Terje WJ

Noen flere bilder:

Påsken 2007 la vi til Femundsmarka. I fire dager, fra mandag til torsdag, skulle vi – tre gutter, én jente og én Alaska malamut – loffe rundt. Og loffing ble det, ca. 10 km hver dag, med bål hver kveld og morgen. Start- og returpunkt var Elgå. Vi gikk nordover og snudde på høyde med Haugen (som er et kjent sted ved Femundens østbredd). Vi så dyreliv: hare, tiur og reinsdyr. Gjess fløy over og meddelte at våren er kommet. Det var lite snø på vidda. I skogen var det omtrent halvmeter’n, men under trærne i sørhellingene fantes det bare flekker som vi kunne slenge oss ned på – en skikkelig smak av årstiden vi alle venter på. Onsdagen gav oss appelsinvær. Humoren var som alltid ufattelig bra. Bildene forteller det som gjenstår å si:

Det virker som et veldig flott område. Hvor mange dager hadde dere til rådighet, kunne dere f.eks. "tålt" 5 dager værfast?

Det må jeg si. Hadde jeg lagt ut på den turen som den første vinterturen, ville jeg ha kalt meg selv for dumdristig. Men du greide det, og har nå satt en bra standard for deg selv, og kanskje også andre. Jeg må si det igjen: jeg ble inspirert.

Hei, freya, ingen tvil om at Innerdalen er fin. Men den minner litt for mye om et postkort etter min smak. Forøvrig, jeg gikk ikke gjennom Tverrådalen, men gjennom skaret mellom Storsalen og Storsomrungnebba, altså sterkt nordøstover i stedet for rett nord.

Mayhassen, det var en interessant rapport. Godt gjort å gjøre den turen som den første vinterturen! Er det sånn å forstå at du aldri har ligget i telt om vinteren før denne turen? Det er inspirerende å lese om mennesker som våger seg på tur alene. Jeg har også gjort noen turer alene, og det er godt å vite at jeg så å si ikke er alene. Forresten, jeg la merke til at du bruker ordet whiteout, hvis du ønsker å bruke et norsk ord, hva med blindføre? Å ha disse fjellområdene så nærme der vi bor, er helt utrolig. Bare noen timer med bil eller tog. Vi nordmenn er heldige. Stå på!

Jeg styrer den ved å la den kjøre på siden av meg, dvs at jeg kjører en del på skrå, og holder i tauet hvis nødvendig. Det blir noen stopp, men helt ok for meg. Jeg må tillegge at jeg ikke har brukt pulken mer enn på to turer hittil. Jeg kjøpte pulken(e) rett før jul.

Jeg er den stolte eier av tre Parispulker. Det må nevnes at jeg bare har rukket å bruke én, men resultatet hittil er så bra at jeg nok beholder dem alle. Som dragbelte bruker jeg Acapulka sitt, men det er veldig dyrt (les: overpriset), så jeg råder deg til å kikke rundt. En kamerat fikk kjøpt et for 100 spenn på den villmarksbutikken som ligger på den andre siden av gaten ved Gunerius i Oslo. Som drag bruker jeg et 10mm båttau og to karabiner. Den ene enden av tauet er festet (med en karabin) til en løkke som går gjennom de to fremste draghullene til pulken, den andre enden er festet (med en karabin) til en tilsvarende løkke som går gjennom dragbeltets fester. På den måten sentrer draget seg alltid. Jeg kjøpte pulkene på Sportsnett (veldig bra service). Se dette bildet her og bildet nedenfor for å få et inntrykk av pulken i bruk. På bildet nedenfor bruker jeg dobbelt tau, som nok er en dårligere løsning enn den jeg har nevnt ovenfor. I tillegg: Som du ser på bildet nedenfor har jeg ikke noe stort trekk til å ha alt i, jeg har sett at de som bruker Parispulken på ekspedisjoner anvender en stor plast, som de bretter over og knyter noen tau rundt. Alternativt kan man visst bruke en Jerven vindsekk, så får man ekstra sikkerhet på kjøpet. Sportsnett selger spesialdesignede poser til denne pulken, men de får dem ikke inn igjen før rundt sommeren fordi den gamle produsenten (Ajungilak) er blitt tatt over av Mammut, og dette store sveitsiske selskapet er angivelig ikke interessert i produkter som ikke passer inn i deres produktlinjer.

