Fisketur

Var noe slikt som Phaser og SRX var inne på jeg også frykter om jeg velger kombinasjonen skissert i første innlegg.

Har ett 155mm UR Rantanen isbor. Lurer på om det er mulig å montere en 205 mm borekrone (i steden for 155 mm som er originalt) på dette isboret og få det til å fungere? Noen som har noen erfaringer å komme med? Fisketur

Har både parispulken og fjellpulken sin transportermodell. Begge er brukt kun med taudrag. Pariserpulken har jeg hatt i tre år nå. Det har blitt brukt hardt under krevende forhold så lenge jeg har hatt det. Når jeg tenker over er det utrulig at det har tålt alt det har blitt utsatt for. Det har blitt dratt kilometervis over barmark (lyng, fjellterreng, skogsbilveier, asfalt etc.) Det positive med pariserpulken er at det "tåler alt". Det er klart at det blir riper under brettet, men det har ingen innvirkning på funksjon utenom neglisjerbart dårligere glid. Pariserpulken veier ca. halvparten av fjellpulken sin transportermodell. Det negative med pariserpulken er at den vrir seg lett hvis man strammer lasten med tau etc. i de ferdigborrede hullene langs siden. Min erfaring er at pariserpulken velter lettere enn fjellpulken sin transportermodell. Fjellpulken sitt transportermodell kjøpte jeg nå i vinter og har så langt fått noen turer. Førsteinntrykket er at denne modellen er mer forseggjort og følelsen av kvalitet er høyere enn hos pariserpulken. Fjellpulken sin transportermodell er betydelig stivere enn pariserpulken og vrir seg ikke på samme måte når man strammer lasten. Fjellpulken sitt sklibrett er bredere og litt lengere, noe som gjør at man kan laste mer, samt at pulken ikke velter så lett. Kvaliteten over tid kan jeg ikke uttale meg om, men førsteinntrykket av fjellpulken sitt sklibrett er veldig bra. Skulle jeg ha kjøpt nytt sklibrett og valget hadde stått mellom parierpulken og fjellpulken hadde jeg valgt sistnevnte. Fisketur

Hei. Har syklet denne veien flere ganger, og men trenger ikke noen utpreget mountainbike for å gjennomføre turen. Din touringsykkel burde holde i massevis. Veien fra Alta til Gargia er ca 3 mil etter asfalt. I Gargia starter stigningen opp på Bæskades. Her er underlaget grus. Veien mellom Gargia og Suolovuopmi ble utbedret for ett par år siden, og skal ikke utgjøre noe problem sånn sykkelmessig. Her kan man til og med kjøre med vanlig bil - foruten om over en bru som inntil ett par år siden i alle fall var ødelagt. Veien fra Suolovuopmi til Mieron er av betydelig dårligere kvalitet. Denne veien er ikke vedlikeholdt, og er til tider ganske dårlig. Med en 4x4 bil med litt høy bakkeklaring skal det nok være mulig å kjøre, i alle fall størsteparten av dette strekket. Med sykkelen du har burde dette gå helt fint. De siste 2 milene fra Mieron til Kautokeino går etter asfalt. Når snøen forsvinner i området kommer mye ann på hvor varm våren og forsommeren er. Hele strekninga fra Gargia til Mieron er scooterløyper om vinteren og således ikke brøytet. Her blir snøen sammentrykt og kan av den grunn ligge noe lengere enn snøen omkring. I midten av juni vil jeg tru at i alle fall størstedelen av veien er tint fram. fisketur

Ikke at jeg har noen erfaringer med denne posen, men en nærmere 5 kilos dunpose fra Sir Joseph burde være varm nok for de fleste under de fleste forhold. http://www.theparkashop.com/products/overfill/bag.html fisketur

Ser Voilespaden er anbefalt av flere. Har en slik og kan nevne at den er suveren til å grave med så lenge det ikke er spesielt hard snø. Pga. sitt store blad er den også god å flytte store mengder snø med. Hvis snøen er veldig hard blir det store flate bladet denne spadens achilleshæl. Hvis du i steden for bruker en spade med ett mindre spisst blad blir krafta du bruker mer fokusert og spaden trenger lettere inn i snøen. Nevnte i mitt førte innlegg forsvarets feltspade. Denne spaden er ubrukelig til å flytte større mengder snø med, men til graving inne i hula fungerer den veldig bra. Det er bare å kjøre spaden inn i snøen for så å brekke til. Noe som er sikkert er at denne spaden tåler det i motsetning til de fleste andre spader over tid. Ser at presenning er anbefalt for å få snøen ut av hula. Jeg har ved flere anledninger brukt pariserpulken til denne jobben. Dette betinger så klart at man har så bred gang at sklibrettet får plass. Det er også en fordel hvis man er flere som jobber når man benytter denne metoden. fisketur

