Hege P.

Jeg ble lei av små gryter og panner. Handlet dette. Totalt veier settet 0,870 kg, og det er stekepanna som veier mest (0,5 kg), men du verden så god den er. Den tykke aluminiumsbunnen fordeler varmen godt, og jeg har enda ikke brent fast mat i den slik at den er vanskelig å gjøre ren. Panna og kjelene er av stål, men panna har altså et ekstra aluminiumlag under: Ikke ille pris heller.

Egentlig likte jeg min Lavvu Light godt, jeg, men til fjellbruk i dårlig vær ville jeg nok valgt noe annet. Til tross for at alle barduneringsmuligheter ble brukt ble det en kjølig opplevelse. Lavvuen har to store lufteåpninger med myggnetting øverst. Disse kan ikke lukkes, og varmen fra primusen fiser rett opp og ut. Dessuten har det en tendens til å samle seg massevis av fluer, mygg og knott der oppe. Hadde nettingen kunne åpnes, for eksempel med en glidelås i myggnettingen hadde det vært enklere å feie krypene ut av og til. Bruk av myggspiral førte til at krypene døde og landet i steikepanna full av bacon. Men full bardunering samt noe på stormmattene får nok lavvuen til å stå stødig nok, selv om duken sender en fin dusj av kondensdråper inn over beboerne under regnvær m.kuling.

Her finner du en kort kommentar fra en tur jeg hadde med en sånn en: http://www.fjellforu...450#entry228988

Jeg køddet så mye med den stanga første gangen at da jeg omsider fikk det til, da hadde jeg glemt hvordan jeg gjorde det..

Du kan heller støtte Statoil ved å kjøpe femliterskanner da. De gjør seg så fint i ryggsekken. Eller du kan bruke Trangias spritbrenner. Eller våt ved. Ditt valg.

Var det en sprtibrenner ala Trangia? Jeg har opplevd at spriten blir så varm at den koker. Dermed gasser den mer også, og kan være vanskelig å slukke.

Har nå testet min 111C med bensin på en tur til Rosskreppfjorden. Enig at den fungerer glimrende på bensin. Men du verden så tørst den er! Og etter transport ligger brennerskallene og skrangler løse inne i kassa. Liker ikke det der. Men ellers er den OK. Behagelig stille i lavvuen under matlaging på den turen. Hadde ikke lavvuduken blafret så inn i granskauen at kondensen dusjet meg hele tiden. Var nemlig på tur med min nyinnkjøpte Helsport Lavvu Light, og været var litt surt. Nå er den i min brors eie. Lavvuen altså, ikke primusen.

Shell selger miljøbensin på enlitersflasker, og treliters kanner. Så at Esso har trelitere de også.

Mat og drikke. Uten dette duger helten ikke.

Har en Crux jeg også, som backup på lange turer. Bruker til vanlig en bensin -eller parafinbrenner (Svea123R eller Manaslu 96). Ulempen med toppmonterte brennere er at de er noe mer ustødige om grytene er litt store. En slangebrenner er lavere og stødigere, men har flere overganger som kan begynne å lekke. De aller fleste gassbrennerne som bruker bokser med gjenger går om hverandre, da gjengene er standard. Gjengeboksene man kjøper på sportsbutikker eller bensinstasjoner kan brukes på brennere fra Primus. Dette gjelder de blå gjengeboksene fra Biltema også. Primus Easyfuel II skal være en veldig bra brenner. Så vidt jeg vet er det samme brenner som står i den fra Trangia. PS: Toppmonterte brennere har som regel ikke forvarmingsrør, og takler ikke flytende gass ut gjennom brenneren (om den skulle velte under bruk). De kan lage flammekaster. Primus Easyfuel er en slik med forvarmingsrør.

Jeg bruker en solid pakksekk fra Europris, 30 liter. Minner om en skipssekk med bærereim. Tykk, og tyngre enn disse andre vi snakker om. Putter den bare åpen ned i sekken, stapper sovepose, tøy og annet som må holdes tørt oppi og lukker. Bruker ikke det originale soveposetrekket, bare stapper den oppi. Tøyet har jeg i en pakkpose fra et telt jeg har liggende, for å holde litt styr på hva som er hva oppi der. Annet utstyr legger jeg i sekken utenfor pakkposen. Funker bra, og den posen går det ikke hull i sånn uten videre. Billig var den også.

Lutsivannet utenfor Sandnes? Veldig lenge siden jeg var der selv nå, så jeg vet ikke hvor bebygd det er rundt. Husker vannet som er flott padlevann med gode fiskemuligheter: http://www.inatur.no/infopages/00/19/70/68/OErret-og-roeyefiske-i-Sandnes-Lutsi.html

Du skal på sykkeltur i ei uke. Telt, liggeunderlag, sovepose, kokesaker, proviant (for en dag eller to, siden du sikkert kan handle mer underveis), reservedeler (i alle fall lappesaker og utstyr), samt alt annet du finner på å putte i sekken. Totalt kan dette bli for mye å balansere på høyt tyngdepunkt. Husk at kraftig vind eller dragsuget fra store biler kan være farlig selv uten stor sekk på ryggen. Anbefaler sterkt at du bruker sykkelvesker eller tilhenger. Eller begge deler. Til en ukes tur får du sikkert det meste i sykkelveskene, så kan du ha noen småting som niste for dagen, regntøy m.m. i en liten sekk på ryggen. Husk også at sykkelbremsene får stor belastning i unnabakker. Da skal de måtte stoppe ei totalvekt på -medregnet vekten av deg selv og sykkelen -kanskje opp mot 100 kilo, kanskje mer. Lurt å ha med reserve bremseklosser og nødvendig verktøy til å bytte underveis.

