ingen87

Siden Canon G7 X blir dratt fram, kan jeg presisere at dette var et Canon G9 mrk II. Som sagt, for kjedelig, og så er det for knotete å ta bilder med manuelle innstillinger på kompaktkamera. Fujifilm har en deilig RAW-konvertering innebygd i kameraet, så man kan gjør bearbeidinga fortløpende. Når du har gjort dette et par ganger tar det 30 sek å gjøre en RAW-konvertering, og man kan gi bildet det uttrykket man ønsker gjennom "filmsimuleringer". Da får man ei nøytral RAW-fil som kan bearbeides akkurat slik du vil ha den, også legge til eksponeringskompensasjon i etterkant: https://www.thephoblographer.com/2020/08/08/fujifilm-film-simulations-compared/ . Mulig Olympus OM-1-systemet har noe liknende?

Jeg har kun lovord. Har to RevolutionRace Nordwand. Den første har jeg hatt i seks år, og med unntak av at fargen har blitt litt falmet, er den som ny. Var så fornøyd at jeg kjøpte ei til, sommeren etter. De er hardt brukt, både til hverdags og til turbruk. De har blitt brukt under elgjakt, rypejakt, klatring, sjøørretfiske, fjellturer, skiturer, samtidig som jeg i perioder bruker de daglig på jobb. I samme periode har jeg ødelagt én Sasta og Beretta jaktbukse, og én Fjellräven Keb-bukse. Sistnevnte fikk jeg hull i kneet under første tur, da jeg skulle sette meg ned på et svaberg under fisking. Nå er det hull i begge knærne. Den er mye mindre og finere brukt. Langt ifra noe bedre kvalitetsopplevlse for min del. Har også ei Norrøna Trollveggen (dri3), hvor glidelåsen til den ene lomma røk etter ett års bruk. Av de turbukse-modellene jeg har brukt har RevolutionRace vært overlegne i slitestyrke og kvalitet, og ingenting er ødelagt etter seks år. Bortsett fra at fargene har falmet.

Godt mulig at mobiler tar bedre bilder, men det er ikke like gøy! Er man glad i foto, så gir ikke mobilkamera samme glede. Det er i alle fall slik jeg føler det. Jeg kjøpte for et par år siden et lite kompaktkamera til tur, men det ble også for mye automatikk og "point and shoot" for min fotointeresse. I fjor kjøpte jeg Fujifilm X-T30II som er et lite systemkamera (se egen tråd her på forumet), og byttet ut både kompaktkamera og fullformat speilrefleks. Dette var den perfekte mellomtingen for meg!

I går fant jeg en diger varde her i Junkerdalsura naturreservat, rett utenfor kontordøra. Der hadde noen brutt løs flere store steiner fra en over 100 år gammel kjerrevei, for å bygge en gigavarde.

Hvordan er ultralight-teltene til Barents Outdoor sammenliknet med Superlight-teltene til Helsport? Tåler Barents Outdoor sine UL-telt litt vind og "juling"?

Jeg låner denne. Da det i aller høyeste grad gjelder Hekta på Tur (m.fl.!). Jeg får ganske ofte nyhetsbrev i epost fra Fjellsport, Hekta på Tur, Milrab med flere. Ofte med ei overskrift "Ut på tur - opptil 70 % rabatt! Gjør et kupp!". Så går man inn og tenker at man skal finne noen gode tilbud, og så er det ofte bare 1-2 reservedel til et produkt ingen har, som er satt ned 70 %. Siden tråden gjelder Hekta på Tur sin markedsføring kommer et konkret eksempel fra epost igår: TELTFEST - SPAR OPPTIL 50 % Klikker meg inn på saken og finner stort sett bare Gipfel kraftig nedpriset, mens øvrige teltmodeller er priset ned til det andre nettbutikker tar. Langt fra noen fest spør du meg.

Når jeg og familien drar på hytta til svigers om sommeren, bærer jeg med meg øl, brus, godteri og annet snacks til Recon packen er fullstappet. Dere skal vite at den sekken unner jeg ingen å bære. Det er sånn at jeg ikke kan ha pauser, fordi det er for tungt å stå i ro! Jeg beiner på for å begrense antall t i regnestykket til @Flyalf. Men gud bedre det er verdt det utover den uka på hytta! Bærer nok 20 kg bare i væske, og når man vet at over halvparten sv vekta er øl så glemmer man gramjakta. Da er det invertert gramjakt. Jo tyngre man klarer å bære, jo bedre er det!