Vil ikke påstå at jeg kan alt om snøhulebygging, men kan da komme med mine erfaringer omkring emnet. For det første er det ganske slitsomt å grave en snøhule. Regn med at du kommer til å bli ganske våt som følge av gravingen. Å ha på en regnbukse kan være en god ide. Ett annet moment er at det tar lang tid å grave en ok hule. Dette henger naturlig nok sammen med snøens hardhet, men selv om det er enkel snø å grave i, så regn med å bruke minst ett par-tre timer. For det første må du finne deg en egnet plass å grave. Ett tips er å ha med deg en søkestang slik at du får sjekket forholdene før du starter med gravingen. Litt kjedelig å ha gravd en stund og så møter du på moder jord. Å grave hule i en skavel er nok det beste. Skavelen bør ikke være høyere enn 5 meter. Tenk på skredfaren! Start å grave relativt høyt opp i skavelen. På denne måten er det bare å grave å måke unna og tyngdekraften gjør sitt til at snøen glir bort fra der du holder på. Starter du derimot langt ned i skavelen må du regne med å flytte på den utgravde snøen flere ganger. Dette gjør hele prosessen med å bygge snøhula mye tyngre. Når du har startet å grave, så grav rett innover i skavelen i bortimot ståhøyde. Er mye lettere å grave stående enn sittende eller liggende. Når du så har kommet ett stykke inn i skavelen, (en meter eller så) er det på tide å utforme oppholdsrommet. Hvordan hula skal se ut er det opp til deg å bestemme, men du bør følge visse retningslinjer: - Liggeplassen skal være i høyde over inngangen. Varmluft stiger, så da må man utnytte det til sin fordel. - Utform taket slik at den får en buet form. Dette gjør hula sterkere og forhindrer sig i taket. - Glatt ut taket slik at faren for drypping blir minimert. Ett tips er å tette igjen deler av åpningen med snøblokker slik at hula blir lunere som siste hånd på verket. Fordelene med snøhule kontra telt er mange. Er snøhula ordentlig konstruert ligger temperaturen rett på minussiden selv om det skulle være -30 utenfor. Det samme gjelder hvis været er dårlig. Da synes jeg en snøhule er overlegen ett telt. Det er totalt stille inni hula selv om vinden skulle blåse med kuling eller mer utenfor. Før du legger ut på tur må du ha en ordentlig spade. En spade er ikke en spade når det kommer til snøhulebygging. Unngå spader av plast. Disse holder ikke mål. Velg en solid spade med ett spist blad av aluminuim eller metall. Jeg har overraskende gode erfaringer med forsvarets feltspade (den lille grønne) hvis snøen det skal graves i er hard. Til glatting av taket er den kurvede/buede rottefellaspaden ett godt valg. Håper dette var til hjelp. fisketur

Joda, nordnorge kan være så mye ! Uten å røpe noen gode "hemmeligvann" er turen planlagt lagt til fjellområdene mellom Troms og Finnmark. Altså høyfjell uten noe vegetasjon å snakke om. En ordentlig spade er fast turutrustning vinterstid og elementært for å kunne grave seg helt ned til isen før man begynner å borre. fisketur

Takker for svar. Det var vel egentlig noe silkt jeg også så for meg. At jeg i alle fall må ha en ekstra forlenger på UR borret når jeg skal til fjells midtvinters. Da skulle lengden bli like under 1,5 meter. Får satse på at det holder. fisketur

Hvor tykk kan isen bli på fjellvann i nordnorge midtvinters? Vet jo at dette varierer alt etter temperatur samt hvor mye snø som isolerer. Har fisket en god del på isen og en gang opplevd å ikke komme igjennom isen med 2 forlengere på et vanlig morabor. Dette er noen år siden, så husker ikke riktig hvor tykk isen faktisk var da boret er kassert til fordel for nytt. Så hvor mye bør man ha å gå på for å være sikker på å komme igjennom? 1,5 meter med bor? eller mer? Planlegger en ukestur i mars hvor vannene ligger på 600-700 moh og vil være kjedelig om man ikke skulle komme igjennom. fisketur

Takker for svar. Har en del padleerfaring fra tidligere, både på sjø og fra elv, så vil nok påstå at padleferdighetene er relativt ok. Åra er tiltenkt brukt i kombinasjon med en packraft-båt (oppblåsbar gummibåtliknende sak). Grunnen til at jeg vurderer delt åre at av praktiske hensyn når jeg skal forflytte meg med oppakning til startpunkt for turen. At åra ikke er av den mest padleeffektive sorten betyr ikke så mye, da farten i en slik farkost naturlig nok ikke er spesielt høy. Det jeg er mest bekymret for er at den ikke er solid nok. Det kommer nok til å bli endel møter med stein/etc. for padleåras vedkommende. Vil en delt carbonåre funke til dette eller er ett annet materiale å anbefale (alu/plast)? Hvis noen andre packrafteiere har erfaring på området hadde det vært nyttig info. fisketur

Noen med erfaringer og kan si noe hvordan en slik åre er i bruk ifht. en vanlig hel åre? Det første som slår meg er at en slik vil få flere "svake punkt" enn en vanlig åre pga. skjøtene, eller er min frykt ubegrunnet? Forstår at en slik åre naturlig vil være noe tyngere enn en standardåre. Har planer om å investere i en 4-delt åre og hvis noen hadde hatt synspunkter å kommet med hadde det vært nyttig informasjon. Har noen gode modeller å anbefale hadde også det vært fint. fisketur