HakonJ

Kanskje hun tenker seg litt om hvis du viser henne denne: http://www.side2.no/helse/article3381298.ece

Her er det jo tydeligvis du som definerer hva kvasivitenskap er og ikke er, og da blir det vanskelig å si noe som helst. Nå skal jeg komme med et eksempel fra en bestemt studie: Studien konkluderte med at mengden karbohydrater i kosten til jaktfolk og samlere varierte mellom 3 og 50 %. Stor variasjon, akkurat som du påpeker. Med en antakelse om at dette er sant gjør jeg følgende logiske slutninger: 1. Et vilkårlig menneske ville før i tiden hatt en genetisk tilpasning for en mengde karbohydrater i kosten som ligger mellom 3 og 50%. 2. Jeg selv har et kosthold med omtrent 65% karbohydrater. 3. Jeg antar at 10.000 år med jordbruk enda ikke har påvirket genene til mennesket i betydelig grad. => Jeg bør redusere mitt karbohydratnivå for å øke sannsynligheten for å treffe på et kosthold jeg er bedre tilpasset genetisk sett. Ved å lese forskjellige studier om samme tema har jeg omtrent havnet på samme logiske slutningsrekke, som har overbevist meg om at det er fornuftig å gjøre endringer i kostholdet. At disse logiske slutningene ikke gir mening og er helt unødvendige å ytre er din mening. Det mener ikke jeg. (Merk: med ordet "logisk" mener jeg ikke her "riktig" eller "korrekt", ordet er brukt med utgangspunkt i den matematiske betydningen)

Hva har felles gener med genetisk forandring over tid å gjøre? At genene til menneskene i gjennomsnitt er omtrent de samme i dag som for 50.000 år siden har da ingenting med sjimpanser eller griser å gjøre. Det blir som å putte 1000 fargede kuler i en boks, sette den unna syne i 50.000 år, for så å finne ut at boksen inneholder like mange kuler med samme fargefordeling. Noen kuler kan ha blitt byttet, men stort sett er boksen lik. At det finnes en annen boks med nesten samme sammensetning et annet sted betyr fint lite for hva som skjer med denne boksen. Jeg tror ikke jeg har fått fram poenget mitt. Sier ikke at jeg tror det fantes én bestemt diett mennesket har levd på i 2 millioner år. Du sier det finnes mange funn som tilsammen kan si at kosten til mennesket var variert. (Ser du på dette som kvasivitenskap?). Hva jeg sier er at gjennomsnittet av disse målingene viser en tendens mot en tredeling av næringsstoffer. Hvis gjennomsnittsmennesket i et par millioner år har levd med en diett som i gjennomsnitt har mindre stivelse og mer kjøtt/fett enn i dag, så har evolusjonen i gjennomsnitt virket med dette som utgangspunkt. Evolusjon er en enkel men rimelig treig statistisk mekanisme. At evolusjon kan skje på 10.000 år er greit nok, men den kan ikke gjøre drastiske endringer på såpass kort tid. Gener for laktosetoleranse er bare en ørliten del av genmaterialet som blir påvirket av endringen jordbruket kom med. Og det at det begynner å komme fram en del genforskjeller for dagens mennesker tyder vel også på at jordbruket innførte et stort evolusjonært trykk (nettopp fordi kostholdet i dag er vesentlig forskjellig fra tidligere). Jeg hevder heller ikke det går an å presentere en sannhet basert på denne argumentasjonen, bare at den har overbevist meg. Jeg startet tråden for å høre hvorfor/hvorfor ikke folk hadde troen på lavkarbo. Jeg presenterte mine argumenter for hva som har overbevist meg, ikke fremme noe som en sannhet. Tror jeg setter strek her for min del, kommer neppe noe mer matnyttig av å fortsette i dette sporet.