Naturligvis finnes det mange fine partier i Innerdalen. Helt klart. Den oppleves forøvrig best når man ser den fra tilstøtende områder. De spesielle fjellene, som er ganske bratte, er grunnen til at stedet ofte benyttes av klatrere. Da jeg var der, ble det arrangert to klatrekurs, ett av DNT og ett av OSI-fjell (fjellforeningen ved UiO).

Takk. Kunsten? Jeg tror kanskje du har rett. I fjellet føler jeg meg helt fri, særlig når jeg er alene. Resultatet er at alle spenninger forsvinner, men det er nok ingen kunst i den forstand at jeg foretar meg noe spesielt for å få det til, nei tvertimot, det kommer helt naturlig. Alt jeg behøver å gjøre er å dra til fjells og være alene, og vips. Hvordan det er å være alene mer enn en uke, vet jeg derimot ikke.

Snøen er dyp. Minnene går tilbake til sist sommer da man kunne gå på gress og tørt fjell. I anledning av en lune (jeg trakk meg fra en tur som ble for luftig for meg) fikk jeg fire dager for meg selv i området rundt Innerdalen. Heldigvis hadde noen et telt å låne bort, et ti år gammelt Stetind. Sikkert ikke helt vanntett, men... Jeg startet fra Innerdalshytta – hvor det faktisk lukter kloakk hvis du ligger på feil sted på teltplassen – en skjønn formiddag og begav meg sørover gjennom Giklingdalen. Jeg gikk forbi Storvatnet og slo en tidlig leir et par kilometer nedenfor ved Langvatnet. Der lå jeg i to netter og gjorde ingenting. Mye sommerjobbing måtte hviles ut av systemet. Dette fungerer utmerket i naturen, dårligere hjemme. Deilig å være alene, og i slikt vær, da. Strålende sol og sterk varme. For å slå ihjel tid tok jeg mange bilder av fluer (se bilde nedenfor for å se et resultat). Etter to dager gikk jeg videre i solskinnet, sørover mot Sunndalen, så et stykke langs den i vestlig retning, for deretter å gå mot Innerdalen igjen via Tverråvatnet og skaret mellom Storsalen og Storsomrungnebba, hvor jeg noen kilometere senere fant en ypperlig teltplass ved det enslige vannet som ligger rett vest for 1720-toppen til Storsalen (se siste bilde). Derfra hadde jeg utsikt over deler av Innerdalen og mot fjellene i nord og nordøst. Jeg husker at jeg neste morgen våknet ved 10-tiden, spiste frokost rundt 11, sov så frokost en times tid og fikk endelig fart på primusen etter at behovet for kaffe hadde vekket meg. Jeg drakk min typisk sterke kaffe og strakk meg så lang jeg var. Det gjorde jeg i et par timer, hvilket forøvrig ikke var en eneste time for lite. Jeg samlet omsider mitt pikk og pakk og kom meg avsted ved 15-tiden. I høyt tempo, vel og merke, for kreftene hadde for alvor kommet tilbake. Personlig synes jeg at selve Innerdalen er overvurdert (for mye grønt buskas og for smal), men jeg liker området rundt – ihvertfall det jeg gikk i – ganske godt.

Altså: Når du bærer klær av forskjellige merker, ser det ikke ut som om du nettopp har vært og handlet klær. Det ser snarere ut som om du har handlet inn klær over en lengre periode. De som ser deg blir sikkert skikkelig imponert, og hvisker til hverandre: “Se, hun går med forskjellige merker!”

Jeg kjøpte en Trollveggen jakke i fjor vinter. Før året var omme hadde begge borelåsene nederst på ermene begynt å revne. Jeg har ikke noe å sammenligne med, men synes det er underlig. Snart må det repp til. Gjør vel det selv. Tråd og superlim. Men: Sammenlignet med tidligere (for en femti til hundre år siden, iflg. en del polarlitteratur jeg har lest...), da man måtte reparere klær i felten støtt og stadig, er vi i dag kvalitetsmessig på et helt annet sted. Mitt inntrykk er at vår tids dyre friluftsklær (især fottøy) stort sett holder veldig godt, men at det noen forskjeller innenfor hvert merke og mellom merker.

