eweberg

Er bare noen få cm snø på Gjendesheim sida av fjellet. Er meldt 5-10 cm til inne mandag, men kan nok bli i minste laget for å gå på ski.. Ser ut på webkamera som om det er litt mer snø ved Eidsbugarden, uten at jeg vet hvor mange cm... Går og venter utålmodig på snøen der oppe selv, så følger med daglig på værmelding og webkamera:)...

Hei, Turen du ønsker å gå er i et flott område som absolutt er å anbefale, men turen du beskriver tror jeg kan bli litt vanskelig med det begrensede antall dager du har til rådighet... For å svare på spørsmålet ditt... Alt.1, Dag 3, Gjendebu - Beitostølen.. Denne etappen er ikke mulig å gjennomføre på 1 dag. Selv med perfekt føre og vær, er dette for langt for å kunne gjennomføres på 1 dag.. Alt.2, Dag 2, Olavsbu - Gjendesheim... Dette er totalt ca 35 km, og er etter min mening også for langt for en dagsetappe. Strekningen over Gjende er på 20 km. Ofte er det hardpakket snø på isen så da går denne strekningen greit, men fra Olavsbu til Gjendebu kan det ligge mye snø spesielt i Rauddalen. Flaks med vær og føre så kan det gå, men ville ikke lagt opp til en slik etappe hvis du helst ikke ønsker å bli forsinket:) Dag 3, Gjendesheim - Beitostølen.. Denne etappen er også ca 35 km lang. Mange høydemeter da du må helt opp på nesten 1400 moh på toppen Valdresflya.. Dette er også en drøy etappe, hvor du nok måtte basert deg på å ta noen timer med hodelykt før du er framme på Beitostølen.. Tror jeg ville sett på noen andre alternative ruter i området. Mange muligheter, men kommer an på om du skal bruke telt, eller er avhengig av å komme inn på hytte? Og om du må starte på Fondsbu og ende på Beitostølen?....

Da vil jeg absolutt anbefale deg å ta turen!

Torsdag kveld startet vi turen "Finnemarka på langs", fra Tyrifjorden (Vikersund) til Drammen. En kamerat, Elvis (bikkja) og jeg hadde planlagt turen noen uker tidligere, og torsdag kveld satte vi oss i bilen og kjørte i retning Vikersund. Startpunktet for turen var nordre del av Breili, nærmere bestemt Rognåsen. Vi hadde vært spente på hvordan været kom til å bli, da det hadde vært veldig skiftende de siste ukene. Derimot så det ut til torsdag kveld at vi ihvertfall fra starten ville få bra vær. Stjerneklart og nesten fullmåne. En bedre start kunne vi ikke få Vi parkerte bilen og begynte å gå innover i retning Breiliflaket, som er Finnemarkas høyeste punkt med 702 moh. Vi kom ikke igang før klokka var omtrent 21 på kvelden, så vi startet turen med hodelykter og gps.. Planen var i utgangspunktet å slå leir allerede ved Damtjern etter bare 2-3 km siden vi var kommet så seint igang. Vi kom raskt inn på en liten sti som gikk i riktig retning, og vi forflyttet oss relativt raskt til tross for mørket. Vi ble derfor enige om å forsøke å komme oss helt opp på Breiliflaket og slå leir der siden det var en så flott kveld med måneskinn. Fra Damtjern gikk vi bare etter kart og kompass videre mot toppen. Terrenget var kronglete, med tett skog og mye ulent terreng. Etter nesten 2 timer var vi allikevel oppe på toppen. Vi angret ikke da på at vi hadde valgt å gå den ekstra timen før vi slo leir:) Kjempeflott 360 graders utsikt! Lite vind, så stedet var perfekt som leirplass. Klokka var blitt over 23, så vi fyrte opp bål, slappet av med litt mat og tok kvelden.... Dag 2 (fredag): Dagen etter var like flott. Sol og bare et lett skylag gjorde utsikten enda mer imponerende i lyset. Etter frokost pakket vi sakene og fortsatte ferden sørover. Vi fulgte blåmerka sti innom Sandtjern og videre sørover gjennom barskogreservatet. Etter