Dette med potteskår vet jeg vet ikke mye om, det var ment som et illustrerende eksempel, ikke fakta. Hvis to studier er gjennomført av to forskjellige/adskilte grupper vil de være uavhengige, uansett om det har blitt brukt akkurat samme forskningsmetode. Hvis to slike resultater viser det samme er det definitivt styrkende for en eventuell hypotese. Hvis 40 stykker slipper et eple i bakken uavhengig av hverandre er det et sterkere grunnlag for å bekrefte gravitasjonsteorien enn om bare én person gjør det. Gjentas forsøket av samme person(er) med samme resultat er det også styrkende for en hypotese. At samme resultat basert på forskjellige metoder kan være mer styrkende er en annen sak. Det var en slørvete formulering, jeg mener ikke at den genetiske utviklingen har stoppet opp, men at gjennomsnittsmennesket i dag er tilnærmet genetisk identisk som for 50.000 år siden. Dette er visstnok generelt akseptert blant flere fagfelt, uten at jeg er noen ekspert her selv. Kan nevne 3-4 artikler hvor dette fremkommer om du ønsker, men orker ikke lete de fram nå. Det ligger ikke noe motstridende i at evolusjon kan skje samtidig som gener holdes like over tid. Det betyr bare at evolusjonen er stabiliserende på arten. Det finnes én faktor som kan endre gener hos arter, og det er mutasjoner. Hvis kun et fåtall mutasjoner har vunnet fram de siste 50.000 år er det ikke merkelig at genene er like.

Hva betyr forskning for deg, da? Hvilke vitenskapelige tidsskrifter ser du på som seriøse nok? Og hvor har du dine sannheter fra? Det er alltid interessant når folk ler av forskning, for så å komme med sannheter basert på egen fornuft og kunnskap. Vitenskapen fungerer ikke sånn. Hvis for eksempel 20 forskjellige analyser av gamle potteskår antyder at maten som ble tilberedt i disse i snitt hadde en tredeling av næringsstoffer, hva er religiøst ved noe sånt? De sier ikke noe mer enn nettopp det. Artiklene sier ingenting om at folkegrupper ikke hadde forskjellig kost i løpet av året, eller at man i dag bør spise sånn og sånn, den presenterer bare de funnene som kommer frem. At ekstreme lavkarboguruer tolker slike funn i vilden sky er jeg enig i at kan avskrives som kvasivitenskap, men det er noe helt annet, så her må man skille snørr fra bart. Jeg tør nesten påstå at det ikke finnes en eneste publisert artikkel med formål å bevise at lavkarbo er tingen basert på arkeologiske funn. Jeg for min del har god tro på evolusjonens enkle mekanismer. Hvis mennesket og våre forfedre har levd med et kosthold som i gjennomsnitt har bestått av en tredeling av næringsstoffer over 2 millioner år, og den genetiske utviklingen stoppet opp lenge før jordbruket kom, er det over hodet ikke noe religiøst over å trekke en slutning basert på dette som kan antyde at det er gunstigere å ha et kosthold med mindre karbohydrater enn det vi har i dag. Forutsetningen er selvsagt at forskningen stemmer, og det kan man aldri vite. Men når den samme tendensen fremkommer blant mange uavhengige studier føler i alle fall jeg meg trygg nok til stole på dette (tendensen, altså). Selv om én studie kun har 20% sannsynlighet for å være høvelig riktig vil 25 slike studier som tyder på det samme øke den totale sannsynligheten betraktelig. Statistikk og sannsynlighet er ikke magi eller religion, det er styrt av enkle faktorer som lett kan begrunnes med matematisk teori og logikk.

Har matbudsjettet endret seg med et endret kosthold? De billige karbohydratene som fyller opp dagskvoten med kalorier (brød/pasta/ris) må jo nødvendigvis erstattes med noe annet. Blir det dyrere?

