ost

@agentoft Hvis du holder til i Oslo-området så kan du få en tettere kikk på dette, er ikke hjemme denne helgen, men ledig de fleste ettermiddager.

Kan føye til en annen: http://www.sixmoondesigns.com/tents/LunarSolo.html Kjøpte denne pent brukt i våres, har foreløpig bare fått til en regntung natt i hagen, så ikke alt for mye brukererfaring. Jeg er 189 cm, og ikke superslank. Teltet er enduker med badekar som er festet med myggnett for ventilasjon. God plass til en inne, og mener jeg bør ha god plass til sekken også inne i oppholdsrommet. Forteltet får en glippe som gjør at ting som oppbevares der ikke kan stå helt ut til kanten når det regner. Ellers vind- og vannbestandig så det holder. Ca 600 gram ifølge selgeren.

Fosenferie tur 9. Ytre Skurvhatten. Le grand finale. Da nærmer Fosenferien seg slutten, havrelefsa og striesekken venter sydpå. Hva passer vel bedre da enn at kona foreslår et turmål jeg har sikla på i flere år? Ytre Skurvhatten er høyeste toppen i Rissa kommune med sine 623 moh. (Funfact: når Rissa slår seg sammen med Leksvika vil denne toppen fortsatt være den høyeste i den nye kommunen.) Turen starter fra parkeringsplassen i sydenden av Heitjønnet, et vann i enden av en bomvei (40 Kr) som tar av fra Fv 720 (skiltet mot Alsethmarka). Turen rett opp på toppen og ned er ca 2,6 km en vei, med ca 270 meters stigning. Det er to stialternativer opp. DNT har laget et østlig alternativ - dette er hovedsakelig myrtrasking - mens Fosen turlag har laget ett litt mer vestlig alternativ. Dette siste er litt kronglete å finne i starten, men går rett opp i høyden og gir en fantastisk utsikt hele veien. Vi valgte denne stien. Etter en tidlig stopp for lunsj i starten av turen var morroa endelig i gang. Minstejenta (5) lit seg lokke med i front. Resten av følget (10, 9 og 7 pluss to voksne til) okket seg etter opp i høyden.... Turen innover var akkurat så fantastisk som forventet. Små barneben krever mange pauser og rolig tempo, etter to timer nådde vi toppen. Der fant vi oss en plass i le og nøt en god matbit og medbrakt kaffe. Ungene gjorde som unger flest - lekte. Utsikten var maksimal, i sør så vi Trollheimen med snø på nordflankene, i øst mente vi at vi så Sylmassivet. Vestover og nordover hadde vi hele Fosen brettet ut. Returen gikk på halvannen time, og tre av fire barn sovnet i bilen etterpå. Med dette er årets Fosenturer ferdig. Neste tur blir i Oslomarka et sted.

Fortsett nordover fra Ullevålseter. Eksempelvis ned til Skjærsjødammen og nordover på østsiden mot Bjørnholt og Kikkut/Bjørnsjøen. Alternativt ta av østover mot Helgern eller Rottungen. Retur mot Sognsvann eller Hammeren (buss).

Osprey Atmos 65 veier vel rett over to kg tom. Har prøvd den i butikken og fant at hoftebeltet er veldig stivt - enten så passer det eller så passer det ikke. En fordel å være slank rundt midjen. Personlig kjøpte jeg nettopp Osprey Exos 58. Denne er ca 1,1 kg tom. I Tillegg kan topplokket tas helt av ettersom den har et ekstralokk under. Da blir volumet 47 liter samt under kiloen i sekkevekt. Sendte for litt siden e-post til Bergans om Helium-sekken og volum og fikk til svar at 5 liter ligger i lokket, samt at 55 liter er rimelig nær maksimal volum for sekken. Det eg også en annen vesentlig forskjell mellom Osprey og Bergans når det gjelder plassering av hoftebeltet. Bergans lager sekker der hoftebeltet skal hvile utenpå hofta, mens Osprey baserer seg på at hoftebeltet skal delvis hvile på hoftekammen. Dette er smak og behag for brukerne.

