det er vel i rettferdighetens navn ikke bare samenes ressurser i sapmi.
jeg har ingenting imot verken nordmenn svensker eller finnlendere eller nasjonalstatene.
det jeg derimot er kritisk til er statenes behandling av vårt folk, helt frem og inkludert til våre dager.
noe av statens ''revitalisereing'' av samene, da særlig innlandssamene og reindrifta har etter mitt syn vært feilsslått og overdrevet.
Da sjøsamene har vært nesten usynlig i dette arbeidet, og at fokuset har kansje vært for mye fokusert på næring og ressurser.
dette kan jo også være av det gode, men ikke hvis man da må forskjellsbehandle familier på etnisk grunnlag som alle har levd i området i århundrer.
det jeg opplever som vanskligst med å være same i dag er skammen mange spesielt eldre samer føler, følelsen mange har, av å være et mindreverdig menneske.
samt rasismen som den dag i dag florerer og blomstrer i vårt samfunn, jeg har mange mange ganger blitt forulempet pga mitt etniske opphav.
og at barn den dag i dag lærer av sine foreldre at ''finnluggene'' er skittne bedragerske og griske folk som man ikke kan stoe på''
hvorfor er det galt av meg å være stolt av å være same? på samme måte som nordmenn kan være stolte av å være nordmenn?
Jeg har aldri hatt noen ambisjon om en samisk stat, og kjenner ingen som seriøst mener dette er gjennomførbart, men jeg har ambisjoner om at jeg en dag kan gå iført mine forfrdres drakt gjennom en by, uten å bli latterliggjort mistenkeliggjort og få slengt kommentarer etter meg.
å få oppleve en tid da det samiske, norske, svenske og finske er likeverdige folk, med gjensidig respekt. en dag da storsamfunnene anerkjenner sine overgrep mot oss og legger for dagen en seriøs innsats for å redde det samiske språk og den samiske kultur mot utslettelse.