nilshermann

I 2012 brukte vi Pilgrim Tours. Det fungerte helt utmerket. De fiksa ale papirer og overnatting. Vi brukte ikke guide, transport og overnatting i fjellet, men det er også mulig. En kompis brukte de igjen i år, med suksess Anbefales

God post! Et viktig poeng her er å være erfaren nok til å tillate seg å være kjapp på standplass. Når man står på standplass å sikrer er det f.eks. som du nevner veldig fint å begynne forberedelsene til den påfølgende klatringen slik at man er klar til dyst i det man hører "standplass". Bytt sko, putt maten og drikken tilbake i sekken, ta av dunisen etc. Dette må man gjøre samtidig som man er en god sikrer, som vil si å til enhver tid holde godt rundt tauene, gi ut og ta inn tau når det trengs, følge med oppover om lederen er synlig (om ikke er det enda viktigere å ha feelingen på hvor mye tau som skal/bør være ute). Å gjøre alt dette samtidig krever erfaring. Det holder ikke å holde tauene med to fingre mens du balanserer på en fot for å bytte sko eller fikler med glidelåsen på jakken. Fallet kan komme når du minst aner det, og da må en være klar og forberedt. Så, få erfaring før en fokuserer for mye på fart. Få sikringa inn i beinmargen og led litt selv så en vet hvordan det fungerer der oppe som førstemann. Vær våken og klar på standplass, uansett hva en gjør, deretter kan man begynne å tenke på farta.

Ved skrivende stund har du vel muligens selv erfart ruta. Det er løst fjell! Har flere bekjentskaper som har vært ut for steinsprang der, med og uten ulykke som følge.

Hei! Ja, turen anbefales absolutt! Ikke er den særlig dyr heller. Magnus, Skriver til deg på facebook-siden

Veldig moro å se. Siden jeg mangler klatrepartner her jeg bor (Senja) har jeg tenkt veldig på å klatre is alene. Jeg vurderer å skaffe en "silent partner", en dings for å soloere på led. Tar fall i alle retninger. Fant ut at den ikke skal brukes i under 0 grader pga at den innvendige mekanismen kan fryse. Det anbefales dessuten alltid å sikre med knuter i tillegg. Hvordan gjør du dette? Stopper du opp i fossen å klipser inn den nye knuten og ut den gamle..? Håper du da i tilfellet veksler mellom to låsekarabinere. Se på side 13 i dette dokumentet: http://www.bmi.gv.at/cms/BMI_Alpindienst/service/files/WREN_Silent_Partner.pdf. Her binder man seg inn på hver knute på forhånd, men uten en mekanisk brems kan man få lange fall (alt ettersom hvor langt det er mellom innbindingene).. Har også sett på en "soloist". Dette er også en dings for soloklatring på led. Denne låser ikke om man faller opp ned, men til gjengjeld tror jeg denne er bedre egnet til kalde omgivelser (synlig kam-låsing). Isete tau tror jeg lager kvalm for begge disse...

Heihei! Noen som vet hvor man kan finne bra skiføre (nedoverski) nå? Er det nok snø i Trollheimen? Hvor i jutunheimen er det skiføre? Rondane?

Video fra turen

http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=991&prodid=10008

Hei! Dette går helt fint. Galdhøpiggen kan bestiges alle årstider, men du må ta høyde for at det kan være litt snø som kan gjøre ura ganske glatt og at det kan være kaldt. Snødde i heimen i dag. Ta med godt med klær. Sjekk værvarslet godt og snakk med de på Spiterstulen før dere legger ut. Også når en slik gruppe går i fjellet er det lurt å i fellesskap (fordel vekta på flere) ta med noe sikkerhetsutstyr som et liggeunderlag, et par dunjakker og en vindsekk. Da er man ganske godt forberedt om noen skulle skli og brekke noe og ikke komme videre på en stund. God tur! =)

De selger det både på Oslo sportslager, sportsnett og på fjellgeita på fagernes (har og nettbutikk). Billigst finner du den på fresk.no (http://www.fresk.no/shop/middag-31c1.html). 20 kroner posen billigere enn de andre og billigere enn real.

Potetmos i pastaretter?

Real Turmat smaker Real Turmat, uansett hvilken smak det står på pakken.. Det er en viss smak som går igjen på alle middagsretter. Jeg skjønner ikke hva det kan komme av..? Er det konserveringsmiddel? Jeg har for lengst gått over til Mountain House. Dette smaker hva det står på pakken og hver matrett har sin egen smak og ligner ikke på den forrige. Anbefaler egg og skinke som lukter et hotells frokostbord når man åpner pakken. Laks i dillsaus er også en soleklar favoritt! Det smakte faktisk som om jeg fikk en fin laksefilet, poteter, rømme og dill servert på en restaurant. Ikke er det dyrere heller og næringsinnholdet er omtrent det samme om ikke høyere. Det eneste negative jeg ser er at posene ikke er så vakumpakket som real sine. De tar litt større plass i sekken, som vel og merke ikke merkes noe særlig før man kommer opp på en 10-15-talls pakker. Pasta bolognese, real til venstre og mountain house til høyre.

