HakonJ

Kanskje noe som dette? http://www.youtube.com/watch?v=4BAHx0KBpT4

Jøss, overraskende. Ble du ikke våt fra innsiden? Min erfaring er at plaggene blir litt for klamme om de jevnt over skal tåle såpass med regnvær. Høst/vinter/vår vokser jeg bare med 1-2 tynne lag jevnt over hele buksa/jakken, samt litt ekstra på knærne/albuene og i baken på buksa. På sommeren liker jeg å ha det litt mer luftig.

Takk for svar og nyttige linker alle sammen Da får det bli en tur på Panduro Hobby. 100g bivoks og 1kg parafin bør gi nok voks for en god stund. @qwer993: Voksen brukes til å forbedre vann- og vindtettheten på alt av (poly)bomullsklær. Her er litt info fra Fjällräven selv http://www.youtube.com/watch?v=UiTSdHSzJoM For min del bruker jeg voksen på vindvotter, jakkehette, knær/bak på bukser ++.

Kjøpte en pakke Greenland Wax sammen med en bukse fra Fjällräven som jeg nå har brukt opp. Synes voksen fungerer greit til formålet, men disse klossene er jo latterlig overpriset. Ser de er laget av parafin og bivoks. Er det noen som vet forholdet mellom mengden parafin og bivoks? Og hvilken type parafin som brukes? Dette må da være noe en enkelt kan lage selv, adskillig billigere.

Alfa Nordic holdt utsalget i Fremo Leir, Melhus i Sør-Trøndelag. http://www.overskuddsmateriell.no/fremo-leir/

Var på et utsalg hvor det ble solgt overskuddsmateriell fra Forsvaret. For 100,- pr stk var det ikke så mye å tenke på, 2 stk Optimus 111 ble med hjem. Med en god dose stell og fiksing ble begge som ny

De jeg kjenner som oftest er syke, er de som er hysteriske rundt dette med bakterier og hygiene. De med sterile hjem, antibac i lomma og pålegg i søpla 3 dager før datostemplingen, sånn for å være sikker.

Husker du å åpne og lukke tanklokket før du forvarmer? Hvis du har undertrykk på tanken ( f.eks som følge av at noe av drivstoffet i tanken er brukt opp) er det vanskelig å bygge opp nok overtrykk med forvarmingen. Sent from my LG-P880 using Tapatalk 2

Hei Ta med bruksanvisninga og vis til butikken, vil tro det står i denne at ingen andre enn Primus sine flasker bør brukes til brenneren. Da får du sannsynligvis byttet til riktig flaske, uten noe kostnad for deg.

Har du sjekket at dysa på 111T er helt skrudd til? Kan være verdt et forsøk å stramme den litt, før du bytter den ut. Spenstig å fyre opp en ubrukt klassiker

Temperaturgrensen var ikke imponerende, nei, men jeg tror ikke dette har så mye å si for praktisk bruk. Når det står at det "takler kulde ned til -10" betyr nok dette at produsenten kun garanterer full funksjonalitet ned til -10. Bruker mitt speilreflekskamera uten problemer i -25C, selv om det offisielt kun er garantert å fungere ned til 0C.

Hei , takk for svar. Vil ikke tinnlodding være tilstrekkelig for denne jobben? Loddingen kommer i prinsippet ikke til å måtte takle mye stress/varme, så jeg trodde ikke hardlodding var nødvendig. Skal sjekke om det finnes noen profesjonelle, men tror jeg våger meg på et forsøk selv, før jeg betaler særlig mye for en slik jobb. Sent from my LG-P880 using Tapatalk 2

Har en gammel Høvik Standard 41 som har fått en god dose kjærlighet, og som nå brenner og skinner som bare det. Den er likevel litt halt: festene til kjelestøttene er løse, så disse vagler litt vel mye under bruk. Tenkte jeg skulle forsøke å lodde disse fast igjen, men her har jeg virkelig null erfaring. Det jeg frykter mest er at jeg skal varme godset for mye, og ødelegge andre loddinger på tanken. Er det noen som har noen gode tips til fremgangsmåte for denne operasjonen? Eventuelt om det bor noen kyndige i Trondheimsområdet, som synes sånt er morsomt å styre med, i bytte mot en flaske vin eller en vennlig klapp på skulderen?

