ost

Ikke for å kuppe tråden: men Brage; kan du utdype hva du mener, og hva slags tilbud som finnes idag. Er egentlig på jakt etter en slik en, men vet ikke helt hva jeg bør ha. Og det kan jo hjelpe trådstarter om du gir litt mer kjøtt på beinet i forhold til hva du legger til grunn for påstandene.

Hvis prisen ikke er utslagsgivende så mener jeg du må gå for den som passer best til DIN rygg. Både Oslo sportslager og Sportsnett er gode til å hjelpe for å prøve sekken med vekt i, gjelder forøvrig Anton sport i Bogstadveien også (jeg tipper du er i Oslo eller omegn siden sportslageret vel er eneste butikk som har Gregory så vidt jeg vet, de to andre har Arc'teryx). Ellers så vet jeg at Gregory fikk en del kritikk for problemer med hoftebeltet for noen år siden, tror den saken er løst nå. Materialmessig tror jeg at Arc'teryx er bedre, men jeg har ikke hatt noe problemer med min Gregory, og bygger dett kun på observasjon av sekk i butikk. Husk at du får rabatt med DNT-medlemskap mange steder, og med en pris på 3000 så gir rabbatten (f.eks 15% på sportslageret) ca hva medlemskapet koster, hvilket også kan gi andre goder senere.

REs er inn på noe veldig essensielt ved kjøp av sekk - denne skal bli din følgesvenn på alle turer, og da er det viktig at du liker å ha den med. Du drar ikke på tur med en kamerat hvis denne kameraten kun er et irritasjonsmoment - selv om dere deler friluftsinteresse. Tilsvarende tar du ikke med deg en sekk på tur bare fordi det er en sekk, den skal være komfortabel å ha på ryggen, og ikke kjennes nevneverdig tung ut, selv om den er det. Du nevner gregory - jeg har en gregorysekk selv, og kan derfor anbefale den ut fra følgende: Gode materialer, gode løsninger, rygglengde er innstillbart, samtidig som den kommer i tre forskjellige størrelser for hvert sekkevolum (ca) - small, medium og large. Alt for å at det skal kunne tilpasses din rygg best mulig. Det er også slik at Oslo sportslager kan hjelpe deg med å stille inn sekken slik at når den en gang er stilt inn til deg, så trenger du ikke røre remmene mer enn etterstramming på skulderstropper og hoftestrammere - rygglengden er låst til hva som er best for deg. Om Osprey ag Arc'teryx har tilsvarende opplegg kjenner jeg ikke til, Bergans og Norrøna er bra, men de er ikke like spesialisert mot ryggkomfort som de andre. Forøvrig må du prøve selv, og det kan godt vise seg at for deg er gregory helt uaktuelt. Lykke til!

Gratulerer! Nå er jeg ikke noe listemenneske, og heller ikke toppsamler, med tre små barn under 5 år er jeg for tiden på ut-på-tur-i-det-hele-tatt-listen. Men det skal dere ha, 500-fjell og Fimax; denne måten/metoden gir muligheter for å utforske helt nye deler av områder man ellers ikke ville gått i fordi man fort låser seg til det man er vant til. Og som flere av 500-fjell sine rapporter viser så er det mange turer som gir fabelaktige turopplevelser uten at det spektakulære er utforsket.

Jeg kjenner ikke så mye til dynamisk hoftebelte, men jeg gitt i mange år med en gammel Norrøna Storen 100L med et hoftebelte som var leddet i tilkoblingen til ryggfestet på sekken. Selve konstruksjonen med beltet mot sekken fungerte utmerket, men sekken ble til slutt byttet ut da resten av ryggen ikke passet min rygg. Heri ligger en del av utfordringen - det å finne en sekk som passer din rygg. Derfor er det vanskelig å gi noen konkret anbefaling, da alt må være subjektivt. Idag bruker jeg Gregory Palisade. Jeg var gjennom en lang rekke med prøving og feiling før jeg valgte denne, derav også Bergans sine sekker. Om Bergans vil jeg, subjektivt nok, mene at ryggen og hoftebeltet er for stivt til at bevegelighetene i hoftebeltet kommer bæreren til gode. Det som var avgjørende for min del var oppdagelsen av hvor høyt opp hoftebeltet på Gregorysekken skulle være på meg, og hvor mye frihet det ga meg i gangen. Jeg kan laste sekken opp i 30+, og det eneste som hindrer meg er hvor vidt en slik vekt er for stor for meg eller ikke. Ikke sekken. Etter min erfaring må hoftebeltet så høyt at det ikke er den loddrette bevegelsen i hofta som blir utslagsgivende, men heller hvor vidt den sitter godt. Kan være dette er elementært for din del, men jeg ser mange som legger hoftebeltet utenpå hoftet, og ikke på toppkanten av hoftekammen. Dette gir jo at det da blir friksjonen mellom hoftebelte og jakke som gir vektoverføring til hofta, i stedet for vekt direkte ned mot hoftebeinet.

