Gå til innhold
  • Bli medlem

Hege P.

Aktiv medlem
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    2 065

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    31

 Innholdstype 

Profiler

Forum

Artikler

Intervju

Støttemedlem?

Community Map

Alt skrevet av Hege P.

  1. Hege P.
    Er det ikke enklere å fylle den med Whisky av og til?
  2. Hege P.
    Jeg har to buhunder. En svart hann (Nero) på 7 år, og en liten hannvalp på åtte uker (Freki) som kom til oss i går:
  3. Hege P.
    Det sitter en tilbakeslagsventil innerst i pumperøret. Mulig det har kommet litt rusk i den, slik at den ikke tetter helt? Uten riktig utstyr er den ikke enkel å få ut, men jeg ville først forsøkt å tømme tanken, og pumpet kraftig. Kanskje du kan få løs rusket. Skyll tanken godt før du fyller på nytt drivstoff. Det er mulig at enden på reguleringsrattet har den nøkkelen som passer til å skru ut ventilen, men av det jeg kan se trenger du en annen og nyere type reguleringsratt (det tykke, kortere). Men det finnes folk her inne som vet mer om dette enn meg.
  4. Hege P.
    De øynene tilhører ei elgku med kalv. Hyggelig møte, der vi "avtalte" å gå hver vår vei. Men øynene er også en god påminnelse om å opptre hensynsfullt i naturen. Noen ser deg!
  5. Hege P.
    Stemmer nok. Jeg så nå at kjelestøttene ikke han tas bort, og at bena ikke kan legges ned. Da blir den uansett veldig upraktisk å frakte i sekk. Men flott er den!
  6. Hege P.
    På de fleste slike primuser skal det finnes en blindpropp som skal tette hullet der brenneren skal stå. For å unngå å miste denne lille, men nødvendige proppen har for eksempel Optimus 00 og Manaslu gjenger ytterst på pumpestanga, der proppen kan skrues fast når brenneren er i bruk. Kanskje blindpluggen sitter der på din også? Da kan primusen fraktes uten å tømmes først: Demonter brenner, skru på plass blindpluggen og lukk lufteskruen. OBS: Det kan likevel oppstå lekkasje gjennom pumpepakning/tilbakeslagsventil dersom dette ikke er helt på stell, og det er overtrykk i tanken (egen erfaring), eller om pakninger til påfyllingslokk eller blindpropp ikke er i orden.
  7. Hege P.
    Serien er dersverre ikke tilgjengelig lenger. https://www.dr.dk/tv/se/alene-i-vildmarken-tv/-/alene-i-vildmarken-3-10#!/
  8. Hege P.
    TV2 Zebra svarer på spørsmål fra meg i dag at den norske versjonen ble filmet "for nøyaktig et år siden". Da har de sikkert vært der samtidig, ja.
  9. Hege P.
    Det jeg lurer på er hvor mye disse folkene som så tydelig er uvant med lengre friluftsliv av denne typen leser seg opp på forhånd. Mye kunnskap og tips kan også finnes på YouTube. For eksempel bruk av tarp, fisking, spiselige planter m.m. På en slik ekspedisjon ville det etter min mening være lurt å sikre en god leirplass med ly, tørr ved under tak, og sjekke ut fiskemuligheter og andre ressurser så raskt som mulig etter ankomst. Det flotte været de er så heldige å ha ved ankomst varer ikke evig. Plustelig kommer vind, regn eller snø. Eller alt på en gang. Og det kan skje første natta. Den som ikke har kommet i orden da får et meget kort opphold. Men serien og konseptet er kjempebra. Så den danske serien og likte den godt. De norske deltakerne burde ha sett den før de dro, om de ikke var der samtidig.
  10. Hege P.
    Han har sikkert misforstått. Bruker munnen neste gang.
  11. Hege P.
    Man leser. Eller man brenner fingrene.
  12. Hege P.
    Den gule plastposen som brenneren til Trangiasettet kommer i er full av tekst på flere språk. Nederst på posen, til høyre for tegning av settet, er ei rød ramme. Inni ramma står det på flere språk: "ADVARSEL: Det er livsfarlig å fylle rødsprit i en varm brenner. Kjenn etter med hånden at den er sluknet" Advarselen er vanskelig å unngå, da brenneren må tas ut av posen for å brukes. Advarselen står også på lokket til brenneren..
  13. Hege P.
    Selv et stormkjøkken med spritbrenner har en bruksanvisning.
  14. Hege P.
    Hei dere! Jeg tenker å kjøre en tur fra Songdalen i Vest-Agder og til Bergen i slutten av september. Jeg skal hente en buhundvalp der. Planen er å kjøre over Haukeli og ta det som en tur i fred og ro. Antakelig overnatting i bilen der oppe et sted, bare for kosen sin skyld. Har med meg min trofaste Nero Buhund. Så er spørsmålet om det kan være lurt å ha med seg vinterdekk? Hvordan pleier det å være der oppe på den tiden? Er litt tungvindt å bytte til vinterdekk med pigg på forhånd, men fordi jeg har en liten varebil har jeg plass til å ta dem med om nødvendig. Hva mener dere som er kjent på de kanter? Jeg har gode sommerdekk, men slik været ser ut til å bli denne høsten kan jeg vel havne i snø og fokk før jeg vet ordet av det?