Nikon slipper et nytt vann- og støtsikkert "kompaktkamera", som også har utskiftbar optikk. Et godt kompromiss for de som ønsker god optisk kvalitet, robusthet og lav vekt på tur? Selv kommer jeg nok til å drasse på speilrefleksen, men jeg synes dette så riktig så spennende ut. Håper det har gode muligheter for manuelle/semimanuelle innstillinger, hvis ikke tror jeg Nikon har bommet litt her. http://www.teknofil.no/artikler/dette-kameraet-er-en-kompakt-toffing/137634 Edit: Ser de har tilsvarende eksponeringsprogrammer som speilrefleksene har. http://www.nikonusa.com/en/Nikon-Products/Product/Nikon1/V27669.27669/Nikon-1-AW1.html#tab-ProductDetail-ProductTabs-Overview

Planten din hører nok hjemme i myrkleggslekta, og lignet veldig på kongsspir. I helga har det vært råfint på Fosen. Stjerneklar nattehimmel og temperaturer som har skremt bort alt av tidlige høstfølelser.

Etter å ha pensjonert mine kjære Meindl-sko litt for langt på overtid, falt jeg også for fristelsen nylig. Syncro High ble kjøpt inn til god pris på XXL. Gledet meg til en solid og stødig sko uten membran eller foring. 6-7 dagers bruk senere er jeg ikke i tvil, disse skal tilbake til butikken. Greit nok at skoene er tette i den nederste delen, og at jeg svetter godt, men at føttene skulle surkle i svette etter 2t marsj i halvvått myrterreng klarte jeg ikke å få til å stemme. Kunne vri en hel foss ut av hver sokk, så her ante jeg ugler i mosen. Testet i dag skoene ved å fylle de med vann, og resultatet var som fryktet/håpet: Den ene støvelen, 30-60sek etter at de ble fylt med vann: Vanndammen på gulvet kom hovedsakelig fra den andre støvelen. Dette bildet er tatt 2 minutter(!) etter fylling: Har aldri vært borti maken! Piplet/rant ut i omtrent alt av sømmer, på begge skoene. Noen av dere som har lignende erfaringer? Nå skal det sies at jeg er råfornøyd med skoen ellers, og som @REs har heller ikke jeg fått antydning til gnagsår. Jeg ble nesten lettet da jeg oppdaget at det var skoen, og ikke meg, som var skyld i alt vannet. Dette anser jeg som en solid reklamasjon, men om XXL skulle slå seg vrang er jeg uansett innenfor butikkens 30-dagers-fornøyd-garanti. Innser at jeg bare er offer for en svikt i produksjonen, og gleder meg som en unge til å oppleve et fungerende par av disse skoene.

En liten oppfølging på orkidéene vi var innom for litt siden. I en veikant på Mørekysten møtte jeg på Norges største orkidé her om dagen. Navnet står gjemt i spoileren under bildene, om noen skulle ønske å finne fram til det selv.

Hadde vært kjempegøy om du fikk til å legge ut noen bilder fra samlingen. For mange dukker vel røsslyng opp ved spørsmål om hva som er Norges nasjonalplante, men jeg leste nylig at bergfruen faktisk ble kåret til nasjonalplante av fagbotanikere på en internasjonal kongress i 1935. (Røsslyng ble kåret etter en avstemning i Nitimen, en gang på 60-tallet.) Jeg vil slå et slag for bergfruen, rett og slett fordi den som eneste plante i verden har Norge som sitt viktigste voksested, og fordi den er riktig så vakker.

