HakonJ

Nå bruker jeg den gamle utgaven med bråkebrenner, men denne konstruksjonen har blitt min største favoritt på vinteren. Åpne lokket, vipp ut brenneren og alt er klart. Drivstofforbindelsen er aldri åpen og eksponert for dritt og lort, slik slangebrennere og gamle 3-beins messingprimuser vil være når de er demontert. Samtidig er den godt beskyttet i stålkassen, og pumpe/tank/brenner har en veldig solid konstruksjon. Går greit å bære på dagsturer og små helgeturer med sekk, om det ikke er snakk om spesielt lange etapper. Skal du bare koke opp litt vann til kaffe/Real turmat for 1-2 personer er Optimus 123R helt super i barmarksesongen. Den er dessverre for puslete til snøsmelting og mye matlaging. Dønn solid og enkel i bruk. Fisk ut reguleringsnøkkelen og den er klar til bruk. Skulle jeg kun velge én brenner til helårsbruk måtte det likevel bli Optimus 00/Høvik 41, selv om de kun går på parafin. Høy nok effekt og stor nok drivstofftank til vinterbruk, og samtidig lav nok vekt til sommerbruk. Mest pålitelige konstruksjonen som er mulig å oppdrive. Effektregulering med spindel og (skjøre) pakninger er byttet ut med en lufteskrue som sitter i tanklokket. Slipp ut litt trykk for å senke effekten, pump litt for å øke. Enklere blir det ikke. Eneste bakdelen i mine øyne er at den må demonteres før transport.

De siste høsttegn Sidensvansens flokkferd sørover, hvor den ransaker siste rest av bærbusker og rogn, er et godt tegn på at høsten snart er forbi. Vinteren står på trappene!

Har også brukt Primus Omnifuel i 4-5 år, men solgte den. Fungerte fint, men ønsket å gå over til parafin og slangeløse brennere for pålitelighet og sikkerhet. I ettertid har jeg lært at enveisventilen i pumpa til Omnifuel kan kile seg under pumping, og dette gjør den helt uaktuell for teltbruk i mine øyne. Det betyr at brenneren kan begynne å lekke fuel fra pumpa mens du f.eks pumper for å vedlikeholde trykket. Da er du ikke langt unna en teltbrann. Sannsynligheten for at dette skjer er nok ikke så stor, men at Primus selv nevner at dette kan skje i instruksjonsvideoen sin sier sitt, mener jeg (Murphys lov skal man ikke tulle med ) I all hovedsak er det bare gass som kan streike som drivstoff ved lave temperaturer. Rødsprit bruker også lang tid på snøsmelting, og gir mindre varme per kg drivstoff. Da har du valget mellom bensin eller parafin. Disse har hver sine fordeler og ulemper, og valget av drivstoff avhenger av hva du prioriterer. (Miljø)bensin: Svært lett å fyre med, lukter lite og trenger ikke rødsprit til forvarming, men er flyktig og lettantennelig. Parafin: Bør ha rødsprit til forvarming, lukter mer og fordamper ikke fra klær o.l. ved søl. Til gjengjeld er det et sikrere drivstoff fordi det er mindre antennelig enn bensin. Om du ikke absolutt trenger en multifuelbrenner får du mye mer å velge i (hvor ofte har du behov for å bytte drivstoff underveis på tur?). Til parafin kan Optimus 00/Høvik 41 o.l. være gode valg. Robuste, svært pålitelige og med god effekt. Effektjusteringen er god og presis. Vekta er heller ikke så langt bak Omnifuel som man skulle tro. Bakdelen er at disse må demonteres etter bruk, og kun tar parafin. Du kan finne en slik brenner fra 1935, bytte noen få pakninger/smådeler, og få en helt velfungerende brenner. Det har jeg vanskelig for å tro man får til med en gammel Omnifuel om 80 år. Til bensin er Coleman 400/442 e.l. gode valg. Brenner og tank i ett, med god effekt og relativt lydsvak brenner. Ekstremt enkle i bruk (pump opp, åpne ventilen og tenn på), men er ikke like stødige som Trangia eller slangebrennere. Multifuelbrennere har større fleksibilitet på drivstoff, lav vekt og ofte svært høy effekt. Mer leamikk/pakninger og mindre solid konstruksjon (bøyelige slanger, mange O-ringer, plastdeler i pumpe osv). Som oftest funker de svært bra, men kan være mer utsatt for svikt eller skade enn brennere med enklere design og mer solid konstruksjon. Mange av disse er også lite egnet til småkoking pga høy minimumseffekt. Her blir det også å veie fordeler (effekt/vekt/drivstoffutvalg/lavt tyngdepunkt) mot bakdeler (skjørere konstruksjon). Velger du en fra en kjent og velrenommert produsent blir du nok godt fornøyd (Primus, MSR, Optimus). Gjør du deg opp noen tanker rundt fordeler/ulemper med parafin/bensin, og multifuel vs "monofuel", blir det mye enklere å gjøre et valg som passer deg og din bruk.