Fosenferie tur 8, overnatting på Vardeheia. Da fikk jeg endelig oppfylt løftet til nr. 2 (7), om telttur i ferien. "Fosenferie tur 7" inneholdt også ett snev av rekognosering på jakt etter mulige teltplasser, og mandag kveld var vi på vei opp igjen. Etter at teltet hadde kommet opp la vi i vei opp til toppen for å nyte solnedgangen derfra. I slike stunder er det man kan ønske seg bedre kamera og ikke minst bedre fotoevner (iPhone 6 og Camera+-appen er bra det, men dedikert kamera og ikke minst evnene hadde vært enda bedre). Tilbake i teltet kom overraskelsen -Donaldblad - frem, samt ostesmørbrød på stormkjøkkenet. Faller i smak hos de fleste unger. Natten forløp ellers greit, med unntak av en pappa som i solidaritet med ungen kjekt valgte et blått skumgummiunderlag (isteden for det oppblåsbare som det bare var med ett av) og som dermed fikk en heller kort og ubehagelig natt. Morgenen var grå, det regnet natten igjennom, men et opphold i regnværet tillot rask pakking og retur til bilen uten at jentungen ble våt, regntøyet lå nemlig igjen hjemme.

Fosenferie tur 7, Vardeheia, søndag 31.7. Den korteste turen til nå, nesten så jeg vurderer å ikke la den telle med. Ca 3 km t/r på vei opp til telemast og steinvarde mellom Stadsbygd og Rissa i Rissa kommune. Mye bær å finne, og fornøyde unger.

Fosenferie tur 6. Brettingen fort. Idag gikk turen tilbake til Brettingen mellom Hasselvika og Fevåg i Rissa kommune. Sist var vi på toppen, idag ville vi utforske restene etter Brettingen Fort. Etablert i 1893, utvidet og forsterket av tyskerne under andre verdenskrig og så etablert som kystfort i aktiv bruk frem til 1998, plombert av Skifte Eiendom for avhending i 2011. Fortet skal visstnok ha hatt mulighet til å holde 150 mann i aktivitet, og har hatt mannskapsrom til alt dette under bakken, men i forbindelse med salg av nedlagte forsvarsbaser er alle innganger murt igjen. Uansett et flott sted å besøke i solskinnet, og mye morro for unga.

Fosenferie tur 5. Haukberget. På Stadsbygda har lokale ildsjeler laget en ny sti opp til Haukberget. En kort fin tur som duger godt som underholdning for ungene når de ellers sitter inne og kjeder seg. Pappa "underholder" som bregneindianer (nydelig selfie...) Et par "topp"-bilder. Det siste med utsikt over bygda. Total turtid ble tynt til en og en halv time, greit for en sti som tar et kvarter for en voksen mann.

Fosenferie tur 4. Tåketur til Blåheia i Rissa kommune. En tur vi gjennomførte for tre år siden, da med minstejenta i bæremeis, nå måtte hun gå selv. Ikke det at en femåring ikke klarer 8,5 km tur/retur, men lange bakker og tunge høydemetre kan ta knekken på turgleden hos både store og små. Blåheia lover fin utsikt over Rissa sentrum og innover Trondheimsfjorden, men det var ikke mye av det vi så på vei innover. Tåka lå tett rundt oss, med lett yr og vind i tillegg var det mye jobbing for å holde motet oppe. Utrolig nok ble ungene i ekstase da vi endelig kom frem til toppen etter to timers motbakker. Noen har nemlig satt opp en dumphuske til underholdning, og mat og lek skaper god stemning. Godt for de voksne at det også står en flott gapahuk der. Toppunktet ble også besøkt før returen. På vei ned lettet tåken noe og ga oss sikt både mot stien under oss og innover Trondheimsfjorden. Nok en fin tur på Fosen, selv om været ikke var helt med oss denne gangen.

