passerinum

Takk for hyggelig tilbakemelding, Andreas. For tiden er det Nikon D300 og D7000. Før kjørte jeg parløp med D300 og D40 (jeg savner faktisk litt denne snertne fjærvekteren). Jeg vurderte å slå til på et rimelig D700, men blir i DX-formatet primært av vekthensyn (Når hele familien er avgårde teller vært gram), men det gjør ikke noe at utstyret også er billigere. Kvaliteten er også god nok til mitt bruk. Jeg liker best å fotografere med fast optikk, men en vidvinkelzoom og en telezoom er mest praktisk når ting skal gå kjapt og vekten holdes nede. Etter å ha vært innom bloggen din ser jeg at du ikke akkurat trenger foto-råd fra meg - her var det mange ordentlig flotte, inspirerende bilder. Jeg fikk ikke mindre lyst til å oppleve Lomsdal-Visten etter å ha sett dem

Da ble det et par Madshus Neo VAX i lengde 185 cm med NNN BC mangnum til en røverpris. Takk for alle gode innspill!

Hei Eirik Jeg blir gjerne med til Sondalsfjella! Mht. skiene er de bare tiltenkt kronglete skogsbruk, gjerne i forbindelse med fotografering. På fjellet vil jeg foretrekke lengre ski. Jeg regner med at de smørefrie har vesentlig bedre glid enn kortfeller og det bør holde. Fart får jeg på konkurranseskiene Osingen: Nansen og Ingstad er nok gode bud (og med mulighet for kortfell). Storetind blir kanskje for grov. 180-190 høres rimelig ut. Andre som har erfaringer med å gå langt ned i skilengde til skogsbruk?

Takker for svar. Truger er helt klart et svært godt alternativ i disse skogområdene. Jeg har et par gamle Atlas truger i stor størrelse som jeg synes er ypperlige. Ønsket om en rein skogsski kommer av at rekkevidden er litt større på ski (og så er det litt morsommere). Jeg var helt sikker på at jeg ville ha kortfell, inntil jeg prøvde Madshus Intelligrip. De fungerte fint, selvom slitestyrken var elendig (https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=205892#205892). Likevel: Med feller synes jeg utfokjøringene ble uforutsigbare med mye rykk og napp. Å ta fellene av og på i ett vekk fristet ikke. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle vurdert smørefrie ("er ikke det bare for amatører som ikke kan smøre?"), men lurer på om ikke det kan være topp i kuppert skogsterreng.

Jeg fikk testet ut disse på en femdagers tur i Trillemarka med tung ryggsekk for et par uker siden. De fungerte ypperlig til labbing oppover og jeg hadde av en eller anne grunn mindre problemer med kladding enn en kammerat med Åsnes kortfell (her er det mange faktorer inne i bildet, så dette er ikke ment som noen nedrakking av kortfellene). Vi hadde primært løssnø og litt klabbeføre. Jeg må presisere at dette var mitt første møte med feller, så sammenlikningsgrunnlaget er deretter. I variert terreng synes jeg skigleden forsvant litt, for det var uaktuelt å ta fellen av og på i ett vekk. Dermed ble utforkjøringene uunngåelig preget av litt uforutsigbar glid, når fellene plutselig bet seg fast i underlaget. Et område med potensiale til forbedreing er fellens feste til skituppen. Metallbeslaget er festet til fellen med skinn - dette ble slitt i stykker i løpet av et par dager (de ble brukt middels hardt i skog). Hadde de vært brukt utelukkende på åpne vidder, ville de sikkert holdt bedre. De bør enkelt kunne forbedres ved å bruke et mer solidt materiale. Alt i alt mener jeg dette kan være et godt alternativ til Åsnes kortfeller med nevnte forbedring.

Hei Martin Takk for sist - det stemmer nok at vi møttes. Bortsett fra løypekjøreren og Statens naturoppsyn var dere faktisk de eneste vi møtte i Trillemarka i løpet av de fem dagene (på bloggen min ligger det en fyldigere turbeskrivelse og flere bilder). Og jo, det var en fantastisk liten tur som ga mersmak. Artig at dere hadde tenkt på akkurat den samme turen. Hvordan gikk turen deres - var dere innom andre steder enn Langevatnområdet?

Jeg er på jakt etter en kort ski primært til bruk utenfor løyper i relativt tett, kupert skogsterreng. Bæreevne i løssnø og gode svingegenskaper er de viktigste egenskapene. Jeg har et par gamle Dynastar med grei smørelomme i lengde 205. De er brukbare utenfor løyper, men med mine knappe 177 cm og i hvert fall ikke lange bein, blir de litt masete i kronglete terreng og når de slår igjennom snøen. Jeg heller sterkt til Madshus Eon til en røverpris i lengde 185, men Fischer 109 og ev. Åsnes Ingstad er også vurdert. Erfaringer med hensyn til skilengde i forhold til vekt, ev. andre modeller, mottas med takk. Jeg veier 70 kg og vil gjerne ha skiene så korte som mulig (joda, jeg har sett på produsentenes nettsider, men mistenker at informasjonen der primært er i forhold til bruk i skiløyper eller på hardt underlag i slakt terreng, kanskje med unntak av Ingstad).

