HakonJ

Hehe, kunne jo vært et godt mål på hvor bra et fiskeområde er! Stikkemygga lever i stillestående vann, men ikke der det lever fisk. Du finner de gjerne i bløte myrområder o.l. De trenger ikke spesielt mye vann, og tåler frysing på vinteren mener jeg.

Sjekke bardunknuter for hvert teltoppsett? Er det mange som gjør det? Kan kanskje skjønne det under skikkelig ruskevær, men til vanlige teltturer stoler jeg på knutene mine. Har i alle fall aldri opplevd at et forsterket pålestikk har gått opp (eller et vanlig pålestikk, for den saks skyld). Bruker pålestikk stort sett hver gang jeg slår opp en tarp. Skjønner godt at folk kan bli overrasket av dette. Kjøper man telt for første gang er man gjerne ikke like rutinert, og dette med å gå over detaljer som bardunknuter kan fort glemmes i iveren etter å prøve teltet. Unødvendig av Helsport i mine øyne, uansett hva generelle råd sier om kjøp og bruk av telt.

Støtter innspillet om den mer langsomme måten å filme på. Å bombardere folk med sanseinntrykk i raskest mulig tempo virker å være en trend for tiden, og jeg synes ofte det blir litt slitsomt å se på disse snuttene. Naturen og villmarkslivet oppleves best i langsomt tempo! Ser virkelig frem til å se flere filmer fra deg.

Tror dette gjelder alle nye Helsport telt. Litt merkelig når det er såpass enkelt å knyte en god knute som holder bra. Hvis de først skal spare tid i produksjonen kan de like gjerne legge bardunene med løst.

Skjønte fortsatt ikke helt den første linjen, men det kan jo hende vi mener det samme. Det som genererer momentet er motkraften fra bakken. Skyvkraften minker ikke bare fordi det oppstår et moment, momentet kommer i tillegg, og ikke med dobbel "styrke". Hvis skyvkraften fra armene f.eks er 400N og desentreringen er 0.1m må du bruke 400N på å gi skyvkraft, som i sin helhet overføres til bakken, samtidig som du må generere et moment på 40Nm med håndleddene. Det er ikke sikkert de sparer energi, men det er langt fra umulig. Kroppens/armenes/beinas posisjon og vinkler i forhold til hverandre og kraftretninger kan i aller høyeste grad påvirke hvor effektivt du overfører energi. Sentralbevegelse i kast o.l. er et godt eksempel på det. Med en god sentralbevegelse kan en ball fly langt uten at man føler mye energi brukes. Dårlig sentralbevegelse gir et kort kast, selv om du kanskje tar i og bruker mye mer energi. Hvis staven gir en mer gunstig posisjonering av arm/hånd i forhold til kropp og kraftoverføring til bakken er det ingen grunn til at det ikke kan være en mer effektiv stav, selv om du strengt tatt må bruke mer energi under helt ideelle forhold sammenlignet med en rett stav.

Beklager, jeg surret litt her. Momentet kommer i tillegg til skyvkraften ja, men momentet du må stå imot ved å spenne håndleddene er vel ikke skyvkraften ganger vektarmen ganger to, bare ganger én? Spørsmålet blir da: Er det verdt å få stavspissen litt lengre frem, men samtidig beholde håndleddets vinkel, når du i tillegg til å gi skyvkraft må opprettholde et moment som følge av desentreringen. Bjørndalen sier i alle fall ja.

Ja det er mulig vi gjør. Jeg oppfatter at du mener for å få et så effektivt stavtak som mulig må stavspissen stå sentrert i forhold til kraftretningen fra hånden, og med en desentrert stavspiss må du holde armene lengre unna deg enn med en rett stav, gitt at stavspissen står i samme punkt? Det var med denne oppfatningen av din forståelse jeg skrev mitt forrige innlegg. Jeg kan prøve å forklare meg på nytt, som du sier er det vanskelig å forklare uten figurer. Det presset fra kraftarmen du mener man må motvirke ved å sentrere kraftretningen fra armen og stavspissen kan du like gjerne motvirke ved å sette et motvirkende moment på stavhåndtaket med håndleddet. Kraften mot bakken fra stavspissen blir akkurat like stort. Kraften du bruker til å motvirke momentet går med til å gi skyvkraft, den går ikke til spille. Uten at jeg har prøvd staven antar jeg at de har utformet staven slik at man enkelt kan overkomme det momentet som oppstår ved å spenne håndleddene, altså at desentreringen ikke er spesielt stort. Gjør man det du foreslår, å sette en vanlig stav litt lengre fremme, får man en svært ugunstig vinkel i håndleddet,hvor man ikke klarer å motstå dette momentet, samtidig som den desentreringen sannsynligvis er langt større enn hva som er tilfelle med denne staven, og derfor føler man at man må komme seg frempå for å få et effektivt stavtak. Uansett, ha en riktig fin 17. mai