Synes også Hillebergs dørløsning er god på Keron GT. Enklere løsning enn på Svalbard-teltet, hvor døren må rulles fra bakken og opp for så å bli festet med to strikk om døråpningen skal være helt fri. En fordel med Svalbard-døren er at glidelåsene nesten ikke kan subbe i bakken, men dette gjelder vel ikke Svea-døren, som har en annen utforming. Ser den også må festes med strikk for å holdes unna vei. Liker Hillebergs pakkpose til døren, og at myggnettingen kan glides helt av og legges igjen hjemme i vinterhalvåret. Jeg liker godt at glidelåsene i innerteltet går helt langs kanten av endeveggen, det gir en god romfølelse.

Bruktprisene på Finn.no er ofte urimelig høye. Folk tar ikke høyde for det raske prisfallet på elektronisk utstyr, så her bør du kunne prute en del. Bruktmarkedet på www.foto.no er etter min erfaring det beste stedet for brukt fotoutstyr. Stort sett seriøse selgere med mye mer fornuftige priser enn Finn.no, men litt pruting er nok vanlig også her. Husk at kamerahus utdateres mye raskere enn objektiver, så du får mye mer igjen for å legge pengene i optikk. Objektiver kan du ha i årtier, kamerahus blir helt utdatert etter 4-5 år. Til den bruken vil nok et lyssterkt vidvinkelobjektiv være det gunstigste. Tokina 11-16mm f/2.8 er nok det beste alternativet for denne bruken til DX-formatet. Sigma 10-20mm f/3.5 har et større zoom-område, men er litt mindre lyssterkt. Prisen er ca det samme (4500-5000). En eldre variant av Sigma 10-20mm har f/4-f/5.6 og koster mindre, men slipper kun inn halvparten av lysmengden som tokina 11-16mm ved 10mm. Hvis du ikke får råd til et nytt objektiv ved å kjøpe D7100 vil jeg nesten bastant påstå at du vil bli mer fornøyd med et rimeligere D7000 + objektiv. (Dette med forutsetning at du ikke allerede eier et dedikert vidvinkelobjektiv).

D90, D7000 og nå D7100 er etterfølgerne til D80, så om du liker størrelsen og formatet vil du nok bli fornøyd med en av disse, alt etter hvor mye penger du vil legge i. Nå begynner D90 å bli rimelig utdatert, og D7000, som du vil merke som en solid oppgradering, kan fås for en veldig fin penge for tiden (5500 nytt ca). D7100 (litt over 8000 nytt) har 24 megapixler, og gir bildefiler som begynner å kreve sitt av datamaskinen som skal behandle bildene. Hvilke nattbilder er det du har tenkt å ta? Og hvilket objektiv ønsker du å bruke? Ofte kan en oppgradering til et mer lyssterkt objektiv være vel så fornuftig. Kjøper du et brukt D7000 har du kanskje råd til et objektiv i tillegg?

Hvis Optimus 111 blir for tung og Svea 123R blir for svak tror jeg Coleman 400 må være et godt alternativ. Den har alt i ett, gir bra nok futt til matlaging for flere og veier relativt lite. Fordi parafin er mitt førstevalg på drivstoff ville jeg likevel gått for gammel Optimus 111, spesielt om teltbruk på vinteren skal med i vurderingen. Den er også suveren å lage mat på.

"Materiale: 58% ull, 367% polyamid" - Imponerende! Derfor den er så dyr?

