Hege P.

Hundene og jeg har vært på bærtur igjen. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å nevne. Hundene tjores til et tre med langline. Det er jo båndtvang må vite. Så kommer etter noe tid matmor tuslende med en trelitersspann med blåbær. Det kommer to rådyr over myra. Hundene reagerer. Linene strammes. Matmor går på trynet, men rekker å se at hun har glemt å tjore Taran. Hun spretter med ungdommelige sprang etter to fristende rådyr. Mens matmor Hege ligger med trynet i blåbærlyngen og banner som en nordlending i snykav og blåst. Men den gode Taran Akita snur etter noenogfemti meter. Hun var grei sånn. Men hvofor snubler man oftere med fulle blåbærspann enn med tomme? Må vel finnes noe forskning på det også? Nåja, jeg fikk nå plukket opp de fleste bærene etterpå, og jeg mener å ha hørt en gang at dobbeltplukkete blåbær skal være av ekstra fin vare. Noe annet jeg har lyst til å nevne, er dette med det jeg kaller for "toalettmose". Noen ganger er den full av barnåler, men det er jeg vant til. Men maur?? Anbefales ikke. Ellers var det som vanlig en fin tur. PS: Rakk ikke ta bilder, men noen ganger kan fantasien være nok, ikke sant?

Mine hunder er min nærmeste "familie". Vi bor sammen, og vi drar på turer sammen. Vi trives sammen. Og vi gir beng i at andre ikke skjønner hvorfor.

Jeg reiste med to hunder, og måtte ta hensyn til asfalt, varmt vær m.m.. Brukte 16 dager til Ålgård fra mitt hjem øverst i Songdalen. Vi lå også over et par dager, for at hundene skulle få hygge seg med litt lek og avslapning. Vi tro at du greit går turen på 14 dager dersom du ikke reiser med hund.

Men, når man reiser langs veien må man ta til takke med de overnattingsmulighetene som byr seg. For eksempel en flott plass ved Valevann øverst i Sirdal: ..eller i kanten av en litt bortgjemt sykkelsti: Eller oppi no'n trær.

I 2013 gikk jeg landeveien fra min kommune Songdalen (nabokommune til Kristiansand), via riksvei 42 til Tonstad, videre riksvei 468 (Sirdal) til Øvre Sirdal, videre ned Hunnedalen og til Ålgård. Hjemover gikk også til fots, men da kysten via Egersund og Flekkefjord. Litt på gamle E18 til Feda og Kvinesdal. Derfra riksvei tilbake til Songdalen. Til å frakte utstyret brukte jeg hundevogna til Nordic Cab, men med drag til meg selv. En veldig trivelig tur som vi bruke god tid på. Her har vi stoppet for kvelden bakom tunellene i Dirdal:

Jeg har en svart buhund. Fikk den som omplasseringshund da den var to år gammel. Herlig hund! Passe størrelse, og flink til å bære kløv. Elsker å jakte på mus, firfisler, fugl, hare, rådyr, elg -og, desverre -biler. Min største skrekk er at han en dag skal være løs i nærheten av bilvei. Kosehund, som heller vil være inne sammen med meg når vi er hjemme. Vakthund. Varsler alt som kan varsles på. Til jeg tilbakemelder at jeg har hørt og reagert på varselet. Han trenger nemlig tilbakemelding fra sjefen, når han nå tar seg bryet med å si fra. Skulle da bare mangle også. Og som nevnt trenger man ikke kjøpe jordfreser! Alt i alt en aktiv, snill og kosete liten skapning som helt klart vil live opp i et hjem. På en eller annen måte.

Det virker som det bare er privatpersoner som er underlagt slike lover i Norge. Deg og meg. Jeg tror jeg ville tatt kontakt med politi eller miljøvernmyndigheter og hørt hva de mener om saken.

Bade bikkja?

Vel, hundene mine er mine eneste samboere, og for meg er de "familie". Om jeg velger å gi dem en liten godbit når jeg spiser smågodt selv ber jeg ikke andre om lov. Dessuten er det bedre å gi dem noe som er beregnet på hunder, enn å dytte i dem sånt som kan være farlig for dem.

Ny hobby krever nytt utstyr! http://buesport.com/products/recurve-family-jandao3

Tørket hestemøkk var også populært som brensel.

"Mose av passende kvalitet" er for eksempel den tykke, mye som ofte er litt fuktig. "Toalettmose" kaller jeg den.

Bruker myk mose jeg. Fungerer bra bare den ikke er full av barnåler. Kongler er oppskrytt.

Toalettpapir løser seg fort opp, og er helt greit å grave ned sammen med dritten. Og for all del, grav ned eller dekk over med noe tungt. Det er virkelig ikke moro når en hund finner "skatten", ruller seg i den, for så å komme stolt fram til eier for å få kos.

Kjøpte et hodelykt fra dem (Led Lenser 14) som sluknet straks det ble fuktig ute. Byttet uten problemer.

Mine hunder elsker hundeforet "Frolic". Til daglig får de bedre for, men som "snacks" er Frolig glimrende. Hjemme har jeg ei skål med Frolic stående på salongbordet, sammen med ei skål med snacks til meg selv. Tar jeg en sjokoladebit får hundene en bit Frolic. Og alle er fornøyd.

Buhunden min har masse trekkraft! Bare litt bortkastet da den helst vil trekke til side eller bakover (får bestandig øye på noe spennende han absolutt må fange), mens Taran Akita trekker bedagelig som en traktor framover. Blir mange bråstopp på den måten, og når de går i band får jeg til stadighet en positur med den ene armen framover, og den andre bakover.

Bukseseler med strikk! Praktisk når du må heise opp buksa mens hendene er opptatt med andre oppgaver. Bare å trekke inn magen et øyeblikk. Neida, jeg bruker dette, jeg: https://www.felleskjopet.no/butikk/klaer-sko-og-verneutstyr/arbeidsklaer/belte-gard-one-size-50267367/

Mine to følgesvenner, Nero Buhund og Taran Akita.

Da bør de lære seg å ha det gøy med å ferdes varsomt. Husk at du blir sett.

Jeg bruker også gapahuker, men av den lette sorten: Line mellom to trær, tarp over. Etter bruk pakkes alt ned, klar til ei overnatting et annet sted. Hvorfor begynne å hugge, brekke og surre hver gang?

@a_aa: Håper de samme dukker opp igjen og oppdager hvor lite trivelig det er å komme til.

Den ultimate turkniv er den kniven du trives best med selv.

Jeg bruker bukser som knappes i halsen, jeg.

Jeg bruker belte, men med kniv der i det origiale festet kommer den i konflikt med magebeltet til ryggsekken. Den ekstra empa kilikker jeg inn på en karabinkrok, slik at kniven henger lavere. Kniven henger seg ikke mer fast enn en samekniv gjør.