Hrungnir

Områder hvor det foregår skogproduksjon blir vel regnet som dyrket mark og dermed innmark? https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/ Ut fra hva jeg leser, er det forbud der det er skog da det gjøres unntak for samer (hvilken interesse har vel samer for å gjøre opp bål der det gjøres skogproduksjon?). Det er også et punkt hvor det spesifiseres at det er forbudt å behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan oppstå brann. Dette er litt vanskelig å imøtekomme helt, da det alltid forekommer en risiko når man tenner opp et bål.

Når det er snakk om utgravninger fra 50.000 år tilbake med potteskår og mat, så er det snakk om veldig få utgravninger. Fra å ta denne lille informasjonsbiten til å prøve å danne seg et bilde hva de spiste til å komme frem til en slags fasit om hva vi bør spise i dagens tidsalder, er et veldig langt steg og meget spekulativt. Det er tidligere kommentert motargumenter som at matgrunnlaget varierer noe voldsomt fra hvor man bor: fjell, skog, sjø, is, tørke, tid av året og variasjoner i klimaet. Det er ikke urimelig å anta at mennesket har ihvertfall tilpasset seg noe genetisk etter leveforholdene på 50.000år, særlig når det kommer til noe så viktig som matinntak. Laktoseintoleranse var jo et godt eksempel. Lavkarbo har jo også fått en del kritikk når det gjelder for mye mettet fett og kolesterol, samt for lite fiber, vitaminer og mineraler. For høy andel protein kan medføre nyre- og skjelettproblemer. Dette har jeg dokumentert med kilder i tidligere innlegg. Når det så er klare ernæringsmessige motargumenter mot lavkarbo, mens argumentet er "hva vi antar at de spiste for 50.000 år siden må være det mest optimale kostholdet nå, da evolusjon går sakte", hvorfor heller ikke gå for et kosthold som er veldokumentert til å være gunstig? Flere millioner mennesker over svært mange år som har levd på denne måten, og man kan gå tilbake og se på helsemessige forskjeller i stor skala. En livsstil som er veldokumentert og anbefalt av helsemyndigheter verden over - også av det norske helsedirektoratet. Middelhavsdietten http://nhi.no/forside/middelhavsdiett-mot-hjerteinfarkt-39664.html

Det er uansett anbefalt at man inkluderer en variasjon av korn i kosten. Korn inneholder store mengder vitamin B, selen, magnesium, jern og proteiner. Fullkorn og havregryn inneholder i tillegg store mengder kostfiber som både virker mettende, reduserer nivået av farlig kolesterol i blodet og kan redusere faren for hjertesykdom. Gode nyheter for turgåere med havregryn i sekken med andre ord Jeg slenger med en litt mer utfyllende artikkel fra american heart association: http://www.heart.org/HEARTORG/GettingHealthy/NutritionCenter/HealthyDietGoals/Whole-Grains-and-Fiber_UCM_303249_Article.jsp

@Imse Nå vil jo de fleste kostholdseksperter og leger være uenig i at pasta, poteter og korn er årsaken til fedme (Kari Jaquesson gjorde det f.eks klart at Jørgen Foss ikke var blitt sykelig overvektig fordi han fulgte helsedirektoratets kostråd). Men blir man dårlig av disse produktene, så skal man selvsagt la være å spise de. Dette gjelder jo mennesker unntaksvis (slik som allergikere), og kan derfor ikke taes med i generelle kostråd for befolkningen. Legg merke til at jeg skiller på korn og kornprodukter, da kornprodukter ofte er tilsatt store mengder sukker. Om jeg skal snakke for meg selv, så har jeg gått opp fra 85kg til 95-100kg på 1,5-2 år ved å inkludere mer plantefett og planteprotein i kosten. Vektøkningen forklares enkelt med mattematikk, da det totale kalori/fettinntaket ble høyere. Dette var gjort bevisst.

