larsolez

Beklager, legger meg langflat der da jeg ikke kan si at jeg finner noen grunn ved nærmere ettertanke at det skulle være slik. Syntes bare å huske at jeg hadde lært det engang. Propan har et kokepunkt på -43 grader celsius og egner seg bra til svært kalde forhold, men de små portable boksene er ikke godkjente/egnet til så høyt trykk som denne må ha alene for å forbli flytende i boksen, i motsetning til de store "hytteflaskene". Dermed blir det blandet inn butan og7eller isobutan med kokepunkt på hhv -0,5 gr celsius og -11,7 gr celsius for å kunne beholde de små lette boksene. Litt fakta på slutten

Kommentar til det med toalettet: Dette er viktig å utføre fordi skiten stjeler varme når du oppbevarer den i kroppen! Fakta! Løp 150 meter inn i skogen og gjør ifra deg før du løper tilbake og legger deg inn i soveposen.. I tillegg vil jeg si noe om underlaget. Det er ikke så relevant hva du har over deg, så lenge underlaget er skikkelig! Legg gjerne granbar eller bjørkekvist underst, og så et skikkelig liggeunderlag - min erfaring er at de selvoppblåsbare er ubrukelige når det blir minusgrader ute. Et tykt liggeunderlag - eller to - av typen som f.eks forsvaret bruker er det desidert beste. Uansett er poenget å komme deg opp av bakken, den stjeler MYE varme fra deg. Vinterstid bruker jeg personlig jervenduk med liggeunderlag inni og en sommersovepose inni, pluss ullfrottè undertøy og lue/balaclava.

Forresten så er det kjent fra vikingtiden at det er luftlaget mellom klærne som varmer, ikke klærne i seg selv. Derfor er nettingen fin å ha innerst da du får lagret varm luft i hullene, samtidig som det er lett å lufte ut viss du blir varm Dessuten viss du har syntetisk eller delsyntetisk netting inn mot kroppen vil dette transportere fuktighet videre til de neste kles-lagene. Men da er det viktig å ha ull som neste lag da det isolerer selv om det blir vått. Bomull er no-go!

Stikkordet er flere lag med luftige klær. Jeg bruker netting innerst, bruk gjerne noe i blanding mellom ull og syntetisk. Så kommer ullfrottèen som gjerne kan være litt tettsittende for å unngå kjølige stryk på korsryggen og oppover magen. Til slutt skalljakken, evt en ullgenser først viss det er ekstra kaldt eller viss jeg ikke skal være i aktivitet. Både skalljakken og ullgenseren er store og romslige slik at det blir lagret mye luft i dem. Når jeg er i ro strammer jeg inn jakken nederst for å unngå gjennomstrømning av kald luft og tap av varm luft, men når jeg skal til å gå åpner jeg slik at jeg ikke blir for varm, samtidig som jeg får tørket det lille av fuktighet som er. Varm luft holder på fuktighet - kald luft slipper fuktighet, derfor er det lurt å gå deg varm og lufte ut jevnlig viss du har fuktige klær. Vinterstid har jeg også med meg forsvarets dunjakke med ekstra lengde i ryggen. Den er lett, komprimeres til nær sagt ingenting når du har den i sekken og er skikkelig god og varm å ha på seg. God tur

Jeg er 180 og har en Thermo Extrem, den er helt konge den.. Jeg sov ute i til dels fuktig og til dels veldig kaldt vær, type våt snø og 15 minus om natta i kun duken (uten liggeunderlag), iført de klærne jeg sto og gikk i. Det funka helt greit, men jeg kan ikke påstå jeg sov tungt, men fikk nå den søvnen jeg trengte før vi rusla videre. Det eneste problemet med duken er som det blir sagt kondens. Nå er nok jeg litt hardfør når det gjelder krav på komfort og temp når jeg er ute, så det er tvilsomt at alle ville trives under samme forholdet. De andre i patruljen hadde soveposer og liggeunderlag i tillegg. Løsningen på kondensproblemet er selvsagt viss du er i en situasjon utenom det militæret hvor du har mulighet til å fyre opp bål og tørke duken på den måten, eller bare sitte i duken med et stearinlys (jeg bruker gravlys med "lokk") mellom beina og åpner duken hver gang du har fått opp varmen litt - Varm luft holder på fuktighet - kald luft slipper fuktighet... Står mange gode tips i brosjyren som du får med duken;) For meg oppleves lengden som passelig, for deg kan den bli litt kort viss du skal ha hele seg inni. Men jeg ligger som regel på siden i tilnærmet "fosterstilling" likevel, så det har ikke den betydningen for min del, selv om lengden er bra når jeg ligger strak ut også. Det beste er selvsagt om du får låne en duk og prøve den viss du kjenner noen som har en. For meg er jerven helt konge, uansett vær!