Ja, da tar du nok kraftig feil Jeg har ikke gjort noen endringer på det første innlegget. Vet ikke om du har blingset eller om jeg misforstår, men jeg nevner ikke tilsatt sukker i den posten du siterer. Jeg presenterte forøvrig ingen påstander om kosthold i den posten i det hele tatt, kun spørsmål. Spesifiser gjerne hva du mente, jeg tror det er en misforståelse her. Svært fornuftig innlegg etter min mening. Det er synd at "eksperter" og journalister skal ødelegge for folks generelle syn på forskning, det går jo nærmest inflasjon i bruk av ordet "forskning" i aviser. Det er svært stor forskjell på seriøs forskning publisert i anerkjente tidsskrifter og mye av det som presenteres i sladrelefsene (DB, VG osv). Ikke at all forskning som står i tidsskrifter er perfekt, men den er kvalitetssikret på et helt annet nivå, og sjeldent kjøpt og betalt av bedrifter med sterk interesse i ett bestemt resultat. Når flere uavhengige arkeologiske (og andre) forskningsfunn alle antyder et forhistorisk kosthold med en tilnærmet tredeling mellom fett, karbohydrat og proteiner blir jeg rimelig overbevist. Sannsynligheten for at dette vil bli avkreftet ved en senere anledning blir mindre for hvert funn som konkluderer i samme retning. En påstand om at den genetiske utviklingen hos gjennomsnittsmennesket stagnerte for 50.000 år siden er heller ikke noe jeg tviler på, dette er allment akseptert blant de fleste paleantropologer, genetikere og evolusjonsteoretikere. Så at mennesket i grove trekk er evolusjonært tilpasset en tredeling av næringsstoffer setter i alle fall jeg god lit til. For meg er det tungt å skulle vike unna brødskivene om morgenen og til lunsj, men har virkelig fått beina slått under troen min på viktigheten av sunne/langsomme karbohydrater. Kommer nok til å ta noen grep for å redusere mengden korn/stivelse i kostholdet. Alt med måte, som du sier. Jeg har bare lurt på hva den riktige "måten" har vært. At den populære lavkarboen har blitt den som gir minst mulig ubehag (dvs null hensyn til fettsyretyper) overrasker meg ikke veldig. Folk i dag skal jo helst bli slank i går, med minst mulig innsats. Og da høres jo slike dietter suverene ut. Mye spennende forskning som skjer. I forhold til hjerte- og karsykdommer er det ikke nødvendigvis sikkert at den gamle påstanden om at bare fett er synderen er helt sann. Berit Johansen (NTNU) med andre har gjort en studie på karbohydrater og påvirkningen av genuttrykk/genaktivitet i celler. Kort fortalt ble det funnet ut at høyt karbohydratnivå påvirker uttrykk fra gener som fører til flere mikrobetennelser rundt i kroppsvevet. Farene for hjerte- og karsykdommer henger i tillegg til kolesterolnivåer sammen med mengden slike betennelser som oppstår i blodvevet. Det er slike inflammasjoner som ofte er utgangspunktet for en begynnende tetting av blodkar. Dermed ble det konkludert med at høyt karbohydratnivå kan forårsake vel så mye slike sykdommer som ugunstig kolesterolnivåer. Studien kan leses her: http://online.liebertpub.com/doi/pdf/10.1089/omi.2010.0124