Jeg viser til NHI som er gamle pasienthåndboka. Fastlegen din ville ha gitt deg en utskrift derfra om han skal gi kostråd. Dette er kostholdsanbefalinger og kommer ikke med så detaljert informasjon om hva som er i maten. http://nhi.no/livsstil/nye-kostrad-skal-gi-bedre-folkehelse-34906.html http://nhi.no/forside/middelhavsdiett-mot-hjerteinfarkt-39664.html http://nhi.no/livsstil/kosthold/overvekt/kostrad-ved-forhoyet-kolesterolniva-1540.html For å se hva som er i maten, kan du søke opp matvarene på http://www.næringsinnhold.no/ og http://ndb.nal.usda.gov/ndb/search/ Eksempelvis er en avocados fettinnhold 19,5%, hvor 12,1% er enumettet og kolesterolinnholdet er 0. Når det gjelder populariteten av å bytte ut karbohydrater med mettet fett, er det denne varianten av lavkarbo jeg har sett via folks (og grupperingers) reklame for lavkarbo og gjennom media. Vi snakker TV-debatter, smør- og baconmangel i butikkene. Noen andre kilder: http://www.eatwellscotland.org/healthydiet/nutritionessentials/starchfoods/index.html Cutting out starchy foods, or any food group, can be bad for your health because you could be missing out on a range of nutrients. Low-carbohydrate diets tend to be high in fat, and eating a diet that is high in fat (especially saturated fat from foods such as meat, cheese, butter and cakes) could increase your chances of developing coronary heart disease. http://www.nhlbi.nih.gov/health/public/heart/other/your_guide/healthyheart.pdf they’re not the route to healthy, long-term weight management. A diet high in fat, especially if it is high in saturated fat, is not good for your heart. These diets are also high in protein and can cause kidney problems and increased bone loss. High-fat, low-carb diets are also low in many essential vitamins, minerals, and fiber. http://www.heart.org/HEARTORG/ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11591629 These diets are generally associated with higher intakes of total fat, saturated fat, and cholesterol because the protein is provided mainly by animal sources. ... Beneficial effects on blood lipids and insulin resistance are due to the weight loss, not to the change in caloric composition. ... High-protein diets may also be associated with increased risk for coronary heart disease due to intakes of saturated fat, cholesterol, and other associated dietary factors. Tar jeg veldig mye feil om jeg sier at dette innlegget har blitt vesentlig redigert siden igår? Å redusere mengden sukker i det brusdrikkende samfunnet vi lever i, er jeg slett ikke uenig i og er heller ikke noe nytt.

"Lavkarbo". Jeg skriver gåseøyne, da lite karbohydrater ikke virker å være det viktigste, men heller en høy andel mettet fett. Vi snakker meierismør som det store flaggskipet deres. Plantemargarin er absolutt fy fy - da jeg opplever at det er Atkinsdietten som er populær i Norge, hvor 20% av energiinntaket skal være nettopp mettet fett. Den høye andelen mettet fett er selvsagt farlig med tanke på hjerte- og karsykdom. Dette er stikk i strid med helsedirektoratets anbefalinger. At vi skal unngå raske karbohydrater ved at vi f.eks ikke drikker brus, begrenser mengde tilsatt sukker eller moderate mengder juice, er ikke noe nytt lavkarbobølgen har kommet med. Ønsker man protein og sunne fettsyrer, er fete meieriprodukter og rødt kjøtt feil vei å gå. Det er langt mer gunstig å spise korn (langsomme karbohydrater og proteiner), nøtter (enumettede fettsyrer og proteiner), frø (flerumettede fettsyrer og protein), bønner og andre belgfrukter (protein, fiber, langsomme karbohydrater, mineraler), fet fisk (enumettede fettsyrer og protein), planteoljer (enumettet fett). Det er også langt mer ved et kosthold enn bare protein og fett. Ved å ha et ensidig fokus på å bytte karbohydrater ut med mettet fett, vil du absolutt få et mangelfult kosthold, da du også skal ha i deg tilstrekkelige mengder vitaminer, mineraler, fiber, etc. Når det gjelder mat på tur, så har fett dobbelt så mange kalorier per gram som protein og karbohydrater. Svært plass- og vektbesparende om man kun tenker kalorier. Dessverre er ikke regnestykket fult så enkelt, og man har behov for karbohydrater (drivstoff) når man skal være i aktivitet, gå langt og bære tungt. Det er altså ikke så lurt å legge igjen risen og havregrynene hjemme.