Grunnen til lite annonsering og små innkjøpsmengder hos forhandlere når det gjelder disse mobilene er selvsagt at de varer og rekker, noe som betyr færre solgte mobiler for dem. De er intresserte i å selge tlf som varer rundt ett års tid og ikke en som kan holde i flere tiår og fortsatt være like god... Slik er det når sånt utstyr er blitt så billig at det er såvidt de tjener på dem Og selv om kjøpsloven sier at om mobilen din er gått i stykker etter et år så har du rett på gratis rep eller nytt tilsvarende produkt så er det likevel kommet så mange nye på markedet til så lav pris at de færreste gidder å gå til forhandler og klage, men kjøper heller en ny type.. Selv lever jeg på tlf som andre bytter ut, har arva 6-8 tlf de siste 3 årene

Bytt ut gassbrenneren med en multifuel på bensin eller parafin, da gassen sliter med å brenne eller i værste fall ikke brenner i det hele tatt i minusgrader. Testet gassbrenner i 10minus, og må si det funka dårlig. Det samme gjelder gass over 1000 moh. Om vinteren har jeg et godt liggeunderlag som soveposen ikke sklir av, en jervenduk av type thermo og en sovepose type 3-sesongers. Da trenger jeg ikke telt. Sovepose og liggeunderlag legges inni jervenduken, og jervenduken spennes opp mellom 2 trær viss du liker litt pusterom. Sover i netting eller i værste fall ullfrote i soveposen, ofte bruker jeg en balaclava på hodet eller bare rundt halsen. Er det riktig kaldt har du balaclavaen på samt en god lue. Bruker du telt er det greit å bare bruke jerven som et "yttertrekk til sovepose", med mulighet for å lukke.

Jeg bruker bare en boks med vanlig minkolje som jeg smører på i et tjukt lag med fingrene og lar dem stå til neste bruk. La dem stå i vanlig romtemperatur og trekke inn oljen. I værste fall kan du ta dem på og gå en god tur i myret område så du får litt bevegelse og fuktighet i dem før du smører dem en omgang til. Når du da bruker dem og de får bevegelsen de vanligvis skal oppleve vil minkoljen som er overflødig slites bort og ved noe bruk hvor de veksler mellom fuktige og tørre vil de mykne til og du kan etterhvert gi dem kun et tynt lag med minkolje. Når de først er blitt stive og harde trenger de noen omganger med olje og skikkelig bruk før de er tilbake på normalen igjen og brukende slik de var nye.

Personlig mener jeg at skal du på en lengre tur der det er om å gjøre å bære minst mulig, så er det en samekniv og en liten lett leatherman (eller victorinox osv), evt en samekniv og en liten lett foldekniv som gir mening i å dra med seg. På mindre turer hvor vekt ikke har så stor betydning velger jeg heller en liten kniv samt en middels stor øks. Samekniven har dessuten vært av bedre kvalitet før i tiden, da de bukte et annet stål, hardere og vanskeligere å sette opp, men desto bedre under bruk. Nå er stålet av mykere kvalitet som er lettere å sette opp, men desto lettere å sløve ned. Kjøpte en "moderne samekniv" for militært bruk som skulle overgå den gamle samekniven totalt, men den er kun egnet til å røre i grua med, samt å løfte kjelen av bålet da den har sagtenner på ryggen. Det er nok den dårligste investeringen jeg har gjort når det gjelder turutstyr. For meg er samekniven super da den brukes til alt tenkelig og utenkelig, men pass på å ha med en liten bryne da den sløves fort, spesielt ved bruk i barskog (treverket er hardere og sliter enormt på kniven ved hugging. Samme opplevelse har jeg med motorsag i barskog). Selvsagt (som med alt annet utstyr) må du ta vare på kniven gjennom vedlikehold før og etter bruk, som å lagre den ute av slira viss den er blitt fuktig under bruk, sliping og smøring før den legges bort etter bruk. Overflaterusten som popper frem under bruk gir bare litt liv og sjarm til kniven, og fjernes lett med litt olje og tvist, eller i værste fall med lett pussing med stålull og olje. Mvh Lars Ole