  15. Hege P.
    Båndtvang betyr at hunden skal være i bånd. Det er gode grunner til dette, også i skog og fjell. Edit: Legger til dette. Selv ei langline på 10-15 meter kan gi problemer. Hadde jeg brukt dette i skogen der jeg bor hadde buhunden min tatt både skogsfulg og hare i år. Mange lite flyvedyktige ungfugler har poppet opp nær stiene vi bruker, og med så lang line hadde hunden tatt flere av dem.
  16. Hege P.
    Jeg bruker ei fem meter lang sporline og sele på hunden når vi går i skogen. Hensikten for meg er når vi går gjennom kratt eller tett skog der hunden gjerne går på motsatt side av busker og kratt. Da slipper jeg lina, og henter det opp igjen når vi er forbi hindringen. Men selv det kan føre til noe forviklinger, viser det seg. En gang vi gikk på hver vår side av en stor einerbusk satt det en hare der. Hunden fikk øye på haren før jeg fikk tatt tak i lina. Dermed ble jeg stående igjen som et mehe og lure på hvor hunden ville sette seg fast. Ikke trivelig. Heldigvis kom hunden tilbake etter fem minutter, med lina på slep.
  17. Hege P.
    For et par år siden var jeg så frustrert over tanketomme foreldre med hundegale barn at jeg postet dette på Facebookveggen min: Nylig møtte jeg noen fremmede turgåere lags en tømmervei her hjemme. Kona i følget var fryktelig redd for buhunden min (har bare denne nå. Min kjære akita er borte). Til tross for at jeg holdt hunden i helt kort band og gikk inn i skogkanten hadde hun store problemer med å passere på motsatt side av veien. Jeg har også opplevd at en fyr stakk etter en av hundene mine med kniv fordi han var redd for hundene, selv om de var i kort band. Man vet aldri hvem man møter på tur, og her har vi hundeeiere stort ansvar. Men jeg kommer aldri til å dra på tur og la hunden stå igjen hjemme. Aldri.
  18. Hege P.
    Dette er jeg klar over, og krysser aldri jorder sammen med hund der kyr beiter. Men jeg antar at stien gjennom et slikt område er "beskyttet" av inngjerdete jorder dersom storfe beiter der. Så blir det mitt ansvar å holde hunden i band. En sti i mitt nabolag går langs et svært område med kjøttfe. Eng og skog. Området er inngjerdet. Heldigvis. For er dyrene i nærheten av stien når vi passerer kommer hele flokken stormende. Ubehagelig.
  19. Hege P.
    Ang. bilde nr. to "Hunder har ikke adgang". Veldig hyggelig for en turgåer med hund. Skal han/hun snu? Sette fra seg hunden og gå selv? For meg hadde turen stoppet ved skiltet, mens jeg ergret meg over at jeg ikke visste om forbudet på forhånd (hvem sjekker sånt før en går på tur). Om man da ikke er såpass kjent at man vet at turen går i område med drikkevannskilde.
  20. Hege P.
    Glimrende kniv! Fikk den i hus for et par-tre uker siden, og den ble raskt min favoritt (har flere andre gode Bruslettokniver).
  21. Hege P.
    Ulempen med ekte store, "sinte" hunder er at folk kan finne på å rapportere farlig hund. Med dagens hundelov risikerer man at Onkel Blå kommer og henter dem.. Hundeglam på opptak viker sikrere sånn sett.
  22. Hege P.
    Og gjerne et opptak av en stor og sinna hund, koblet til kraftig høyttaler. Lyden trigges med bevegelsessensor. En sånn en som skrur på utelampa når folk nærmer seg døra.
  23. Hege P.
    Forslag til skilt festet på hytteveggen, lett synlig fra stien:
  24. Hege P.
    Enkelt å komme inn i soveposen. Jeg "kler den på meg" mens jeg står ved siden av hengekøya, så setter meg ned i køya og svinger beina etter.
  25. Hege P.
    Man må ha en eller annen isolasjon i ryggen uansett. Under kroppen blir soveposen jo komprinert og mister mye av isolasjonsevnen. Derfor bruker vintercampere "underquilt" ,eller "underdyne". Vår sommer og høst går det gjerne greit med et godt liggeundelag oppi køya, bare det ikke er av de tynneste, da krøller de seg og lager tullevase. 1,5 - 2 cm. fungerer. Eller et oppblåsbart som ikker hardt oppblåst. Må kunne føye jeg litt etter kroppen oppi køya. Å ligge bare på duken blir iskaldt og er en sikker oppskrift på dårlig søvn og hakking av tenner. Ubehagelig selv om sommeren når nattekulda kommer. Og myggen stikker igjennnom. Irriterende!

Retningslinjer

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.

  I accept