Fosenferie tur 3. Det ble ikke tur i går, da tre av fem var på sjøen for fiske med garn og pilkestang. Idag derimot tok vi igjen beina fatt, dagens turmål var Roteheia i Leksvik kommune. 2,3 km inn og 280 høydemeter der mesteparten av stigningen kom på slutten kjennes godt for små bein. Fin utsikt mot Munken og Grønliklumpen. Morsom sti, minstejenta på fem glemte høydemetrene opp og ned gjennom lek. Oppover det verste fant noen ut at hun skulle lære seg å telle til 200, og vips var hun oppe. Ned igjen gikk det så fort at jeg bare fikk bilde av andre...

Sommerferien på Fosen er godt i gang, som to innlegg over viser. I dag gikk turen inn i Berga på Stadsbygda, til Helleristninger og gamle boplasser.

Fin tur til Brettingtoppen i Hasselvika i Rissa kommune. Bratt opp og ned, fantastisk utsikt over ytre deler av Trondheimsfjorden og ut mot Ørlandet.

Både Sportsnett, Oslo Sportslager og Sport1 i Storgata har Atmos 65, men om de har Aether er mer usikkert. Mulig DNT i Storgata har.

Flott film. Du mestrer kunsten å balansere mellom flotte bilder, prat og god musikk uten at det ene eller andre overskygger seeropplevelsen. Takk. Ser gjerne mer. Gikk du på stier eller kun etter kompass?

Etter å ha bodd ett år på Nærbø og ett år i Sandnes, er det smått flaut å innrømme at Dalsnuten først ble erobret på ferievisitt nå ti år senere.

Dalsnuten

Lite fisk og bål, mest kaffe/noe sterkt, mat, kartstudier for neste dag eller lesing, eller bare tomme tanker ut i luften.

Ifølge nettet var tømmerrennen i årlig bruk så sent som 1999, i Norsk Trekkhundklubbs årlige kanoløp Barlindhøgda rundt. Om dette fortsatt arrangeres vet jeg ikke. Vedlikehold av fløtingsanleggene er vel grunneiers (Løvenskjold) oppgave, og da prioriteres nok mer synlige anlegg.