Takk-takk; kan nesten ikke unngå å komme hjem med noe fint i boksen fra det området Det var første turen dit for vår del, men helt sikkert ikke den siste. Regner med å ta noen loffeturer der til fots når snøen går. Noen som har prøvd fisket i den sørlige delen ved Rollag?

Hei Marius. Takk for hyggelig tilbakemelding. Og gratulerer med bokutgivelsen!

Lars, en studiekamerat fra Danmark, og jeg skulle på årets vintertur. Han ville gjerne ha fjellskog og kort reisevei, så valget ble enkelt: - Turen går til Trillemarka! Den var han med på. Etter buss fra Kongsberg til Veggli og drosje videre til Kulpeset, gikk vi et par kilometer på ski i skumringen, før vi slo leir litt vekk fra løypa. Nå er det så blitt morgen, og foran oss ligger Trillemarka og venter. Vi skjønner fort hvorfor løypa vi hadde fulgt dreier av mot øst. Det blir litt jobbing for å komme sydøstover og ned fra kollen vi hadde overnattet på. Det er mulig at mer garvede skiløpere bare hadde kastet seg utfor skråningene, men med sekken full og fotoutstyr dinglende rundt halsen har vi ikke i sinne å kopiere Sondre Norheims bedrifter. Etter å ha brukt en halv dagsmarsj på å kave rundt i snøen, flater landskapet ut etter lunsj. Sporene i snøen røper noen av beboerne i området: Et revespor har så digre avtrykk etter potene at vi et kort øyeblikk vurderer om det kan ha vært gaupe. I et heng med tett granskog har måren hoppet på snøen mellom trærne. Haresporene krysser hverandre bortover snøflatene fra bjørkekratt til bjørkekratt, sammen med spor etter rype eller orrfugl, og midt oppi det hele har en røyskatt galoppert avgårde. Skogen er gammel her og furugaddene peker som spyd opp mot himmelen. En av dem er oversådd med en iriserende grønn lav, nærmest som en selvlysende utgave av reinlav. Ingen av oss har sett noe liknende før og skjønner at dette er noe spesielt. - Ulvelav, proklamerer Lars. Han har i motsetning til meg gjort hjemmeleksen sin og vet at ulvelaven er å finne her inne, og serverer en historie om at den i gamle dager ble brukt til å forgifte ulv med. Den blir fotografert etter alle kunstens regler i det grå ettermiddagslyset, før vi trekker ned mot Langevatn. Her finner vi en liten sildrebekk med åpent vann og beslutter oss for å slå leir – utsikten til å slippe å smelte snø oppveier lysten til å gå videre. I løpet av natten hører vi den fine lyden av snøfnugg som lander på teltet. Vi våkner om morgenen til syv, kanskje åtte centimeter nysnø og et fantastisk vinterlandskap. Vi følger likegodt en preparert skiløype vi dumpet over ved leirplassen kvelden før. Den er ikke merket av på kartet, men et løypekart på et skilt vi finner viser at løypenettet i Trillemarka er betydelig mer omfangsrikt enn turkartet vårt indikerer. Sola bryter gjennom skydekket og det er vanskelig å skape framdrift – kameraet må fram gang på gang for å fange det hvitkledde skoglandskapet. Nede ved Låkåsetvatnet kladder snøen selv på blanke ski, og når vi attpåtil er sløve med orienteringen, blir det tungt å komme seg over det lille vannet. Etter bakkene opp fra Myklevatn, skjærer vi vekk fra løypa og legger oss til i granskogen vest for Store Øytjønn. Neste dag bruker vi på oppdagelse og fotografering i skogen. Små flokker med grankorsnebb, dompap, toppmeis, kjøttmeis, blåmeis, granmeis og trekryper kommer forbi. Kallet fra en flaggspett høres litt lenger borte i skogen. Jeg får akkurat lurt meg til et bilde av tretåspetten, når den klatrer oppover stammen av en tørrgran. Senere leker jeg meg med å bruke blitzen til å fotografere lav med, alt imens det mørkner i skogen rundt meg. Og så hører jeg det. Først utydelig, som om lyden kommer fra meg selv, inne fra mitt hode et sted. Men så er den der igjen, tydeligere denne gangen, umiskjennelig. Spurveugle. Jeg skynder meg ned lia til den og når noen bilder før skumringen glir over i tidlig nattemørke. Senere på kvelden foreviger vi leiren, badet i lyset fra den største fullmånen på 19 år. Selv om våren er rett rundt hjørnet, knirker det i snøen og termometeret viser 14 kuldegrader. Jeg blir stående ute i månelyset under stjernene og lytte etter perleugla, men den trolske lyden er ikke å høre noe sted. Neste morgen er turen så og si over – vi skal bare tusle ned til Store og Vesle Øytjønn og deretter følge skogsbilveien ned til Rollag kirke. Med senkede skuldre, slapp orientering og god tid, bommer vi på retningen så det ljomer i åssidene, men det er en annen historie.

