CHo

Ja dette var jo store mengder unødig pikk pakk .... Konkretiser litt mer så kan vi kanskje ta en skikkelig konstruktiv diskusjon ...

På http://www.brattesider.no/ er det lett å finne seg klatrepartnere på alle nivåer. CHo

Litt seint svar på denne kanskje, men det kan jo være andre som lurer på det samme og kommer over denne tråden. Skal du til Tempelseter fra Oslo så er absolutt den beste og raskeste veien via Drammen og Åmot. Bor sjøl i Bærum og har hytte ved Tempelseter så alle mulige veier er prøvet og jeg er ikke i tvil om hvilken vei som er den greieste. Skal du derimot til alpinanlegget på Norefjell da er raskeste vei via Sollihøgda - Hønefoss - Sokna og rv 7. Et alternativ ved mye trafikk over Sollihøgda er å kjøre over Drammen - Hokksund - Åmot - Vikersund og så rv 280 til Hamremoen og inn på rv 7 der. Da blir det noen få km på rv 7 før du kommer til Noresund hvor du tar av til Norefjell. Skal du fra alpinanlegget og over til Tempelseter med bil så er det raskeste å kjøre Djupsjøveien som er en privat bomvei, men grei nok.' Det er også mulig å kjøre over skauen fra Noresund via Eidal og komme over til rv 287 nederst i Eggedal. Et tredje alternativ går også over skauen fra rv 280 ved Krøderen og til rv 287 like sør for Prestfoss i Sigdal. Her er det altså flere muligheter for å utforske lokalveiene i de indre deler av Buskerud! God Tur Og Norefjell er absolutt DIGG! CHo Her er noen høstminner:

Stillongs og langermet ulltrøye er mer å betrakte som "sikkerhetsutstyr" enn noe man nødvendigvis går i. Hvis uhellet er ute, det sludder og du ikke kan gå videre, men må vente på hjelp, så blir det fort veldig kaldt hvis du ikke har en stillongs og ei langermet ulltrøye du kan dra på deg under Gore-Texen. Av sikkerhetshensyn bør absolutt ha ei overtrekksbukse som er rimelig vanntett, Gore-Tex eller ei vanlig lett regnbukse. Jeg ser også at du planlegger tur i et område hvor det er en del breer. Hvis du har tenkt deg på bre i taulag med fører så bør du absolutt ha med deg fullt sett med stillongs og langermet ulltrøye. Det blir fort veldig kaldt på bre. Et langt taulag går ganske sakte og det blir fort mye stopp. Da er det godt å ha på langt ullundertøy. Selv går jeg stort sett i tynn ull T-skjorte og ullboxer under ei lett turbukse i normalvær, men på bre eller i sludd så er stillongsen og den langermete ulltrøya gode å ty til under Gore-Texen. Slikt vær føles ofte atskillig kaldere enn -15 i tørrsnø om vinteren. Her er forøvrig en link til DNT's anbefalte utstyr for en sommertur. Det er en rimelig god liste basert på solid erfaring i høyfjellet. CHo

Slipp dem løs, det er helt naturlig for dem, se f.eks. denne linken CHo

Jeg har nok ikke det, jeg bare påpeker at det finnes muligens enklere metoder som er mer enn gode nok for vanlige folk som skal på tur i marka og på fjellet. Jeg sier ikke at Kuzmin står for den hele og fulle sannhet. Det er forbehold av typen hvis Kuzmin har rett i mitt innlegg. Men bevares du og andre må gjerne tilbringe så mye tid dere vil i smørebua med glidere og metting i alle fasonger hvis det er det som er mest gøy. Jeg foretrekker å komme meg ut på ski. Du har rett i det, men Kuzmin er faktisk en av de første som har presentert uavhengige forsøk offentlig samtidig som han presenterer teorier med et sunt naturvitenskapelig grunnlag for å støtte opp under forsøkene. Forøvrig så ble det gjort et arbeid ved SINTEF tidlig på 80 tallet som bekrefter Kuzmins forsøk og teorier, men det arbeidet ble aldri presentert for offentligheten på den måten Kuzmin har gjort. (Et generelt problem for norsk naturvitenskaplig forsnking.) Referanse: SLOTFELDT-ELLINGSEN, D. & TORGERSEN, L. (1982) Gliegenskaper til skisåler av polyetylen. Oslo, SINTEF. Så flott da! kan du ikke samle forsøksresultatene dine og skrive en vitenskaplig artikkel for å dokumentere dette. Det vil være særdeles interessant som et tillegg og korrektiv til Kuzmins forskning. Jeg visste ikke at den var oversatt til norsk. Har du en referanse til den oversettelsen slik at jeg kan få tak i den ? Jeg behersker engelsk mer enn godt nok til å lese den engelske originalen, men det er alltid artig å lese hvordan andre oversetter. CHo PS Du behøver ikke å sitere hele innlegg som står rett overfor i tråden. Hvis det er spesielle ting i innlegget du ønsker å kommentere, siter det. Forøvrig så er det stort sett greit nok å henvise til innlegget. DS