Jeg er gramjeger selv på enkelte turer, for å komme meg langt på kort tid, fordi jeg som småbarnsfar kanskje kun har 2-3 dager til rådighet. Det handler egentlig mest om å få oppleve mest mulig på den helga jeg kan dra på tur. Men jeg tar aldri tida, og folk som spør får aldri vite hvor lang tid jeg brukte. For meg handler det mest om rekkevidde, at jeg får sett mer av områdene når jeg har lett sekk. Mine favoritturer er der jeg kan dra inn i et område, slå opp camp, og være i dette området til jeg blir lei og går videre. Jeg har aldri vært noen A til B-person, eller løpe opp på de høyeste toppene, men oppsøker naturskjønne områder hvor jeg oppholder meg over en viss tid. Det kan være to dager, eller det kan være ti dager. Under disse turene er vekt mindre viktig, for det er kun inn og ut at jeg bærer tungt, ellers går jeg med lett dagsturoppakking.

Morsomt at du nevner det. Jeg sitter i en prosjektgruppe som jobber med Nordlandsruta Akkurat denne diskusjonen dukket opp på forrige prosjektgruppemøte. Vi diskuterte hvor vidt vi skulle lage en form for veileder, der folk fant frem til de etappene på ruta som passet deres fysiske form og utstyr. Etter at representanter fra gramjeger-DNT og Old School-DNT hadde diskutert ferdig, fant vi ut av det var best å legge den ideen på is 😅 Men en ting som plager meg, enten man er gramjeger eller oldschool. Er dette fokuset på tid. Går du Nordlandsruta, Telegrafruta eller en annen lengre tur, så garanterer jeg at det første du blir spurt om er hvor lang tid du brukte. Ikke om du hadde en fin tur, eller om du så noe interessant. Nei det er et voldsomt fokus på tid. SÆRLIG i DNT-systemet. Jeg har utstyr for både gramjaging, og for skikkelig tramping til fjells, men har slutta helt å sjå på klokka!

På Saltfjellet finner vi varder 4 km unna Polarsirkelsenteret, så det sprer seg bare utover fjellet etterhvert som et område er "oppbrukt". Veldig mange tror vardene kun spretter opp i det området rundt Polarsirkelsenteret, men for hvert år blir det vardet lengre og lengre inn mot Sverige. Det er problemet, særlig når man vet at det er over 3000 kulturminner på Saltfjellet, og man skal være godt trent for å kjenne igjen en arran eller stallogrop (ildsted).

Bilde fra ukens befaring til Nordfjordbotten i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her har vi fjernet sitkagran, og må av og til inn og sjekke etterveksten.

Luftetur med bikkja med rykende ferske fjellsko. Valget falt til slutt på Crispi Oppdal.

Har du noen tips til hvem man eventuelt kan kontakte? Hvilke friluftsmagasin kan være aktuell?

Enig. Kjøp et rimelig sett. Prøv deg frem og prøv gjerne andres stenger. Så finner du nok ut av det etterhvert som du har fisket noen år

Trenger strengt talt ikke lovforandring. Kan bruke paragraf 11 i friluftsloven. Men er vel ingen som orker å kjøre sak på det.

PS.. Ikke bruk ridehall! Dekket er tilsatt noe seig klebrig greie, som er forferdelig å få på både flueliner og stangringer! 🤣