Er en oversikt for nettopp den type aktivitet bakerst i årboka til DNT som kom nå. Har ikke skjekket om det er alle eller bare deler da Årboka forøvrig er en gjennomgang av alle hyttene, og den er presentert som del 1.

Bokmålsordboka har denne definisjonen på Friluftsliv: Kanskje man skal koble den opp mot den herved erklærte nyvinningen verbet å friluftsleve? Kombinert med friluft - leve - vil denne definisjonen gi hva man gjør, når man er ute, for å kople av, og utenfor urbaniserte områder. eks: Q: Hva har du gjort i helgen? A: Jeg har friluftslevd... Bokmålsordbokas nevning av det å kople av er kanskje et stikkord. Da gir det seg at alle former for opplevelse av naturen der jobben eller hverdagslivet er i fokus, ikke er direkte friluftsliv, men de små pausene man har der man gjør noe annet, og er ute, er friluftsliv.

At det er gitt at en definisjon skal gi klare grenser for hva som er innenfor og hva som er utenfor er vel å dra den litt langt, men at det gis en avgrensning der grensen strekkes mot et punkt/nivå/område uten at dette er klart definert er vel mulig å si. Eksempelvis: En fortsmester eller fjelloppsynsmann eller viltoppsynsmann. Vedkommende er på tur når han er på jobb. Bedriver han da friluftsliv eller ikke? For meg er ikke friluftsliv begrenset av hva man gjør på hvilke tider, men hva som gjøres. Hvis jeg i min jobb er på befaring (som kan innebære trasking i flerfoldige timer i marka, med innlagt primusfyring og kaffekos) (har forøvrig ikke gjort dette siden sommerjobb i studiedagene, men det kan bli aktuelt igjen), er ikke det friluftsliv?

Flott at du får med dama ut! Tror nok dere bekymrer dere litt for mye. Først og fremst - du må skille mellom høyfjellshotell og fjellhytter. Dere skal på fjellhytter - og der er folk seg selv. Videre gjelder en generell regel - ro etter 11 om kvelden. De fleste som kommer innom fjellhyttene skal videre på tur dagen etter, og folk er derfor interessert i ro om natten. Du må skille mellom betjente og ubetjente hytter. Betjente hytter har middag til faste tider, en eller to ganger om kvelden, avhengig av antall besøkende og når i sesongen det er. Første bordsetning er som regel i sekstiden. På noen betjente hytter er det egne rom som kan bestilles, men som regel holdes det kun av rom hvis du skal bo på samme stedet flere dager i strekk, alternativt kan du ringe til den aktuelle hytta og sjekke, det kan være individuelle forskjeller ute i fjellet. Bortsett fra bestilling er det førstemann til mølla-prinsippet som rår, og prisen. Havner du på sovesal/flersengsrom må du dele med alt fra 1 til 15 andre, men jeg har til gode å oppleve at jeg ikke har fått ligget sammen med de jeg er på tur med (kommer du langt på natt kan det være dere blir sendt hver for dere hvis hytta er stapp full, men det hører til unntakene). Men dele med andre (samme rom) kan fort skje. Ellers er det som de fleste steder - ikke dusj på rommet, men felles herre/dame. Tørkerom for våte klær, stur for opphold om kvelden osv. Og en sykt bra stemning, uansett! For slevbetjente hytter må maten lages selv, tørrmat finnes på hytta. Da stiller man seg enten i kø, eller sjekker om det er noen som vil lage mat med dere. Er som regel sovesaler med køyesenger. Ro etter 11, alle hjelper til med å rydde etter seg selv og holde orden til de neste som måtte komme. Det er en "selvfølge" at det er turen man vil oppleve, ikke overnattingen, når man går fra hytte til hytte. Man bør derfor ikke forvente 3-stjerners hotell i særklasse, men heller tenke at det er flott at noen har satt opp hytter til allmenn bruk, og så innrette seg deretter. De alle fleste dere møter vil være svært så vennlige og behjelpelige hvis dere spør om hjelp. Eneste dere må være forberedt på er at det kan lukte bra med svette fra mannen/dama ved siden av dere, men det gjør det antagelig av dere og... God tur!