et par timer hadde vi passert "De pene tjenna" og gikk bort fra stien. Vi tok ut kursen vestover i retning Hovlandsfjellet. Terrenget her var veldig flott. Myrlendt, og åpen gammel furuskog. Vi befant oss nå på ca 600 moh. De neste 3-4 timene krysset vi ialt 4 åsrygger før vi var oppe i terrenget rett sør for Hvals- Broktjern. Dette var et tøft terreng. Noen steder var det så bratt at vi måtte leite etter steder hvor vi kunne komme opp uten å måtte klatre. Selv bikkja måtte hjelpes opp noen steder:) Dette var tydelig et område hvor det ikke var mange turgåere, og vi fikk faktisk litt følelsen av villmark.. Når så den siste av de 4 åsene var passert begynte vi å kjenne alle høydemeterne vi hadde klatret de siste timene, og fant ut at det var på tide med lunsj. Rett sør for Hvals-Broktern fant vi et lite vann det passet fint å slå seg ned ved. Tørrgran var det på alle kanter, så det tok ikke lenge tiden å få igang bålet. Vi tok en god rast. Fikk i oss litt mat og noen kopper kaffe før vi tuslet videre. Selv den ellers så aktive settern merket det tunge terrenget vi hadde gått i og fant seg en god plass å hvile borti lyngen:) Videre gikk ferden sørøstover i retning Langvann og Sponevollen. Den neste strekningen dit var veldig fin. Øde, åpent terreng med veldig mange småvann. Etter nedstigningen ned til Sponevollen fulgte vi grusveien et lite stykke øst til vi hadde passert Svartåsen. Da dro vi rett sørover fra veien, og nye 150-200 høydemeter før vi kom til Krokjern. Krogtjern er et lite, koselig vann på åsen midt mellom veien til Sponevollen og Svarvestolen (turisthytta). Her slo vi leir når kl nærmet seg 18.30. Da vi fant fram hodelyktene for å gjøre oss klare for mørkets frembrudd viste det seg at begge lyktene våre hadde streiket! Vi byttet batteri og sjekket over alle ledninger og alt, men nei ingen lys! At dette kunne skje med begge lyktene samtidig var for oss en gåte:) Etter en stund fant vi ut at festepunktet til ledningen på den ene lykta hadde smeltet kvelden før når jeg hadde hatt den på hodet og holdt på med bålet! At ikke håret tok fyr først er kanskje rart, men smeltet var den ihvertfall:) Vi hadde da ikke lenger noen lykter og måtte skynde oss å finne ved før det ble helt mørkt. Dette klarte vi akkurat i siste liten, og kunne sette oss velfortjent ned ved bålet etter en lang og strabasiøs dag. Lang, men utrolig flott dag! Dag 3 (lørdag): Nok en skyfri dag med strålende sol:) Natta hadde derimot vært kald. Det lå is på vannet, og temeraturen hadde nok vært nedi 6-8 kuldegrader. Vi fikk allikevel fort varmen etter noen kopper kaffe, og la i vei mot Svarvestolen. Fint terreng foruten at det var noen hogstfelt rett ved hytta. Beundret utsikten ut mot Glitre noen minutter, og spiste en kvikk-lunsj før ferden bar videre over Glitrehagan og ned mot Glitre. Derifra gikk vi i terrenget over til Sandungen istedenfor å måtte følge grusveien hele veien rundt Glitre. Når vi kom ned på veien ved Sandungen fulgte vi denne til Vrangla hvor vi spiste lunsj. Ved Vrangla møtte vi noen andre turgåere på "lørdagstur". Dette var faktisk første gangen siden vi startet på torsdag at vi møtte folk! Videre gikk det langs veien ned til Ulevann. Deretter fulgte vi blåmerket sti et stykke forbi Solbergvannet og Nerdammen før vi kom til Sørenden av Vrangen. Derifra gikk vi i terrenget på kurs til Tverråsvannet, hvor vi fortsatte stigningen opp på Tverråsen og bort til Vakkertjern. Navnet på dette vannet er selvforklarende.. Et utrolig idyllisk tjern med en flott odde hvor vi slo opp teltet. Igjen