Når en først skal "jukse" med bål (som jeg forøvrig synes er helt greit) kan jeg anbefale å dyppe bomullspads i smeltet stearin iblandet en slump lampeolje. Disse blir helt vanntette, bøyelige og brenner lengre enn ren bomull. La en i vann over natta, og bomulla inni var like tørr og tok fyr bare den så tennstålet. Én pad holder godt til 3-4 bål, skjær/riv i passe biter. Bruker som oftest fyrstikker, men disse er veldig greie under dårlige forhold. Plukka opp tipset her (se ca 5:00-7:00 for en fin demo): http://www.youtube.com/watch?v=Xj3FDeZZVjQ

Overkropp: Ullnetting innerst, tynn ulltrøye, ullbuff i halsen og vindtett bomullsanorakk ytterst. På hodet har jeg vanligvis en tynn lue, og justerer evt med hetta. Tynne ullvanter på fingrene, deretter ullvotter. Underkropp: Tynn ullstilongs + ytterbukse, gjerne i bomull. 2 lag ullsokker i skoene. I lomma har jeg en tørr/vindtett lue + vindvotter. Lua for pauser, vindvotter for pauser/ved behov. I sekken/pulken ligger et varmt mellomplagg og jervenduk lett tilgjengelig.

Det som fikk meg til å undre mest var at Phoebusen virket å ha svært ren forbrenning. Luktet like lite som en rentbrennende 111 med bråkebrenner, og sotet ingenting med gryter på. Da gav det mening at forklaringen kunne ligge i at flammen rett og slett ble farget av noe i drivstoffet. Gjelder dette din også? Tanken hadde stått i årevis (30-40) uten bruk, og hadde muligens lettere for å avsette jernioner/jernpartikler i drivstoffet? Kjemien her kan jeg ikke så mye om. At flammen har blitt mer blå etter noen gjennomskyllinger av tanken understøtter i alle fall den teorien. Gi den en ny sjanse! Liker den bedre som stillebrenner enn 111T, men for pålitelighet går jeg heller for 111 eller 3-bens messingprimus med bråkebrenner. Phoebus 625 finnes i to versjoner, både for parafin og bensin. Ved å skifte dyse og rensenål kan den konverteres. Det er dysen merket "E" du har? Denne er for parafin. Bensindysen brukt med parafin vil gi for mye drivstoff og dermed uren forbrenning.

Enig med Kjellis, tror problemet ligger rundt brennerskall/dyse. Er flammen blå på høy effekt i starten, og blir gulere etter hvert? Har en Phoebus 625 som var slik, og den gav heller ingenting sot. Den beste forklaringen jeg fikk var at rust/løse jernpartikler fra tanken/brennhetten brant og gjorde flammen gulere. Her er en film som viser flammen fra Phoebusen. Merk at flammen er blå etter at brenneren har fått avkjølt seg litt, men blir gulere og gulere etterhvert. Brennhetten på min så også ny ut, men hadde et tynt lag rust langs kanten av hullene. http://www.youtube.com/watch?v=oM4c7i1AYqg Selv om Optimus 111 ikke har ståltank kan det hende brennhetten gir samme effekt. Siden den ikke brenner urent eller avgir sot kan det være en forklaring. Min Phoebus ble friskmeldt etter noen tanker drivstoff nå nylig, men jeg så ikke forbedringer før etter 1.5L drivstoff ca. Brenner nesten helt blått og fint nå. Hvis din har like symptomer kan det være verdt noen tanker drivstoff til før du kjøper nye brennerskall og ny dyse.

Noen fikk seg nettopp en Radius 43 med stillebrenner i fantastisk fin stand, til den nette sum av 200,-. Lå en annonse på Finn.no i dag, som ble borte i løpet av et par timer.