Å bytte ut så mye som mulig karbohydrater med mettet fett kan jeg ikke tenke meg at har noe positivt for seg. Er det dette som er den vanligste formen for lavkarbo i Norge/verden? Har du forresten noen kilder for påstanden jeg har markert med fet skrift? Det er jo interessant, men å si at det er allmennkunnskap kjøper jeg ikke I forhold til vekttap leste jeg en forskningsartikkel publisert i JAMA Internal Medicine hvor de sammenlignet en lavkarbodiett uten kaloribegrensning og en lavfettdiett med kaloribegrensning, og lavkarbodietten hadde like bra eller bedre effekt. Bakdelen var potensielt ugunstige endringer i HDL/LDL-nivåer. Det som virkelig trigget nysgjerrigheten min her var en forskningsartikkel om dietten til mennesker for over 50.000 år siden. Den menneskelige genetiske utviklingen stagnerte rundt da, etter at mennesket/primatslektninger hadde drevet et jaktbasert kosthold i over 2 500 000 år. Altså har evolusjonen styrt oss mot en kropp tilpasset en fordeling på 35% fett, 35% karbohydrater og 30% proteiner. Så kom jordbruket som et slag i siden på genene for "bare" 10 000 år siden. Dagens kosthold består for nordmenn typisk av 65% karbohydrater, hvor 10-15% kommer fra tilsatt sukker. Altså ligger vår genetiske tilpasning mye nærmere en lavkarbodiett (men ikke nødvendigvis fokus på high-fat). Artikkelen ligger her: Proc Nutr Soc. 2006 Feb;65(1):1-6. Edit: jeg mente @Björn, ikke Hrungnir for teksten under. Når jeg skrev "Hva mener folket om lavkarbo?" var det ikke meningen at alle og enhver skulle komme innom for å legge inn noen ord om lavkarbo. Man bør vel gjerne ha noe slags belegg for å mene noe, og jeg var interessert i en faktabasert diskusjon, ikke synsing i hytt og gevær. Hvis du ikke ser vitsen med å diskutere saken er det vel bare å la være.

Lavkarbo har vært i vinden noen år nå, og har vel etablert seg som en nisje i matverdenen. Jeg er litt nysgjerrig på hva folket mener om lavkarbo? Har det noe for seg? Hvilken sammensetning av næringsstoffer er best, og hvorfor? Hvorfor har dette plutselig dukket opp nå og ikke tidligere, når vi har levd i 10.000 år med organisert jordbruk og mye karbohydrater i kosten? Hvilken type lavkarbo er best/dårligst? Kan dette være et bærekraftig kosthold med så mange mennesker på jorda? Nå tar jeg utgangspunkt i at man med lavkarbo mener et kosthold hvor andelen karbohydrater er lavere enn det som er normalt i den vestlige verden, altså en rimelig vid definisjon. Kjør debatt (Fant ikke noe OT/diverse-hjørne her i forumet, så da havnet tråden her. Moderator må gjerne flytte tråden til mer egnet sted)

Jeg for min del, med mange jeg kjenner, bruker øksen stort sett kun til kløyving på tur. Så hvor godt profilen på øksehodet er egnet til kløyving er blir vel ikke helt irrelevant for en turøks? Skulle gjerne hatt en turøks med et litt bredere hode enn Fiskars X7 som jeg bruker nå. Hadde ikke gjort meg mye at den fungerte dårlig til andre ting enn kløyving. Felling av trær synes jeg er håpløst tungvint med en kort turøks uansett. Også vanskelig å finne en god arbeidsstilling som minimerer risikoen med å sette øksa i leggen. Saga er suveren i så måte, og gir dessuten mye mer kløyvevennlige kubber.

Helt enig, den saga er suveren. Bruker den minste, den er mer enn stor nok etter min mening. Går som en drøm å pløye gjennom noen trestammer hvis man skal fyre over flere dager. Å gjøre det samme med en liten foldesag er adskillig mer arbeid, samtidig som vekta ikke øker horribelt med buesaga. Med pulk er det ikke noe å snakke om en gang Turøksa er ofte en naturlig følgesvenn for buesaga, da det er greit å kløyve de største kubbene fra trestammene. Skal jeg bare ha et lite kaffebål eller et kveldsbål på noen timer har jeg ikke med mer enn en kniv. Da klarer jeg meg med det jeg kan bryte av trær. En kniv kan brukes til lett kløyving om det er vått i marka. Foldesaga faller derfor litt mellom to stoler for meg, men skjønner at mange er tilhenger av den. Skulle jeg fyrt mye og var nødt til å holde vekta minimal ville nok foldesaga være det beste kompromisset, men det er omtrent aldri et tema for meg.

http://www.arcteryx.com/Product.aspx?EN/Mens/Packs/Axios-50#40L_To_60L Kanskje litt større enn du ønsker, men jeg er svært fornøyd med denne. Glidelås langs hele siden gir god tilgang til innhold, egen lomme for drikkesystem, rimelig lett, justerbart topplokk, god passform (for meg i alle fall). Sekken er høy og slank og sitter tett mot ryggen.