Det var kona sin idè, men jeg var ikke tung å be. Takk sa jeg, da hun spurte om jeg ville ha en tur alene i skogen, og så snart kalenderen åpnet seg stakk jeg til skogs. To dager og en natt på den lyseste tiden av året, og med knall værmelding i tillegg. Dette måtte bli bra. Konseptet for aleneturene mine er greit nok - jeg øver på å ha lettest mulig sekk, uten at jeg føler meg ukomfortabel. Jeg skal ha med litt luksus, men fokuset er på å gå - gjerne lengst mulig. Om mulig legger jeg inn litt kultur eller oppdagelse av nye områder. På denne turen fikk jeg til alt - og litt til. Onsdag morgen startet vi fra Skar i Maridalen, kona kjørte meg inn og ble med ett lite stykke. Vi tok raskeste veien opp på Mellomkollen, en av Maridalalpenes topper, og på veien opp passerte vi det antatte dødsstedet til Bernard Herre. På toppen av Mellomkollen tok vi lunsj, før kona vendte hjemover, og jeg hadde skogen for meg selv. Jeg kom ikke til å møte andre gående før over 24 timer senere, og da på Kikut. Nesen ble vendt nordover, over Tømte og langs Kalvsjøen, hvor jeg fikk med meg to turorienteringsposter. Nord for Gørja kom dagens andre rast, en kort pust i bakken for å lufte tærne og fastsette traseen videre. Øst for Trehørningen kom turens første kulturelle innslag. Kjentmannsmerket i regi av Skiforeningen gis ut for to år av gangen. Forrige periode fikk jeg brukt svært lite, så jeg hadde blinket meg ut to poster for besøk på denne turen. Jeg får ikke stempel, men det er likefullt artig å besøke postene da de som regel har kulturell eller geologisk interesse. Den første posten var "Plaga", et kumlokk rett sørvest for Trehørningen, midt ut i svarte skauen. Under lokket går det en 12 meter sjakt rett ned. Der nede treffer den en overføringstunnel fra 1913 mellom vannene Trehøringen og Helgern. Sjakten var en luftesjakt for arbeiderne som drev den 880 meter lange tunnelen med håndmakt. Tunnelen førte vann til hjelp for fløting. Den andre posten var lenger nord, ved Smalvann. Her ligger en gammel dam og oppbygde fløteplater for fløting av tømmer ned til Hakloa. Flott anlegg som er over 100 år gammelt. Jeg var nå kommet langt nok nord til at middagen var trengende. Jeg valgte derfor å legge veien om toppen av Skinnskattberget, 550 moh for en rolig middag i lyngen. Dessverre ingen utsikt å skryte av. Ned igjen gikk jeg ut på tangen i Haklokalven, frem til en av markas fire gjenværende hengebruer. Rett sør for brua, i Magovika, slo jeg meg til ro for natten. Tarp og bivibag, begge skaffet tilveie gjennom dette forumet fungerte ypperlig. Tarpen måtte slås opp lavt, da vinden sto rett inn fra Hakloa, hvilket gjorde valg av soveplass noe utfordrende. Dag to gikk i fullt trav sørover på vestsiden av Hakloa og ned til to kjentmannsposter fra denne perioden. Den første, i Lukasvika i Hakloas sydende, var en flott oppbygd atthaldsdam, et byggverk man ellers ikke ser hvis man ikke er på spesifikk jakt etter det. Den andre var nok en hengebru. Returen gikk over Kikut - Kobberhaughytta - Ullevålseter og Sognsvann. Man gjør seg noen betraktninger på en slik tur som dette. En av dem er forskjellen i stikvalitet. Syd for Kikut er stiene brede - godt brukt og uten vegetasjon som slår inn over stien. Nord for Kikut derimot er det en fordel å ikke bruk shorts. Der er stiene mindre brukt, og noen på vei til å gro igjen. Lyng og kvister pisker på anklene, og myrene må vades. Personlig liker jeg stiene nord for Kikut best, men det overraske litt at man ikke må lengre enn det vekk fra byen for å finne ro og mangel på andre turgående - hvilket leder meg over til observasjon nummer to - på tur midt uka i slutten av juni var jeg så godt som alene. Jeg mødte fire - fem tursyklister, pensjonister etter utseende å dømme, ellers ingen. INGEN! Sannsynligvis hadde jeg mødt langt flere på fjellet.

Du ba om kritiske blikk - du har jo med deg Devold lang under også, kan du ikke bruke denne under regnbuksa? Jeg er forøvrig enig i at det er en viss fornuft i at en feltoffiser har nok i lommene til å mestre en hver situasjon, men for meg høres det ut som om mengden gjør nødvendig mobilitet og manøvrering vanskeligere enn hva det trenger å være.

Hvorfor bryne? Med flere kniver er det ikke sjangs for at alt blir sløvt på en gang. I posen med regntøy har du også superbukse. Hva er dette? Kan du klare deg med bare feltbuksa og regnbuksa? Både hodelykt og ledlykt?

Da har en gammel drøm gått i oppfyllelse: Et stk Six Moon Design Lunar Solo (2016 mod) er handlet inn. Funnet på Finn.no, kanskje selgeren er forumbruker? Nå kan kondensen bare komme, for dette teltet SKAL jeg lære meg å mestre.

Osprey Exos 58 i medium/large til den nette sum av 1199,- hos Sportsnett i Oslo.

Helt konge! Både i utførelse og at du deler.