Terje WJ

Hvis det fremdeles er aktuelt for noen her: Her kjøpte jeg mitt Unna-telt, og de har fremdeles noen på lager... Dessuten gir de 10 prosent rabatt til DNT-medlemmer. http://www.sportsnett.no/ Både i snø og regn og sol har jeg brukt det siden jeg kjøpte det i mars i år, og jeg er veldig fornøyd. Primusbruk går bra hvis man løsner det ene hjørnet på innerteltet (som nevnt av en annen her), dersom dette ikke hadde gått, ville teltet hatt en stor mangel.

Må si meg uenig, dårlig vær, ihvertfall variabelt, er én av grunnene til at jeg drar til fjells. Pent vær og vindstille får jeg mer enn nok av her i Oslo. Altså helt riktig helg.

Fem personer på tur, fra OSI-fjell ved Universitetet i Oslo. Fredag: snø på dagen, regn hele natten Lørdag: opphold, deretter regn og kraftig vind på kvelden Søndag: sol, kuling i kastene, særlig i Folarskaret Turbeskrivelsen dropper jeg, bildene får snakke for seg selv, dessuten ville en eventuell turbeskrivelse bli ganske lik enhver annen som beskriver en tur i fjellet i oktober... Uansett: jeg tror jeg i særlig grad liker fjellet senhøstes, når snøen prøver å få tak. Kanskje bildene nettopp viser hvorfor...

16 og 14 kilo? Det må da bare være inkludert mat for maks én dag, og ikke for hele perioden, eller hva? Og kanskje en dunpose som veier en 700 – 800 gram? Går du hytte til hytte, dvs uten telt, primus og fuel? Litt på siden av emnet, jeg vet, men likevel... Bare interessert i noen tips.

Nei, damer liker folk som er så sikre på seg selv at de ikke trenger et kostbart ytre ferniss. Har du en skalljakke til 200 spenn, kommer de umiddelbart bort til deg og slår av en prat.

Jeg var et par dager i telt ved Katnosdammen midt i august. Katnosa var tappet til et par, tre meter lavere enn normal vannstand. Området ble veldig forringet, rett og slett stygt... Men det har jo regnet en del siden det. Jeg gikk over Sandungskollen fra Kikut. Veldig fin! God tur!

Hei, Når du skriver innlegg: Merk teksten du vil ha farget og gå på menyen Fontfarge: (der det står Standard i menyen) og velg farge.

Alle har et ansvar for å lære seg grunnleggende kunnskaper før de begir seg ut på noe nytt. Man kan ikke kreve at en sti skal merkes når feil veilvalg skyldes påfallende kunnskapsløshet og/eller mangel på et minumum av trening. Av og til burde kanskje de kunnskapsløse merkes, på den måten vil man lett få øye på dem... (Hva med en rød T?) Hvem har rett? Vanskelig å si. Den som har mest rett, ihvertfall, er den som har forsøkt å se om det er mulig å beherske vanskeligheten før han krever vanskeligheten endret. Å merke en sti, er den mest lettvinte løsningen. Å lære selv, er for mange mennesker uønsket fordi det er tungt. I stedet for å ta ansvar for egen mangel på erfaring og kunnskap, legger de ansvaret på stien, DNT, o.a. Altså: Når det ikke krever nevneverdig kunnskap å velge rett sti, er det ikke mangelfull merking som har skylden, men den enkelte turgåer. Jeg vil bare tillegge at det finnes andre gode grunner til å merke en sti. Merking fører til at et mye brukt område får mesteparten av slitasjen på den merkede stien. Det er å foretrekke fremfor at et større områder blir tråkket ned, især i det sårbare fjellet.

Hver ny T-merka rute betyr et bedret tilbud fra DNT og potensiell økning av medlemsmassen. De ønsker å merke hele Norges fjellheim, men deres offisielle linje er litt annerledes. De er opptatt av bevaring, vet vi. Men hvis opinionen endrer seg, vil også DNTs holdning forandres. Det er dette vi ser i tilfellet Knutshøe. Med en gang DNT får et påskudd til å merke en rute, vil de gjøre det. At det er i Jotunheimen muligheten nå byr seg, gjør det enda mer attraktivt. Som enhver organisasjon, ønsker DNT å utvide sin makt, innflytelse og omsetning. Deres uuttalte målsetning er å T-merke enhver rute som opinionen eller representanter for den ønsker merket, i praksis vil det si hvilken rute som helst. Ønsket om bevaring er midlertidig. DNT er tilpasningsdyktige. En slange snor seg gjennom vårt land og vi kan se dens rygg: Den er merket med røde T'er.

Det går an å bruke ett ord: ...svettetransport