Er dette en tråd for tips og inspirasjon til motiver, eller kan det være snakk om tekniske tips også? Her er i alle fall et par tekniske tips knyttet til bilder med mye snø i: 1. Eksponering Lysmålingen i kameraet blir ofte lurt når det er svært mange lyse flater i bildet, og ofte ender snøbilder opp med å være mye mørkere enn ønsket. For de som har kameraer med litt mulighet for manuelle innstillinger kan det lønne seg å justere opp eksponeringen litt. På de fleste speilreflekskameraer finnes en funksjon som heter "Eksponeringskompensasjon" eller noe i den duren som kan brukes. 2. Hvitbalanse Med mye hvite eller mørke/sorte flater i bildet blir feil hvitbalanse ofte svært fremtredende. Snø, for å ta et (helt tilfeldig) eksempel, bør stort sett se hvit ut. Sollys og skygger kan male snøen med varme og kalde (gule/blå) nyanser, men ofte blir fargemetningen så stor etter ivrig etterbehandling at snøen ser helt unaturlig ut. Et klassisk eksempel er å fokusere på himmel/solnedgang når man justerer farger/fargemetning i et landskapsbilde, men glemme helt hvordan snøen blir seende ut. På bilder med mye snø i velger jeg nesten alltid et hvitpunkt i snøen, og tar det som utgangspunkt for fargejustering.

En kald ettermiddagstur forbi Herberndammen (Trondheim), tatt lørdag 2013.02.09.

Jeg mener bare det hulrommet som ligger under dysa, hvor det flytende drivstoffet varmes opp/fordamper. På veggen i dette kammeret er det et hull til spindelen (blant de nederste gjengene), mulig det kan ligge noe smuss der. Vet ikke om dette hullet "stakes opp" når du skrur igjen spindelen, så det var bare en tanke.

Ville også satt pengene på skikkelig dyse-/kammerrens. Har du byttet/sjekket filteret som ligger i enden av drivstoffslangen også? Kan være noe i veien med ventilen som skrus på pumpa også, selv om pumpa i seg selv er helt fin. Kan det ha kommet noe smuss inn her, som tetter ventilen (men som ikke har kommet videre til slangefilteret)? Denne delen ligger jo ofte ubeskyttet når brenneren er frakoblet.

Ser ikke helt hvorfor man nødvendigvis må være i dårlig form for at det å gå til butikken skal ha noe effekt. Jeg går godt og vel 1 time hver dag, og selv om jeg ikke blir sliten av det har jeg ingen tvil om at det har effekt. Hvis jeg kombinerer dette med en halvtimes snømåking med håndskuffe, vedkløyving med øks, gåturer til butikken osv er jeg overbevist om at jeg holder meg i brukbar form. Med en generell holdning om at man skal bruke kroppen i hverdagen tror jeg man kommer vel så langt som ved å gjennomføre de samme monotone muskelbevegelsene/øvelsene på et treningssenter. Dette er etter min mening langt mindre ork og mas enn å bruke halve ettermiddagen 3-4 dager i uka på et nitrist treningsstudio. Men det blir jo hver sin smak Hovedpoenget er vel at man rører på seg. Jeg tror vi har blitt litt for bortskjemte, alt skal være så lettvint, til og med god helse. Dessverre finnes ikke noe vidunderkur for å komme i form, det krever enkelt og greit at man bruker tid på å bevege kroppen, samtidig som man spiser passe sunt. Enkelt, men tidkrevende. Hvorfor passer ikke dette forumet for folk som er i dårlig form? Det diskuteres da mye mer her inne enn bare nordpolen-til-sydpolen-ekspedisjoner og ekstreme toppturer.

