ost

For å vri hodet til TS i en helt annen retning: (alle gode skandinaver kommer til å dømme dette teltet nord og ned da det ikke er tunneltelt) Jeg har ikke dette selv, og kommer nok aldri til å kjøpe det (men det er av økonomiske årsaker), men ideen og tanken liker jeg. Kjører du på med bivvy eller lite myggnetttelt inni, så har du myggfri soveplass i tillegg.

Kunne Grensesømmen med start fra Sør/Halden vært en mulighet? Jeg er ikke kjent, men det burde være en smal sak å finne ut snønivå.

@esw nydelig båt! Har du gjort deg noen tanker om 1000D i gulv kontra 420D?

@SL Du har svart i en tråd fra 2007. Får du svar blir jeg imponert...

Jeg har Osprey Jet 18 på jentene, handlet inn når de passerte 5. De er nå 7 og 9, og sekken takler egen sovepose, varm genser og en bamse når vi er på tur. For min del holder dette, guttungen på 11 som er adskillig større i vekst har Deuter 40.

Eller så er vel ikke denne fra Tyskland så aller verst i pris (sett bort fra toll o.l.). Anfibio Alpha XC

@Epletre hvis du hår av på Sørkedalen skole er det mer naturlig å orientere seg i retning av Finnerud/nordøstover opp fra Elvelund mot Råkollen. Den siste veien er ikke så mye brukt av de store masser om sommeren da den «stopper i intet». Skal du først mot Heggelivann/Oppkuven så er Skansebakken rette busstopp. Som innledende turer ville jeg anbefale stien over Ospeskog eller mot Lysedammene og Otertjern for å slippe å traske på skogsbilveiene.

Morsom tur @Memento mori. Min barndoms lekeplass var den bittelille holmen rett nordøst tvers over vannet du ligger på i natt.

Jeg er litt uenig med resten av gjengen her. Vel og merke, jeg vet bare det du har skrevet selv. Du har hatt skia i straks tre år, og tydeligvis hatt stor glede av de. Når da du tilbys 50 % avslag på nye (i dag) ski selv om garantitiden har gått ut med nesten ett år når Oslo sportslager også bare kunne beklaget og ikke tilbudt noe, så mener jeg butikken gir deg ett godt tilbud.

Inn til Øyungen i Maridalen. Topp i utforkjøringene tilbake for små ben som ikke likte oppoverbakkene på vei inn.

Morsomt. Da har jeg noe å se frem til når kontorveggene trykker og sommervarmen lokker fra de dype skoger. God tur. Måtte beina holde seg friske og opplevelsen svare til forventningene.

Ett lite obs: Gregory har også den sekkefilosofien at hoftebeltet skal ligge halvveis oppå hoftekammen.

@Gittiamo hvis du leser på Osprey sine hjemmesider så vil du se at de lager sekker der hoftebeltet skal ligge halvveis oppå hoftekammen (slik du ikke liker). Dette i motsetning til f.eks Bergans som baserer seg på hoftebelter som skal ligge lenger ned, altså utenpå hofta. Derfor oppfører også sekkene seg forskjellig, og du vil være mer fornøyd med Trollhetta. Personlig har jeg etterhvert kommet til at jeg er mer fornøyd med beltet litt lenger oppe, da det ikke hindrer begevelse i beina så mye som (for meg) f.eks Bergans sine stive belter gjør. Tempest-sekkene er så små at de uansett ikke er laget for de store vektene, og beltet er mer for å holde sekken inntil kroppen enn å bære vekt. Hvis du strammer toppstrammerne bør dette gjøre at hoftebeltet ikke sklir så mye opp.

Fin rapport @Memento mori, viktig å vise også de turene der ikke alt går etter planen. Da jeg gikk på videregående var vi to stykker som planla en vinterlanghelg på Hardangervidda. Det var meldt litt vind, men ikke mer enn at både vi og våre respektive opphav mente det var forsvarlig med tur. Vinden mente noe annet og tiltok i styrke mens vi satt på toget til Finse etter endt skoledag. Vel fremme var været så ille at ene teltstangen knakk da vi prøvde å sette opp teltet. Fikk karret oss tilbake til Finse og fikk ligge i en gang på 1222-hotellet helt til nattoget kom for returen til Oslo.