Jeg var på Blefjell med elever i dag og vi hadde supert skareføre - vi skøytet lett rundt på racingski. I går var det visst skikkelig sørpeføre med gjennomslag.

Turkartet Sigdal og Rollag i 1:50 000 dekker hele området, men bare en liten del av løypenettet er inntegnet. Jeg var på en fem-dagers tur på ski der i forrige uke og tok et bilde av et av løypekartene. Løypene er fine og det går også stort sett bra å gå utenfor løypene, selv om snøen flere steder faller sammen i vestvendte hellinger. Om det holder til påske? Løypenettet, som forøvrig er scooterkjørt, holder seg sikkert i noen uker til, men det kan nok fort bli overvann i denne varmen og i terrenget faller nok snøen sammen. Det kan være en idé å prøve å komme i kontakt med en av løypekjørerne (prøv ev. å ringe en av kommunene for kontaktinfo). Jeg skal prøve å få lagt ut en turbeskrivelse etterhvert.

Læret har vært ok - utfordringen har snarere vært cellegummien, som har krympet voldsomt - bortimot to skostørrelser (se bildet i forrige innlegg). Jeg mener å ha lest at Lundhags bruker en annen blanding nå, slik at dette ikke skulle være noe tema lenger. Kanskje det blir Syncro på meg når mine Militær er slitt opp. Noen som har brukt Syncro noen år og gjort seg noen erfaringer i forhold til cellegummien?

Det er vel Fjellforum og ikke Sintef dette?

Jeg skulle også ønske noen kunne finne den perfekte jakka til all slags vær, men ... Jeg har brukt jakker fra Bergans og Lowe de siste årene. Bergans Dermisax puster ganske bra, men trekker nok litt vann når det regner sammenhengende over lang tid. Lowes Tripple Point Ceramic er mer vanntett, men puster dårligere. Førstnevnte er derfor den mest behagelige jakka, bortsett fra når det blir skikkelig vått. Paradokset er at om jakka blir for regntett, blir du våt innenfra ved aktivitet uansett. Kanskje en kombinasjon med både en skalljakke med god regntetthet og en superlett mikrofiberjakke kan fungere bra? Mikrofiberjakka tar vinden på godværsdager, skalljakka tar seg av regn og snø på uværsdager. Jeg vurderer sterkt å gå den veien framover.

Nå overnatter jeg stort sett alltid i telt, lavvo eller gapahuk vinterstid, men støtter opp om at Voilé TelePro T6 er helt super - det forholdsvis store bladet og det at skaftet kan forlenges gjør arbeidet mye enklere og mer effektivt, med unntak av finpuss i taket; der synes jeg kanskje Rottefellas Witco Snøspade fungerer litt bedre. Jeg støtter opp om Afe's råd om å ha med flere typer spader - de har gjerne hver sine styrker. Er imponert over Toskehove som utelukkende overnatter i snøhule/kantgrop. En hule til én person tar kanskje ikke så lang tid å grave?

Jeg kan ikke la være å gå litt off topic her og skyte inn at jeg har brukt Ringstind 1 på vinterovernatting i skog med yngstejenta på sju. Jeg er 177 på en god dag og hun rager ikke mer enn omlag 122 cm over bakken, så med Ringstinds litt spesielle form, lot seg akkurat gjøre. Det er god høyde i teltet til matlaging - vi lagde mat på stormkjøkkenet i forteltet med en spurveuglekasse som underlag(!).

Jeg kjøpte selv skøyteski rett før påsken i fjor for å prøve meg på noe nytt. Året før greide jeg ikke å dobbeldanse. Med skikkelig utstyr løsnet og nå er flyten der. Jeg sykler en del gjennom året og stående tråkking på single-speed'en er genial trening for skøytemuskulaturen. Anbefales! Jeg gjetter på at du relativt kjapt får den nødvendige styrken i ankler og legger, slik at det etterhvert vil være utholdenhet/styrke i lår/setemuskulatur som vil være det som begrenser. Jeg har brukt videoene under en del til teknikktrening. Ikke at jeg tenker så mye over det når jeg går på ski, men jeg forsøker å ha et bilde i hodet av teknikken mens jeg skøyter. Jeg vil anbefale å gå i et terreng der man ikke må gå helt opp i rødt felt for å holde farten - det er vanskelig å trene teknikk når syra tyter ut av ørene. Gå heller litt rolig og tenk flyt i starten. Skøyting er utrolig gøy når balansen begynner å sitte!

