sola steker og holder meg tørr på beina hvis det er litt småmyrete eller bekker osv. Jeg bruker skoene som joggesko til daglig. Har faktisk aldri kommet i den situasjonen at jeg har plumpet skikkelig med skoene, men tipper de hadde vært helt ok å gå med. Så å si alt vannet vil være bundet i ullsokken og ikke i skoen som kan ta opp minimalt med vann og vill ikke bli byttet ut. Mao fungerer skoen da litt som en våtdrakt. Jeg bruker forresten skoen på vinteren til/fra jobben og de er helt ok å gå med i -10/15 grader. Angående diskusjonen mellom joggesko/fjellstøvler når man ender opp i steinur, så tror jeg det er en vanesak om det fungerer med joggesko. Man skal ha bra sterke ankler og tilpasse gangstilen litt. På den positive siden, så kommer man i mye bedre kontakt med underlaget og jeg blir ihvertfall mye smidigere med joggesko. På den andre siden, så har jeg gått i f.eks lyng hvor du ikke ser hva som er under, her mener jeg at fjellstøvler er en nødvendighet. Joggesko er mao noe jeg vel egentlig kun vil anbefale på lettgått terreng, eller på stier på generell basis. Merker at jeg bytter litt på hva jeg har med på fjelltur - joggesko eller fjellstøvler, så hvis jeg skulle på 1-2 ukers tur, så hadde jeg tatt med begge deler tror jeg. Fjellstøvlene har jeg hittil brukt når jeg vet at turen går gjennom masse myr eller ukjent terreng, mens joggeskoene har blitt brukt til alt annet.

Det du først og fremst burde vurdere er hvor mye knær, hofter og anklene dine tåler. Siden du ikke har noe problem med disse nå, så har du et glimrende utgangspunkt for å trene dem sterke. Det er først og fremst musklene og senene jeg hadde vært beskymret for. Prøv så godt som mulig å trene på fjelltur på tilsvarende terreng som fjellturen, mao stier, ikke vei. Ikke tren mer enn annenhver dag i starten, så muskler og sener får tid til å vokse seg sterke nok til å beskytte seg mot skader. Gikk på tur med en som hadde en BMI på ca 35. Turen var ca 5km lang og tok oss opp 900 høydemeter, tok 2,5 timer inkludert pauser og så bar det det samme veien ned igjen, noe som gikk på rett over 2 timer. Det var nok akkurat på grensen. Hun trener for tida 3-7 dager i uka med forskjellige ting nesten hver dag: sykling, svømming, tennis, fjelltur, skogstur. Det eneste som ikke funker er jogging. Vekt er ikke nødvendigvis en hindring, hvis kroppen er sterk nok. Vekten er ikke nødvendigvis det som stopper en fra å gå på fjelltur, mens kondisen og hvor bra trente ben man har spiller veldig inn. Selv har jeg BMI på 21 og hvis jeg ikke har gått noe særlig tur på bratt sti to uker før en fjelltur, så har jeg knær som slår seg fullstendig vrange etter 2-3 timer ute i turen. Lytt til kroppen din og gjør justeringer utfra hva du merker funker og ikke funker for deg. Hvis du virkelig vil ha progresjon, når det kommer til turmulighetene, så vil jeg anbefale å prøve å svømme en dag i uken. Belastningen blir på helt andre muskler, leddene blir nesten ikke belastet og du får muligheten til å virkelig presse kondisen. På den måten så kan du komme fortere i form. Det finnes korte fjellturer som burde gi deg veldig mye igjen. F.eks gikk jeg opp på Øysteinnatten i Lifjell. Turen er på ca 10km og totalt 400 høydemeter, men det er kun starten som er tung. Resten av turen går i veldig fint terreng på fine stier. Hvis du allerede klarer å gå 3km og 200 høydemeter, så er det ikke langt igjen før du klarer ovennevnte tur. Ihvertfall hvis du går på sti nå, og ikke vei. Det er dørstokkmila som er den vanskeligste, og du er helt klart forbi den.

