haknuts

Siste prosjekt er denne pelletsovnen fra Ikea. En 3l kjele og ditto pastainnsats. Brukes i vedovnen hjemme. Finnes også en 5l pastainnsats som kan være fin til lavvo. Bor innluftshull rundt bunnen av kjelen så har du en woodgas ovn. http://www.ikea.com/no/no/search/?query=Pastainnsats&_=1484079744247

Har brukt heatpalen en god del i lavvo. Fungerer utmerket - har 2 kassetter så har en klar om morgenen. Er imidlertid usikker på kullosproduksjonen. Alt tilsier at den er meget høy på en så stor spritbrenner som til alt overmål har en solid flammespreder i forbrenningssonen. Når det er sagt så skal det mye til at kullosen ikke luftes ut så lenge toppventilen er åpen. Har ikke merket noe ubehag men det er en uggen tanke

Er det noen som har erfaring med bruk av disse "teltvarmerene"? Har en POD 8K selv men er ikke prøvd i lavvoen. POD og Aladdin lages ikke mere men selges stadig på Finn. Finnes derimot kompakte "kina-varmere"i handelen i dag med samme prinsipp - stor vekebrenner. Vet jo at den virker og varmer godt, men dermed også mye parafin som skal forbrennes. Tro om det blir mye (ubehagelig) lukt i et toppventilert telt?

Hei. Tenkte på kullosforgiftningen ja. Du skrev noe om at du luftet godt. Det er jo regel nr 1 når en setter noe over brenneren, men var ikke tilstrekkelig? Detaljer kan være nyttig info

@zyrpe Dette hadde vært fint om du kunne fortelle mere om. Håvar

Jeg måtte finne frem min "Mini Ikea Pelle" pelletsovn. I forbindelse med at jeg kjøpte en slik stor pelletsovn lagde jeg denne minien. Er delvis blindet med fiberbånd for å forlenge brenntiden. Det innvendige perforerte røret er det spesielle med disse ovnene. Tror det var en møbelfot jeg hadde liggende. Fungerer fint med 8mm pellets. Er ikke kjelestøtte på denne - var kun ment å sette inn i vedovnen i kjelleren. Blir der litt puslete som varmekilde men anbefaler tilnærmingen om noen tenker å lage et pellets kokeapparat.

Jeg har prøvd ulike varme/kokekilder i en slik lavvo. Netthandelen solgte en periode en Pelle-lignende ovn som fungerer svært bra. Må ikke forveksles med disse rundbrennerene som selges. Muligens lignet den litt for mye på Pelle ettersom den forsvant fra markedet. Var visstnok også laget innaskjærs. Som de andre påpeker er 8mm pellets ideelt. Et annet alternativ er spritbrenneren Origo Heatpal som du kan lese om her https://blimed.wordpress.com/turutstyr/ Er siste alternativ jeg har brukt er en primus av noe slag med et varmegitter over, her en Kovea Booster +1 med ditto Heat-cap. Bør da ha en stillebrenner. Krever mere tilsyn enn de to første alternativene. Uansett løsning, innluftsventiler og toppventil åpen for å få inn oksygen og ut kullosen

Det var også min observasjon da de holdt på med reparasjon av (Paris?) pulkene

Dette er en stund siden så det stemmer nok. Ser på youtube at de finnes under andre navn. Ovnene jeg hadde er forøvrig nettopp donert vekk på Facebookgruppen Friluftsliv Norge https://www.facebook.com/groups/543184319153241/

Skrev også om dette her https://blimed.wordpress.com/sikkerhet Vedr rapporten fra FFI i 2012 viser måleresultatene grafisk sammenheng mellom temperatur på kjelen og CO prooduksjon. FFi diskuterer foruten dette ikke temperatursenkningen på forbrenningen som årsaken. Min forståelse av er at for å oppnå en fullstendig forbrenning av CO kreves både høy nok temperatur og tilstrekkelig tilgang på oksygen. Enkelte fremhever effekten en kjele med innhold har på avgasstemperaturen, andre fremhever at kjelen vil skape en luftstrøm/turbulens som gjør at den oksygentomme avgassen dras inn i forbrenningssonen og slik struper forbrenningen (fet blanding). Jeg tenker at det ene ikke utelater det andre og at sannheten kan være en kombinasjon. Videre mener jeg å ha oppfattet at en den blå flammen en god forbrenning gir, er CO som brenner. Ufullstendig forbrenning med guloransje flamme får en også ved for fet blanding, eksempelvis med slitt/utvidet drivstoffdyse. Det å bruke en vindskjerm kan påvirke oksygentilgangen. Nå vet jeg ikke om Forsvaret har forbudt bruk av varmevekslerkjeler etter at FFI-rappprten i 2012. De har nå byttet til MSR XGK EX som ny "varme og kokekilde". Det betyr at de bruker også den nye primusen i telt, men med kurset personell og fyringsvakt - som også har som oppgave å smelte snø. Kullosproblemet ivaretas med kunnskap om primusen og tilstrekkelig lufting, og jeg tenker at toppventilering her er viktig.