Jeg har god erfaring med Lundhags Militær: Enkel støvel uten polstring med cellegummi i foten - tilnærmet vanntett og tåler svært mye juling. Med to par ullsokker i, savner jeg ikke polstring, og får du vann over støvelskaftet, tørker støvelen raskt. Jeg har de nå på 13. året og de blir brukt hardt hvert år. Enten elsker du dem, eller så ... (Jeg kjøpte forøvrig mine 2-3 nummer for store og hadde to par innleggssåler i ull inne i dem til å begynne med. Støvelen har krympet så mye gjennom årene at den nå passer uten innleggsåler! De nye modellene skulle ikke ha noen problemer med krymping).

Jeg vil anbefale en så enkel termos som overhodet mulig. I mine øyne er trykknappsystemene ikke bedre å helle fra enn en termos med skrulokk, som er delvis åpnet. Sistnevnte er tilgjengjeld mye enklere å vaske, du slipper uhell med lekkasjer og er i tillegg ganske sikker på at termosen ikke går i stykker underveis.

Takk for info! Lav temperatur i finkornet snø kan gi opplevelse av å gå i fiskelim. Gikk på fjellski i finkornet fokksnø i om lag 14 minus på Sveinsbufjellet for noen uker siden, vel og merke i maskinpreparerte spor, og hadde helt elendig glid - reint sandpapir. I vinterferien var glien helt grei i temperatur såvidt under frysepunktet på Blefjell. Begge ganger var forøvrig uten feller.

Jeg har erfaring med tre større Norrøna sekker - Skagadal (min bedre halvdels sekk), Stetind og min nåværende langturssekk, Synkron (hvis jeg ikke husker feil). Bortsett fra at man ikke kan heve topplokket på de to førstnevnte, eldre ryggsekkene, mener jeg disse er tett på det optimale i min verden. Jeg misliker sekker som har for mye dill og dall i form av lure lommer her og der. Min Synkron er overlesset med slike detaljer i en slik grad at jeg synes det nedsetter funksjonaliteten. Jeg ville selv gått for en enkel sekk, men så stor som mulig, hvis den primært er til langtur. Du kan alltid komprimere en sekk, men det er vanskelig å gjøre det motsatte. En romslig sekk går også raskere å pakke enn en sekk der du minutiøst må skvise alt ned. Vektforskjellen vil være minimal. Skal du bære tung vekt, er du avhenging av et godt bæresystem. Det vejer vel gjerne litt ekstra, så jeg ville ikke stirret meg blind på sekkens egenvekt. Den betyr relativt lite, hvis du skal ut og bære vekter på 25-35 kg.

Det hender at plastdelen av koppen løsner fra metallet. Litt smeltelim pleier å kunne løse den saken. Er termosen bare til drikke? På vinterturer har vi mye glede av mattermosene våre. Den vide åpningen gjør det er lettere å fylle supper og liknende på dem, særlig hvis vi har ekstra nudler eller makaroni i suppa. Jeg fant denne testen på nett, men om den er noe verdt, er vanskelig å bedømme. http://www.aftenposten.no/forbruker/hyttemagasinet/article2992323.ece

Jeg likte både innhold og lengde på turrapporten din. Det er alltid spennende å høre om andres erfaringer. Jeg kan lett kjenne meg igjen i forhold til at ting tar lenger tid enn man regner med om vinteren. Du skriver at du brukte Åsnes Ingstad på turen. Jeg vurderer å skaffe samme ski til bruk i selvsamme område. Kunne du bruke dem i de preparerte sporene på turen? Det er ikke noe must for min del, men greit å vite.

Takker for tips om påsying av ekstra lufteventil. Vi kjøpte Fjellheimen Camp til familien i fjor. - Ser ikke utluftingen litt dårlig ut, spurte kona. - Æh, det er jo et Helsport telt, og de vekter skikkelig utlufting høyt, svarte jeg. Noen dager senere måtte jeg gi henne rett: Utluftinga var elendig. Det er ergerlig, for bortsett fra utluftingen har vi vært kjempefornøyd med teltet. Vi har festet en ekstra bardun på lufteventilen over inngangsdøra for å øke luftgjennomstrømningen litt. Det hjelper noe, så får man heller irritere seg over bardunen hver gang man går inn og ut av teltet.