Terje WJ

Håper dere ikke har noe imot at jeg legger ut et par flybilder fra lofoten. Vet at det kanskje ikke er helt approbert, men det er jo fint med et lite perspektivbilde fra flyvinduet og av og til

Alex

Jeg var i det samme området med ubåten min i fjor sommer, og underveis fikk jeg tatt dette bildet:

He, he, tenkte jeg ville få noen reaksjoner på nutrilett Men det var noe jeg hadde i skapet, og så lenge det har næring og veier lite så tar jeg det nå med.

Det veier lite og har nesten ingen næring. Godt valg!

Tips: Det er ikke så verst med tørket frukt. (Mye frukt er imidlertid konservert med svoveldioksid, som er fy-fy, så sjekk eventuelt pakningen.)

Vel, uansett om du velger NutriLett, -Mett eller -Fett, blir det sikkert en knalltur! God tur!

Hei, Etsvends,

det blir allerede i slutten av mai.

Men, herregud, Helgelandskysten er lang, hvor skal du?

160 g., (107 kcal/451 KJ pr. 100 g.) Det får holde til middag, skal kun tilsette litt spekepølse eller annet kjøtt. Skal prøve å tørke litt kyllingkjøtt.

Jeg har tenkt å ta med meg nutrilettpakker ( slankepulver ), de metter litt og gir grei næring til lunsj. Pakkene veier 70g. og gir 100 kcal. Inneholder 12 g. protein, 10 g. karbo. Smaker godt også.

Hvordan høres dette ut?

Jeg synes det høres ut som om du vil få i deg for lite energi. Til lunsj pleier jeg å spise ca. 100g sjokolade eller marsipan, gjerne også noen nøtter. Sjokolade er ca 450kcal/100g, altså ca. 3 ganger mer energi per 100g enn Nutrilettpakkene dine.

Nutrilett er jo for folk som sitter på baken og gjerne vil gå ned i vekt, derfor veldig lite energi per 100g, og ikke minst lite karbohydrater. Karbohydrater er det som gir umiddelbart energi og det ypperligste du kan spise før aktivitet. Sjokolade har som regel 60 - 70g karbo per 100g. Havregryn, som du har tenkt å ha til frokost, er på samme nivå som sjokolade hva energi (og karbo) angår, og er en bra start på vandredagen. Noen spiser jo også havregryn til lunsj, men da kommer vel kanskje spyfornemmelsen for noen og enhver.

Slagord: Det man trenger på tur er ikke Nutrilett, men NutriMAX.

Bra! Ifølge Skycal er det alltid lyst i Lofoten f.o.m. 17. mai. Passer jo bra.

Jeg fant det. Ordet 'almanakk' var tingen! Se her (En side hos Statistisk sentralbyrå).

OK. Takk. Hva med på nettet?

Hei,

er det noen som vet hvor jeg kan finne en tabell over når solen forblir på himmelen døgnet rundt? Jeg er særlig interessert i Lofoten. Kanskje noen som bor der kan opplyse meg (merk ordspillet )?

Tusen takk.

Til mitt digitalkamera har jeg kjøpt 1 ekstra batteri (lithium). Dyrt, men jeg slipper å tenke på lading hvis turen er under 14 dager. Hvor mange man trenger, avhenger selvsagt av både kamera, bruksmåte og batteritype.

Hvis jeg skulle hatt depoter, ville jeg hatt noe nytt i hvert depot slik at jeg alltid ville hatt en "depotgulerot" å se frem til. Men det er jo innlysende, og hva innholdet angår, er det allerede kommet nok av forslag. Med unntak av: Marsipan fra Odense.

Noen av disse bildene forteller meg at jeg har gått glipp av noe. Kanskje det har å gjøre med det faktum at jeg kun har vært én gang i Jotunheimen?

Hva slags kamera bruker du, eaa? Motlysbildet (15_Mot Portpiggen.jpg) krever vel noe bedre optikk enn mitt Olympus M:ju 800?

Min Beastmaster har ikke plasthåndtak, men deilig kork. Rundt 1000-lappen, men herregud, skal du bare på en og annen fisketur, kjøp en pakke (snelle + stang) i en sportsbutikk for 500,-.

Dette er forøvrig mitt innlegg nummer 100 her på Fjellforum. Stor fest hos meg i kveld!!