Nå går ikke jeg aktivt på ski, men vil anta at de musklene som i all hovedsak brukes for å generere skyvkreftene gjennom staven er nedtrekksmuskler og triceps? Du motvirker ikke momentet ved å måtte bruke kraft på å skyve toppen av staven, du motvirker momentet ved å sette ditt eget moment på håndtaket, ved å spenne håndleddet. Dersom dette momentet enkelt kan overgås ved å holde håndleddene litt stivere kan det godt tenkes at skiløperne går mer effektivt pga fordelaktig armstilling i forhold til stavens kontaktpunkt med bakken. Kraftoverføringen til bakken er fortsatt like stor, det er bare at du nå overfører kraften både ved hjelp av skyvkraften, og den kraften du må bruke på å opprettholde momentet. Det går ikke an å si at skyvkraft fra armene går til spille i å opprettholde et moment. Det du i praksis da sier er at om du lager en stor nok desentrering vil all skyvkraft du påfører staven med armen gå med til å opprettholde et moment, mens det blir null kraftoverføring til bakken. Det sier seg selv at dette ikke er mulig. Du er avhengig av en motkraft fra bakken for at spenninger og momentet mot håndleddet i det hele tatt kan oppstå.

Hvor har du dette fra? Det eneste som skjer om du de-sentrerer skyvkraften er at det i tillegg oppstår et moment med en kraftarm som er like lang som de-sentreringen. Spenningene i staven øker og endres, men kraftoverføringen er like stor. Hvor mener du kraften du påfører den de-sentrerte søylen blir av, hvis den ikke havner i bakken?

Synes også dette er trist. Javel, de har en viss fortjeneste på å sikre seg flere kjøp, men de viser hvilket elendig miljøansvar de tar ved å tilby denne garantien. Sånn blir det vel når pengene rår...

Det står fortsatt klart og tydelig at varen skal være ubrukt for at returretten skal gjelde, så det hele bunner ut i hvordan XXL definerer "brukt" i denne sammenhengen. Var det jeg ønsket å poengtere med min første post, at de kanskje setter seg på bakbena når du har brukt den i 4 dager.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal gi deg et slikt scenario, for jeg er enig i at denne retten strengt tatt ikke er verdt så fryktelig mye. Men ok, f.eks: Du kjøper en GPS, åpner eska og ser på den, men finner ut at den var litt for stor for jakkelomma du hadde tenkt å ha den i. Siden du har returrett benytter du deg av denme og får pengene igjen. Min oppfatning er at dette kun er en markedsførings-hype for å få kunder til å føle seg trygge ved kjøp. Vi er vel bare litt uenige om hvor utstrakt en test av et produkt kan være. 4 dagers testbruk på tur er etter min mening mer enn hva denne returretten er ment for. Jeg mener poenget med presiseringen om at varen skal være ubrukt, er at de skal ha mulighet til å selge den om igjen. Å kaste slike produkter ville vært helt avsindig, og neppe lønnsomt nok til å tilby denne returretten.

At du skal ha muligheten til å teste produktet er jo greit. Åpne den, skru den på, teste menyer osv. 4 dager på tur med GPS'en er vel egentlig mer enn å bare teste den. Selv ville jeg vært litt mer skeptisk til å kjøpe en "ny" GPS fra butikk som 2-3 stykker allerede har brukt 3-4 dager på tur. Man ønsker jo gjerne å kjøpe noe som er helt nytt, selv om den lille bruken varen har blitt utsatt for neppe påvirker bruksverdien. Men det er jo selvsagt mulig at de godtar det også. "100 dager åpent kjøp" er bare ren markedsføring. Som du sier, det skjer omtrent aldri, men høres unektelig forlokkende/betryggende ut.

