Hege P.

Jeg har den, men har ikke fått testet den mot knott enda. Kundeomtalene hos Magasinet er veldig positive.

I følge Magasinet.no er denne knottsikker. https://www.magasinet.no/friluftsliv/telt-og-lavvo/hengekoye-og-tilbehor/dovrefjell-sweet-dreams-myggnett-til-hengekoye

Det er ikke bare å påberope seg allemannsretten og så ta seg til rette som man vil. Allemannsretten medfører også plikter. Allemannsrettens grenser

Her må jeg si meg helt enig. Jeg spanderte på meg en spork av titan som vist i et tidligere innlegg, men ble raskt lei av å måtte holde i en ende som skal i munnen senere. Dessuten var hele greia plagsomt kort.

Min erfaring er at hunder som biter over bandet gjerne gjør det et kort stykke fra halsbåndet, og ikke lenger ute på bandet. På tur med overnatting bruker jeg derfor en kjettingstump på ca. 150 cm. fra halsbåndet og ut. Da lærer de at bandet ikke kan bites over, og de har hittil ikke funnet på å teste lenger ute, der kjettingen er erstattet av tau.

Motorsykkel. Eller en god elsykkel? Hos ABC Nyheter kan man i disse dager følge to som sykler Norge på langs med elsykler. https://www.abcnyheter.no/reise/to-pa-strommen

Heisann! Først vil jeg si at jeg synes det er trist at du ikke lyktes med turen! Og så vil jeg takke deg for at du deler dette med oss. Det vrimler av historier der folk lykkes, men ikke mange av de motsatte. Og jeg synes slike historier er vel så spennende som de som lykkes. Ingen kan påstå at du ikke gjorde veldig gode forsøk, så her har du vært veldig uheldig. Helsa først! Prinsippet om å snu i tide gjelder ikke bare for vinterfjellet vet du. Det er ikke sikkert at du bør gi opp, men det kjenner du jo best selv. Hadde du for mye bagasje, slik at sykkelen ble tyngre enn nødvendig? Drakk du for lite vann, slik at du ble dehydrert på de første forsøkene? Det er viktig å drikke vann regelmessig, selv om du ikke føler deg tørst, det lærte jeg selv på min egen langtur. Ikke minst er det viktig med næring underveis, gjerne lite men ofte. På turen min ramlet jeg nesten av sykkelen en gang fordi jeg følte meg svak og svimmel. Mat og drikke ga effektiv energiboost, så jeg begynte gjerne med en matbit og drikke før jeg ga meg på de lengste motbakkene senere. Sol og varme er heller ikke det beste under store anstrengelser, da mister man energi raskt når motbakkene kommer. Selv motvind tapper energi raskt, og på sykkelturer blåser det som regel motvind uansett hvilken retning man sykler. Takk igjen for en modig rapport, og lykke til med kommende turer!

Å være miljøbevisst er alltid bra! Men hvordan er det så med det vi koker kaffen vår på? Hva med primuser med oljebasert drivstoff? Bør vi sette dem på hylla? Nei, jeg mener ikke det. Bare minner om at det går an å være miljøbevisst uten å la det går over i hysteri. Jeg er mer bekymret for alt plastsøppelet som forurenser havene våre og naturen enn hvilken fiskesene vi bruker. Men avkapp av gammel fiskesene som ligger og slenger her og der i store vaser er noe dritt uansett, det har jeg fått beskjed om fra en uheldig sau oppe i Setesdalsheiene, og fra en av mine egne hunder som viklet seg inn i noe slikt som lå gjemt nede i lyngen.

Jeg bruker kort band med strikk og kjørebelte på tur i skogen nå i yngletiden. I dagstursekken har jeg et par lengre liner (har to hunder) som jeg fester hundene i under pauser. I skogen er det ekstra krøkkete med flexiband synes jeg, og dette bildet forteller litt om hvorfor.

Hunden min og jeg opplevde nesten samme situasjon på Sloaros for noen år siden som i hovedinnlegget. Da kvelden kom var det ikke plass til meg, og siden jeg hadde forberedt meg på overnatting på hytta hadde jeg ikke med telt. Men jeg hadde en fjellduk og sovepose. Det ble til at natta ble tilbrakt under en stor stein ikke langt fra hytta. Været var bra, men natta var full av knott. Men alt i alt ble det ei riktig trivelig natt.