Jeg har samme utfordring selv, og har funnet ut at de østlige delene av Norge sør for Trondheim er egnet nesten hvert år. Jeg skrev bl.a. om snøforholdene i Femundsmarka etter påsketuren i år (se her), og etter en ukestur jeg hadde i slutten av april (se her). I selve Femundsmarka ser det ut som om snøen vil forsvinne i løpet av mai, hvilket støttes av statistikken for disse områdene på SeNorge.no, hvor det går frem at snømengdene nesten alltid er i sterk tilbakegang allerede de to siste ukene av mai, og som regel borte rundt 1. juni, med unntak av de høyeste partiene. I Femundsmarka finnes det noen åpne buer ved Roasten, og en selvbetjent hytte, Røvollen. Sjekk med DNT angående åpningstider for hyttene.

En annen mulighet er jo områdene ut mot kysten av Norge. De er etter hva jeg vet snøfrie mye tidligere enn andre områder. Eller hva med Norefjellområdet? Her er et webkamera fra skisenteret. Et annet tips er Finnmark, se egen tråd her.

Istemmer med ALex90. Hadde det ikke vært for Lars Monsen, ville jeg kanskje gjort noe annet i dag. Jeg leste en bok av ham akkurat da jeg begynte å snuse på friluftslivet. Jeg leste snart alle (noen flere ganger...). Han gav meg retning. Og masse, masse motivasjon. Det gjør han fortsatt. Nesten hver gang jeg ser ham på tv eller får øye på en bok eller ser en av de små snuttene på nrk.no, føler jeg at jeg må på en ny tur. Hvis jeg skal slappe helt av, må jeg holde meg langt unna ham. Han er både svært begeistret og god til å formidle, samtidig som han har skyhøy integritet. Uslåelig kombinasjon. Og svært smittsomt.

Det ender vel med at jeg snart kjøper en hund, alaska husky, selvsagt. Men en tur Canada på tvers, vel, det for holde med Østfold.

Helge Ingstad er en annen stor inspirasjonskilde. Den gleden han formidler gjennom sine bøker, må man bare forsøke å oppleve selv. Og så får man se...

Det jeg lurer på er om Monsen en dag skal på en ny ekspedisjon à la Canada på tvers, altså noe ganske ekstremt. Ingen vet vel noe om det?

Jeg bruker en kombinasjon av de menyer som allerede er blitt nevnt (gjør vi ikke alle), men har funnet ut at sjokolade til lunsj hver dag blir kjedelig når turen varer lengre enn helg. Marsipan fra Odense e.l. er én løsning, den inneholder mer enn 50 % mandler og er skikkelige greier. Forøvrig er jeg veldig glad i nøtter og pleier å ha en pose peanøtter som jeg forsyner meg av før jeg slår opp leieren. På den måten får jeg bukt med den ofte akutte sultfølelsen og tilført kroppen deilig salt, dessuten gjør denne forretten meg mer tålmodig, for særlig når man må hugge ved, kan det gå et par timer fra man begynner leirslagningen til måltidet er ferdig forberedt.

Tørrfisk, som Krisitin nevnte, høres ganske bra ut. Jeg har også hatt hell med å ha med biff, f.eks. entrecôte. Er det attpåtil kaldt i været, holder kjøttet seg lenge. Vektmessig er fersk kjøtt selvfølgelig en tung luksus, men greit å ha for de første dagene (som for min del ofte blir korte).

Til frokost har jeg havregryn (ca. 150 g) med nøtter (mandler, hasselnøtter), solsikkefrø, linfrø, rosiner, kanel og fruktsukker. Helst lunka vann over, ingen koking nødvendig. Også kaldt vann går greit. Det går jeg på enn 3.5 til 4 timer. Av og til grøt med smørøye, kanel og fruktsukker, tørrmelk.

Med sånt vær går jeg gjerne Josten på langs flere ganger på rappen. Deilige bilder.

paron, takk. Den boken tror jeg at jeg kommer til å kjøpe!

Du er jo en skikkelig ranglefant, Mayhassen. Det ser ut som en knalltur. Forøvrig, også jeg skal bestige stranda i sommer. Kanskje flere, hvis jeg føler for å være ambisiøs.

tolf: I selve Femundsmarka var snødybden maks halvmetern, på snaufjellet ofte null. Jo nærmere jeg kom fjellene rett øst for Røros, jo dybere snø. Når staven min gikk gjennom snøen der, forsvant noen ganger alle 150 centimeterne, især gjaldt dette bjørkeskogen i fjellsidene. Med samme værtendens vi har hatt hittil, tror jeg at en vandretur inn til Marenvollen fra Røros, er fullt mulig nest siste uke av mai.