Poster denne mest som informasjon i tilfellet noen tilfeldigvis er interessert i å klatre Bitihorn. Vi (Turbo-henrik og undertegnede) hadde opprinnelig planlagt en tur til Hurrungane eller området rundt Tyin og Uranostinden. Vi kom sent i gang fra Oslo på lørdag og fikk dermed dårlig tid. På søndag kunne vi få en hel dag i Hurrungane, men lørdagen var det verre med. Vi la derfor ruta til Beitostølen for å prøve en litt spenstig variant opp Bitihorn. I klatreføreren for jotunheimen er det beskrevet 4-5-6 ruter opp; to på sørveggen, en på sør/øst og et par-tre på østveggen. Ruta vi valgte var den korteste og letteste. Siden vi ikke hadde klatra ruter med flere taulengder før var dette et enkelt valg. Vår rute inntegnet i rødt. Den opprinnelige ruta går vel mer til høyre mot toppen og topper ut på det høyeste punktet. Turen opp til veggen er ganske direkte og man går på fin sti. Vi lette ikke særlig lenge før vi fant innsteget til ruta vi hadde sett oss ut. Den går gjennom en kamin noe til venstre for en renneformasjon ned langs hele fjellknausen. Det starta ikke særlig lovende. Jeg sleit allerede før første mellomforankring pga mye pågrodd mose. Jeg fant etterhvert ut hvordan jeg skulle komme meg opp og hadde et par mellomforankringer før første standplass. Fra første standplass Videre oppover var det masse løst, mye pågrodd mose og gress og litt trøblete å finne gode standplasser. Vi brukte to 30-meterstau og satsa på hyppige standplasser for å kommunisere greit og få mest mulig trening på rutiner. Mellom mye mose, gress og løs stein fikk vi noen partier med skikkelig morsom klatring. Diverse bilder tatt med mobilkamera.

Hadde en helt strålende tur opp på Store Austabottntind på søndag. Tørt og fint på hele ruta. Dette var turbo-henrik og min første "klatretur" i høyfjellet på egen hånd. Første klatreturen hadde vi dagen før på sørveggen på Bitihorn i Beitostølen (Slenger ut en egen rapport på denne, da det finnes lite info om denne på nett fra før). Bilder: På vei opp mot ryggen. Vi begynte å gå i 12-tida og holdt bra tempo over finfint terreng og snart var vi på ryggen og det ble gradvis brattere og brattere. Da vi kom på vesttoppen og så over mot store begynte vi å tro at vi hadde tatt oss vann over hodet. Vi hadde brukt hendene en del allerede og visste at det vi hadde passert var bare barneskirenn i forhold til det som ventet. Venstre: Utsikt nord-østover mot blant annet Storen. Midten1:Ryggen videre opp. Midten2: En snørenne på nordsida. Pop å kjøre ski ned her. Høyre: Ryggen på Store Soleilbottntind og Store Ringstind til høyre. Vi hadde tatt med to tynne 30-meterstau og masse sikringsutstyr. Jaja - tenkte vi - det var bare å begynne. Vi kløv ned fra vestre og ned i det første skaret. Dette gikk greit. Her blir den verste eksponeringen tatt bort av store blokker. To flytt nedover var litt småtricky og spennende, resten greit. Tauene lå fortsatt i sekken. Bilder: Utsikt videre opp fra veste og klyving ned mot skaret fra vestre. Om en ser nøye kan man se to karer i rødt. Nede i skaret tok vi en matbit og delte noen ord med et par som var på vei ned. Vi kunne se to taulag der oppe i "veggen" opp fra skaret. De bevegde seg såvidt så vi begynte å lure på om vi faktisk kom til å rekke toppen, om det var så tidkrevende som det så ut til. Etter et par-tre brødskiver labba vi videre, over skaret og fortsatte slakt, men smalt oppover - dette gikk jo som smurt. Videre kom vi til et 15 meter sva som så ganske greit ut, men veldig utsatt. Her tok vi igjen det ene taulaget som hadde bestemt seg for å snu pga at de bare hadde med seg et tau på 45 meter. Dette hadde etter vår mening holdt i massevis. Dette visste vi ikke da, så vi hadde ingen innvendinger på dette. Vi sto selv å vurderte tau/ikke tau før vi klauv videre over svaet, uten tau. Om man glemmer hva som er under er det enkel klyving over her. Deretter fortsatte vi bare videre oppover og kom aldri til det punktet at vi følte oss så utrygge at tauene ble tatt fram. De ble derfor liggende i sekken på hele oppturen. Bilder: Diverse videre over ryggen og toppen. På toppen møtte vi to hyggelige karer vi satt å prata en del med. De hadde gjort fast et par slynger for å bevege seg opp på toppblokkene som står stablet på toppen. Vi lånte disse for å være på den sikre siden mens vi poserte oppe på blokkene Etter enda en matbit også her starta alle fire på nedturen. Vi klauv hele veien ned bortsett fra over de nevnte svaene der vi tok en kjapp 15-meters rappell. På turen ned ryggen presterte vi å gå for langt før vi dreide over til venstre. Det ble en del sikksakk på slutten for å finne riktig vei. Vi brukte totalt 9 timer. Avslutta med et friskt bad i vannet ved parkeringa før vi kjørte mot Oslo og var hjemme i 5-6-tid på mårran. Bilde: Fine fine Austabottntinder i kveldslys.

Det er vel i det området som er mest aktuelle, Harbak og Linesøya etc. Du har jo også Klatrefelt på Selnes, men det er ikke buldring.