Dette er vel den litt tyngre versjonen av fjellheimen. Kanskje det kunne være noe for å spare litt på tusenlappene? http://www.helsport.no/en/product/TENTS/TREK/Rondvassbu%20Camp http://komplettfritid.no/product/helsport-rondvassbu-camp 3,9kg og 2.299kr. Satt ned med 45% på komplettfritid. Er i skrivende stund kun to telt igjen. Jeg benyttet meg selv av tilbudet til komplettfritid i januar, men har ikke fått prøvd teltet enda. Det ligger dog noen tester av teltet her på fjellforum. Her er test av firemannsversjonen: http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/telt-soveposer-og-liggeunderlag/helsport-rondvassbu-4-manns-erfaring-r28

Hei! Jeg forstod det sånn at det var ganske dårlige forhold rundt Hamlagrøvatnet i helgen. Både med tanke på vannmengder på parkeringsplass og ras(?) på nordsiden. Jeg har tenkt på overnattingstur i området, og lurer derfor på om noen vet noe om hvordan disse forholdene er der nå? Er det trygt å la bilen stå igjen og ferdes i området?

Noe til å plukke bær i, så er du ihvertfall kommet langt på C-vitamin fronten. Blåbær, multer, tyttebær, krækling, blokkebær er sånt du kan plukke litervis av for dagen, dersom du er ute på rette tiden.

Det er skiføre på Gullfjellet, men må være forberedt på å bære skiene på ryggen de første 20-30 minuttene på veien opp til redningshytten. http://www.redningshytten.no/

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ønsker ikke at Clausen skal måtte unnskylde noe som helst. I forbindelse med boksalget så kan det ligge ute en notis om pause i prosjektet i et gitt tidspunkt, grunnet sykdom i familie. Eller at det klstres en lappe om dette på innsiden av bokpermen. Det er snakk om å informere kunde om hva som faktisk er tilfelle. Det er ingen som behøver å stå skolerett, og ihvertfall ikke i sammenhenger utenfor dette bokprosjektet.

Holder lenge med at (potensiell) kunde blir informert om avbrekket.

Hva mener dere er "god lufting" ved bruk av primus i telt? Holder det å se til at teltets lufteluke er åpen, eller bør man åpne innerteltet og eventuelt ytterteltet også?

Om du ikke kan låse bladet i utlått stilling, må det vel være greit så lenge du ikke går og vifter med kniven rundt deg og er til fare for andre. Lommekniv og leatherman er nyttig i dagligdagse eller uforutsette oppgaver, og er ikke optimal som våpen i forhold til mange andre improviserte våpen.

Jeg kjøpte meg Lundhags traverse etter anbefalinger her på forumet. Jeg har ikke brukt buksen når det har vært skikkelig kaldt, men i varmen setter jeg veldig pris på muligheten til å lufte, ved å trekke ned glidelåsen på lårene. Slipper ut mye klam luft på den måten også. Jeg har satt meg ned i både snø og gress uten å bli merkbart våt. Det som dog er et SVÆRT minus er at det er to svære lommer fremme på lårene. Jeg puttet en liten lommekniv i en av disse lommene, og den plagde livet av meg. Kjente lommekniven treffe fremme rett over kneskålen ved hvert eneste steg. Det der må være noe av det dårligste og mest plagsomme innen lommedesign. Sidelommene er uten lukking, så du bruker de med den risikoen at noe kan falle ut. For meg var dette veldig kjipt, for lommene var noe jeg vektla veldig høyt. Spesielt kjipt med to svære lårlommer jeg ikke kan bruke.

På bakgrunn av innleggene i denne tråden, så endte jeg opp med Traversebukse jeg også. Skulle ønsket meg flere lommer som kan lukkes, men må ikke ha på død og liv. Fjällreven Vidda var hardeste utfordrer.

Ser ut som om Bergans har to fine bukser i samme kategori: http://www.bergans.no/produkter/default.asp?liste=bekledning_liste&MenyID=23020&page=bekledning_detalje&ID=206&ml1=2&ml2=2&t=Kikut%20Pants http://www.bergans.no/produkter/default.asp?liste=bekledning_liste&MenyID=26020&page=bekledning_detalje&ID=813&byttbilde=darkblue&ml1=2&ml2=2 Kikut har samme fordelingsforhold mellom bomull og polyester (35% og 65%) som de foreslåtte buksene fra Lundhags. Finsebuksen er 100% bomull. Spørsmålet er om ikke den blir lett våt og vanskelig å tørke med så høy bomullsprosent? Siden den er foreslått til skikkelig kalde vinterforhold så blir den kanskje for varm til de tre andre årstidene?