thpaulsen: I følge Kuzmin kan man sikle når såla begynner å virke tørr i overflaten. Noen ganger i sesongen for vanlige folk tipper jeg holder. Dessverre er det foreløpig ingen som markedsfører tjenester med Kuzmin's metode her i Norge. Man kan gjøre det sjøl, men da må man bestille siklingen hans fra Sverige. Det er ingen i Norge som selger den. Tollvesenet og Posten har jo blitt pålagt av våre politikere å vanskeliggjøre privat import av småting pr postordre fra utlandet. Alskens gebyrer må jo betales slik at det blir lite lønnsomt og mye pes. Lindap: Kuzmin sier (dokumentert ved en beregning bl.a.) at det ved metallsikling for vedlikehold av såla fjernes et skikt som er ca 0.001 mm tykt. Sitat fra Kuzmins foredrag i Uppsala i Sverige 27 januar 2007: "Så mycket (0,0384 mm) går bort vid första stålsicklingen på ca. 15 minuter. Ska man fräscha upp, då tar man bort bara ca. 0,001 mm." Det er altså lite fare for å "slite ut" sålen ved stålsikling nesten uansett hvor mye du sikler. CHo

Har de stålsiklet i henhold til Kuzmin's metode? Vanlig Swix stålsikling holder ikke, den er for myk og gir heller ikke den strukturen som er en forutsetning for god glid. Man bør også bruke et rillejern for å tilpasse strukturen til snøkonsistensen. Personlig glider jeg mine bakkeski (også i henhold til kuzmin's resultater), men har prøvet stålsikling (ikke Kuzmin's sikling, men en som er stivere enn Swix sin) på fjellski og langrennski kombinert med fibertex, rilling og børsting med bronsebørste. Det gir mer enn god nok glid og atskillig mindre søl og ikke minst tidsforbruk til preparering av skia. Jakobsen har helt rett i at steinslipte ski ikke kan brukes direkte uten solid etterbehandling. Kuzmin mener at steinsliping er totalt unødvendig og egentlig bare skaper ekstra arbeid i forhold til bruk av hans metode. Hvis Kuzmin har rett så er det nemlig ikke mulig for glider å trenge inn i såla uansett system for behandling. Dette på grunn av molekylstrukturen på moderne såler i forhold til molekylstrukturen på glider. Det som (i følge Kuzmin) blir igjen av glider etter f.eks. Jakobses 3x3 system er omtrent ingen ting. Stort sett all glider sikles og børstes bort. Såkalt "metting" av såla er derfor ifølge Kuzmin en myte som det er i gliderfabrikantenes interesse å opprettholde. De tjener jo rått med penger på det miljøskadelige og innåndingsfarlige f...skapet. Kanskje det er slik at det er sikle og børste prosessen som egentlig gir glid og ikke glideren? Forøvrig velbekomme. Skaufant og Jakobsen dere må gjerne bruke så mye tid og penger dere vil på glider for meg. Det er nå en gang slik at verden stort sett vil bedras... Et spørsmål til Jakobsen: Har du lest Kuzmins avhandling, artikler og foredrag? Ut i fra det du sier i innlegget ditt så virker det ikke slik. Henvisningene dine til bruk av blant annet diesel er totalt irrelevante i forhold til Kuzmins metode for behandling av ski. Det ser ut til at du sluker Swix og hele resten av smøringsindustrien sin argumentasjon rått og ukritisk. Holdningen jeg synes å lese i innlegget til Skaufant i forhold til anderledestenkende synes jeg ikke noe særlig om. Den minner litt for mye om motstanden i tidligere tider mot å akseptere at jorda ikke er flat. Kuzmin driver sine undersøkelser og forskning til tross for stor motstand fra smøringsindustrien og tildels også skiindustrien. De vil jo gjerne at vi skal fylle lommene deres mest mulig uavhengig av om det vi kjøper har noen effekt eller ikke. Honnør til Madshus som har vist en åpen holdning til nye tanker og har stilt ski til disposisjon for Kuzmin. CHo