I området her hvor jeg bor har jeg flere gode turruter helt for meg selv. Ruter der jeg tar mine daglige turer med hundene. Møter sjelden andre. På disse turene har jeg faste bålplasser som jeg har opparbeidet gjennom mer enn 20 år. Ett "kaffekokested" på hver rute som jeg stadig kommer tilbake til, omtrent halvveis på hver rute. Men nå begynner disse bålplassene å "falme" og bli borte. De siste tre årene har jeg brukt kvistbrenner på disse turene, og dermed er det ikke spor etter at jeg har stoppet der når jeg drar videre. Om forholdene tillater det bruker jeg gjerne bål om jeg skal overnatte, for varme og hygge er et realt bål det aller beste.

Det er mulig, selvsagt, men jeg tror det eldste stammer fra ei elgjakt. Det finnes flere bålrester lenger inne, og der plukket jeg opp noen øl -og brusbokser i fjor. Det er ikke ofte jeg treffer andre turgåere i dette området, men dersom jeg treffer noen er det som regel ungdom som reker rundt med ATV langs traktorveiene. Å bruke beina er visst avlegs, hehe. Men det er jo positivt at de bruker naturen.

Ja, jeg finner stadig slike bålplasser. Ofte er de full av ikke-brennbart søppel også. Det forsøker jeg i så fall å plukke med meg hjem til søppeldunken. Det er ingen ting som spolerer turfølelsen mer enn søppel. Bortsett fra en skogbrann, kanskje..

På tur ute i skog og hei er det alltid trivelig med et kaffebål når tid og forhold tillater det. Men en veldig god regel er det vi kaller "Leave No Trace". Sett ikke spor etter deg. I alle fall ikke flere enn du må. I den forbindelse er det også en god regel å ikke lage ny bålplass dersom det finnes en fra før.

Ja, jeg tenker det samme, men jeg tror jeg vil teste ut. Man må jo ikke lukke med glidelåsen om man bruker sovepose. Tanken er muligheten for å bruke dette også som erstatning for sovepose på bakken sommerstid, slik at man kan være fleksibel på sovemåte. Å slepe på både sovepose og underquilt øker jo vekta på ryggen. Vanligvis bruker jeg bare et skumunderlag i hengekøya sammen med sovepose, men så henger jeg ikke rundt i skogene nattestid om vinteren. Kort sagt, jeg trenger ikke en underquilt, men vil gjerne sjekke hvordan den fungerer som sommersovepose eller overquilt/dyne. Jeg liker utstyr som har flere funksjoner.

Denne hendelsen fra noen dager tilbake viser at selv langline kan være risikolfylt på tur i naturen nå. Jeg har to jaktivrige buhunder, og denne dagen bruke jeg bare to vanlige leiebånd (180 cm.), men det gikk nesten galt likevel: Vi skulle bevege oss et stykke over myr og lyng mellom to traktorveier. Hundene var selvsagt i band. Unge Freki ledet an over det smale dyretråkket vi fulgte. Jeg i mellom, og gamle Nero like bak meg. Nero har det med å vimse en del, å gå på linje er ikke noe for ham. Plutselig hørte jeg et skremt skrik fra gamlingen. Ikke et bjeff, men et skrik av sjokk. Hva pokker skjer? Hoggorm var naturlig nok i mine tanker der jeg gikk og fulgte med på hva som var foran oss. Samtidig med skriket fra Nero hørte jeg noe tumult baki der, og da jeg raskt snudde meg rakk jeg å se en middels stor brun fugl som kan ha vært ei orrhøne flakset hastig av sted bortetter busker og trær. Nero må ha fått fugger'n rett opp under snyteskaftet, så sjokkert som han ble. Jeg ble stående helt stille noen sekunder og se meg rundt, og fikk øye på et reir med fire egg så nært at jeg nær hadde tråkket på dem. Nero, som gikk bak og ørlite til høyre for meg må ha hatt kurs rett på dem. Og fuglen lå og trykket helt til det siste, og stakk da Neros nese kom farlig nær. Nero hadde helt sikkert ikke sett fuglen, godt kamuflert som de er nedi lyngen. Samtidig som jeg fikk øye på eggene oppdaget også Nero og Freki dem. Ja, Frekis nese rakk faktisk å berøre eggene før jeg fikk hundene vekk. Jeg fikk med meg hundene og trakk raskt videre, i håp om at eggenes eier ikke var skremt bort for alltid. Her kunne det veldig lett endt med eggerøre i hundemager. Denne tildragelsen viser hvor viktig det er å overholde båndtvangen nå i yngleperioden, men den viser også at det uansett kan gå galt. Vi sender våre tanker til eggenes eier, i håp om at alt ender godt. Vi kom ikke med vilje inn på reiret ditt, og vi fjernet oss så raskt som mulig uten å røre.. Edit: Legger til at det like gjerne kunne vært en liten trykkende rådyrkalv og ikke et reir med egg. Hva om jeg hadde brukt langline, og hundene hadde funnet kalven først?