Det finnes 5 ulike 111, i to hovedkategorier. Bråkebrenner eller stillebrenner. Noen brenner kun parafin, noen kun bensin, og noen er multifuel. Om toppen av brenneren har en avrundet hette perforert med mange hull på siden er det en stillebrenner. Ellers er det en bråkebrenner. Det finnes også ulike typer av disse. Legg ut et bilde av selve brenneren, så kan du få mer detaljert hjelp. I forhold til stikkflammen er det ikke sikkert blypakninga er gåen. Det er mulig det holder å stramme den til forsiktig. Med en stødig og uredd hånd kan dette gjøres når brenneren er i gang, da er det bare å stramme forsiktig til stikkflammen forsvinner (ta bort kjelestøttene først, de blir varme og i veien). Om forsiktig stramming ikke funker bør den byttes. Du skal ikke bruke makt når denne strammes. Men, det første du bør gjøre er å skru tanken/brenneren fra kassen, stenge ventilen, skru igjen tanklokket og prøve pumpa. Hvis pumpa ikke pumper luft i tanken må du sannsynligvis bytte eller smøre opp og strekke pumpelæret. Når pumpa funker lar du brenneren stå en stund med trykk, for å se om den holder tett. Legg øret inntil tanklokket, brenneren, pumpen etc for å høre etter noen åpenbare lekkasjer. Den kan også senkes ned i vann for å se etter lekkasjer. Her er det i hovedsak pakningen i tanklokket og pakningen til enveisventilen i pumpa som kan være synderne. Sjekk om tanken er høvelig ren innvendig, lys med en liten lommelykt e.l. Skyll ut tanken med en dæsj rødsprit for å få ut grums og partikler. Gjenta til rødspriten som kommer ut er høvelig ren. På den måten slipper du å få den verste grumsen i fuelfilteret eller videre inn i brenneren. Prøv reguleringsrattet, og se at spindelen roterer fritt. Etter dette er det trygt å gjennomføre en prøvefyring. Ha på litt parafin/tennvæske på tanken, steng ventilen og skru til tanklokket. Lampeolje går greit for å teste om du ikke har annet, men bør ikke brukes konsekvent. Fyll forvarmingsskålen full med rødsprit og la dette brenne helt ut. Mot slutten av forvarmingen kan du pumpe 5-10 ganger for å skape litt trykk i tanken. Åpne reguleringen mens du holder en fyrstikk over brenneren. Om brenneren ikke slipper ut drivstoff kan dysen være tett. Vri rattet helt mot klokka for å rense med den innvendige nålen (som forhåpentligvis er tilstede og funker). Hvis det kommer stikkflammer fra dysen eller ved spindelen må disse strammes eller byttes. Hvis brenneren går med rimelig blå flamme og ingen lekkasjer, slipp jubelen løs! Da er det bare småpirk igjen. Her er en inspirerende tråd fra et annet forum om en "vanvittig" restaurering av et skrap av en Optimus 111. Mye OT og mange sider, men absolutt verdt å bla igjennom. Trådstarteren har en lun og humoristisk tone gjennom hele tråden. Her får du også et par tips om hva du kan gjøre med kassen. http://www.spiritburner.com/fusion/showtopicforreply.php?tid/14327/tp/1/ Finn Hjelmerud (har en annonse på Finn.no) Vidar ved www.uniflamesupply.no Primuskongen www.primuskongen.no Disse kan du kontakte for deler, her får du garantert tak i det du trenger. Lykke til med en rå primus!

Du har nok rett i at praktiske forhold påvirker lufta mye mer enn tettheten. Dette er en forskjell på kun 3-4 prosent. Luftstrømmen som skapes når varmluft stiger fra brenneren din vil blande lufta i innerteltet mye raskere enn de to gassene separeres pga densitetsforskjeller. (Se f.eks på lufta i atmosfæren, hvorfor er ikke den separert når N2 og O2 har større forskjell i densitet?) For min del fyrer jeg stort sett i ytterteltet. Ved matlaging åpner jeg alltid teltinngangen både øverst og nederst, for å slippe ut dampen som stiger, og inn friskluft nede. Fyres det i innerteltet er det mest for å tørke klær eller av og til for kosen. Har aldri gryter på brenneren i innerteltet. Fyrer jeg i innerteltet har jeg én åpning oppe på den ene endeveggen, og én åpning nede på den andre (innertelt med åpning i begge ender). Samtidig er alle ytterventiler åpne, og i vindstille vær står også teltinngangen litt på gløtt. Å fyre i et lukket innertelt ser jeg ikke på som forsvarlig i det hele tatt. Dette er mine forhåndsregler, som funker bra for meg. En del av min generelle "sikkerhetsfilosofi" om å unngå små marginer i risikosituasjoner. Legger mer lit i disse vurderingene enn en billig alarm med elektronikk som utsettes for fuktige forhold. Ta noen gode forhåndsregler, så vil du kunne kose deg med teltfyring uten store bekymringer!

Kjøpte 1kg parafin fra Panduro og 120g bivoks fra eBay. Laget nesten seg selv! Virkelig enkelt. Et par bilder: 1.1kg voks for mindre enn hva 2 blokker Greenland Wax koster. Bør holde noen år, dette.

