rypehund

Hei. Jeg har en eldre Alpacka Llama med «gammel» ventilløsning (pre 2017). Er det noen som kjenner til om det finnes noe form for adapter, eller annen løsning som kan fungere som de nye en-veis ventilene som er i bruk på nyere modeller?

Endelig et turprogram hvor de som deltar vet hva de holder på med. Det ser ut til å være en svært så populær sjanger å sende folk som ikke har peiling på friluftsliv ut på tur, (og forsåvidt andre aktiviteter også), sånn at alle kan se hvor hjelpeløse de er. Det er sikkert mye som kan kritiseres om både Monsen og Kvernmo, men det er en fornøyelse å både se og høre hvordan de takler både de mer prosaiske tingene ved friluftsliv, og mer utfordrende situasjoner som de fleste av oss ikke kommer borti. Fin natur, mye kos og kompetent handtering, det vil vi ha.

Standard framdrift for en packraft er jo padling, men å ro er mange ganger vel så effektiv måte å komme seg fram (eller bakover) på. Er det noen som har erfaring med å rigge en packraft for roing, eventuelt med å bruke festepunktene

En liten tilbakemelding/spørsmål: jeg synes kartene fungerer utmerket på min garmin Alpha, men jeg kunne ha ønsket megen skarpere kontrast, evt en skarpere farge på vann. Slik det nå er, er det nesten umulig å se vann på skjermen med den svært så lyseblå farven, som er så lys at den går nesten over i hvitt. Er dette en innstillingssak, eller handler det om datagrunnlaget for kartene?

Akkurat anskaffet Alpha 100 hundepeiler, og ønsker å bruke den som alminnelig GPS. Da er det ganske upraktisk med VHF-antenna som jo stikker litt ut, for å si det mildt. Men bare å skru den av, og la fatningen stå åpen forekommer meg ikke som noen god løsning. Så spørsmålet er: har noen en god ide til hvordan man kan dekke til denne åpningen? Finnes det en tropp eller et deksel som kan brukes for å beskytte åpningen, eller har noen funnet noen andre lure patenter som er hensiktsmessig?

Spot on. Jeg har brukt packraft en del år på fjellvann med tildels steinete bredder, og etter min erfaring er den største utfordringen med packraften nettopp å komme seg ut av den. Ved jevne fine sandstrender hvor man kan kjøre seg opp på et stabilt underlag er det helt kurant, men å gå i land i ei steinur, gjerne med litt bølger, er det noe helt annet. I beste fall er det noe vegetasjon, vidjekjerr eller dvergbjørk å gripe tak i, eller en kompis rekker deg ei hand for å trekke seg ut av båten, men uten det er det en lite verdig forestilling. Så jeg følger med interesse dersom noen har gode tips her

Et annet spørsmål til de som har lengre erfaring enn meg. En packraft som er stramt blåst opp på land vil fort bli som et vått ullteppe når den har ligget en stund i mye kaldere vann. Og det skjer gjerne når man ligger passelig langt ute på et vann. Slike situasjoner er faktisk de eneste jeg har følt meg utrygg i packraften. Problemet kunne vært løst dersom man hadde nådd munnventilen for å gi noen ekstra pust inn i flåten, men den er plassert slik at det er umulig. Så spørsmålet er: har noen funnet en lur løsning på dette, hvordan gi noen ekstra blås inn mens man ligger på vannet?

Hvordan er kvaliteten på disse andre packraft`ene, feks fra kipara, forhold til den opprinnelige, fra alpacka? Jeg ser at designmessig, så ser de til forveksling helt lik ut.

Jeg startet min friluftslivskarriere da utstyret besto av flanellskjorte, bomullsanorakk og en gammel uniformsbukse. Flanellskjorte ble iskald når den ble våt av svette, bomullsanorakken ble gjennomvåt av den første regnskuren, og plaggene tok et døgn åtørke. Sekken var en gammel grå Bergans, med skinnremmer som bar all vekt på skuldrene. Å få en anatomisk sekk med hoftebelte var en åpenbaring. Å få tynne, fine ullplagg rett mot kroppen en nytelse. Og skalljakken, med Gore Tex var, om den ikke holdt alt den lovte av vanntetthet og pustbarhet, også en fantastisk opplevelse. Poenget er: jeg ser ikke for meg å gå tilbake til «barske glæder», ved å bytte bort disse tekniske nyvinningene, for å praktisere et mer autentisk friluftsliv. Når jeg møter mine venner så forteller jeg naturligvis om de fine turene jeg har hatt, hvor stor fisk jeg fikk, hvor mange ryper jeg så, hvor mange kg multebær jeg plukket osv. Og selv om det ligger en blanding av mestringsfølelse, helsehensyn, spenning, høsting, «flyt-følelse», estetisk nytelse, så er det jo også en glede å dele dette med andre. Om dette er bare ren entusiasme eller selveksponering tør jeg ikke konkludere på. Poenget her er at jeg tror ikke det finnes endimensjonale motiver bak ens friluftslivsaktiviteter, det er sammensatt. Og jeg er skeptisk til at noen motiver skal være mer legitim eller autentisk enn andre. Ut på tur, sier nå jeg.