Kan hende de setter seg på bakbeina, for varen er vel strengt tatt brukt. Hos oss får du pengene tilbake hvis du angrer kjøpet. Uavhengig av om du har handlet på nett eller i et av våre varehus. Varene må være ubrukte, i original forpakning og du må fremvise kvittering Gjelder også salgsvarer! Gjelder både for nettbutikken og alle våre varehus i Norge

Gassens hovedfordel er nok lettvinthet, og på sommeren trenger man ikke bekymre seg for at gassboksen mister futten pga kulde. Koble til, åpne tilførselen og tenn på. Gir heller ingen avleiringer/smuss som bygger seg opp i brenneren. Bakdelen er kanskje at den er litt dyrere i drift, og jeg ser for meg det gir litt mer unødig avfall i form av tomme gassbokser. Vet egentlig ikke hva som er verst, en 5L plastkanne eller tilsvarende i form av tomme stålbokser for gass. I tillegg er det litt upraktisk å komme hjem med en boks som har en slump igjen. Ingen måter å overføre gassen til en ny boks, og mange vil starte med fersk boks på tur. Dermed blir nok en del beholdere med litt gass i kastet unødig. Hvis du punkterer den tomme boksen med kniv/spiker/syl kan du kaste den i vanlig container for glass og metall. Fyr ellers med bensin på sommeren om du foretrekker det, ingen problem. Funker like bra året rundt. Bensin og rødsprit er foretrukket til forvarming fordi det antenner lett og lager lite sot, men hvem av dem du bruker spiller ingen rolle. Bensin er praktisk når du allerede har det på tanken. Parafin/tennvæske soter såpass mye at mange foretrekker å ha med rødsprit i tillegg. Alle drivstoff kan gi farlige lekkasjer, men om du har gode rutiner skal det mye til før det oppstår farlige situasjoner. Lær deg å bli trygg på brenneren med drivstoffet du velger, så går det nok helt fint. Personlig velger jeg parafin ved teltbruk fordi det ikke antenner like lett om en lekkasje skulle oppstå, men veldig mange bruker både gass og bensin i telt.

Er ikke dette i bunn og grunn Optimus Terra Weekend kjelesett og Optimus Crux med litt tilleggsutstyr? Her ser det ut som du betaler bra mange kroner for en vindskjerm og en håndholdt piezotenner. Ville kanskje heller kjøpt kjelesettet separat, og kjøpt en passende brenner (trenger ikke være Crux). Tipper enkelt du kan komme unna med halve prisen, og vindskjerm lager du enkelt selv. Ellers får du tak i billige, tredjeparts vindskjermer. Håndholdt piezotenner? Foreslår heller et enkelt og sikkert tennstål, eller bare fyrstikker/lighter.

Husk at det generelt ikke anbefales å brenne tom tanken på disse, da veken kan tørke ut og bli brent/forkullet av restvarmen i brenneren. Da sitter du med en dårlig veke som både transporterer drivstoffet dårlig og kan avgi rusk som tetter dysa.

Synes Sveabreen er en god pose. Vannavvisningen fungerer bra i mine øyne. At noen drar sammenligninger til bomull o.l. må være med bakgrunn i dårlig erfaring med andre poser, for denne er ikke i nærheten av å trekke vann som bomull. Sover jeg på bakken havner jeg ofte litt utenfor liggeunderlaget, spesielt med beina. Yttertrekket blir ikke merkbart fuktig slik det blir med vinterposen, som ikke er angitt til å være vannavvisende. Har brukt den ned til -5 med lakenpose og ullundertøy uten å sove dårlig på natta, og jeg fryser normalt lite/mye i sovepose. Litt småkjølig på mårran når det er minusgrader, men sover godt gjennom hele natta. Har ingen problemer med å anbefale denne. Prisen er det ingenting å si på heller. Til den soveposen, sammen med Ringstind Superlight og et normalt lett liggeunderlag, vil jeg tro en sekk 110 liter kan bli unødvendig stor og tung. Ekstra klesskift, svartkjele, fjellduk/regntøy, fiskeutstyr, turkjøkken osv er utstyr veldig mange har med på tur, og bruker som referanse når sekkestørrelse anbefales til andre. Vil tro gjennomsnittet også har større både sovepose og telt, og det virker som rundt 80 liter har vært normen for sekkevolum med normalt utstyr.