Ser ut som en knall tur! Bra heldig med været og. Litt uten om tema: hva slags tarp bruker du? Den så lett ut? Og hva slags stativ er det du har under tarpen, er det et kamerastativ eller går du og bærer på noe mystisk?

Såfremt jaktrettigheten ikke er fraskilt som en egen servitutt og tinglyst tilsvarende da...

Jeg innbilte meg at det var god kotyme at ikke stier skulle brukes til trafikk for hogstmaskiner, muligens også regler for dette, men kan være jeg tar feil. Har gått en del på ski direkte fra Vestbygda (Harestua) til Bislingen for å stå på ski i anlegget der. Var tidvis bra tungt å vase gjennom skogen på de gamle kombiskiene vi hadde på sent 80-tall/starten av 90-åra... Var god trening med et par timer i dyp snø for å stå på ski hele dagen og så retur i kveldninga

Det der må du jo ikke legge ut her . Er jo et klenodie du heller får ta med deg på tur og sende turrapport på senere

Gratulerer med alle de 5 toppene over 700 m i Nordmarka da! Kanskje ikke helt på høyde med andre samlinger du har fått til, men det er uansett artig å se at slikt kan samles også rett utenfor vår egen stuedør, for oss som fortsatt sliter med dørstokkmila...

Har selv Gregory palisade i str medium, gir ca 82 liter (hvis jeg husker rett). Ypperlig sekk, beste bæresystemet for MIN rygg som jeg har vørt borti. Fungere veldig bra som pakksekk for søndagsturer med tre barn og kone og alt pikk pakk, og også for egne turer så langt. Har ikke fått prøvd den på lengre soloturer selv, men det skal det nok bli en råd med. Ofte på salg hos Oslo Sportslager til ca 2200,-. PRØV sekken du vil gå for i butikken med vekt i (ca 15-20 kg er bra) før du bestemmer deg helt. Hvis betjeningen ikke kan hjelpe deg, gå til en annen butikk.

Kjenner ikke denne jakka, men kommer med et lite obs likevel. Ikke bare total lengde og vekt på deg selv som er viktig, men også rygglengden din. Jeg er 190 cm og rett under 95 kg. Likevel bruker jeg medium rygglengde på Gregory sine sekker, for Arc´teryx sine sekker vil det tilsvare korteste rygglengde i Large. Så prøv jakka i butikken, hvis dette er en jakke du skal bruke mye og som "betyr" litt for deg.

Grunnen til at jeg lurte på hvilket telt det var, er om det kan gi indikasjoner på at visse lavvotyper er bedre enn andre. Så langt har jeg fått med meg at Lavvo kan være både mørk og våt. Og når jeg leser om lavvobruk i blogger rundt forbi, så henvises det stadig til forhold om ekstra bardunering hvis det er antydning til vind. Dette taler ikke akkurat for lavvo. Alle teltløsninger er jo påvirket av lys utenfra, men det virker på en del beskrivelser som om dette slår ekstra ut for lavvo kontra f.eks tunneltelt. Mine barn er også aktive, og drømmen om et ryddig telt med egne soner er nok fort en utopi, i hvertfall de første årene. Outwell-teltene ser jo interessante ut, men de fordrer jo at turtelt holdes seprarat, og ikke en kombinert løsning som det jeg først var på jakt etter. Jeg har ikke lagt fra meg tanken om lavvo riktig enda, om det finnes butikker i Oslo- området der man kan få se (og ta på) oppsatt lavvoer hadde dette vært strålende. Jeg kjøper ikke mindre telt uten så se dem fysiskt, så hvorfor ikke få til en slik løsning med lavvoer også? Så sitter jeg og lurer på dette med bunnduk. Fra gammelt av er jeg opptatt av tanken på at dette er en god ide. Men de fleste lavvoer ser jo ut til å komme uten (ja det kan kjøpes ekstra). Hvordan fungerer dette om det har regnet hele dagen og bakken uansett hvor du ser er våt? Er ikke et telt med fast bannduk langt å foretrekke da? Forøvrig er jeg veldig glad for at så mange har kommet med svar i denne tråden, det er hjelpsomt til tusen, alt sammen!