Det er to viktige forskjeller på en packraft og en kano. For det første, en kano er lang, slik at den ene enden hvor man boarder kan være landfast, og den andre enden er flott. Du beveger deg fra den landfaste delen til den andre endenog skyver deg fra land. En packraft er pass kort at dette er vanskelig. For det andre, i en kano sitter du ganske høyt slik at du har større bevegelighet i farkosten, i en packraft sitter du i bunnen av båten og har ikke mye rørslerom når du først har satt deg. Begge disse tingene gjør det vanskeligere å komme seg inn og ut av en packraft i forhold til en kano. Men når du først er kommet deg flott og har satt deg der du skal sitte, er det nesten umulig å velte. Så hvordan broder Monsen klarte det kunststykket er mer av en gåte. Eneste forklaringen er at båten ikke var tilstrekkelig oppblåst, da blir den ustabil og henimot uhandterlig. Monsen og co kunne slik sett ha viet et halvt program til what to do and what not to do with a packraft

Klart det, bare man har nok luft i båten og litt balanse, uten at jeg er noen ekspert Men det letteste er vel å entre den fra en strand eller lignende. Nå framgår det jo av serien at Monsen & Co ikke er redd for å bli våt på beina, for ikke å si opptil midjen, så da er det forsåvidt ikke noe problem hverken å komme seg oppi eller ut av packraften. Men hvis man vil være sånn noenlunde tørr så er det en utfordring. I en kano kan man bevege seg til den delen som flyter,, og komme seg flott, det er vanskelig i en packraft. Men når man er kommet seg på vannet, og før man skal i land, så er det en nydelig opplevelse!

Enig i den observasjonen. De halvkilosørretene hadde vært et fantastisk råstoff å sukkersalte/grave, eventuelt speke. 3-4 dagers godgjøring, så hadde de fått en variasjon i kosten som virkelig hadde slåttut både havregryn og plukkfisk!

Flott å se gutta i feiende fart nedover strykene i packraft. Men jeg synes bildene viste to poeng ganske godt. For det første at packraften må være blåst skikkelig opp. Dersom de ikke er det bli de håpløs å padle i, og det skal ingen ting til før de velter. Min erfaring, på finnmarksk flatt vann er at vannet ofte er kaldere enn lufttemperaturen slik at lufta trekker seg sammen. Derfor må man gjerne etterfylle luft. Hadde blåseventilen vært mulig å nå fra sittestilling i båten haddde det vært supert, men slik de er konstruert, må man faktisk på land for å gjøre dette. Det andre poenget er kanskje packraftens største svakhet; de er aldeles håpløs å komme seg oppi og komme seg ut av når man ligger på vannet. Det aller beste er dersom man kan legge til en sandstrand, men det er ikke mange slike ved et fjellvann. Så jeg vil tippe at årsaken til den velten vi så i programmet var 1: fordi båten ikke var skikkelig blåst opp, og 2: fordi det er ganske vanskelig å kommme seg opp i den når den ligger på vannet. Men godt å se et slikt program mens vi venter på de 2-3 månedene vi har muligheter for å bruke dem her nord

Har noen tips til et godt turtermometer. Det bør tåle en trøkk/kunne ligge og slenge i en sidelomme uten å knuses, helst digitalt slik at temperaturen kan avleses raskt. Kvikksølv er vel heller ikke noe en har lyst til å ligge og flyte omkring. Helst kunne måle i registeret +25 til -10.

Er det noen som har tips/synspunkter på hva som er de beste batteriene til Garmin gps 62cxs Det er da snakk om oppladbare AA-batterier