En aldeles flott primus! Topp til dagsturer eller 3-sesongsturer med enkel matlaging for opp til et par stykker. Samme geniale brennertypen som Svea 123, med stødigheten og beskyttelsen som 111 har. Litt tyngre enn Svea, og noen påstår den har litt mindre effekt også, selv om det nok er snakk om marginale forskjeller. Som vinterprimus blir tankkapasiteten og effekten litt for snau, men det er omtrent bare der den kommer til kort. Selv foretrekker jeg parafin i teltet, men var det likevel én bensindrevet primus jeg skulle stole på som teltprimus måtte det bli denne. Gratulerer

Nei, det er selvsagt ikke alltid riktig. Poenget var at jeg oftere ser vann som er ødelagt av for høyt fisketrykk enn for lavt, og generelt har jeg best erfaring med å oppsøke vann hvor fisketrykket er mindre (selv om det ikke nødvendigvis trenger å være fraværende). Det kan hende en del vann gir forhold for tusenbrødre når de står urørt, hvor aktivt uttak av små individer gjennom et visst fisketrykk forbedrer kvaliteten på fisken, men nå er vel ørreten selektert for å vokse seg stor om den kan, og har i evolusjonær sammenheng aldri vært avhengig av kultivering for å gjøre det. Hadde normen vært forhold for tusenbrødre ville det ikke eksistert et evolusjonært trykk i retning av å utvikle vokse-seg-stor-gener hos ørreten. Dermed kan man gjerne finne stor fisk på steder hvor fisketrykket er minimalt eller fraværende.

For min del foretrekker jeg vill fisk på 700 gram over enhver oppdrettsfisk Til trådstarter: Å drømme seg bort i kart er morsomt, og det er veldig givende når fisket viser seg å klaffe! Finn en klynge med vann, gjerne sammenhengende, med så god avstand fra vei som du orker å gå. Litt utilgjengelige områder har mindre sjanse for å være ødelagt av garnfiske eller andre inngrep. Det tar litt tid, men det er herlig å oppdage sine egne perler. Man trenger ikke ha det travelt med å slå rekorder, fiske kan man gjøre hele livet. Nyt heller opplevelsen, uansett størrelse på fisken

Det eldste turutstyret jeg har er kanskje Høvik-primusen som tilhørte bestefaren til samboeren min. Men det turutstyret jeg selv har hatt lengst er nok kaffekjelen jeg stjal fra Trangia-settet til fatteren, produsert før 85 en gang. Har vært med på tur så lenge jeg kan huske, og holder fortsatt koken. Gleder meg til min framtidige unge lusker rundt i utstyrsboden på jakt etter kjele. Da skal jeg gladelig avse denne

Tradisjonelle turkniver er flotte der de henger i beltet, og mange har et spesielt forhold til kniven sin, men slike kniver er ofte dyre. Mora-kniven er et ypperlig alternativ med vel så gode bruksegenskaper som hvilken som helst annen turkniv, hvis utseende ikke betyr stort. Koster under femtilappen. Spork er en billig skje-gaffel, som gjør jobben som bestikk og stekespade. Veier vel omtrent det samme som disse titan-skjeene man får kjøpt for en formue. Fold-a-cup (også kjent som snyltekopp) - råbillig og rålett drikkekopp som tar lite plass. Trekoppen blir stort sett liggende hjemme. Tomflaske for mineralvann - lett og gratis drikkeflaske, men tåler ikke kokende vann spesielt godt. Bra alternativ på sommeren, i det minste. Brukt og forlatt 3-bens messingprimus som oppussingsprosjekt. Et enkelt dyse-, paknings- og pumpelærskift er det som skal til, så har du en råsolid, lett og billig turbrenner som du kan leve om kapp mot (du taper sannsynligvis). Mer enn futt nok til vinterbruk (ca 2500w).

Torvmose er min favoritt, naturens egen svamp En skvett zalo og en liten skuresvamp veier jo ikke stort, men er strengt tatt unødvendig. Har du bål (evt mye fuel til overs) og god tid vil det funke bra å varme opp vann i kjelen/panna, om du har tørkede/fastbrente matrester. Da løsner det meste, og en runde med torvmosen i etterkant gjør pannene mer enn rene nok for turbruk. Attpåtil er torvmosen antiseptisk/bakteriedrepende

Kjempefin rapport! Hørtes ut som dere hadde en fin tur, til tross for litt dårlig vær og sikt. Er det noen broer over Rostaelva etter den ved Rostahytta? Oppe ved utoset f.eks?