Med grønne dager på huggtabellen og et skummelt flomvarsel for lørdagen i Trondheim sentrum så jeg bare én mulighet: flykte til fjells med pilkestikka og god fisketro. Som ny i byen er jeg lite kjent med fiskevann i området, men etter litt research på www.tofa.no pekte jeg ut Herberndammen som offer for mitt beryktede pilke-vrede. Med nyinnkjøpt og modifisert skibrett som pulk var jeg ivrig etter å se om løsningene var brukbare eller måtte endres. Første test ble allerede på vei til busstoppet, med mye stein og annet bygrums på bakken. Brettet besto fint jomfruturen.
Regnskyene hang tungt over Bymarka, men med godt mot trasket jeg avgårde fra Skistua ved Gråkallen. Ivrig etter å finne nye prøvelser for pulken valgte jeg en løype innom Kobberdammen, via veien opp Tømmerdalen, og derfra opp til Herberndammen. Mange spenstige skrenter og tette skogsområdet ble forsert. Pulken klarte seg fint, men det hele ble en større prøvelse for meg. Uten ski i byen gikk jeg på truger og trodde ikke det skulle by på noen problemer utover litt lavere marsjfart, men en uke med regn setter sitt råtne preg på snøen, og resultatet var som følger store deler av veien:
Med mine beskjedne 95kg ble jeg nærmest litt skuffet når de 36" store trugene svikta meg for første gang.
Til tross for de truende skyene holdt det seg relativt tørt i været, og jeg hadde gått meg sånn passe tørr i det jeg nærma meg målet. Skyene gav selvfølgelig etter like før jeg fikk opp teltet, og jeg ble gjennomvåt før jeg kom meg i hus. Mørket hadde også begynt å sige på, så noe fisking frista lite foreløpig. Etter et par timer med fæl sløsing av drivstoff fikk jeg klærne passe tørre, og jaggu hadde ikke regnværet roet seg. Fram med maggot, isbor og hodelykt, her var det bare å komme seg på isen. Uten så mye som et eneste napp hele kvelden begynte jeg å føle meg lurt av huggtabellen, og hoppa i posen med et snev av senket motivasjon.
Natta var særdeles regntung, og jeg våknet opp til dette synet:
Etter en god og varm frokost dro jeg regnponchoen over hodet og traska ned til vannet. Etter litt navigering mellom sølepyttene fant jeg et sted jeg følte måtte være det rette:
Og jaggu hadde jeg rett. Ikke før hadde jeg fått blinken til bunns var røya etter. Motivasjonen steg til værs, dette måtte bare bli dagen. Huggtabellen hadde ikke svikta meg allikevel. Jeg fikk 1.5kg røye (passe jevnt fordelt på 10-12 stk, men det er vel bare bagateller):
Morgen ble til formiddag, og det var på tide å begynne å tenke på tilbaketuren, men først en solid lunsj (etter tips fra noen på forumet: tomatsuppe, nudler og potetmos ferdigblandet. Tilsatte også noen biter ølkorv, og lunsjen ble prima):
Mett og god pakket jeg pulken og satte i marsj. Da var det bare å bakse seg gjennom den kjipe snøen tilbake. Ruta tilbake la jeg en smule kortere enn oppturen, men det ble nok slit utenfor de oppkjørte løypene. Litt underholdning fikk jeg allikevel mange steder underveis når et par hundre kvadratmeter snø "kollapset" under meg. Morsomt fenomen som jeg sjeldent har opplevd så hyppig. Som planlagt ankom jeg Skistua 1.5 minutter før bussen gikk. Våt av både svette og regnvær gjorde det godt med en oppvarmet buss, samt en dusj vel framme.
Ruta jeg fulgte, sånn ca:
Pulk var definitivt en positiv opplevelse alt i alt, til tross for fire-fem velt. Har vært en svoren sekkemann til nå, men med de ekstra kiloene i vinterpakningen var det greit å slippe belastningen på rygg og knær. Modifisert skibrett kan absolutt anbefales. Billig og brukbart, og som en bonus følger jo også all moroa slike hjemmeprosjekter gir med.
Håper neste tur blir preget av minustegn foran temperaturverdien, en brøkdel av nedbørsmengden og samme fiskemengden fordelt på et færre antall
(beklager skaleringen av bildene, ble litt i største laget)
Håkon