Hvis man sjekker værdatene for Femundsmarka (SeNorge.no), vil man se at snøen stort sett forsvinner de to siste ukene av mai. Med tanke på Rørosområdet, kanskje litt senere.

Mayhassen:

"Inspirert" var ordet, ja. Dra ut og fyr bål!

Til dem det måtte gjelde:

Takk for de oppmuntrende kommentarene!

eea: Du har rett, og ikke bare vedrørende bildet... Har rettet det opp.

På min tur gjennom Femundsmarka sist uke (se rapport) kom jeg til et sted hvor DNT hadde gått amok med malespannet. På omtrent 35 meter hadde de malt 5 bloddryppende T'er på trestammer, stein og fjell. Se bildet. Åstedet er på nordsiden av utoset til Nedre Roasten i retning Røvollen.

Min tolkning:

Den første T'en står for Tulling.

Den andre T'en står for Tufs.

Den tredje T'en står for Tokig (samarbeid med den svenske turistforeningen).

Den fjerde T'en står for Talentløst.

Den femte T'en står for Tyskland.

Jeg prøver ikke med dette å få i gang nok en hatdiskusjon om DNT. Stort sett liker jeg DNT, men akkurat her på denne lille, lille plassen i en nasjonalpark har organisasjonens representanter opptrådt uvettig, ja, man ser nesten rødt når man kommer dit.

På toppen av det hele ser man også en varde der. Den markerer at dette er stedet med alle T'ene.

Noen flere bilder:

Etter å ha vært i Femundsmarka i påsken sammen med noen kamerater, fikk jeg lyst til å gå gjennom hele marka alene. Turen skulle gå fra Elgå til Røros, og ta én uke. Hvilket den også gjorde. Distansen er omtrent 100 km.

Jeg dro opp på torsdag 19. april med tog til Rena og buss derfra til Drevsjø, og ny buss videre til startstedet. Det blåste og det var surt. Å gå alene, innebærer for meg at jeg møter meg selv, på godt og ondt. I løpet av turen hadde jeg én hviledag, og det var den verste av dem alle. Jeg avskyr det ikke å oppleve progresjon, skjønt den fornuftige i meg innser jo at å hvile én dag selvfølgelig medfører at progresjonen blir desto bedre dagene som følger. Men å yte, se kilometerne forsvinne bak meg, er det eneste som teller for Gleden. Dette er en fortsettelse av måten jeg lever på i Oslo, hver dag skal det presteres, hver dag skal jeg få mye gjort, helst mer enn i går. Hvile gir dårlig samvittighet og blir intimt forbundet med nederlagets komme.

Jeg er nå ferdig med det livet. Turen gjennom Femundsmarka var kulminasjonen av denne min prestasjonsadferd, den fikk meg til å innse at jeg allerede har gjort det riktige. Hva er så det? Jo, jeg har sagt opp jobben og jeg har sagt opp leiligheten, begge deler blir jeg ferdige med i mai. Deretter fri, fri, fri. ’Yte’ skal bli ’Nyte’. Angående turer, den neste blir med masse vin og mye, mye god mat. Med venner! På hytte!

På turen opplevde jeg alt unntatt kulde. Den andre dagen sterk vind (sikkert en 18 – 20 m/s i kastene) over Falkfangerhøgda, og fordi det var motvind, måtte jeg søke ned i skogen for ikke å fryse meg stiv. Det snødde periodevis de to første dagene. Den tredje dagen, knallsol, sun block og skareføre deluxe. Den femte, dvs. mandag 23., sterk varme; den sjette, i tillegg yr og regn og bløt snø, og den syvende og siste dagen, tett tåke og råtten snø. Et par dager til nå og man vil oppleve gjennomslag for hvert steg i dette området av Norig, den siste dagen opplevde jeg det for hvert tredje, hvilket var frusterende nok. Noen ganger stod jeg mer halvmetern nedi. Av og til forsvant hele staven da jeg skulle lene meg på den, med det resultat at jeg fløy på trynet.