Dette er i følge Leonid Kuzmin (tidligere langrennsløper på høyt nivå og smører for russiske kvinnelige landslagsløpere) en myte som gliderfabrikantene gjør sitt ytterste for å opprettholde. Poenget er at moderne skisåler har en materialkarakteristikk som gjør at glider ikke "trenger inn" i sålen. Tørrheten skyldes et mikroskopsk oksydert skikt som dannes under bruk. Dette fjernes best ved å bruke en metallsikling som samtidig lager en gunstig struktur i sålen. Skiktet som fjernes er så lite at man kan sikle sålen jevnlig i mange, mange år før den blir vesentlig tynnere. Jeg anbefaler at man leser en del av Kuzmin's foredrag og artikler. De er om ikke annet ganske fornøyelig lesning. Lic.tekn. avhandlingen hans er også lett tilgjengelig for vanlige folk. Det kreves ikke spesielle forkunnskaper for å ha stort utbytte av den. CHo

Gliderfabrikantene vil sikkert hevde at glider er nødvendig, men det er gjort forskning som kan tyde på at struktur på såla er det som er avgjørende for god glid over lange distanser, ihvertfall for langrenn og turgåing. Se f.eks.: http://www.kuzmin.nu/ CHo

Les trådene http://www.brattesider.no/index.php?option=com_smf&Itemid=130&topic=4400.40 og http://www.brattesider.no/index.php?option=com_smf&Itemid=130&topic=4545.msg9441#new så kan man jo selv bedømme holdbarheten i Adlers utsagn. CHo

Rapellering er potensielt livsfarlig! Dersom du ikke vet hva slags utstyr du skal bruke og hvordan du skal bruke det så la det være. Før du tar din første rapell få med deg en som kan kan lære deg dette skikkelig, evt gå på kurs. Stol iallfall ikke på oppskrifter du får servert på nettet. Man aner ikke hvilke kvalifikasjoner som ligger bak disse. CHo

Følg med på http://www.brattesider.no/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1 og spesielt linken http://www.brattesider.no/index.php?option=com_smf&Itemid=130&topic=4421.0#new Der er det lagt ut en del info og den vil bli oppdatert videre. CHo

Sjekk denne linken http://www.n3sport.no/Organisation.asp?WCI=wiOrgStructure&orgelementid=568135 Her er det i hvertfall oppgitt et navn med en link til adresser, telefon og E-post adresse som kanskje kan bringe deg videre. CHo

Hvor ofte klatrer du? Min erfaring er at ved å klatre 1 gang pr uke så stopper man på 5 - 5+. I høst begynte jeg å klatre 2 ganger pr uke med fokus på teknikk og fremgangen kom raskt, nå er nivået 6 med 6+ rett rundt hjørnet. Regner med å kunne prøve meg på de første 7- i løpet av våren. CHo

Svein fikk rett, det blei for vrient (følelsesmessig?) å skifte kameramerke så valget falt på en Nikon D70s, anskaffet i sommer. Meget fornøyd så langt. Nå gjelder det bare å vende seg til alle mulige preprogrammerte instillinger. Ikke alltid like lett å forutse resultatet med automatikken på "landskap" eller "Auto". Tror nok at gamlemetoden med manuell instilling av tid og blender kan gi vel så gode resultater i mange sammenhenger. Vi får se etterhvert. Christopher

Var på Norefjell sist helg. Gikk innover fra Temepelseter mot Fiskeløysingen og Gråfjell lørdag. Gikk til Høgevarde søndag. Snøforholdene er ikke spesielt ekstreme. Det er faktisk ikke spesielt mye snø på snaufjellet, ganske normalt. Jeg observerte ingen ras i de hellingene der det ofte glir ut, men det betyr ikke at det ikke er rasfare! Normal aktsomhet bør utvises. I enkelte områder er det ganske mye løssnø, mens andre områder igjen er relativt avblåste, særlig oppe på en del rygger. Et par bilder viser litt av forholdene. Det er sikkert like flott der oppe nå som sist helg. Christopher H.