Mitt inntrykk er også at Omnifuel bråker mer enn Optimus 111 med bråkebrenner. Vet ikke om det har noe med lydfrekvensen å gjøre? Jeg ser for meg at det som gjør en stillebrenner stille, er hastigheten på gassen som antennes. I en stillebrenner med perforert brennerskall spres og bremses all gassen ned inni hetten, før den "siger" ut av alle hullene i brennerskallet og antennes. Omnifuelen har en knøttliten flammespreder, hvor gassen som antennes har mye høyere hastighet enn gassen i en stillebrenner. Vet ikke om hastigheten er den virkelige årsaken til forskjell i lydnivå, men mine erfaringer tilsier i alle fall at det er en sammenheng. Coleman 400 og Whisperlite har også en utforming som gjør at gassens hastighet er mye lavere når den antennes enn for Omnifuel o.l. I forhold til valget av brenner er jeg enig med dsk, med så mange punkter på en liste blir det alltids noen som motstrider hverandre litt. Da må kompromisser gjøres. Ser ikke for meg at du blir mer fornøyd med Omnifuel enn Whisperlite hvis lyd betyr en del. Hvilke fordeler gir Omnifuel som gjør opp for støynivået? Whisperlite har vært på markedet i 30 år, og er vel en av de mest velprøvde slangeprimusene som finnes. Pumpen til MSR har fått litt tyn, men pumpelekkasjer skjer med Omnifuel også. Har vært to tilfeller her på forumet bare i år med lekke pumper. I forhold til sikkerhet er det selvsagt deg selv som spiller den viktigste rollen. Ellers er drivstoffvalg og valg av et solid produkt viktige punkter. En brenner som ikke er pålitelig kan bli ødelagt og lekke fuel uansett hvor forsiktig du er. Jeg stemmer for Whisperlite og parafin. Parafinlekkasjer er ikke ufarlige, men mindre kritiske enn bensinlekkasjer. Brenneren er kanskje ikke like pålitelig/enkel/driftsikker som en gammel messingprimus, men veier mindre, bråker mindre, og kan kjøre på både bensin og parafin.

Ja, du har mange gode poenger. Menneskeskapte inngrep i naturen, som systematisk skogsdrift, landbruk osv, har nok totalt sett mye større effekt på økosystemer. Men om en skog sprer seg til et åpent landskap vil forskjellen i lystilgjengelighet på bakken være drastisk, uansett om skogen blir mer åpen enn den ville vært i et plantefelt. Sitkagrana er en kysttilpasset plante, og viser tendenser til å spre seg i blant annet kystlynghei, som er en truet norsk naturtype. Dette er en av hovedgrunnene til at den er kategorisert med "Svært høy risiko" hos Artsdatabanken. Hvem vet, kanskje skyter invasjonen virkelig fart etter noen generasjoner? Jeg har stor tro på å være varsom og ydmyk i vurderingen av slike ting, det er svært mange faktorer når det kommer til økologiske systemer som vi ikke klarer å forutse. Samtidig så er kystlyngheia også et menneskeskapt landskap som i mindre og mindre grad brukes, så en kan stille spørsmål om hvorfor denne skal bevares. At den er et godt likt kulturlandskap med historisk verdi er ett argument. Ellers er det mange arter som har åpne lyngheier som eneste gunstige habitat i Norge. Og landskapet blir nok invadert uavhengig av sitkagrana uansett. Kjedelig nok en gang å måtte bli etterpåklok av å gjøre inngrep som dette i naturen. Innførte og invaderende arter er generelt sett en trussel for biodiversiteten, som i utgangspunktet stuper med en rate som tyder på en ny masseutrydning av arter på jorda. Heldigvis er vi ikke herre over livet på jorda, det fortsetter nok som før, i det lange løp.

Barnålene! Nålene på vanlig gran er mer eller mindre firkantet, og om du ser nøye etter vises spalteåpninger på alle fire sider. Sitkagrana har flatere, noe blågrønne nåler, og på den ene siden ser du to markerte bånd/striper hvor spalteåpningene sitter. Disse stripene er ofte lyse, og mellom dem sitter en litt nedsenket fure. Begge har hengende kongler, men fullvoksne kongler hos sitkagran blir ikke mer enn 5-10cm. Vanlig gran har 10-15cm lange kongler. Så om du ser en kongle på godt over 10cm vet du at du i alle fall ikke har med sitkagrana å gjøre. Oppfattet ikke noe katastroferetorikk her, egentlig. Artikkelen nevner ordet "katastrofe" kun i økologisk sammenheng, og dette uttrykket er det bevaringsbiologen som bruker. Tror ikke han først og fremst tenker på hvor utrivelig det blir for mennesker å bevege seg i skogen, det er mer at om arten sprer seg til åpne landskap eller løvskog, vil den utkonkurrere de fleste andre arter ved å ta opp alt tilgjengelig lys. Uten lys er det ingen urteplanter, graminider, lyngarter, løvtrær osv som klarer å vokse. Landskapet og biodiversiteten endrer seg totalt, og blir dominert av noen få arter.