Her er en review jeg skrev for noen år siden https://www.fjellforum.no/forums/topic/25263-primus-og-kokesystem-woodgas-stoves/#comment-239701

Stopper alltid opp når kullos havner på dagsordenen. Farene kan ikke gjentas for ofte. Har skrevet litt om dette i tidligere tråder http://www.fjellforum.no/topic/26195-co-niv%C3%A5-p%C3%A5-brennere/ Og her http://blimed.wordpress.com/sikkerhet/

Sjekk også Bergans Wiglo. XXL har tatt de inn i sortimentet Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

599 på xxl. Gratis frakt Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Møt Arne her i et program fra 1998 som fortsatt ligger ute på NRK. Red: President i Norsk Primus Union for de som ikke har hørt om ham http://tv.nrk.no/serie/antikviteter-og-snurrepiperier/dhlf15000698/29-12-1998 Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Heisann. Det eneste lukttilsatte biotetanol (sprit)brenselet jeg har vært borti er dette Duft av furunål. Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Har noen her hørt om eller vært borti at reguleringshuset på brenneren til 8R har sprukket? Skal visstnok være en svakhet. Burde i så fall også gjelde 123R? Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Antarktis, november 2011 …”Vegard står fortsatt på knærne, ser stivt foran seg, svaier litt fram og tilbake, og før jeg får gjentatt navnet hans tipper han fremover. Som om han er skutt i ryggen. Han går på hodet i snøen og blir liggende urørlig. “Vegard!” - hyler jeg og begynner å hale i ham. Jan-Gunnar (Winther) og Harald Dag (Jølle) reagerer på ropene mine og kommer springende ut i strømpelesten. Vi griper tak i ham og prøver å løfte han opp. Vi drar og bærer den slappe kroppen inn i teltet. Vegard reagerer ikke, stirrer bare tomt ut i luften. Det hele gikk så fort. I løpet av de neste sekundene er det et kaos av tanker og bilder som flimrer forbi. Det opplevdes veldig dramatisk. Jeg trodde der og da at Vegard døde”.Utdraget er hentet fra en artikkel i VG som beskriver en hendelse fra Sydpol-ekspedisjonen “I Amundsens fotspor” i 2011. De erfarne ekspedisjonsmedlemmene med Stein P Aasheim i spissen er oppe i en livstruende og for dem uforståelig situasjon Karbonmonoksid – CO Bruk av organisk materiale og fossile energikilder som brensel vil medføre avgivelse av større eller mindre mengder karbonmonoksid. “Karbonmonoksidets store giftighet skyldes at hemoglobinet i blodet absorberer CO langt lettere enn oksygen. Forholdet er som 300:1. Karbonmonoksidet vil derfor erstatte oksygenet i de røde blodcellene og hindre disse i å ta opp oksygen. Allerede et innhold i luft på 0,01 volumprosent CO nedsetter yteevnen, 0,1 volumprosent fremkaller hodepine og illebefinnende i løpet av 1 time og 0,5 til 1 volumprosent er tilstrekkelig til i løpet av 5 til 10 minutter å fremkalle livsfarlige forgiftninger. Den maksimale arbeidsplasskonsentrasjon oppgis til 50 mg/m3. Behandlingen består i tilførsel av frisk luft, kunstig åndedrett, om mulig med oksygentilførsel, og raskest mulig transport til sykehus.”Utdraget er fra Store Norske Leksikon på nett. Forbrenningsprosessen En fullstendig forbrenning oppnås med tilstrekkelig oksygentilførsel O2. I frigivelsen av energien dannes karbondioksid Co2 og vann H2O. Hvis vi nå sørger for å skifte ut Co2 med O2 underveis (god lufting) er alt vel. Dersom vi bruker opp oksygenet vil forbrenningen gradvis gå over i en ufullstendig fase og vi får CO – kullos. Typisk ser du at en ren forbrenning har en blå flamme som går over i gult ved manglende oksygen. Flammen vil også sote, dvs avgi karbon. Når vi plasserer en kjele i flammen kjøles flammen ned og forbrenningsprosessen forstyrres. Ulike forhold som brennerens utforming, kjelens areal og masseinhold vil påvirke kullosproduksjonen. FFI-rapporten fra 1997 indikerer at mengden av kullos som produseres minst 10-dobles under koking kontra å benytte brenneren som en ren varmekilde. Testene fra 2012 med ETA-kjelen m varmeveksler