Lett tilgjengelig kniv er et godt poeng. Har enten kniven stående i snøen like utenfor innerteltet, eller i slire på fast plass innerst i innerteltet. At de største farene sikkert hører til selve fyringsprosessen er nok veldig sant det også. Men det er kanskje en annen diskusjon, her tenker jeg mest på lekkasjer som kan oppstå når brenneren ikke er i bruk, nettopp på grunn av dårlige pakninger o.l. I forhold til søl ser vi nok helt forskjellig på saken. Jeg anser rask fordamping av bensin som en stor ulempe med tanke på gass og brannfare. Hvis man søler i forbindelse med fylling av drivstoff eller annen (u)kontrollert håndtering er jeg enig i at bensinens flyktighet er en god fordel. Men: ligger jeg en natt i et telt hvor en bensinlekkasje fører til masse bensindamp inne i teltet vet jeg ikke hvor godt jeg har det morgenen etter. Er jeg ubevisst på at det er bensindamp i teltet og tenner en fyrstikk kan man få en voldsom flammekule/brann om man er riktig uheldig med blandingsforholdet bensingass:luft. En lignende parafinlekkasje vil nesten ikke gi noe damp, og ingen brannfare av samme betydning. Det er selvsagt en relativt liten risiko for at noe slikt skjer, men jeg ser for meg at de mulige konsekvensene ved en parafinlekkasje er langt mindre enn ved en bensinlekkasje. Langvarig parafinlukt blir i mine øyne en bagatell i forhold til faren for forgiftning/brann over natta. Gode rutiner hindrer nok mye ulykker, men utstyrssvikt forekommer jo også. Skulle gjerne lest forskning på hvor helseskadelig alkylatbensin egentlig er, for det vet jeg lite om.

Vet ikke hvor mye sunnere parafindamp er, men hovedpoenget er at ved en lekkasje i normal temperatur vil parafinen som lekker ut på langt nær fordampe i like stor grad som bensinen (etter hva jeg har skjønt). Dermed vil man ikke få en eventuell forgiftning eller eksplosjonsfare. At parafindamp er mindre skadelig enn vanlig bensindamp er i alle fall sikkert, men jeg er litt mer usikker angående alkylatbensinen. Greit nok at den er mindre skadelig enn vanlig bensin, men jeg trodde det var rimelig ugunstig å puste inn dampen fra alkylatbensin også. Forøvrig er det vel en forstøving av bensinen som skjer når man slukker Omnifuelen på vanlig vis, og dermed vil man puste inn alt bensinen inneholder, ikke bare dampkomponentene. Leste en studie gjort på bensindamp, og det viste seg at under fordamping vil de mest skadelige stoffene fordampe med lavere rate, slik at forholdet mellom komponentene i damp vs væske blir forandret (var snakk om at så lite som 2% av opprinnelig andel farlige stoffer fordampet). Finner dessverre ikke linken til denne studien. Ved forstøving av vanlig bensin vil man altså puste inn en mye større andel skadelige stoffer. Hvordan dette er for alkylatbensin vet jeg ikke, men ønsker ikke akkurat å ta sjansen. Ren parafin brukes jo i medisinsk sammenheng (som lakserende middel f.eks), så man kan kanskje anta at det er mindre farlig å puste forstøvet parafin?