Men er ikke FrP i mot hard beskatning?

Ring DNT eller TT (73924200) og spør. Sikreste måten å få det rette svaret på!

En slik kompromisstur er vel en del av grunnlaget mitt for at jeg ser på dette. Veldig god erfaring du kommer med her, skal ta den med meg. Hva slags Lavvo var det dere brukte? Et moment for min del har vært tanken om å kunne stå oppreist i teltet. Når man er på biltur med hele familien og ikke på fjelltur (jeg ønsker å kunne dekke begge behovene med ett telt) er kravene til renslighet og komfort litt forskjellige. Det er her også et spørsmål om dette å kunne "herje" i teltet uten at man er redd for at regn på ytterduken trenger igjennom. Små barn husker som kjent ikke så veldig lenge, og en advarsel om å ikke ta på duken glemmes fort hvis leken er god. Isolasjon var kanskje et litt dumt begrep å bruke. Vindbeskyttelse er kanskje bedre? Hvordan er dette teltet i storm og ruskevær?

Hvis du leser kommentarene under testen ser du hvorfor...

Til oppklaring: Så vidt meg bekjent er TT en del av DNT-paraplyen. Tilsvarende for Snøheim på Dovrefjell, der er søker og utbygger Oslo og Omegn, selv om "alle" referer til DNT som utbygger. Poenget mitt er at TT bør kjenne til hva som ligger i dispensasjon. Normalt sett er en dispensasjon noe som gis ved særskilte tilfeller, der forhold tilsier at nettopp dette må tillates mot hva som normalt aksepteres. TT sier ved sin søknad at "her har vi et fjell, da må vi ha en stor turisthytte her" selv om verneforskriftene allerede er etablert og tilsier at man skal unngå utbygging. Hvis TT får innvilget sin søknad, gir jo dette at alle som ønsker å ha hytte her bør få det, for å få en økt bruk av området.

Betyr dette at verneforskriftene for landskapsvernområde er til for alle andre enn DNT? Dispensasjon fra forskrifter og bestemmelser gis jo helst ved et påviselig behov, og ikke ut fra en forventning eller forhåpning om et mulig fremtidig behov.

Takk for svar. Jeg bær vel kanskje legge til en viktig faktor her: Jeg ser for meg at et telt av denne størrelsen, også bør kunne benyttes av barna til lek. Har man et telt må det jo brukes, og da mer enn bare de turene der hele familien er samlet, vilket ikke er så ofte som man gjerne vil innbille seg at det er... Wigloteltet har jeg sett litt på, men jeg er usikker på om innerteltet er stort nok til at man trygt kan fyre primus og ha 5 pers inne samtidig. Små barn er jo gjerne litt viltre av seg, og forteltet så lite ut, synes nå jeg, Jeg er også klar over at en lavvo ikke er det mest vindstabile teltet, og også at det krever sitt av underlaget det står på, men samtidig har du fordeler som ståhøyde og mer utnyttbart gulvareal enn hva du får i en tunnelkonstruksjon med skrånende vegger. Nå vil jo også alle andre telt over en viss størrelse kreve areal for å stå skikkelig, og bardunering er vel viktig nesten uansett telttype. Jeg må også ta pris inn i sammenligningen her. Terra Novaen så jommen meg fin ut, men den var dyr da. Dessuten så er jeg litt skeptisk til hvordan et telt som ser så lett ut på papiret, kan ha en ytterduk som ikke bare holder regnet ute, men som også gir isolasjon mot vind på kalde høstkvelder. Det som forundrer meg når jeg søker etter telt/lavvo på nett er at jeg for (nesten) alle treff på Helsport og Bergans, sitter med en følelse av at det koster mer enn det smaker. Samtidig får jeg treff på f.eks. Frisport, her ved Frisport basic 5: http://www.frisport.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=7&category_id=2&option=com_virtuemart&Itemid=3 som gir en pris under 2000,- på andre butikker. Er kvaliteten på dukene brukt i Frisport sine telt dårligere enn andre? Og hva med dette: http://www.mc2k.no/LavvuBygdinExtreme/index.html? Hvem er det som lager dette, og er dette langt dårligere enn alt annet da det koster tilsvarende mindre?