Vet dessverre ikke hvilken orkidé det er snakk om. Brudespore var det jeg også kom frem til, og jeg tror det er riktig. Her er to arter til fra samme turen. Denne fuglen sees (og høres, om man kommer for nærme) ofte i fjellet. Egentlig en vadefugl, men trives best i lynghei og på litt tørrere områder. Svar: Denne er svært vanlig i hele landet (litt sjeldnere i Finnmark), og trives ofte i våt torvmosemyr. Planten er kjøttetende, og har sin egen familie med én slekt og tre rimelig like arter. I blomst: Svar:

Den har ikke marihand i navnet, men ligner jo unektelig på en marihand. (Orkidéfamilien kalles også Marihandfamilien) Jeg har ikke noe kjennskap til lokale utbredelser, men ifølge floraen kan det kanskje være noe i flangre- eller skogfrueslekta? (bredflangre, rødflangre, hvit skogfrue, huldreblom)? Hvor sjelden er den du tenker på?

Det var ikke et dumt forslag! Jeg har hørt at flekkmarihånd kan forekomme uten flekker på bladene, men vet ikke om det samme gjelder for lappmarihånd. Planten på bildet har ikke flekker på bladene, så det ville vært en litt atypisk lappmarihånd i så måte. Veldig vanskelig å se på bildet, men blomstene på denne planten har (til forskjell fra lappmarihånd) et smalt og langt (kron?)blad som står i bue under blomsten. Denne planten tilhører også en annen slekt enn marihåndslekta, som lapp- og flekkmarihånd ligger under.

Har nå lagt til "fasit" til plantene og fuglene. Det var fortsatt labert engasjement rundt tråden, men jeg kjører bare på, om enn for meg selv. Orkidéfamilien er verdens største plantefamilie (>20.000 arter), men i Norge vokser det kun rundt 50 arter. De fleste har mange blomster per plante, og ligner lite på det du får kjøpt i blomsterbutikken. Den orkidéen som sees oftest i Norge er flekkmarihånd, og kan blant annet kjennes igjen på sine mørkflekkede blader og store underleppe. Relativt mange orkidéer i Norge er fredet og sjeldne. Denne, som jeg møtte på i Selbu, er ikke veldig uvanlig, men sees ikke like ofte som flekkmarihånd: Vet du hvilken det er? Svaret finnes her: Til sammenligning ser flekkmarihånd slik ut:

Media kan også være flinke til å gjøre naturen mer farlig/ekkel enn den virkelig er. Vi lever bylivene våre så langt fra naturen at vi mister forholdet til den. Jeg blir flau, litt trist og passe oppgitt når jeg ser saker som dette, og det er ikke sjeldent de dukker opp: For Guds skyld, hold dere innendørs!

Jeg byttet nylig fra meg et Svalbard High og kjøpte et (u)brukt Keron 3GT. Det jeg likte desidert minst med Svalbard, og som gjorde at jeg ønsket å bytte, var skrå vegger i innerteltet. Umulig å unngå at fotenden på soveposen kommer borti veggen, samtidig som man kun kan sitte helt oppreist i midten av teltet. Med innerteltet åpent dryppet da også kondens fra ytterduken inn i innerteltet (dette er selvsagt bare småpirk). Keron er enklere å slå opp, og romfølelsen er enorm i forhold. To innganger og to fortelt er veldig praktisk når man er flere/med hund. Kvaliteten på sømmer, duk, stenger og barun(fest)er virker hakket hvassere på Keron, uten at dette var noe jeg var misfornøyd med på Svalbard. Det jeg savner med Svalbard er strikkene for å samle barduner, pakkposen og kanskje stormmattene. Sent from my MB526 using Tapatalk 2

Tenkte spesifikt på Bibio pomonae (russeflue), som kan finne på å sverme i store mengder på fjellet, rundt juli/august. Denne er litt større enn typiske hårmygg, så krok 10-12 gjør ingenting for akkurat denne flua Her er et par tørrfluemønstre: http://hermansen.se/2010/11/12/imitasjon-av-bibio-pomonae/ http://www.eikre-fly.no/no/bindeteknikker/eikre-bibio Med flue og dupp ser jeg for meg at dette mønsteret kan funke bra: http://www.diptera.co.uk/patterns/b/bibio_ti.html Med hønehackle fremst får flua litt mer bevegelse, og kan fungere som både tørr- og våtflue.