Jeg har en Primus Omnifuel. Problemstillingen kom kanskje ikke tydelig fram fra første post: Skal man slippe trykket ut av denne brenneren må man vanligvis snu brenselflasken til slangen har tømt seg for drivstoff. Etter at flammen slukker vil det ose ut en god del bensin i gassform, som varmes opp av det varme brennehodet og diffunderer raskt rundt i teltet. Dette har jeg ingen ønsker om å puste inn, så derfor gjør jeg aldri dette inne i teltet. Alternativt kan brennerens ventiler stenges direkte, men da vil drivstoff fortsatt ligge i slangen, samtidig som flasken fortsatt er trykksatt. For å slippe ut trykket vil man da måtte løsne pumpen fra flasken, som nødvendigvis vil gi en del sprut/søl av bensin. Hvis flaska ikke er trykksatt blir det ikke noe søl av betydning. Derfor laget jeg denne tråden, fordi jeg ville høre om folks erfaringer med dette. Kanskje dukket det opp noen løsninger jeg ikke hadde tenkt på. Selv klarer jeg ikke se noen god måte å unngå lekkasjerisikoen samtidig som man stenger primusen uten søl eller masse bensindamp. Derfor vurderer jeg å gå over til parafin, som etter hva jeg har skjønt ikke gir noen særlig stor risiko for forgiftning eller brann ved lekkasje. Med parafin ser jeg for meg at jeg relativt trygt kan stenge primusen med bare ventilen, og la primusen ligge til neste gangs bruk, men ønsker innspill på dette også. Kanskje jeg må skaffe meg en god gammel Optimus 111 e.l., synes fyringsrutinene med disse funket helt topp i forsvaret. Kan ikke huske at det var mye søl ved å slippe ut trykk fra tanken på disse.

Nå er kanskje jeg litt i overkant paranoid ang. helsefarer og bensin, men jeg er ikke spesielt glad i det uunngåelige bensinsølet man får av å skru løs pumpen når flaska er under trykk. O-ringen tørker ut en del raskere også, uten at det nødvendigvis er et reelt problem. Det er kanskje den greieste løsningen allikevel, til tross for sølet. Har forresten aldri opplevd å få spesielt høyt trykk pga temperaturforskjell, men jeg er generelt ganske mild med pumpingen. Gjør man et prøvepump kjenner man raskt om det er for mye trykk, evt får man litt følelse ved å se på bensinstrålen man slipper ut før forvarming. Har opplevd lavere trykk etter kalde netter, men aldri så lavt at primusen ikke har tent på vanlig vis.

Er litt nysgjerrig på folks rutiner ang fyring med bensin i telt. Nå tenker jeg på typiske slangebrennere (og med opptenning i teltet). Hva gjør dere mellom hver gang det fyres, hvis dere ikke skal forflytte dere? Stenger primusen rett av og lar hele greia ligge i forteltet med trykk på? Stenger av og kobler fra flaska, men med trykk på? Legge trykksatt system/flaske utenfor teltet? Stenger primusen ved å slippe ut trykket, og eventuelt demontere alt? Sistnevnte er åpenbart den tryggeste, men jeg finner det litt tungvint. Skal jeg slukke brenneren ved å slippe ut trykket er jeg nødt til å ta brenneren ut av teltet. Å puste inn den bensindampen som kommer etter at flammen er slukket må jo være direkte livsavkortende, så det unngår jeg for enhver pris. Er jeg klar for soveposen og skal stenge primusen for kvelden er det lite fristende å ta ut primusen om det er grisekaldt eller plaskregner. I slike tilfeller blir primusen oftest bare stengt rett av på begge ventiler og lagt i ytterteltet. På morgenen/ellers er det ikke noe problem, men hender jeg er litt lat da også. Jeg føler meg 100% trygg på primusfyring i forhold til den tekniske utførelsen, men den ørlille risikoen for lekkasje/brann grunnet utstyrssvikt har gjort meg småparanoid. Marerittscenariet er gasslekkasje i løpet av natta med enten forgiftning eller brann som resultat. Jeg er nøye med vedlikehold og går over primusen 1-2 ganger i året, samt i forkant av litt lengre turer. Allikevel vurderer jeg å bytte til parafin, om så bare for å få litt mer ro i sjela. Å fyre i teltet er en stor luksus og en viktig del av turkosen for min del. Rimelig lange morgenstunder med primusfyring og frokost/kaffe/avslapping har jeg nesten hver dag på tur. Kveldsfyring for varme/vannkoking skjer også ofte. Vil en parafinlekkasje i løpet av natta fra en trykksatt flaske kunne utgjøre noen som helst slags risiko? Brannfaren er vel minimal, og det lille som fordamper utgjør heller ingen umiddelbar helserisiko? Diaré osv er jeg klar over. (En kompis fra forsvaret ønsket å slippe en øvelse, så tullingen slurpet i seg et par håndfuller F34 for å få rennaræv. Det funket ikke, og han måtte på øvelse allikevel. Hehe, er det kanskje litt overdrevet dette med risiko for diaré? ) Litt off topic: Noen forslag til en god parafin jeg kan bruke? Lukt/sot er kanskje viktigste faktor, som sammen med enklere forvarming er hovedgrunnen til at jeg har brukt bensin. Og forslag til en god flaske for oppbevaring av rødsprit til forvarming? Gjerne noe som søler lite, ala de med spiss tut fra forsvaret.

