Her er jeg litt uenig med noen av innleggene ovenfor. Nå blir dette detaljkunnskap, men en interessant debatt i seg selv.
BMR (hvilestoffskiftet) vil være avhengig av følgende faktorer; kjønn, alder, høyde, muskelmasse og fettprosent. 60-70 % av BMR er lite påvirkelig, men det vi kan påvirke er nettopp energiforbruk gjennom økt muskelmasse. BMR er den mengden energi et menneske i homeostase bruker i dyp hvile ved en stabil temperatur på 37 grader gjennom 24 timer. All aktivitet, fra dusjing til maratonløp, kommer i tillegg til dette og danner sammen 24 h TEE (total energy expenditure). Den mest nøyaktige målingen av dette kan kun gjøres via indirekte kalorimetri, men bioimpedansemålinger som f.eks InBpdy 720 og DEXA gir er gode med relativt små feilmarginer (ca 3-5 %).
Det vi som oftest ser på (som f.eks måles ved en VO2.maks test) er METs, eller metabolske ekvivalenter. Basert på aktivitet så kan vi beregne hvor mange ganger høyere energiforbruket per enhet er per minutt eller time. Et eksempel på en detaljert tabell for dette er her:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/clc.4960130809/pdf
TdF-syklister kommer gjerne opp i 5000-7000 kcal/dag, og har store problemer med å hente inn energiforbruket fordi de konkurrere over mange dager i varme, og skal restitueres så godt som mulig mellom rittene. Ekspedisjoner til f.eks Nordpolen beregner også er forbruk på ca 5000-6000 kcal/dag, men igjen så er det vanskelig å tilberede/spise så mye mat, så de aller fleste feter seg opp på forhånd men går ned i vekt underveis.
Hilsen hun som jobber klinisk med sykelig overvekt (ddvs motsatt problematikk.....)