Jeg har #3, #5 og #7 (+ tohånds) #3 til lett fluefiske i elv, små vann og på fjellet når vind tillater det. #5 allround, brukes mest på fjellet i vind, og litt til lett sjøørretfiske med nymfer. #7 sjøørret / lett laksefiske Jeg hadde og 5/6 til å begynne med, men skifta den ut når jeg fant LPXe (legendarisk Guideline-stang) på opphørssalg. Jeg har solgt mange fluestenger, i ulike former, prisklasser og varianter. Fra billige Sølvkroken sett pakket i plast (styr unna!), til toppmodellene til G.Loomis og Scott. Jeg jobbet i en sportsbutikk med parkeringshus, og vi tok (seriøse) kunder med på garasjetaket for å prøve aktuelle stenger. Alle har ulike teknikker, så ei stang som passer min eksplosive teknikk, trenger ikke å passe deg. Siden du ikke har kastet noe selv, så vil det være vanskelig å anbefale deg en spesiell stang. Det samme gjelder flueliner. Ei line som er god til din teknikk, stang og snelle, trenger ikke å passe meg og mitt utsyr. Dette må du nesten prøve deg frem til etterhvert. De må byttes med jevne mellomrom, særlig om du fisker mye. Du bør ha flylinedressing, etterhvert, for å beholde den glatt og flytende. Det som skiller linene er hvordan vekta er fordelt. Mye vekt foran? Mye bak? Nybegynnersett bruker å ha en mellomting, som er relativt enkle å kaste med, men hvor det er vanskelig å oppnå de lengste lengdene. Fluelinene kommer i flyt, synk eller intermediate (saktesynkende). Til ørretfiske er det flyt som gjelder, og jeg tror alle nybegynnersett kommer med flyteline. Også det settet du linker til (mange år siden jeg jobbet I sportsbutikk, så kjenner hverken til stang, snelle eller flueline). Når du skal øve deg trenger du god plass. Jeg har hatt kastekurs i alt fra Årungen rostadion, til ridehaller (om vinteren). Du kan godt stå i en park, ferdigslått åker (spør grunneier!) eller tilstrekkelig stor plen. Husk at vannet er med på å spenne opp fluelina så du vil ofte oppleve at du trenger færre bakslenger når du står ved vannet. Jeg anbefaler dette, om du har mulighet i nærheten av der du bor. Som @Kristoffer Sandnes skriver, er det en fordel om du får litt høyde. Da tåler du litt slingringsmonn på timinga di, som ikke vil sitte med en gang. Ikke vad ut til midja til å begynne med! 😅 Flytebrygger er fine å øve fra. Du står stødig og du kommer litt opp fra vannet. Husk også å ta høyde for vind. Det er fryktelig vanskelig å kaste med sidevind mot kroppen, enten må du snu deg å kaste andre veien, eller slenge flua med det som nå blir baksleng. En teknikk som spiser et par meter av ditt kast. Dette er noe man må venne seg til, særlig når man fisker sjøørret. Trøst deg med at fisken ofte står nærmere land enn du tror, og at du skremmer mer fisk enn du tror med de lange kastene.

Jeg tror det i hovedsak er utenlandske som bygger ved Polarsirkelsenteret. Vi finner ofte varder med ferdige plaketter som er limt på varden. Disse stammer fra tyskere.

Det er jeg som er sitert i saken. Jeg tror heller ikke vi får helt slutt på bygginga, men jeg tror vi kan unngå at den sprer seg ytterligere ut fra det området som "vardes" i dag. Når vardene rives fortløpende, bruker turistene de samme steinene utover sesongen, og slipper å sparke løs nye. Før Etter: Før Etter

Noen som har /har hatt Crispi Oppdal?

Med rabattkode på Fjellsport får jeg Crispi Oppdal til samme pris som Valdres. Den virker mer solid?

Hadde egentlig bestemt meg for Crispi Valdres basert på det dere skriver her, men så dukket det opp en tråd i Facebook-gruppen "Friluftsliv i Norge" der en del folk klager på stivheten til skoa, og at den etter to år føles som tøfler angående støtte i ankler. Det gjelder særlig folk som går i litt ulendt terreng med tung oppakning. Har ikke vært borti samme tilbakemeldinger her på forumet, så ville bare høre om det er noe i det? PS. Det er krevende å få prøvd fjellsko her jeg bor ganske langt fra butikker. Jeg har derimot jobbet i sportsbutikk tidligere, og har en viss formening om hva jeg ser etter og hva som passer foten min. Utfordringa mi er at jeg vet lite om hva som holder i lengden, og at det stadig kommer nye modeller på markedet.

MSR Pocket Rocket på Beiarfjellet.

Scarpa Mistral gtx, på tur i Stormdalen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Gode, lette, deilige fjellsko. Som dessverre bare holdt i to somre og en elgjakt.

Ja, da kan jeg like gjerne gå i jaktstøvlene. Ser at de veier mer enn mine Alfa Bever, som jeg anså som uhensiktsmessig tunge.