Noen som har testet denne? Dovrefjell Sweet Dreams Underquilt til hengekøye

Ja, jeg har enda til gode å se en "rambokniv" med et blad på 3,5 tommer.

Du er klar over at "finnkniven" kommer i flere størrelser? 5 tommeren (13 cm. blad) er en glimrende kniv til vanlig knivarbeid. Det finnes en 3,5" også. Estetisk flotte er de også. Man må ikke drasse på en "joikesabel" selv om man liker strømengkniver. Men merkelig nok er det visst bare de største strømengknivene folk tenker på når de tenker samekniv.

Bravecto, uten tvil.

Jeg trives best alene på tur. Fri til å endre planer, tempo og mål etter behov og uten debatt.

Det er veldig viktig å ikke lære hundene å bruke spade.

Da jeg rak rundt i fjellheimen med to alaskans for mange år siden laget jeg meg et snøanker til hver hund: To solide aluminiumsplater på ca. som et A4 -ark. Boret to hull i midten av hver plate, og laget ei løkke av solid nylontau (som feste for kjetting). Disse platene gravde jeg godt ned i snøen (vannrett selvsagt) etter at jeg hadde festet hundekjettingen i dem, og trampet godt til. Hundene trakk sideveis, og klarte aldri å trekke dem løs. De måtte graves fram med spade etter bruk. Noen ganger frøs de jo fast nedi der også. Tok lite plass i pulken, men var ypperlig til å feste hundene i under rast eller overnatting. Og så var de billige i anskaffelse.

Jeg har en 9" kjøpt i 1990 etter at jeg på en eller annen måte mistet den første. Siden har det blitt en blank (standard 8"), og en 7" old fashion med tjærebehandlet skjefte og blånert blad, og nå altså den nye 5" med blankt blad. Hadde også en 8" med "søringsperre", men ga den bort til naboen. Like ikke den der borrelåsen på slira. Borrelåsen sluttet selvsagt å fungere når den hadde samlet nok rusk og rask. En solid trykknapp hadde vært bedre. Liker godt disse med blånert blad jeg, men er ikke så sikker på at det blir riktig på en kniv som skal være "old fashion". Blånerte de bladene i "gamle dager"? Vel, samma det. Elsker samekniver. Brusletto Villmann er en god hugger, men neppe noe mer på grunn av utformingen på bladet. Mener jeg. -men nå stikker jeg av før moderator kommer og tar oss fordi vi prater kniv i en tråd som ikke handler generelt om kniv. Dessuten sier hundene mine at de må ut og tisse..

Samme her! Har slekt i Finnmark (ikke samer), så samekniven er et naturlig valg for meg siden ungdommen. Har for lengst blitt en del av "turuniformen". Men de store knivene er noen ganger tungvindt i beltet, og sommerstid i skogsterreng, der større bål er unødvendig, er det flott med en liten samekniv. Altså så lenge man ikke trenger å hogge seg større ved enn til kaffebålet. Edit: Og så er jo samekniven en fryd for øyet! Ikke sant?