Jeg ser poenget ditt og er enig i dine betraktninger, og var nok litt uklar med hensyn til forutsetningene for mine betraktninger. Sett fra binerens side så er den feil brukt hvis man får den typen belastninger du viser til. Årsaken til feilbruken kan være tilfeldige og utenfor klatrerens kontroll, men de kan like gjerne skyldes feil fra klatreren. Mitt poeng var at hvis en biner som ikke utsettes for feilbelastninger (av ymse årsaker) likevel svikter, så er det høyst sannsynlig en materialfeil som har vært der siden binerens tilblivelse. Slike feil har den jevne klatrer liten mulighet for å gardere seg mot. De feilene du viser til kan man redusere sannsynligheten for ved blant annet måten man ter seg på under klatringen. CHo

Tiltredes!! Hvorfor enten-eller når man kan ha glede og nytte av både-og?

Det er vel en Salomon SNS XA du har tenker jeg. Rottefellas variant heter NNN BC. Rottefella og Salomon har hver sine systemer som ligner ganske mye på hverandre, men dessverre er de ikke kompatible slik at man kan bruke SNS støvler på NNN bindinger og omvendt. CHo

Jeg foretrekker å rappellere på taubremsen. Etter å ha prøvet vanlig åtter og diverse taubremser så ville jeg la åtteren bli igjen og heller ta med en ekstra taubrems. F.eks en Petzl Reverso og en Wild Country VC. Kraftige, relativt stive fjellstøvler (eks LaSportiva Glacier, Scarpa Titlis) rekker til det meste opptil grad 4+, 5-. Men hvorfor ikke putte svaskoene i sekken, de veier jo ikke allverden. Da kan du jo ta dem på hvis du føler at behovet er der. CHo

100% sikker blir man aldri. Produksjonsfeil kan forekomme. Når en riktig brukt karabiner en sjelden gang svikter så er nok årsaken i de fleste tilfeller en materialfeil som har vært der hele tiden. En karabiner som er deformert etter et fall skal selvfølgelig byttes ut. Viser den derimot ingen tegn på deformasjon så er den nok like god som før fallet. På den annen side, det er en relativt rimelig livsforsikring å kjøpe en ny og la den potensielt skadede karabineren bli pensjonert og gå over i tjeneste som utstyrskarabiner. Føre var prinsippet er sunt å følge i de fleste aktiviteter! CHo

Ta en kikk på DNT sin turplanlegger for Norefjell-Eggedalsfjella http://www.turistforeningen.no/turplanlegger/location.php?lo_id=NO_noref&x=7&y=6&v=3 Turen over selve Norefjell er rimelig grei. Der kan du overnatte på Høgevarde f.eks. og få en flott tur videre forbi Ranten over Gråfjell, ned til Fiskeløysingen og videre til Toveseter hvor det er ei ubetjent DOT hytte. Blir det for kort dagsmarsj kan du gå videre til Haglebu. Fra Toveseter/Haglebu videre innover til Dalabu eventuelt Langedrag i lett terreng. Derfra mot Nesbyen/Gol. Over Norefjell og videre fra Haglebu mot Langedrag er det normalt kjørt opp løyper med løypemaskin eller snøscooter. Tipper at den mest plundrete delen av turen er passasjen forbi Hønefoss. I Holleiea er det et par koier som sikkert kan benyttes, men hvordan det er med skiløyper og snøforhold der vet jeg ikke. På Norefjell er det for tiden lite snø. Var der oppe i helgen 6-8 januar. Det var godt skiføre, men neppe mer enn 30-50 cm snø. Derfor er det mye stein som stikker opp og gjør sporvalg mer krevende enn normalt særlig i utforkjøringer. Men innen du skal avsted får vi håpe på minst 50 cm til med snø. Christopher

http://www.brattesider.no

Hei Julia Du kan f.eks. kontakte Hans Petter Håkonsen i Klatring og Friluftsliv Klatring og friluftsliv Postboks 20 1333 Kolsås E-post: [email protected] telefon: 67 13 00 58 mobil: 90 76 43 76 Han kan nok hjelpe deg, om han ikke greier hele gruppa sjøl så har han kontakter rundt omkring i miljøet. Christopher H