Planla en siste fjelltur med kjæresten før vi skal til Rhodos. Sjekket værmeldingen dagen før og det var meldt regn, lyn og torden. Sjekket på nytt når jeg våknet og da så det ihvertfall litt lysere ut, med muligheter for ettermiddagsbyger. Fikk lurt kjæresten opp av senga og inn i bak rattet på bilen, så bar det på E134 til Seljord. Derfra tok vi opp Gulnesvegen før vi tok av til høyre mot Haugan hvor det er en liten parkeringsplass rett før en kjerrevei som visstnok skulle ta oss opp av dalen. Stien er godt merket og lett å følge helt til toppen av Skorvetoppen - eller ser det ut til, Gøysen på lokalt. Når vi kjørte opp kunne vi se over til den dalsiden vi skulle opp og det ser plent umulig ut å komme seg opp der. Dalsiden er rimelig bratt, med flere stup, men det var mulig å skimte en grønn stripe i det ene stupet. Det viste seg at det var der de hadde anlagt traktorvei(!). Vi gikk bratt oppover denne kjerreveien som vi delvis fulgte oppover, med noen unntak hvor en godt merket sti tok noen snarveier. Ned til høyre mens vi gikk oppover gikk det ofte resten rett ned, men stort sett så var det skog som gjorde at høydeskrekken min ikke slo til. Det var bare et par steder på kjerreveien hvor det kilte litt, men det var ganske kort og helt trygt. Etter å ha unnagjort kjerreveien og kommet oss opp til Karlstaul, så fortsetter stien gjennom tynn granskog på fin sti videre oppover, men ikke like bratt som tidligere. Etterhvert blir skogen mer glissen og det blir litt myraktig terreng, men når det ikke har regnet på et par uker, så er det bare fint med myr. Mykt og godt underlag. Vel ute av skogen så tok vi oss en liten matpause før vi la ut på de siste 300 høydemetrene. Med 600 unnagjort på halvannen time, så gikk det litt saktere nå, men utsikten ble bedre for hvert skritt. Stien var godt merket, bra lagt i terrenget og uten mye slit var vi snart på toppen. På veien opp fikk vi etterhvert utsikt mot Mælefjell som virkelig ser ut som en steinørken og når vi endelig kom oss opp på toppen (etter bare 2,5 timer), så var utsikten utrolig flott. Kontrasten fra Seljord og country-festivalen der og til utsikten over Lifjell, Mælefjell, Gaustadtoppen og festival-campingen som vi fortsatt kunne se 1,2km under oss (i høydemeter) var utrolig! Det er lenge siden jeg har hatt en så god følelse av å gå på tur som her. Jeg fikk så følelsen av å ha gått rett opp på en kjempe av en topp. Kanskje spesielt morsomt når man har sett flanken dens fra Flatdal (som E134 kjører i bunnen av). Toppen så helt umulig ut, men der satt vi, på toppen i shorts og t-skjorte og koste oss i solen med en matbit. Mens vi var på toppen så vi en svær mørkegrå sky komme sigende over Lifjell. Mon tro om det skulle begynne å regne? Vel, det gjorde det, over Seljord. Det smalt godt oppe i fjellet mens det tordnet i vei, i god stereo, men hele tiden 2-3 kilometer unna. Faktisk slapp vi helt unna regnet, selv om nederste del av stien hadde fått litt vann mens vi var på toppen. Flaks. Bildene under er tatt av Martine Grymyr, med unntak av bildet av henne, som jeg har tatt. Kameraet, Sony RX100 kan anbefales på det varmeste. Lite nok til at det kommer til å bli med på alle fjellturene framover, og på mange områder svært nærme et svært speilreflekskamera.

Kom meg en tur opp på Himingen (ikke langt fra Notodden) på lørdag, flott utsikt og veldig passe som første "fjelltur" i år. Tok 1,5 timer opp - og det samme ned igjen. En veldig morsom tur hvor du først går i litt myrlendt terreng, før du går bratt oppover i skogsterreng før det flater litt ut mens stien følger bunnen av fjellveggen til den runder opp på fjellplatået og du kommer ut av skogen til veldig god utsikt til alle kanter. Variert terreng og selv om det ser litt skummelt ut fra parkeringen for oss med høydeskrekk (hvordan kommer man seg opp der tenkte jeg), så er det ingen luftige partier. Der det er bratt er det også skog. Vil helt klart anbefale turen og tipper den egner seg bra for ganske små unger også, ettersom den er ganske kort og veldig variert. http://ut.no/tur/himingen

Turjente er noe du får deg etter at du har lurt dama di med på noen fine fjellturer i godvær.

Når jeg gikk på tur i Lifjell ifjor, så hadde alle jeg traff på fiskestang. Det var unger, ungdommer, voksne og noen gamlekarer. Tipper at unger og tenåringer ikke er interessert nok til å dra på kurs for å fiske. Mao at de er mer interessert i å rett og slett dra å fiske, ikke øve på det.

Det kan helt fint diskuteres, ettersom det er 100% subjektivt. Jeg har høydeskrekk og for meg er det mye lettere å gå bratt nedover enn bratt oppover, spesielt hvis man går på en rygg. Problemet mitt når jeg går oppover på en rygg er at det kun er fast grunn rett foran meg, ingenting bak meg og luft på sidene. Følelsen av å når som helst kunne falle baklengs ut i det store (ukjente) intet er helt jævelig. Å gå nedover en bratt rygg går derimot helt fint. Hvis du tryner baklengs, så vet du at du at du faller på fjell og hele synsfeltet ditt er dekket av bakken foran deg siden du går og ser nedover. Jeg husker jeg gikk opp på Storesmeden i Rondane og hadde 100% noia på veien opp pga følelsen av å falle baklengs ut i ingenting. På veien ned så tok det 1-2 min så hadde skrekken sluppet taket og jeg lurte på hvorfor jeg hadde klamret meg til toppvarden. I stedet for å fantasere om hva som skulle skje hvis jeg fallt baklengs, så kunne jeg se at hvis jeg trynte forover, så kunne jeg max falle 2-3 meter ned til nærmeste fjellhylle. (Det er riktignok ikke til hjelp hvis du går på svaberg e.l. hvor et fall = død, så jeg går ikke sånne steder)