var vi avhengig av å få samlet ved før mørket kom. Her oppe hadde det tydeligvis vært flere mennesker innom enn der vi hadde slått leir tidligere, for det var vanskeligere å finne tørr ved i nærheten. Jobbet litt for å sanke nok ved til hele kvelden, men omsider hadde vi fått samlet en god haug. Denne kvelden delte vi de 2 pakkene med bacon vi hadde båret på i flere dager. Det smakte... Dag 4 (søndag): Fjerde og siste dag skulle vi bare siste etappe over Tverråsen, Skimten, ned til Landfallhytta og videre ned til Spiralen. Med fjerde dag med stålende sol gikk denne etappen veldig greit, og vi var nede ved Landfallhytta etter ca 3 timer. Området ved Tverråsen og Skimten er et fantastisk flott område som faktisk ikke ligger lenger unna enn at det kan brukes også til dagsturer.. Som forventet var det mye folk ute og gikk når vi nærmet oss Landfallhytta på en søndag i slikt vær. Vi kjøpte en vaffel på hytta som vi spiste før vi tok fått på de 4 siste kilometerne i lysløypa ned til Spiralen.. Vi hadde da på søndag formiddag fullført turen "Finnemarka på langs" fra nord til sør! Vi var begge enige om at dette hadde vært en fantastisk flott tur i et varierende terreng. Dette var et området som overrasket oss veldig positivt og som vi definitivt kommer til å ta flere turer i! Strålende sol alle fire dagene drar jo heller ikke ned helhetsinntrykket, men dette området kan trygt anbefales til alle andre!

Onsdag forrige uke (23.feb) startet en kamerat og jeg turen som var planlagt å gå over Hardangervidda fra Haukeliseter i sør til Dyranut i nord. Dag 1: Litt nord for Haukeliseter Vi tok Haukeliekspressen fra Oslo, og var framme på Haukeliseter ca kl 15 onsdag. Det var meldt skiftende ustabilt vær, så vi visste ikke helt hva vi hadde i vente på værfronten. Når vi ankom Haukeli var det overskyet og snø. Planen vår var å komme oss noen km nordover før det ble mørkt og slå opp teltet der. Starten fra Haukeli er ganske bratt og tung. Ca 150 høydemeter på 500 m er en tung start:) Det var relativt mye løssnø, vi sank ca 30 cm så vi ble fort varme når vi kom igang. Etter ca 2,5 km begynte det å bli mørkt, og vi fant en fin teltplass i ly for sønnavinden. Det ble en kald natt, ca -20 grader. Allikevel kom det en del snø ila natten (se bildet). Dag 2: (litt nord for..) Haukeliseter - Hellevassbu (Ca 23 km) Dagen startet med tett skylag, og veldig dårlig sikt. Det skråe lyset førte til at det var vanskelig å se konturene i terrenget, og kombinert med dårlig sikt førte det til å vi måtte gå hovedsaklig etter GPS'en. Første 5 km var tunge med fortsatt ca 30 cm løssnø og dårlig sikt. Vi regnet med at dette kom til å bli en lang dag fram til Hellevassbu, da snittfarten på de første km var lav. Når vi kom oss opp til Mannevann ble derimot føret betraktelig bedre. Det blåser mer i denne høyden, og snøen bar betydelig bedre. Sikten var fortsatt dårlig, men snittfarten økte sakte men sikkert. Lunsj tok vi i ly ved en hytte ved sørenden av Årmotvatni. Tyngste del av etappen var overstått og vi befant oss på ca 1200 m høyde. Selv om vi såvidt var halveis til Hellevassbu i distanse, så gikk siste stykke veldig greit. Vi fulgte et dalsøkke så og si hele veien videre til siste nedfart ned til Hellevassbu. Tok en 5 min pause ved Knutsbu. Dårlig sikt og snø hele dagen, men totalt sett gikk etappen allikevel greit. Ankom Hellevassbu ca kl 17. På hytta var det 3 karer som var på vei sørover. De hadde vært på hytta hele dagen pga det dårlige været, så vi kom fram til ferdig oppvarmet hytte:) Litt seinere utpå kvelden