Jeg mener at eikene/spilene til sykkelhjulene kan brekke dersom sykkelen er for tungt lastet.

Trangia. De eneste kjelene jeg har funnet som fungerer flott og som har en utforming som gjør den enkel å gjøre ren selv om du har kokt grøt i den. Blant annet på gunn av stort lokk.

For egen del er jeg ikke redd for å krysse åpne strekninger, men så lenge hunden fortsatt ikke føler seg helt trygg på dette nye som beveger seg under bena hennes må vi trene litt. Vil nødig oppleve at hun blir redd og hopper overbord på grunn av bølger og vindkast. Etter hvert, når hun er helt fortrolig med dette, da kan vi utvide våre horisonter, så å si. For min kjære firbente turvenninnes skyld, som jo også skal nyte turen pr. kajakk.

Sykkel og ryggsekk fungerer dårlig. Ikke bare blir det en stor belastning på ryggen, men tyngdepunktet gjør det hele mer utrygt. En liten sekk med drikke og niste er selvsagt OK, men jeg ville aldri lagt ut på langtur med all bagasjen i en ryggsekk på ryggen. Biltema har billige sykkeltilhengere for varetransport. Med tilhenger unngår man å belaste hjuleikene for mye også. Knekte eiker gir fort stans for kosen. Jeg var selv på en langtur som strakte seg over fire måneder (fem, innlagte hvileperioder medregnet) over totalt ca. 3500 kilometer. Ingen eikeknekk, ingen punkteringer. I lange perioder med dårlig vær kan et romslig telt være årsaken til at man ikke heller reiser hjem.

Takker! Da har jeg hatt en rask tur opp til Rosskreppfjorden og testet litt. Kajakken er helt klart ikke noe man forflytter seg raskt med, men er glimrende for å frakte utstyr. Desverre ble ikke denne turen helt vellykket ellers. Surt vær, kaldt vann fortsatt preget av snøsmelting, og derfor lite fisk å få. Samtidig var jeg selv noget redusert etter at jeg steg av sykkelen min på en uheldig måte dagen før jeg dro. Var så støl og lemster at jeg knapt orket å bevege meg, hehe. Men ny tur opp dit er allerede under planlegging, og jeg er noen nyttige erfaringer rikere. På neste tur er planen å bruke kajakken til å frakte oss til Botnsvatnet. Vi padler og slår leir ved bredden av Rosskreppfjorden, for så å rusle de få hundre meterne opp til Botnsvannet for å se på forholdene der. I følge kartet skal det være få høydemeter, og ser det bra ut bærer vi kanskje kajakken opp dit. Ellers bruker vi leiren ved R.fjorden som base for avstikkere til andre spennende vann i området. R.fjorden kan være skummel å krysse i en så liten farkost, ikke minst på grunn av risikoen for kraftige kastevinder. Derfor stryker vi langs land. På den måten får vi muligheten til å gå tilbake over land om været hindrer oss i å padle. Men moro er det! Hunden klarte seg veldig bra, hun! Eneste probemet er å komme ombord eller i land. Vanskelig å holde farkosten rolig. Men er jeg villig til å bli våt på beina løser vi jo dette, hehe.

Etter å ha postet forrige innlegg ser jeg at den siste videoen til Koppen viser den teknikken jeg bruker.

Etter velt er som regel kanoen nesten full av vann. Jeg tar tak midt på den ene siden mens jeg ligger i vannet, begynner å "gynge" ved å trekke esingen ned til vannflaten og løfte/dytte den opp igjen så langt jeg klarer. Hver gang skvalper det vann ut av kanoen. Og for hver gang den tømmes litt blir det lettere å "gynge". Klarer du å bruke litt kraft på dette, med så store utslag opp og ned som mulig går det raskt å tømme den. Når den er nesten tom, eller tom nok til at du kan klatre oppi gjøres det fra en av endene av kanoen, ikke midtskips. Da fyller du den bare med vann igjen. Teknikken er enkel, men bør øves på når anledningen byr seg. Varme sommerdager og litt sånn kanolek kan redde liv. Men husk at alt blir tyngre og vanskeligere når man er sliten og fullt påkledd. Bruk vest.

Da jeg hadde en kano brukte jeg mye tid på trening for å tømme kanoen og komme opp i den igjen etter velt. Nyttig å kunne, i god tid før man virkelig havner i en reell situasjon.

Takker! Man vet jo aldri. Er det ikke statsgrunn? Staten pleier jo å rote til saker og ting..

Da har jeg hatt min nye oppblåsbare kajakk et par dager. Testet i et nærliggende tjern for å se hvordan den fungerer, og ikke minst lære min akita å være i båt. Alt ser lovende ut, og nå planlegger jeg to-tre dager med kajakk, hund, telt og fiskestang i Rosskreppfjorden til uka. Lenge siden jeg var der ved båtslippen, men er det ikke en grei parkeringsplass der? Har ikke fiskekort for garn (kun for stangfiske), og derfor heller ikke nøkkel til bommen. Min kajakk er jo uansett lett å bære ned til vannet. Men det viktigste: Det er vel åpent vann der nå?? Ellers ville jeg nok føle meg litt dum der med nyerverelsen min.. Siden kajakken er ny og hunden uerfaren blir det å kjøre safe. Holde seg langs land og se etter en fin leirplass.

Jeg er ikke redd for jervenduken under tordenvær, men jeg har en Lavvu Light med ei to meter lang stålstang i midten. Den er jeg mer bekymret for. Men går det, så går det..

Da har jeg bestilt en Colorado. Så får tiden vise hvordan det går med hund på padletur. Rapport kommer nok etter hvert.