Gratulerer!

Takk! Jeg har vel nesten kontroll nå. 20 år med prøve og feile gjør at jeg nå vet hva jeg må gjøre for å hindre at det skal blusse opp igjen. Jeg tror nok de fleste av oss likevel, eller aller helst, vil på tur. så må vi heller lære oss å gjøre de tilpasningene som må til.

Man skulle vel helst fortelle om noe positivt, gjerne med både bilder og lykkelig smil. Jeg tenkte jeg skulle si litt om en hendelse som ikke bare var positiv, men som også fikk følgekonsekvenser i nokså mange år, og som dessverre må overbringes uten bildedokumentasjon. Vi må tilbake til årsskiftet 97/98. Jeg var inne til førstegangstjenesten, og blant effektene man får utdelt der, var det også ett par sorte støvler. Såkalte M77. Disse bør være velkjent for store deler av den mannlige befolkningen, og etter hvert også mange av den kvinnelige delen. Nuvel. Disse støvlene pusser man gjerne både morgen og kveld, skinnende blanke så du kan se dine egne svettedråper i skotuppen. De er ikke så dumme heller, vedlikeholdes de riktig kan man vasse gjennom både gjørme og vann uten særlig store bekymringer. Med et par gode ullsokker fungerer de bra på vinteren også. Og så funker de for de fleste føtter. Tilbake til årsskiftet. Jeg var hjemme på juleperm, og vi nærmet oss nyttårshelgen. Antallet gamle kompiser hjemme var lik en, og tanken på en rolig nyttårsfeiring sammen med den øvrige familie fristet lite. Den nevnte kompisen var litt yngre enn undertegnede, så bytur var ikke midt i blinken. Alternativene syntes bleke. Været likeså. Tåka lå lavt over Nordmarken, snøen glimret med sitt fravær og kuldegradene kjempet en innbitt kamp med varmegradene om hvem som skulle få dominere. En typisk Oslo-jul med andre ord. Nyttårskvelden kom, og planen var fortsatt temmelig skrinne. En halvveis lys ide ble til ett siste halmstrå, og den nevnte kompisen ble med på tanken om å gjennomføre en nattlig kryssing av Nordmarken. Sekkene ble pakket med julebakst, ett par enslige nyttårsraketter fikk plass i en sidelomme, og de kjente og kjære feltstøvlene ble knytt på føttene. En (mot)villig pappa stilte en varm bilkupé til rådighet og ferden gikk i retning Stryken. Klokken 20.00 på Nyttårsaften 1997 startet altså ekspedisjon «Nordmarken på tvers» på Stryken rett sør for Harestua i Lunner kommune. Marka lå pakket inn i mørke og tung tåke, bakken var isete og hard. Sekkene ble lastet opp og ferden inn i skogen kunne ta til. Jeg skulle nå, 20 år etterpå, gjerne fortalt om en strålende tur, med stjerneklar nyttårsnatt, magisk rakettstemning og fantastisk føre. Kompisen skulle vært bytta ut med en yppig jente som villig lot seg henrive i romantisk kliss langt der innpå skogen, og historien skulle sluttet med «lykkelig alle sine dager». Så enkelt var det nå ikke. Ærlig talt husker jeg ikke så altfor mye fra selve turen. Det var mørkt, tåke, glatte isete veier (stiene var enda verre så der turte vi ikke gå), ingen utsikt og ganske så bedrøvelig. Kompisen var en god kompis, julekakene smakte godt, nyttårsrakettene ble skutt opp en plass mellom Bjørnsjøen og Fyllingen, og de forsvant opp i tåka så fort de fikk lettet uten å etterlate seg så mye som et lysglimt. Klokken 04.00 om morgenen 1. Januar 1998 var vi fremme på Statoilstasjonen på Bogstad, og fikk kjøpt oss en etterlengtet pølse. Derfra bar det rett i seng. Tilbake til de kjære feltstøvlene. De holdt meg god og varm turen igjennom, men noe særlig godt grep på glatta hadde de ikke. Siste del av turen gjennom Sørkedalen langs asfalt huskes som en heller vond affære, og resultatet dukket fort opp da jeg dagen etter igjen vendte nesen tilbake til militærtjenesten. Betennelse i Akillessenen. Baksiden av venstre fot var godt opphovnet, og de neste ukene ble tilbragt i joggesko og med fritak fra både tremilsmarsj og annet av den typen som gjorde at de andre gutta returnerte til brakka både våte, kalde og slitne. Jeg ble ikke den mest populære gutten på brakka den vinteren. Men hvordan kunne så dette ha effekt senere? Jo den kjære betennelsen har fulgt meg siden. Hyppig bytting av sko, såler, avkorting av turer og begrenset løping grunnet smerter bak på hælen og ett stadig irriterende unntak på personforsikringen. Bare fordi jeg ikke hadde noe fornuftig å gjøre nyttårshelgen 97/98. God jul.