Flotte bilder. Deilig å se vakkert vintervær, og lysets skarphet vitner om at vi går mot vår, selv om det er en stund igjen hva fjellet angår.

Eirikte: Mammut har jo som kjent kjøpt opp Ajungilak. Jeg har nå hørt at de er i samtaler med Dynea. Forøvrig har NASA godkjent et eventuelt oppkjøp.

De Etsvends refererer til virker jo veldig bra. Helsport sine likeså. Eirikt: Grunnen til at mine fotposer ikke passer så bra til beina dine, er at jeg fikk Ajungilak til å spesialsy et par til meg. Fire spesialister fra fabrikken kom hjem til meg ifjor og tok mål av beina mine. Innvendig brukte de bl.a. spesialtråd (rent gull) for å forhindre at kompasset blir forstyrret når jeg går rundt i terrenget med fotposene om natten for å finne den eksakte kursen. De er vannavstøtende fordi de anvendte et stoff utviklet av NASA for romreiser. Det er disse alle misunner meg, men som jeg gjerne låner bort så lenge ingen finner på å tisse på dem (og skylder på kulingen):

Også jeg svømmer. Det er den mest estetiske form for trening jeg kjenner innendørs. Så bra at naturen faktisk stirrer gjennom vinduene dine, da slipper du jo å dagdrømme.

Flott vær i fjellet vinterstid er kanskje bedre enn flott vær sommerstid. Det første bildet beviser det. Kjempebra!

Nå fikk jeg lyst til å dra til fjells igjen. Takk for stemningsfulle vinterbilder. Av en eller annen grunn er jeg veldig glad i bilder av telt ute i naturen. Det minner meg vel om hjemme.

Du bor jo på fjellet, ingen bedre motivasjon finnes når naturen så å si stirrer inn gjennom vinduene. På et treningsstudio for en dog trent muskler som er vanskelig å trene i terrenget, og jeg føler meg bedre når alle områder får sitt. Dessuten: Når treningsstudioet ligger rett i nærheten, er det et alternativ å foretrekke hvis man skal på kveldsvakt e.l. Men bare treningsstudio, som ofte er et sted hvor det spilles uutsigelig dårlig musikk, er i lengden for meg prestasjonshemmende.

Jeg trener både ute i naturen og inne på treningsstudio. Og begge måter gir avspenning i muskulaturen, som er deilig og helt nødvendig for å slappe skikkelig av. Men utendørsaktiviteter, især i form av overnatningsturer med ordentlige dagsetapper (ski/vandre/toppturer), er helt klart det beste (for meg). Å vite at det arbeidet jeg nedlegger på treningsstudioet gjør meg bedre i stand til å yte fysisk på turer, er en veldig viktig del av motivasjonen for å trene inne.

Jeg vil bare si at med "lengre turer" i forrige innlegg mente jeg "lengre periode man er på tur", altså talt i dager, uker, osv. Ikke dagsturens lengde. Dessuten går det fint an å varme opp støvler som er en ti minus ved å begynne å gå/gå på ski umiddelbart. Det har jeg gjort flere ganger. Ellers er vi vel ferdig med "posediskusjonen"?

Eirik: Du har rett, det var et eller annet som plaget meg hele turen, hver jæ... morgen! Håvard: Plastikk/stoffposen er rett og slett grei å bruke for å slippe at vann fra skoene renner ut i soveposen. Dessuten slipper jeg å gjøre soveposen mer møkkete enn nødvendig. Denne måten å gjøre det på blir mer og mer fornuftig jo lengre turen er og jo kaldere det er. Jeg bruker en syntetisk sovepose. Forøvrig burde sålene til støvlene ligge løst i soveposen hele natten for å bli helt tørre.

Sikkert en gromkar.

Selvsagt, Morten, en inntekt må man ha, men spørsmålet er hvor mye og forholdet mellom lønnen og tiden som går med til å opptjene den. Kan hende løsningen nettopp derfor er å jobbe med det man ønsker å bruke fritiden til, da kan man til og med ha rikdom så mål. Kanskje en jobb på fjellet eller med fjellrelaterte oppgaver er svaret? Det vet vel du noe om, eller hva? Da kan man attpåtil tjene penger mens man sniker seg ut for å fyre bål og spise enebær.