Dette er nok det innlegget på Fjellforum jeg har nikket mest til. Deler synet ditt fullt ut. Folk kjøper det som er billigst, ikke det som varer lengst. Dermed overlever de som produserer billig søppel, mens de som fokuserer på skikkelig kvalitet og holdbarhet blir skviset ut av markedet med sine "latterlig" høye priser. Om produktet varer i 3 eller 13 år spiller liksom ingen rolle. Å få noe reparert er uøkonomisk, ofte er det rimeligere å kjøpe nytt. Spesielt er det slik for elektronisk utstyr. Som hobbyfotograf ser jeg i alle fall trenden innen fotoutstyr. Å kjøpe eldre optisk utstyr har vært en oppvekker for meg. Nesten like god optisk kvalitet, og flere ganger mer solid (metall vs plast, produksjonspresisjon osv). Planlagt foreldelse (planned obsolescence) er jo også et kvalmende eksempel på hvordan miljøbevissthet overkjøres fullstendig av profittjag. Lyspærer, nylonstrømper og mange andre gode eksempler. (Nylonstrømpene som først ble laget var så sterke og solide at de aldri ble hullete, og det ga jo fint lite mersalg. I dag ryker strømpene bare du stirrer litt hardt på de.) I forhold til å minke sitt eget miljømessige avtrykk har jeg virkelig fått øynene opp for brukthandel. Jeg handler ikke svært mye, men samvittigheten lettes betraktelig om jeg handler brukt i stedet for nytt. Jeg får dekket de (kunstige?) behovene jeg måtte ha, samtidig som verden ikke belastes like hardt for mine overskuddsaktiviteter. Wikipedia regjerer nok soleklart på toppen av min liste over favorittnettsider, men Finn.no havner ikke veldig langt ned.

Har prøvd TearAid, og har etter hvert blitt svært overrasket over hvor lenge dette har holdt. Har én turdress som jeg bruker både sommer og vinter, og det er nå 4-5 år siden jeg lappet en 3cm rift. Riften er midt på kneet, så lappen har fått relativt mye juling. Materialet holder seg fleksibelt selv i 20 minus, og det er ingen antydninger til at limet er på tur til å løsne i kantene. Dressen har 8-10 runder i vaskemaskinen.

Testen til TV2 tar ikke hensyn til pris, og poengsum/pris korrelerer (naturlig nok) sterkt når du ser på resultatlisten. At dunkvaliteten ikke er så bra sammenlignet med en Fjellreven Thermo 2 ekspedisjonsjakke til 7500,- betyr ikke at den ikke presterer bra for vanlige fjellfolk. Bare et lite OBS, lett å lese seg blind på slike tester.