Ettersom jeg allerede har turbukse til vinter og snø, ser jeg nå etter en bukse for vår, sommer og høst når temperaturen er over null. Jeg ønsker å ha noe slitesterkt sånn at det ikke blir skader om den får seg en trøkk, men likevel billig nok til at det ikke betyr verdens undergang dersom uhellet skulle være ute. Bomull puster, er behagelig på, gir noe varme, noenlunde vindtett noe som er egenskaper jeg setter pris på. Ikke så dumt om buksen tørker raskt, dersom jeg skulle plumpe ut i en myr, komme ut for en kort regnskur eller at jeg setter meg ned i våt mark. Snøring i beina hadde også vært en fordel, da jeg ikke er helt fan av borrelås Store lårlommer er fint, da det er enkelte småting som er greit å ha lett tilgjengelig Bruken er mye dags- og helgeturer i fjellet. Jeg driver ikke med jakt, og fiske er heller unntakene enn regelen Overnattinger skjer hovedsaklig i DNT sine hytter, men jeg lager ofte maten utendørs. Beveger meg gjerne utenfor turstier også. Når det gjelder pris så billigere jo bedre. Får jeg noe rundt 500-lappen så er det supert, men kan strekke meg til i underkant av 1.500kr dersom jeg føler at jeg får mye for pengene i forhold til det jeg ser etter. Jeg er ikke kresen på merkene.

Jeg har også alltid med meg strikkegenser på tur. Har en mor som strikker, så turgenseren min er en jeg har fått i gave av henne. Blåser rett igjennom, men med noe vindtett utenpå + godt undertøy under, så blir det fort voldsomt varmt. Hun strikker etter Dalemønster. Dale produserte strikkegensrene for SkiVM i Oslo. Gensrene koster litt, så spørs hvor mye kjæresten din er villig til å legge i en sånn genser. http://dale.no/us/collection/tradisjon/women/sweaters/ Alternativt kan det gjerne være aktuelt å investere i strikkemaskin?

Erfaringer jeg har opparbeidet meg med bensinlighteren så langt, er at den går faktisk fort tom for bensin. Du bør virkelig kontrollere at du har bensin på lighteren før du drar på tur. En annen ting er at du kan ikke holde lighteren vannrett mens du prøver å tenne noe. Da går flammen inn i vindskjermen og blir fryktelig liten. Innendørs vil flammen forsvinne, men ikke slukke. Dette er problematisk når du skal tenne forvarmingsskålen som kan være litt knotete å komme til, som i f.eks en optimus hiker 111. Ellers så jeg et spennende leketøy kalt Blast Match. Ser ut som om det er enkelt å tenne på bomull og tørre blader, men tenne primusen er vel ikke helt optimalt

Bare en liten oppsummering av poengene i denne tråden så langt. Først det som kan se greiest ut etter hvilken brenner man bruker. Så en pluss/minus-oversikt over de ulike tennmidlene. ------------------------------ Gassbrenner: Stormlighter - går på gass og trives derfor best i plussgrader - det samme gjør primusen. Primus og lighter kan fylles med samme drivstoff Tennstål - fungerer godt i allslags vær, og til opptenning av gass Bensinbrenner: Bensinlighter - fungerer godt i all slags vær. Kan fylles med samme drivstoff som primusen Tennstål - når forvarmingen gjøres med bensin, kan tennstål benyttes Parafinbrenner: Stormstikker - fungerer bra i allslags vær Lighter - Gasslighter kan bli trøblete i kulden. Bensinlighter fungerer godt i kulden, men bensinnivået må du kontrollere før du drar på tur, siden bensin fordamper og du risikerer at du derfor ikke har tilstrekkelig bensin på lighteren. Spritbrenner: Stormstikker - fungerer bra i allslags vær Stormlighter - spritbrenner bruker man i plussgrader og da er gasslighteren god -------------------------------- Stormlighter: + Mange tenninger per tank og kan etterfylles. Samme drivstoff som gassbrenner. Tenner samtlige typer av drivstoff. - Kan bli trøblete i kulde Bensinlighter: + Kan brukes i kulde, mange tenninger per tank og kan etterfylles. Samme drivstoff som på en bensinbrenner. Tenner samtlige typer av drivstoff. - Drivstoffet fordamper, og lighteren bør derfor fylles før tur Tennstål: + Fungerer bra i kulde. Beste alternativ med tanke på vann. Tennstålet tenner mange ganger. - Tenner ikke sprit. Kan være kumlete å komme til med. Stormstikker: + Fungerer bra i kulde. Tenner samtlige typer av drivstoff. - Fyrstikker er noe man bruker relativt fort opp.