I selve nasjonalparken er det ganske lite med snø, over Falkfangerhøgda måtte jeg gå sikksakk i mange kilometer for å komme meg frem. Flere ganger, også senere på turen, måtte jeg ta av meg skiene og gå til fots. Én gang fordi jeg i tåken kom litt ut av kurs og havnet på en topp i stedet for i bandet mellom to topper (nedturen fra toppen var til tider komisk og heldigvis uten tilskuere). Jeg bruker speilkompass, men har en tendens til å se meg selv i speilet snarere enn å konsentrere meg om å gå i riktig retning. Det må vel være et utslag av selvopptatthet, den mest utbredte sykdommen i vår urbane kultur. Den siste natten lot jeg teltet bli liggende i sekken og tilbrakte natten på Marenvollen selvbetjente hytte (DNT). Jeg leste gamle utgaver av Fjell og Vidde til jeg ble megagørrlei og spiste pannekaker for alt hva jeg var verdt, og litt til.

Hver dag fyrte jeg kveldsbål. Jeg hadde med 4 desiliter bensin og en primus i tilfelle rottefelle, men fikk aldri bruk for den. På Marenvollen lot jeg bål være bål og fyrte i ovnen i stedet.

Rute (se også kart nedenfor):
Dag 1: Elgå til sør for Svukuriset. 10km.
Dag 2: deretter til nord for Kuvola (i skogen nedenfor midten på Falkfangerhøgda). 11 km.
Dag 3: til nordenden av Nordre Skarpåstjønna. 27 km.
Dag 4: - hvile - (les: ligge i teltet og forbanne omgivelsene og meg selv)
Dag 5: til rett ved Fjølburøsta ved å gå langs vannkanten på østsiden av Nordvika. 25 km.
Dag 6: til Marenvollen hytte. 14 km.
Dag 7: til Røros. 17 km.

På dag 3 gikk jeg så å si for å finne skiføre den første milen, havnet så på midten av Nedre Roasten og krysset vannet ved utoset, hvor det heldigvis var en gangbro. I løpet av turen kunne jeg mange ganger følge skuterspor, men de var som regel gamle, og da varmen satte inn, ikke alltid så harde som man kunne ønske seg.

De tre siste dagene var definitivt tyngst rent fysisk, for det var blitt varmere og snøen bløtere, særlig dag 6 og 7. Jeg stod opp klokken 05.00 og var avgårde kl. 07.00, da snøen er hardere om morgenen enn senere på dagen. Da jeg skulle dra fra Marenvollen til Røros, ble jeg dog forsinket av tåke. Men klokken kl 11.30 var jeg blitt så rastløs av all kaffedrikkingen at jeg begav meg av sted åkkesom. Sikten var ofte under 100 meter, men til tross for en lei feilnavigering, rakk jeg 16.24 toget med såpass god margin at jeg fikk kjøpt meg 2 pølser og en krimbok på stasjonen. Det må nevnes at rett etter feilnavigeringen var et faktum, lettet selvsagt tåken.

I løpet av turen møtte jeg hele to skiløpere. Jeg var altså alene, som om april ikke skulle være den mest fortryllende måneden på året å tilbringe i Femundsmarka. Jeg så tre elger, mange flokker med reinsdyr, ørn, og dessuten to traner på et jorde fra togvinduet på vei hjem.

Mrk. Det først bildet har jeg lagt ved for å gi serien med bilder en ulykkelig start.

mattings, det ser bare så utrolig bra ut der oppe. Det er virkelig et sted jeg har lyst til å besøke. I år. Av bildene å se, var dere vel ganske heldig med været, eller hva?

Du har et ordforråd som egner seg veldig godt til naturskildringer, og mareritt. Og du kan skrive. Men du skulle ikke ha avsluttet med at det "bare" var et mareritt, du skulle ha latt oss tro det var en virkelig opplevelse. Jeg komme likevel til å tenke på den historien neste gang jeg ligger i skogen, i hytte eller ei.

Artig innblikk fra kjente trakter.

Lite snø ja, i skauen også. Holdt snøen/skaren utover dagen, eller datt dere igjennom?

Var dere nedpå Femundisen også? I så fall, noe overvann ennå?

Og det var da en uvanlig langhåret malamute?

Takk.

To av dagene holdt skaren godt, tirsdag og torsdag. Onsdag var varm og all snø ble etterhvert råtten.

Femundsisen var vi ikke nede på, men jeg syntes å se en stor åpen råk. Dessuten er ikke isen trygg, etter hva jeg har hørt.

Denne Malamuten har altfor langt hår, helt klart, det skyldes visst en genfeil.