Det må da være forfatteren som er den beste turvennen!

Takk for nok en flott turbeskrivelse @TarjeiSkrede. Veldig takknemlig for at du deler disse turene dine her inne i tillegg til bloggen din, tror aldri jeg hadde hørt om eller sett noe om slike eksotiske tur(for)mål hvis ikke det var for dine skrivevilje.

Hvis du lager det som Google docs tabell så kan du lime/linje den inn i posten og så forandre etter behov. Er på høstferie nå, kan sjekke XTherm large når jeg kommer hjem.

Zaloblanding? Vann og zalo?

Blåser opp med munnen. Brukte den medfølgende pumpeposen først, men den var heller tragisk. Har tenkt på varme fra pusten, men nå har liggeunderlaget ligget i stua siden søndag, og jeg har fylt opp (toppet tapt luft) på kvelden. Forskjellen uten vekt på underlaget er slik (samme vekt/trykk med hånden på begge bildene) Om kvelden, toppet med luft: Etter ca 24 timer i stua: Hvordan sjekker dere for hull? Dyppe i vann? Tror egentlig det er en ventilfeil, men har ikke peiling. Med et splitter nytt underlag av denne typen forventer jeg ikke så mye lufttap.

Er det meningen at den skal miste litt luft over natten? Ikke mye altså, men litt? Jeg har nå prøvd underlaget på en tur. Dvs, dattera mi på 6 tok underlaget, jeg måtte ta ett annet. Fylte det helt opp på kvelden, morgenen etter var det ikke tomt for luft, men overraskende lite fast i fisken. Hjemme har jeg lagt det i stua to netter på rad. Fyller opp så mye at det er tungt å presse to fingre sammen. Morgenen etter, uten vekt på, er det lettere å presse fingrene sammen. Det er altså ikke mye luft som går ut, men litt. Noen som har vært borti slikt? Reklamasjon? Annet?

Takk! Som du kan se av denne tråden, ble det tur. Takket være Facebook fikk jeg informasjon fredag og fikk kjørt inn til nordenden av Smalgjermenningen. 50 kr i bompenger betaler jeg gjerne for å kunne komme så nærme turmålet.

Etter en miserabel tursommer, med barn i hus og annet ansvar går ikke ting alltid som man håper på, ble det en lenge ventet telttur for jentene. Midt inne på Romeriksåsen ligger tre vann på rekke, Smal-, Kirkeby- og Gjerdrumsgjermenningen. Det går kjørevei inn fra Eltonåsen i øst, 50 Kr i bomavgift er en liten pris for å komme så nær turmålet. Ble en rolig natt med bare oss. Møtte en familie med bærplukkere med 40 liter bær i spannet lørdag kveld og en enslig jogger søndag morgen, ellers var det helt stille.