Det er helt riktig, GJM. Primusen jeg vanligvis bruker er kun for parafin, og det er fint at du understreker at jeg kan ikke ha tennvæske på en bensinlighter. Har dog en optimus Hiker 111 med stille brenner som stort sett bare har stått i hyllen. Er usikker om jeg kan ha bensin på tanken, men om jeg kan så blir jo kombinasjonen med lighteren en god grunn til å bruke den mer

Jeg tar alltid med meg tau eller hyssing for å håndtere små situasjoner som oppstår, reparasjoner og «kjekt å ha». Til ditt formål med tanke på karabinkrok og «feste på seg selv», så kan det være greit med et kort stykke tau. Hjemme før du drar, lager du øyespleis i hver ende av tauet. I det ene øyet plasserer du karabinkroken. Når du skal sette opp teltet legger du tauet rundt livet, trer øyet med karabinkroken igjennom det andre øyet, strammer til og klipser karabinen til teltet. Om du er redd løkken rundt livet kan skli ut, kan du låse denne med et halvstikk før du knipser karabinen til teltet. PS: Øyespleis var i grunn kun et forslag på permanent løkke som ikke glir eller gir bulk på tauet. Kan selvsagt bruke knuter om du foretrekker det.

Det virker på meg som om folk har litt forskjellige synspunkter på Silva Helios Stormlighter. Noen har erfaringer med at den er veldig god og at de stoler fult og helt på den, mens andre erfarer at den går lett i stykker. Det er også nevnt som et tips at å ha den tett på kroppen, så får man ikke problemer med butanen når det er skikkelig kaldt. Stormstikker er foreslått og neppe noe dumt alternativ. Siden villrmarksforretningene og sportsforretningene ikke tilbyr meg dette når jeg spør etter «noe å fyre opp primusen min med», så regner meg med at dette er noe jeg må bestille fra nett. Da blir det å bestille et større kvantum, siden jeg oppfatter det som tungvindt å bestille små forbruksvarer fra nett. Ellers ser jeg at særlig én bensinlighter trekkes frem: Zippo. Jeg ser at dette er en relativt dyr lighter, som da må kjøpes inn for å ha veldig lenge. Veker, flintsteiner får man kjøpt for å forlenge levetiden. Det ble sagt at jeg kan fylle lighteren med samme drivstoff som primusen, noe som gjør at det er aldri fare for tom lighter når jeg er på tur. Det negative er at å finne forhandler i Norge er voldsomt vanskelig, og det viser seg at frakten fra utlandet er i det dyreste laget. Jeg fant til slutt countryshop.no (Top Secret AS) som tilbudte flint til 10kr, veker til 10kr og lighter fra 150kr og oppover. Jeg hamstret veker (6stk) og flint (3 poser) her, en kanne lighterbensin, samt en lighter. Riktignok 110kr i frakt, så 436kr til sammen. Stiv totalpris, men jeg håper at lighteren lever lenge og at problemfri fyring på vinterfjellet vil bekrefte at dette var en god investering. Tennstålet til 100kr har så langt ikke vært verdt pengene, men kanskje komme til nytte i andre sammenhenger. Til forvarming med bensin ble nevnt.

Det spørs litt hva du er ute etter. Av og til kan en stor og kraftig kniv være nok til å skaffe det brenselet du trenger. En sag har den ulempen at den har et ganske svært areal og dermed kan det være vanskelig å pakke den andre steder enn utenpå sekken. Bladet er også langt, skarpe tenner noe som krever skikkelig beskyttelse så du ikke skader klær og utstyr. En øks er litt enklere å pakke. Øksen er skarp, men den har ikke tenner som henger seg opp i klær, stoff og ødelegger sånn sett. Beskyttelse på øksehodet må du selvsagt ha. Øksen har et mindre areal og er derfor lettere å pakke. På det rent praktiske så er en sag bedre på å kutte, mens en øks er mer anvennelig. Skal du ha tynne flyser av veden til opptenning, er det enklere å fikse dette med øksen enn med sagen. Du kan ikke kløyve med en sag.