kom det 3 andre som også var på vei sørover. De hadde ligget i telt i 5 dager, og hadde hatt en voldsomt vindvær denne dagen. Opp mot storm styrke i visse perioder påstod de. Det må ha vært store lokale variasjoner denne dagen, for vinden hadde ikke vært så sterk for oss. Dag 3: Hellevassbu - (Littlos) Bismarvannet (Ca 24 km) Dag 3 startet grå, men klarnet opp så snart vi satte igang fra Hellevassbu. Sola skinte, og med et flott føre ble grunnlaget lagt for en perfekt dag. Kilometerne skle fort unna, og før kl var 12 hadde vi tilbakelagt 12-13 km. Dette var en perfekt dag i fjellet, og vi kunne ikke gjøre annet enn å nyte den fantastiske utsikten vi hadde. (se bilder). Planen var å gå til Littlos denne dagen, men det gikk fortere enn vi hadde forventet, så når vi kom til Kvennedalen fant vi ut at vi heller skulle krysse over Grotdalen og forsøke å nå Bismarvannet før det ble mørkt, og slå opp teltet der. Vi var usikre på hvordan været var meldt dagen etter så vi konkluderte med at etappen videre til Sandhaug ville bli 8-9 km kortere dagen etter om vi gikk til Bismarvannet isteden for Littlos. Mot slutten av dagen kom det et veldig værskifte. Det skiftet fra sol til overskyet og regn ila en halvtime. Trodde ikke vi skulle få oppleve regn midt på vidda i februar, men det gjorde vi faktisk:) Føret ble litt vanskelig, men det stoppet ikke oss i å nå Bismarvannet før det ble mørkt. Siste timen gikk vi i regn og tåke, så vi så ikke lenger enn skituppene våre.. Slo leir på vannet denne dagen. En flott dag hvor vi fikk oppleve det meste av vær:).... Dag 4: Bismarvannet - Sandhaug (Ca 14 km) Dagens etappe fram til Sandhaug var ikke mer enn ca 14 km, så vi hadde litt bedre tid i teltet denne morgenen. Vi kom igang ca kl 09, og sikten var omtrent like dårlig som dagen før. Etter et par timer ble derimot været litt lettere, og sikten ble ganske bra. Vindstyrken denne dagen vil jeg tippe var på ca 8-9 m/s, men vi hadde den i ryggen hele veien så det var ikke noe problem for oss. Vi hadde tenkt til å ta lunsjen ved Besso, men vi passerte der lenge før vi hadde regnet med, så det endte opp med at vi gikk helt fram til Sandhaug før vi spiste lunsj. Sandhaug stod åpen, uten at det hadde vært folk der på noen dager. Vi fikk fyrt opp og begynt å tørke alt som var blitt vått fra dagen før i telt og regnevær:) Var på Sandhaug allerede ved 13 tida, så vi fikk god tid til å slappe av med mat, drikke og Fjell og vidde blader:) Rett før vi ankom Sandhaug støkket vi opp 4 ryper som spankulerte en stund rundt oss:)... Dag 5: Sandhaug - Dyranut (Ca 25 km) Siste dag. Etappen mot Dyranut var flatere enn terrenget lengre sør. Dette var den "riktige" vidda! Selv om sikten ikke var all verden fra start var det et flott terreng med fantastisk natur. Utover dagen ble det bare bedre og bedre. Når vi stoppet ved Granahytta for lunsj, kom sola fram. Siste mila inn mot Dyranut var helt fantastisk, og vi fikk se Hardangervidda på sitt flotteste! Hentebilen vår stod klar, og litt vemodig var turen allerede over.. En fantastisk flott tur, hvor vi fikk oppleve det meste av værtyper Hardangervidda har å by på. Planen vår hadde aller først vært å gå motsatt vei, fra Dyranut til Haukeliseter, men når vi så at det ble meldt vind på opp til 12-13 m/s styrke fra sør hele uka, så besluttet vi i siste liten og snu ruta. Noe vi begge var glade for at vi gjorde. Vind i ryggen er nesten bare til hjelp i motsetning til vind og snø i ansiktet i 5 dager i strekk:) Vi konkluderte med en meget vellykket tur, og gleder oss allerede til neste!