viser ytterligere en 10-dobling. I teltet Det innebærer risiko å bruke et kokeapparat i tilknytning til telt. Hvor farlig det egentlig er, har mer med deg selv og din forståelse og evne til å håndtere risikoen å gjøre, enn selve utstyret du bruker. Det er her vi har noe å lære av hendelsen med Vegard Ulvang på Sydpolen. Selv med all den kunnskap og erfaring gruppen satt inne med, evnet de ikke å forutse at en endring i utstyrslisten introduserte en ny risiko. Tilbereding av mat inne i et telt innebærer at en kjele med innhold plasseres i kokeapparatets forbrenningssone. Det vil nødvendigvis kjøle ned flammen og CO-produksjonen vil øke. Ekspedisjonen i 2011 hadde valgt en mer effektiv kjele med varmeveksler for å minimere mengden av brennstoff de måtte medbringe, samt redusere tiden som skulle gå med til snesmelting. Større effektivitet betyr at mere av energien som forbrenningen avgir – opptas av kjelen. At denne nye kjelen kunne resultere i 10ggr høyere produksjon av CO i f.t en tradisjonell flatbunnet kjele var ikke kjent, og utstyret ble dermed brukt på samme måte som ved tidligere ekspedisjoner. Brennertyper vs. kullos De primære faktorene som styrer forbrenningsprosessens effektivitet er oksygentilførsel og temperatur. FFI tester bensin og parafinbrennere som er relevante for den organisasjonen de representerer. Vi må imidlertid ikke glemme at for majoriteten av brukerne gjør enkelheten med en gassboks eller en spritbrenner disse til et naturlig førstevalg. Tester utført av Bakpackinglight viser at de sistnevnte spritbrennerne generelt gir høye CO-utslipp. Årsaken til dette finner vi i primærfaktorene nevnt herover.Spritbrennerne er forenklet sagt en beholder hvor forbrenningen skjer med en passiv fordampning som tiltar ved økt temperatur. Det lave energiinnholdet kombinert med manglende innblanding av oksygen gir en mindre effektiv forbrenning. Hvis temperaturen i forbrenningssonen kjøles ned av en kjele forsterkes effekten. Vist modell er standardbrenner i Trangias turkjøkken.De trykkbaserte gass, bensin og parafinbrennerne har en åpen dyse som forstøver brennstoffet og blander det med luft som suges inn fra undersiden. Dette kombinert med høyt energiinnhold gir også høy temperatur. Etter hvert er det kommet en rekke brennere som kan benytte flere typer brennstoff. Felles for disse er en slangekobling med standardiserte gjenger basert på den du finner på gassboksen. Med introduksjonen av slangen følger også risiko for lekkasjer. Mindre farlig i friluft men katastrofalt inne i et telt.En sikrere tilnærming kan være en løsning med brenneren montert direkte på brennstoffbeholderen, det være seg gass eller parafin/bensin. Lekkasjerisikoen er mindre, men portabilitet, størrelse og vekt vil påvirkes. Supplert med et stativ som hindrer boksen fra å velte er dette håndterbart og relativt sikkert selv for urutinerte brukere. Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Heisann. Kan man bytte selve brenneren på en modell 8 til den med rensenål? Hvor kjøper man i så fall slik brenner rimeligst? Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Ikke bare på gass. Har også brukt Omnia på spritkjøkken og vanlig komfyr m støpejernsplater. Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Primus Vidar tur-gassgrill med bag til kr. 729,- svært god pris http://m.outnorth.no/no-primus/vidar-bbq-bag.php?l=85544&s=85544

Kom frem til lignende konklusjon her http://www.fjellforum.no/index.php?/topic/18387-Ulike-brennere-og-adaptere-i-Trangia-stormkjøkken

Sollihøgda http://m.google.no/u/QDFSBZ Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Asdøltjern ved Sylling. Se http://blimed.wordpress.com/opplevelser Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com

Bruker denne og putter hele trangiakjøkkenet inni. 4, 5l 530g. http://www.xxl.no/Root/Tur-og-villmarksliv/Kjøkken-og-mat/Kjeler-og-bestikk/Bålkjele-4,5-L-m-lokk/p/1009439_1_Style Mvh Håvar http://blimed.wordpress.com