Byttet/smurte du den lille blå o-ringen på messingkonen? Hvis flasken har stått lenge med bensin og pumpe montert kan o-ringene bli dårlige. Den skruhetta har forøvrig ingen funksjon i forhold til tetting. Den er der kun for å guide pumpestangen. Kanskje har den fått seg en trøkk som har deformert/ødelagt pumpa innvendig. Førstepri er i alle fall å få énveisventilen tett.

Var en lignende sak tidligere i år, og Balle har nok rett. Sjekk at messingkonen sitter riktig inni énveisventilen. http://www.fjellforum.no/topic/27473-primus-nybegynner-trenger-hjelp/?p=256263

Synes ikke de enkleste G-1000 plaggene til Fjällräven er dyre i det hele tatt. Disse er mer enn tilstrekkelig for hverdags- og helgeturer. For rundt 2500,- får du Vidda-buksa og Greenland-jakken, begge i 100% G-1000. En av grunnpillarene til Fjällräven er å minke miljøbelastningen, gjennom etiske retningslinjer og fokus på slitestyrke ( http://www.fjallraven.no/ansvar ). Om dette tursettet varer dobbelt så lenge som plagg fra andre produsenter blir årsforbruket enda lavere igjen. Bakdelen med stoffet er at det ikke holder vannet ute like godt som Gore-tex o.l. For min del har ikke dette noe å si når jeg ikke er lang til fjells uten gode tørkemuligheter, men her varierer selvsagt folks oppfatning. Kanskje verdt et forsøk? Legg på Fjellforum-rabatten, så er prisen langt fra skrekkelig: http://www.fjellsport.no/fjallraven-vidda-bukse-dark-grey.html . Greenland-jakka har veil. pris på 1899,-, og jeg har ofte sett den til rundt 1500.

Har hatt en Bergansjakke som har vært i bruk nærmest daglig høst/vinter/vår siden 2007. Jakken brukes også på tur. Glidelåsen røyk i fjor, men den fikk jeg byttet hos Bergans for ca 3-400 kroner. Slite ut jakker/bukser på under ett år synes jeg høres vanvittig ut. Det er mulig å reparere klær også, det er mitt første tips. Ellers tror jeg gramjaget hos forbrukere har litt av skylda. Klær er nødt til å imponere med vannsøyler, vindtetthet og pusteegenskaper sammen med minimalt vekt, og da sier det seg selv at holdbarheten må gå ned. Mitt andre tips: kjøp en jakke med høyere vekt, den kommer til å vare lenger. (Hvor mye har vekta å si for hverdagsbruk?) Hva med Fjällräven og G-1000?

Manaslu har brenner med oppgitt effekt på 2500W, og Svea 123R skal ha rundt 1400W. Dette må bety at over halvparten av varmen fra Manasluen går til spille i dårlig varmeoverføring (flammemønster, kjeleavstand osv), eller så lyver produsenten veldig på effekt. Her tror jeg ikke det er pumpet høyt nok trykk på tanken til Manasluen, eller rusk i dysa etc.

Det hørtes merkelig ut at Primus 96 skulle være treigere enn Svea123. Manaslu 96 har i alle fall samme brenner som Manaslu 121, som skal være på par med tilsvarende messingprimuser. De ligger på rundt 2500W, altså litt lavere enn Omnifuel o.l. Primus 96 har riktignok en annen brennertype enn Manaslu 96/121/126, så litt effektforskjell er det sikkert. Bør likevel ikke være så drøyt at den gir mindre effekt enn Svea 123. Snakker kun ut fra det jeg har lest her, har ingen personlig erfaring med Primus 96. Synes Manaslu 96 ser ut som en ypperlig soloprimus! Den frister, men er en smule dyr å kjøpe bare for gøy. Skulle ønske disse var å finne på bruktmarkedet.